PS.
Det skjedde aldri i Larvik, at det kunne stå nakne jenter, i hagen ens.
Men det kunne skje på Bergeråsen, hvis jeg besøkte faren min og Haldis, at Christell, (dattera til Haldis), og Nina Monsen, kunne bade nakne i hagen, i et sånt plaskebasseng, enda de vel kanskje var litt gamle for det, (for de var vel sånn 8-9-10 år gamle da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
For mora mi, hu gikk noen ganger liksom litt for fort fram.
Hu tok litt for lettvint på, hva jeg syntes, syntes jeg.
Det var sånn en gang på Bergeråsen og, at mora mi spurte om søstera mi kunne få låne traktoren min.
Og da sa jeg ‘nei’.
Men mora mi hørte ikke.
Og det samme nesten, når det gjaldt den huskinga.
Mora mi spurte ikke om jeg hadde lyst til å huske.
Hu bare var skikkelig klar for å dra å huske.
Ei barnepike var med og vel.
Og mora mi var liksom veldig sånn motivert for å dra til lekeplassen, for at jeg skulle huske da.
Jeg tror jeg satt i en barnevogn, når vi skulle til lekeplassen.
Så ble jeg bare satt opp i huska.
Og mora mi begynte å dytte.
Men hu hadde ikke spurt meg, om jeg hadde lyst til å huske.
Det var sånn, at huskinga var for hennes skyld, liksom.
Så jeg tenkte sånn, at, var dette noe farlig?
Dem ville vel ikke ha latt meg prøve noe farlig.
For dette var jeg egentlig ikke med på.
Så jeg slapp taket i tauene til huska.
For jeg trodde ikke det kunne være noe farlig.
Siden de tok så lettvint på det, å spørre om jeg hadde lyst til å drive med sånn husking.
Og de fortalte meg ikke at det var farlig, hvis jeg slapp tauene.
Så gynga jeg samtidig med huska da.
Uten å falle av.
Jeg holdt balansen da.
Men jeg tror at mora mi kanskje roa seg ned litt, etter dette.
For hu var helt manisk, vil jeg si.
Hu bare satt meg på huska.
Uten å forklare meg at jeg måtte være forsiktig.
Og uten å sjekke om jeg hadde lyst til å huske.
Så mora mi var gæern, må jeg nesten si.
Men men.
Så sånn var nok det, dessverre.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Den barnehagen her, var veldig kjedelig.
Jeg hadde gått på en barnehage tidligere, som het Ulefoss, eller noe, oppe ved Tagtvedt, tror jeg.
Hvor mora mi kjørte meg.
Her sånn, så begynte også Pia, etterhvert.
I den første barnehagen, så hadde vi et teaterstykke, som het Folk og Røvere i Kardemomme-by.
(Hvor jeg var politimester Bastian).
Men det hadde vi ikke her.
Her var det bare å veve noen kjedelige vever, som vi fikk lov til.
Jeg overhørte at barnehage-tantene, de snakka om det, at det var ‘tørr luft’ der.
Og det fortalte jeg om til mora mi.
Som klagde til barnehagen.
Og da fikk de luftfukter, husker jeg.
Men men.
En av de siste ukene/dagene jeg gikk der.
Så var det ei bestyrerinne der.
Med mørkt eller litt rødaktig hår vel.
I 30-40 åra.
Og hu prata med mora mi.
Cirka ved postkassa og porten der, vil jeg si.
Så vi var egentlig ferdige på barnehagen, den dagen.
Men mora mi og bestyrerinna, de skravla da, og drøyde, mens jeg stod litt for meg selv, i finværet da.
Det var sommer, og jeg gikk i shorts.
De fikk ei cirka 16 år gammel brunette, som var barnehage-assistent der, og som gikk i jeans.
De fikk hu til å ta meg med inn på den avdelingen for de minste barna.
(Som var tom).
Og så måtte jeg ta av meg underbuksa, mens hu stod der, mens jeg skifta.
Og så, så fortalte hu barnehageassistenten meg.
At hu heller ikke hadde underbukse på seg.
Med en litt sånn hemmelighetsfull tone.
Seksualisert tone.
Som jeg ikke helt var med på men.
Men så dro mora mi med meg og søstera mi, ned på Hvittensand.
Og jeg husker at jeg fikk ‘benner’n’.
(Jeg var litt døsig, og det var veldig fint sommervær, osv.
Og hu ganske pene og vel ganske feminine barnehageassistenten, med langt brunt hår vel, hadde kanskje gjort meg litt kåt da.
Med den intime pratinga si, om at hu ikke underbukse på seg, osv).
Og jeg var helt fjern, for jeg hadde kjeda meg så mye, på barnehagen.
Og tissen min gikk ut av shortsen, siden jeg ikke hadde underbukse på meg.
Så alle på hele stranda så nok ståtissen min, vil jeg nesten tippe på.
Ikke langt unna ihvertfall cirka.
Og til slutt så merka jeg det da, og putta tissen tilbake i shortsen.
Men men.
Og så chatta mora mi opp han tenåringsgutten, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Og han dukka opp, oppe hos oss, i Mellomhagen.
Og klagde på at jeg tuppa ballen, når jeg spilte fotball, osv.
Og jeg måtte vente i hagen, mens han var inne i huset, sammen med mora mi og lillesøstera mi.
Så i den barnehagen, så skjedde det nok mye rart, det er helt sikkert.
Men men.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Men i Larvik, så skjedde faktisk det.
At jeg hørte noen gutter i klassen, (på Torstrand skole), bable om noe fotball-trening.
Og da fikk jeg faktisk være med på noe sånt som en trening og en kamp, for Fram sitt 3. lag, tror jeg det var.
Men jeg huska ikke helt hvem de gutta var, som babla om fotball-trening.
Så det blei med den ene kampen.
Men det var bedre enn på Halsen, hvor jeg ikke fikk lov til å være med på en trening, engang.
Men på Berger, så spilte jeg vel noe sånt, som kanskje 50 kamper tilsammen, på den første halvdelen av 80-tallet.
Fra knøtter til gutte-lag, var det vel.
Noe sånt.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg hadde også problemer med det, å skjønne når jeg måtte dra i snora.
For ofte, så stoppa bussen ved skolen.
(Uten at jeg behøvde å dra i snora).
Men noen ganger, så stoppa ikke bussen.
Så da ble jeg litt perpleks, (eller hva det heter), for da kunne jeg komme for seint på skolen.
For bussen var der cirka da det ringte inn.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Noen ganger, så glemte mora mi klokka, og vi kom for seint, til buss-stasjonen, i Larvik.
(For det var så mange busser der, så mora mi satt meg på bussen).
Så da, så satt hu meg i en taxi, sånn at jeg tok drosje til skolen, et par ganger.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
PS 3.
En gang jeg satt på Tjølling-bussen.
Så hadde jeg noen minutter, før skolen begynte.
Så på veien til skolen, så stod jeg noen minutter, og så på noen unger, som spilte fotball.
Så plutselig så snudde ei jente, med lyst hår, (som jeg husker jeg syntes var pen da ihvertfall), seg mot meg, og sa ‘hei Erik’.
Jeg lurer på om det var ei i klassen min.
Hvem vet.
(Jeg svarte ikke, for jeg var litt sånn fjern, fra det å ta bussen, osv.
Og jeg var ikke vant til å ta Tjølling-bussen, og å gå i den gata der, til skolen.
Men jeg syntes det var fint der da, eller noe.
Og jeg hadde kanskje litt lyst til å være med å spille fotball.
Men jeg trodde ikke jeg kjente de ungene som spilte.
(Og jeg syntes det var litt rart, (men også morsomt), at de spilte før skolen begynte.
Men men).
For jeg hadde nesten aldri vært rundt der.
Men men.
Så sånn var det).
jeg fulgte mest med på undervisninga, (for mora mi la litt press på meg vel, eller ihvertfall oppmuntra meg til, at jeg måtte være flink på skolen), og jeg brydde meg ikke så mye om de andre i klassen.
(Det var liksom sånn, at det var konkurranse, om ting som å bli først ferdig med matteboka, osv.).
Ihvertfall ikke de årene jeg gikk på Østre Halsen skole og Torstrand skole.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Etter skolen, så måtte jeg ofte stå opp mot en time, og vente, før Arne Thomassen og/eller mora mi, kom for å hente meg.
For jeg skulle nemlig ikke ta bussen tilbake til Larvik.
(Av en eller annen grunn).
Men jeg hadde noen mynter, som jeg hadde fått av faren min, da jeg var der på påskeferie, (eller noe), tidligere det samme året.
Så jeg gikk i en kiosk der, var det vel.
Og kjøpte noe godteri, som jeg trøstespiste da.
Siden det var så mye rart som skjedde.
Det var at jeg måtte ta bussen til skolen.
Vi bodde også litt hos en familie i Byskogen i Larvik, mener jeg å huske.
Og jeg måtte vente så lenge, for å bli henta, etter skolen.
Og rektoren på skolen, (rektor Ness, eller Næss), døde, på 17. mai.
Og frøken så stygt på meg, (tror jeg), en gang jeg var litt seint til den første timen.
Enda jeg stressa, etter at jeg gikk av bussen.
Men frøken sa ikke noe.
Men hu var knaskje litt forknytt da.
Hvem vet.
Så dette var ikke en spesielt artig tid, akkurat, må jeg si.
Det hadde kanskje vært bedre om jeg gikk på Torstrand skole, disse siste ukene, av første klasse.
Hvem som bestemte at jeg skulle gå på Halsen, det veit jeg ikke.
Men den avgjørelsen ble tatt over hue på meg ihvertfall.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Sånn som jeg tenker nå.
Så var dette mange år med ‘sprell’.
Fra Johanitterordenen, eller noe, vel.
For at jeg skulle miste hu jenta, som hu Jorunn tok meg med til, da jeg var fire år.
Og vi bodde i Storgata, på Østre Halsen.
(For jeg husker det, at da jeg gikk ut med hu jenta, så stod det en høy mann, med mørkt hår vel, og observerte oss, fra den tidligere butikken, i det røde og hvit-malte huset, eller om det var nabohuset.
Og rødt og hvitt, det er Johanitterorden-farger.
Men men).
Men men.
Så de er nok, (i såfall), syke så det holder, det er nok helt sikkert.
Kanskje bra at de kaller seg Hospitalordenen.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
