http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-27
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Sånn som jeg forstår det, så er den politikken, som regjeringen jobber for.
Det er en russisk/sovjetisk/kommunistisk politikk.
De beskytter gruppene, som lesbiske, homofile og mørkhudede, osv.
Men de gjør enkeltindividet, (mer eller mindre), fredløst.
Ved at de fjerner det, at ærekrenkelser, er kriminelt.
(Som det nok må ha vært, i mange hundre år, her i Vesten).
Og gjør at enkeltpersoner, blir stående svake, hvis de ikke innordner seg, i en gruppe, eller organiserer seg da.
Og da blir man jo værende under en leder da gjerne.
Så da kan man jo kanskje ikke på sammen måte, ha en frihet til å si meningen sin da, for eksempel.
For da er man jo gjerne en del av en gruppe, og ens meninger blir da kanskje forventet, (innad i den gruppen), å være like med den gruppen/organisasjonen, sine standpunkt.
Så dette er vel kanskje en måte for noe russisk mafia, eller noe, kanskje, å kontrollere samfunnet på?
Få enkeltpersonene inn i grupper.
Og kontroller så gruppene.
(Siden det nok er enklere, enn å kontrollere mange millioner enkeltpersoner).
Dette lukter regjeringens politikk av, mener jeg.
Regjeringens politikk lukter av Stalin, russisk mafia og den siste Sovjetstat, mener jeg.
Så sånn er nok det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det er kanskje dette som skjedde på 90-tallet da.
At folk havnet i sub-kulturer.
Dette var kanskje noe østlig?
Som noe slags østlig mafia, fikk i stand?
I motsetning, til på 80-tallet, hvor de fleste var ‘mainstream’.
Det vil si at de fleste var ‘vanlige’ vel, ikke f.eks. ‘gothere’ da.
Folk som er del av en subkultur, som goth, de har vel kanskje problemer, med at de mister kontrollen.
For da vil vel kanskje bare politifolk, (som kanskje har ‘fascistiske’ tendenser, og ignorer folks rettigheter, hvis de ikke liker dem?), bare si at den personen er bare en ‘jævla gother’, så den personen driter vi i, i om får rettighetene sine.
En sånn kombinasjon, må vel være nærmest fatal, for folks rettsikkerhet, mm., ville jeg vel tro.
Så jeg vil advare folk mot å havne i sånne subkulturer kanskje.
Ihvertfall liker jeg bedre, sånn som det var, på 70 og 80-tallet.
At folk hadde interesser.
Men de hadde flere interesser.
De var ikke nerder.
Som for eksempel, da jeg selv, var på vikingkonferanse, i Chester, før jul.
Så var det noe jeg syntes var interessant, siden jeg er norsk.
Men, så ville en professor, som var med og arrangerte den konferansen.
Han ville at jeg skulle bli med på Tranmere-fotballkamper osv., (siden Tranmere, er et vikingnavn, som betyr noe med trane(fugl) da).
Men jeg ønsker ikke å ha hele ‘viking-pakka’.
Det har jeg ikke tid til, synes jeg.
(Og jeg holder jo med Everton fra før og).
Jeg vil ikke ha en ‘viking-livsstil’.
Jeg vil ha en vanlig livsstil.
Og med viking-ting, som en av mange interesser.
Jeg ønsker ikke å grave med ned i vikingtiden, for å si det sånn.
Men jeg synes det er artig, å lese om vikingting, en gang iblant.
Det at jeg ikke bare ønsker å drive med vikingting, behøver ikke å bety, at jeg ikke liker vikingting.
Men jeg ønsker å ha varierte fritidsinteresser.
Det er jeg vant til, fra oppveksten min, på 70 og 80-tallet.
Så hvis jeg bare skulle drevet med en ting, på fritiden, så ville jeg kanskje ha kjeda meg fælt.
For å si det sånn.
Og da hadde ikke det blitt som noe artig.
Og fritiden skal være som noe rekreasjon, altså at man skal få gnisten tilbake og kreftene tilbake, og pågangsmotet tilbake.
Til sin arbeid/hovedgeskjeft da.
Og hvis man da bare skal drive med det samme hele tiden, på fritiden.
Da blir det ikke sånn, synes jeg, at man får bra humør osv., av sin hobby.
Og man får vel bedre kontroll, hvis man driver med flere hobbier, og har en variert omgangskrets, vil jeg tippe på.
Enn om man bare er medlem i en subkultur, mener jeg.
Det er ikke noe jeg synes er ønskelig, ihvertfall.
For da kan jo man vel antagelig lett havne under kontroll, av en eller annen slags ledertype, i en slik subkultur, ville jeg vel ihvertfall tippe på.
Så subkulturer, det skyr jeg litt, må jeg innrømme.
Men, ‘smaken er jo som baken, (delt)’, som det heter.
Så man må jo få lov å like litt sær musikk, for eksempel, og, hvis man synes at en spesiell type musikk er fin.
Eller er nysgjerrig, og ønsker å høre på mange typer musikk.
Det behøver ikke bety, at man må ta hele ‘subkultur-pakka’, mener jeg.
Norge er jo et fritt land, for å si det sånn.
Men det finnes kanskje en del forvirring, i det norske samfunnet, om slikt, i vår moderne tid.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.