Nå var det jo sånn, på familiebedriften vår, Strømm Trevare.
At hvis noen for eksempel pakka en skrue feil, når de pakka skruer.
Så ble det snakka om i årevis da.
Og jeg ville jo ikke ha skylda, for den her feilpakkinga.
Så jeg skyldte jo på onkel Håkon da, når min fars kamerat og forretningsforbindelse, fra Oslo, nemlig Atle, klagde på mangel på skruer da, i en pose med skruer.
Så da ble det jo dårlig arbeidsmiljø.
Siden vi ikke kunne si sikkert, hvem som hadde pakka feil, for eksempel.
Så da ble det jo skuling, og det som var.
Onkel Håkon bar sikkert nag til meg, siden det var han som fikk skylda, for den her feilpakkinga da.
Så da jeg fikk høre at jeg kanskje kunne kopiere memoarene til min danske tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, sin bror, (advokaten i Egypt og Haag), Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.
Så var det ikke sånn at jeg gjorde det.
For de memoarene, de lå i skuffen ‘min’, i reolen til farmora mi.
I et hus som var like ved siden av Strømm Trevare.
Og der var det et hjemmekontor.
Med stor fryseboks og et skrivebord med regnemaskin og skrivemaskin.
Og utpå 80-tallet, så dukka det også opp en kopimaskin der.
Men etter at faren min, begynte å jobbe sammen med Haldis, i vannsengbutikken, i Drammen.
Så ble liksom Strømm Trevare min onkel Håkon sitt ‘domene’ da.
Og han kunne bli veldig sur, for den minste ting.
Jeg har skrevet om på bloggen, at han kjøpte biffkjøtt, i en matbutikk i Svelvik, før jul.
Og så skulle han spise av den samme biffen, både til jul og nyttår.
Men så hadde biffen blitt dårlig, før nyttårsaften da.
Og Håkon i fyr og flint, og klagde til mora da, (Ågot), og skulle inn til butikken i Svelvik, og klage.
Så en sånn fyr.
Da vil du ikke bruke kopimaskinen hans, liksom.
For da kommer han nok til å klage, på at du tok cirka hundre kopier der, resten av livet, vil jeg nok tippe på.
For da ville han ha sagt at jeg brukte for mange ark og for mye kopipulver, osv. da.
Ihvertfall vil jeg tippe på at det var det som ville ha skjedd.
Så det orka jeg ikke å prøve på engang.
Så det var kanskje derfor at faren min ikke ville jobbe på Strømm Trevare mer, at det var dårlig arbeidsmiljø der.
Hvem vet.
Og det var kanskje derfor, at jeg syntes det var greit, da faren min sa at jeg skulle studere i Oslo, og få meg en karriere, i hovedstaden.
Hva vet jeg.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog