http://www.youtube.com/user/bergerfolka#p/u/38/fHoILUiExJk
PS.
Grunnen til at vi løp.
Det var fordi at noen som var oppe ved gangbrua ved Berger skole.
Og som hadde moped.
Dem hørte at det smalt i postkassa til barnehagen.
(Som jeg ikke hadde teipa igjen, så postkassa eksploderte egentlig ikke.
Lokket bare fløy opp.
Det var den første, (og siste), postkassa, som jeg prøvde å sprenge.
(Jeg brukte cirka fem kinaputter, som Christell hadde fått fra et eller annet sted.
De kinaputtene var ikke som de fra Sverige.
Disse var håndlagde vel.
Og de var laget av gråpapir.
Og de hadde tjærelunte, eller hva det kan hete, (en mye tjukkere slags lunte, enn de svenske kinaputtene hadde).
Og de hadde ingen skrift trykket på, ikke noe merkenavn, eller pris, eller noe.
Kun gråpapir.
Og de var kraftigere enn 1.0 eller 1.2 grams kinaputter, vil jeg si.
Uten at jeg vet hvor mange gram krutt det var i dem.
Kanskje 2.0 gram?
Hvem vet).
Og oppå den åsen, så pleide det ikke være noe bygg.
Men den barnehagen var et nybygg da.
Og det mest fremmede kanskje, på Bergeråsen, på midten av 80-tallet, vil jeg vel si.
Men men).
Jeg vet ikke om dem fikk tak i Ulf Havmo.
Dem kom etter oss på moped.
Ulf Havmo løp raskere enn meg.
For jeg spiste litt mye potetgull, så jeg var litt halvfeit.
Men men.
(Eller om det var pga. glutenallergi at jeg hadde luft i magan.
Jeg fikk ikke så mye biff eller kylling, osv., i kosten, jeg var veldig tynn og spinkel.
Men men).
Men jeg skar av ned til høyre, til en lekeplass.
Gjennom skogen.
Og mopeden fortsatte rett fram.
(Det var den lekeplassen hvor Christell noen få år tidligere vel, hadde fått ei jentunge, til å strippe ned til underbuksa.
Og jeg så Christell, da jeg gikk gjennom Havnehagen, av en eller annen grunn.
Og lurte på hva hu dreiv med.
Og så at hu fikk hu jenta til å ta av seg buksa da.
Men det var egentlig fordi jeg jo kjente Christell, men ikke så bra, siden vi bodde i to forskjellige hus, at jeg ble med på det.
Men jeg prøvde å roe det.
Så hu jenta tok ikke av seg underbuksa ihvertfall.
Uten at jeg vet hvorfor Christell dreiv med det her.
Er hu lesbisk?
Hvem vet).
Så gikk jeg rolig hjem, gjennom Havnehagen, og en snarvei ned til Leirfaret, like før huset til onkelen min Håkon der.
Og satt og så på TV.
Så kom Ulf Havmo på døra, (eller han gikk vel rett inn, uten å banke, som kanskje skikken var på Bergeråsen. Man skulle heller ikke låse døra, sa faren min. Men fra Larvik var jeg vant til at man skulle ringe på døra, men det var ikke så vanlig på Bergeråsen. ‘Det her er på landet’, eller ‘du er på landet nå’, eller noe, svarte faren min, da jeg spurte han hvorfor vi ikke hadde ringeklokke, i Hellinga 7B, da jeg var sånn 8-9-10 år vel, og faren min hadde en kamerat fra Oslo på besøk, eller noe, vel), og sa ikke noe om hva som hadde skjedd.
Jeg veit ikke om han fikk bank.
Jeg var litt flau for at planen min hadde gått så dårlig.
Men men.
Så hvem vet hva som skjedde.
Men jeg hadde nesten ikke noe med Ulf Havmo å gjøre, etter dette.
Unntatt at han lånte 300 kroner av meg, som jeg vel aldri fikk tilbake.
Og unntatt at han prøvde å sparke gørra ut av magen min en gang vel, i en slåsskamp, (som jeg ikke skjønte hvorfor han Ulf Havmo begynte), i gangen, hjemme hos meg, i Leirfaret 4B, (noen år før søstera mi Pia flytta opp der, og vel også et år kanskje, før min tremenning ØA aka. Øystein Andersen, fra Lørenskog, begynte å henge oppe hos meg, i helger, når adoptivforeldra hans var på helgebesøk, på Sand, som de kalte det, huset nedafor Teskjekjærringa der).
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog