 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Sender e-post: DOC001
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Apr 18, 2011 at 8:02 AM | |||||||||||
|
To: Naima.El-Ghazi@riksadvokaten.no | ||||||||||||
| ||||||||||||
Måned: april 2011
-
Jeg sendte en ny e-post til Riksadvokaten
Gmail – Oppdatering/Fwd: Sender e-post: DOC001
-
Jeg fikk et brev fra House of Commons
PS.
Her er mer om dette:
-
Jeg sendte en e-post til Venstre
Gmail – Brev fra Venstre
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Brev fra Venstre
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Apr 18, 2011 at 7:24 AM
To:
venstre@venstre.no
Hei igjen,jeg falt for fristelsen, og åpna det brevet nå.Og det var noen som hadde meldt meg inn i Venstre, bak min rygg.Og det blir litt feil, synes jeg.Hvis jeg skal melde meg inn i Venstre, så må det være på eget initsjativ, mener jeg.Så det medlemskapet synes jeg dere bør annullere.Jeg har også en blogg, hvor jeg skriver om mye rart, og hvor jeg gjør et poeng av at jeg er uavhengig politisk, osv.Men bloggen er for å få rettighetene mine.(En slags krise-blogg, kan man kalle det).Så hvis dere kan være så snille å hjelpe meg å få rettighetene mine, så hadde det vært veldig bra, for å si det sånn.På forhånd takk for eventuell hjelp!Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2011/4/18
Subject: Brev fra Venstre
To: venstre@venstre.noHei,
jeg mottok et brev, med noe materiale, fra dere, i forrige uke, her i Liverpool.Portokostnadene var på 91 kroner, men dette er ikke noe jeg har bestilt.Jeg har vært litt aktiv, for Unge Høyre, på begynnelsen av 90-tallet, og hjulpet de med noe valgkampprogram, før valget i 91, blant annet.Men jeg har ikke noe mer med Høyre å gjøre, etter at de ikke har villet sende kursbevis, for kurs i konservativ politikk, og referanse for rådgivningsarbeidet.Jeg ser på meg selv som liberal-konservativ.Kanskje dere i Venstre kan hjelpe meg, i min situasjon?Jeg skriver på en blogg, www.johncons-mirror.blogspot.
com , en blogg som nå har mer enn en million sidevisninger.Den er på norsk, men det virker som at det offisielle Norge, ignorerer bloggen min.Jeg skriver om at jeg ikke får mine rettigheter.Jeg er en flyktning fra Norge, som overhørte, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo, og jeg ble forsøkt myrdet, av en gruppe personer jeg ikke vet hvem er, i Kvelde, i 2005.Etter dette har jeg prøvd å få mine rettigheter.Men dette virker å være umulig.Her er noen av problemene:– Politiet i Norge, nekter å ta imot anmeldelser fra meg. Politiet her i England, kaller meg bare 'Miss Erik Ribsskog', og tuller med meg.– Jeg får ikke arv etter min mormor, som døde i 2009, enda min mor døde i 1999.– Jeg får ikke advokat, gjennom Fri Rettshjelp, enda politiet ikke vil etterforske mordforsøk mot meg, og politiet vil ikke fortelle meg noe, om hvem denne 'mafian' er.– Pressen skriver ikke om hva som foregår.Hva skal man gjøre, for å få rettighetene sine, i Norge?Dette virker som en helt håpløs situasjon.Jeg vet ikke hvorfor jeg fikk materiale fra dere, men jeg håper dere kan hjelpe.
Mvh.Erik Ribsskog
-
I Mellomhagen, så var det en kjempefin fotball-løkke. Men jeg fikk sjelden lov å være med å spille. Det bestemte de litt eldre guttene, fra Gloppeåsen
PS.
Andre gutter, på min alder, fikk lov å spille.
Men de var mye flinkere teknisk, enn meg.
(Spesielt en av dem, husker jeg.
Han tenårings-gutten, som mora mi chatta opp, på Hvittensand vel.
Han klagde på meg, (husker jeg nå), og sa at jeg bare tuppa ballen.
Når jeg spilte fotball i hagen.
Når mora mi hadde invitert han opp til oss.
Og jeg måtte stå og vente i hagen, mens han tenåringsgutten, var inne hos mora mi og søstera mi.
Så sånn var det.
Enda jeg helst ikke ville ha han ungdommen der.
Det var mora mi sitt prosjekt.
Men men).
For jeg fikk min første fotball, mens jeg bodde på Mellomhagen.
Av bestefar Johannes.
Og dit flytta vi, i 1975 eller 76 vel.
Altså mens jeg var 5 eller 6 år.
Men på det stedet vi bodde før.
På ei hytte i Brunlanes.
Der spilte jeg aldri fotball.
Og heller aldri på det stedet vi bodde før der igjen heller.
Det vil si i Storgata, i sentrum av Østre Halsen, (må man vel kalle det).
Mens de gutta som var fra området rundt Mellomhagen.
De hadde nok spilt fotball i et par år allerede, (i hagene sine osv.), da jeg begynte å spille fotball, vil jeg nok tippe på.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
I bakkant av fotballbanen der.
Så var det forresten noen sånne hvite liljekonvall-blomster, eller noe, husker jeg.
Som nok noen viste meg, og fortalte hva het.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på nå, når jeg så igjen den fotballbanen.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
En gang mora mi sendte meg for å handle, på Østre Halsen, så revna bæreposen. Jeg ba ei dame som bodde rundt der, om å hente ny pose, men hu kom ikke
PS.
Så jeg stod der, og venta på hu dama, i 10-15 minutter kanskje.
Men hu kom ikke med ny pose da.
Og jeg klarte ikke å få holdt rundt alle de varene samtidig, for det var ganske mye.
(Det var noen liter-kartonger med melk, osv).
Og jeg ville ikke gå fra halvpartene av varene heller, for det ville sikkert ha blitt stjålet.
Men etter at jeg hadde stått der i 15-20 minutter kanskje.
Så kom mora mi ‘travende’ ned Mellomhagen da.
Og da hadde vel hu med seg ny pose, eller om vi bar halvparten av varene hver.
Noe sånt.
‘Jeg tenkte kanskje det ble litt mye, skjønner du’, eller noe, sa mora mi da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Vi flytta jo til Jegersborggate, i Larvik, i mai 1978, mens jeg fortsatt var syv år da.
Så det her skjedde nok i 1977 eller 78, mens jeg var seks eller syv år da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
En gang mens vi bodde i Mellomhagen, så besøkte vi vår mors venninne, Karin(?), i Skreppestad-blokkene. Jeg slo hue i isen, da vi skulle hjem
PS.
Det var fordi, at jeg ikke likte meg så godt, hos hu Karin, het hu vel.
(Ei dame som vel var sykepleierske vel.
Og muligens mora til Hermann?).
Så jeg pleide da å løpe de siste meterne, fram til bilen til mora mi, når vi hadde vært på besøk hos dem.
Og det merka kanskje Johanitterordenen, (eller hvem det kan ha vært), seg.
Så en gang, så tror jeg en mann stod der og vanna asfalten.
(Når vi dukka opp der).
Sånn at asfalten skulle bli speilblank.
Før vi skulle hjem fra besøket da.
Sånn mistenker jeg at det kan ha vært nå ihvertfall.
(Jeg mener å huske at en ganske høy mann stod der ihvertfall, og vanna, eller noe.
Men men).
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det ble plutselig speilblankt, så jeg mista fullstendig bakkekontakten, og slo hue i isen/asfalten, uten sjangse til å rekke å ta meg for.
Men jeg husker at tenkte at nå faller jeg, og at jeg prøvde å orientere meg, i lufta, om hvor bakken var, osv.
Og så smalt det.
Og jeg besvimte da.
Og så husker jeg såvidt, gjennom at jeg var i koma, at jeg hørte stemmer, og at jeg ble båret inn i bilen.
Og lagt i baksete, av bobla til mora mi vel.
Og Pia satt seg vel foran da.
Og da, så kjørte mora mi til Samvirkelaget, og kjøpte sjokolade, til seg og søstera mi.
Og jeg mener jeg hørte Pia sa, i bilen, på veien dit, (til mora mi), at ‘hva skal vi gjøre nå som Erik er død da’.
Noe sånt.
Og jeg hørte at mora mi spurte hvordan sjokolade, som Pia skulle ha.
Og da ble jeg irritert da.
Siden jeg ikke skulle få sjokolade.
Så da våkna jeg opp igjen, fra besvimelsen, mens mora mi var inne på Samvirkelaget da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Den Samvirkelaget-butikken, den mener jeg lå rundt her et sted.
Men den finnes tydleligvis ikke lenger.
Så sånn er nok det.
PS 4.
Her er mer om dette:
