Folketelling 1910 for Strømm herred
S. Lersbryggen
Nyttig tips!
Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.
ID: |
pf01036491000773 |
Kjønn: |
m |
Rolle: |
|
Alder: |
|
Husholdningsnummer: |
01 |
Fødselsdato: |
01.01.1861 |
Personnummer: |
001 |
Fødested: |
Sande |
Familiestilling: |
hf |
Bostatus: |
b |
Sivilstand: |
g |
Sedvanlig bosted: |
|
Yrke: |
Gaardbruker og trælashandler |
Antatt oppholdssted: |
|
Arbeidsledig: |
|
Bygning for natteopphold: |
|
Trossamfunn: |
s |
Statsborgerskap: |
n |
Sykdomstilstand: |
|
Etnisitet / fars etnisitet: |
|
Varighet av sykdom: |
|
Mors etnisitet: |
|
Forsørgers livsstilling: |
|
Språk: |
|
Slektskap med ektemann: |
|
Etasje: |
|
Merknader: |
|
Husstandsmedlemmer
P.nr. |
H.nr. |
Navn |
Fødselsdato |
Fødested |
Familiestilling |
Sivilstand |
Yrke |
Bostatus |
001 |
01 |
S. Lersbryggen |
01.01.1861 |
Sande |
hf |
g |
Gaardbruker og trælashandler |
b |
002 |
01 |
Ingeborg Lersbryggen |
30.03.1870 |
Røken |
hm |
g |
Hustel |
b |
003 |
01 |
Ragnhild Lersbryggen |
31.07.1897 |
Strømmen |
d |
ug |
Hjælper moren |
b |
004 |
01 |
Sigurd Lersbryggen |
08.07.1901 |
Strømmen |
s |
ug |
|
b |
005 |
01 |
Karsten Lersbryggen |
07.05.1904 |
Strømmen |
s |
ug |
|
b |
006 |
01 |
Einar Lersbryggen |
08.05.1906 |
Strømmen |
s |
ug |
|
b |
007 |
01 |
Helge Lersbryggen |
06.03.1910 |
Strømmen |
s |
ug |
|
b |
008 |
01 |
Olaf Olsen |
30.06.1889 |
!! |
tj |
ug |
Gaardsgut |
b |
009 |
01 |
Elise Lersbryggen |
24.10.1870 |
Strømmen |
tj |
ug |
Budeie |
b |
010 |
01 |
Mari Lersbryggen |
26.02.1834 |
Norderhov |
fl |
e |
Rentenist |
b |
Bosted (hus/gård/tomt)
B.nr. |
Bostedets navn |
Matr.nr/Gnr |
Løpenr/Bnr |
Antall husholdninger |
Tilstedeværende personer |
Hjemmehørende personer |
0021 |
Høien |
4 |
2 |
|
10 |
10 |
Tellingskrets
K.nr. |
Tellingskretsens navn |
Sogn |
Prestegjeld |
Herred / by |
Merknader |
002 |
Søndre Strømmen |
|
Strømmen |
Strømmen |
|
http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036491000773/
PS.
Her er et kart, som jeg lagde ifjor, hvor jeg forklarer mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/07/sann-sa-det-ut-pa-den-delen-av-sand-som.html
PS 2.
Og jeg mener da at det blir sånn.
At gården til Lersbryggen, (som vel var på Stortinget for Høyre).
Den ligger da litt lenger nord, for det kartet jeg tegna på.
Nede på Høyen, som vi sa.
(Vi kalte dette for Sand).
Den gården ble kjøpt opp av Gøril, (min kollega fra CC Storkjøp, sommeren 1989, og også fra Bærum vel), og dem, midt på 70-tallet vel, (mener jeg å ha lest i Svelvikposten.no).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Så at Jensen Møbler, driver og ‘breier seg’ der.
Det blir litt feil, mener jeg.
For Jensen Møbler, holdt egentlig til ved Svelvik Kroa der, (i det som nå kalles Svelvik by, og som tidligere var ladestedet Svelvik).
(Dette husker jeg, for faren min, Arne Mogan Olsen, pleide å ta meg med, til Jensen Møbler, før flyttingen, da dette lå i Svelvik.
Et par ganger vel.
For farfaren min pleide å produsere elementer, (som han kalte det), for Jensen Møbler.
Og da satt jeg vel i bilen en gang vel, men jeg mener å huske at jeg var med innom Jensen Møbler, i Svelvik, med faren min en gang og, rundt 1980 vel, da jeg var sånn 9-10 år gammel kanskje.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Men men.
Så sånn var nok det).
Mens dette området her tidligere ble kalt Søndre Strømmen.
(Og farfaren min, sa det het Strømm der, (på begynnelsen av 80-tallet, flere år etter kommunesammenslåingen)).
Og Svelvik og Strømm kommuner er jo nå slått sammen til Svelvik kommune.
Men det er en felleskommune.
Så det var nok mest for å få synergieffekter, vil jeg tro.
Så dette er er snakk om to forskjellige steder opprinnelig, vil jeg si.
Jensen Møbler, har flytta fra byen Svelvik, til Høyen/Sand, i Strømm, og har ‘voldtatt’ det stedet, med gjenntatte utvidelser og oppkjøp, (han har vel kjøpt opp Sandbu Tepper, som ble bygget før Jensen Møbler, der kiosken til Liv lå, (på kartet ovenfor), på 70-tallet), og ‘herjinger’.
Fram til begynnelsen av 80-tallet, så holdt Jensen Møbler til i Svelvik, og det var ikke noe industri på Sand.
(Annet enn min farfars bedrift, Strømm Trevare(industri)).
Men så ble mye av dette området, på kartet, gjort til industriområde, av Svelvik kommune, på begynnelsen av 80-tallet vel.
(Mener jeg å huske at faren min, (Arne Mogan Olsen), og farfaren min, (Øivind Olsen), snakka om, i ‘Ågot-huset’).
Antagelig siden det hadde stått en sag der en gang da.
Så her ser vi at felleskommunen ‘voldtar’ utkanten, i den nye kommunen, vil jeg si.
Noe sånt.
(Det kunne vel kanskje heller hatt industriområde på Grunnane, hvor det ikke er så mange hus og hytter, osv?).
Og dette har bare fortsatt og blitt værre og værre, utover 80-, 90- og 2000-tallet, (vil jeg si).
Jensen Møbler har utvida mer og mer.
Og har nå også bygget på ‘Jordet til Lersbryggen’, hvor jeg pleide å leike som barn.
(Og som jeg mener jeg har hevd på da.
Og som uansett skjemmer fælt mener jeg, å ha den svære og vel stygge, (må man vel si), fabrikken, like ved hus og hyttefelt (Krok), osv).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
En av de nærmeste naboene, til den tidligere Saga, til Lersbryggen.
Det var den svære hytta Birkebeinerhytta, eiet av idrettslaget Birkebeineren, fra Krokstadelva vel.
Men bruken av den hytta, gikk ned, etter at Jensen Møbler bygde den svære og vel stygge fabrikken sin, like ved da.
Og den store hytta, (som tidligere tilhørte en fagforening, ved en papir eller celulose-fabrikk i Krokstadelva, som nå har gått konkurs), har nå blitt solgt da.
(Uten at jeg vet hvem de nye eierne er.
Men men).
PS 5.
Her er mer om dette:
http://www.ibk.no/birkebladet/pdf/3_2006.pdf
PS 6.
En av hytteforeningene skriver også om området her:
http://www.baskomti.net/wp/?page_id=94
PS 7.
Her fant jeg enda mer om Høyen.
Anette Eknæs, gikk vel i klasse med Christell og Pia, på ungdomsskolen, (mener jeg).
Men nok ikke på barneskolen, siden Sand/søndre Høyen, går på Berger skole.
Mens resten av Høyen vel gikk på en eller annen skole i Svelvik.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
 |
Gårdshistorie, Høien |
14. mai 111
|
|
 Klipp fra bygdeboka i Strøm, utgitt 1950:
''Til bruk som personnavn ble navnet Høien i 1590-årene skrevet Haaøenn, i 1600- og 1700-årene Haaøen,Høyøyen, Haaøen, etter omkring 1800 Højen, Høien ogHøyen om hverandre. I offentlige dokumenter som regel alltid skrevet som det gamle matrikkelnavnet Håøen, som betyr ''den høye øy''.
Den samlede innmark har fra gammelt ligget på sandblandet leirgrunn mellom Krokåsen i øst og skogen i vest, på begge sidene av riksveien. Mesteparten av innmarken og all bebyggelsen nå på nedsiden av denne. Jevnt svakt hellende terreng mot sjøen. Alle gårdene har lett forbindelse med hovedveien og Krok Brygge, bygdevei mellom denne og riksveien. Håøen-gårdene grenser til gårdene Sand i syd og Ådne i nord. Skogen til gårdene ligger for Håøen søndres vedkommende fra fjorden og vestover til Berger skogsdele på høyden som heller ned mor Blindevann. Mellom- og nordes skog ligger i teiger og stykker fra bygda og delvis mot Berger skog og sognedelet i Blindevannet. Høyen-sætra tidliger seter og husmannsplass under Håøen mellom, nå selvstedig bruk, ligger et stykke oppe i skogen.
Opprinnelig var Håøen-gårdene en større udelt gård. Når den ble delt i de tre matrikkelgårdene søndre, mellom og nordre, kan ikke bestemt sies. Det er iallfall skjedd før 1593, i hvilket år disse tre brukerne nevnes: Giord, Eivind og Oluf. Den siste hadde Håøen søndre, hvilken de andre hadde, er uvisst. Hver var ilagt samme beløp i skatt, og slik var det lenge utover at de tre gårdene fulgte lag hva skyld og skatter angår, så deres størrelse og ''herligheter'' må ha vært nokså like. I årene 1611-17 nevnes Nils, Hans og Knud Håøen, somm alle solgte bjelker til hollandske skippere. Alle tre gårdene var fullgårder, men ved den nye matrikuleringen i 1667 ble de satt ned til tredingsgårder samtidig som skylden ble forandret fra den gamle saltskylden på 2 skpd. til 1,5 lpd. korn for hver gård.''
Som vi kan lese har Høien-gårdene opprinnelig vært en gård. Og som alle gårder i Norge etter Svartedauen (1349 – 1350) ble de gjennom åras løp delt mellom arvingene i slekta. Før 1593 ble Høien delt i tre fullgårder som i dag har vært sitt matrikkelnummer: Høien Søndre matrikkelnr. 4, Høien Mellom matrikkelnr. 5, Høien Nordre matrikkelnr. 6.
Alle 3 gårdene har igjen blitt delt i flere bruk. Noen bruk har vært husmannsplasser under hovedbølet, noen har vært selvstendige bruk, og noen har vært jordteiger. Helt fram til 2 verdenskrig (1940-1945) har alle brukene/jordteigene vært gjenstand for kjøp, salg og arveoppgjør opp gjennom tidene. Og i dag er Høien-gårdene 5 gårdsbruk som har næringsvirksomhet knyttet til gårdsdriften, for det meste med fruktdyrking og korn. Dette er:
Høien Søndre g.nr.4,br.1 Bøhmer (mot Sand)
Høien Søndre g.nr.4,br.2 Lersbryggen (Sørkrok)
Høien Mellom g.nr.5,br.1, m.fl. Blikom (Høien)
Høien Mellom g.nr.5,br.2 Jørgensen (Høien)
Høien Nordre g.nr.6,br.9 Eknæs (Nord-Krok)
Resten av brukene er boliger, sommerboliger og teiger som tilhører gårdene.
Krokåsen tilhører Høien Nordre g.nr.6,br.nr.9. Om dette klipper jeg fra bygdeboka:
'' Kjernen i dette bruket er en part av Høien Nordre som Svend Pedersen kjøpte i 1874 av grosserer Jacob Borch for 1500 dlr. Svend Pedersen solgte dette med part av Høien mellom i 1891 til Jørgen Paulsen Sætra. Han solgte til Edvin Ekstrøm og Hans Sørensen som i 1912 solgte til Tollef Eknæs fra Nedre Eiker, f. 1885, gift med Kristine Hovland, død 1944. I 1917 foretok Tollef Eknæs og Lasse Jørgensen et makeskifte av jordene og kjøpte i fellesskap et jordstykke langs Krokåsen tilhørende Høien Nordre, eier Jørgen Paulsen og Ingvald Høien, g.nr.5,b.nr.1, og delte dette stykket slik at Eknæs fikk den nordre del ''Sandvenna'' og Jørgensen den søndre del ''Sompa''. Av Jørgensens eiendom fikk Eknæs mellomstykket, g.nr.5,b.nr.20. I 1930 kjøpte Eknæs også ''Nubbengen'', g.nr.6,b.nr.11. I 1939 solgte Tollef Ekmæs gården til eldste sønn Arthur Eknæs, født 1911, gift med Ingrid Olsen. Areal dyrket jord 100 mål, skog 350 mål. På eiendommens del av Krokåsen bortbygslet en rekke hyttetomter. Laksefiske sammen med H.R.Stampes del av Høien Nordre. ''
I dag framstår gården som en av de mest veldrevne gårdene i området. Terje Eknæs har holdt i hevd og utviklet gårdsbruket til et mønsterbruk. Det er særlig dyrking av frukt som har vært hans satsningsområde med stadig skiftinger mellom forskjellige fruktslag. Frukttrærne er mye et produkt av egen kunnskap og livslang erfaring. Han har også vært nøye med at hans barn og eldste datter Anette har fått lære seg dette. Anette og hennes mann, Ivar Jørgensen, tar seg nå mer og mer av driften av gården.
Tekst og bilder: Egil Nordem
|
http://www.skole.bfk.no/~egil.nordem/krok/m_historie.html
