PS.
Jeg får ikke hun Maren Gjedde, i boken ovenfor, til å passe særlig bra, med min bestemor, Ingeborg Ribsskog, sin oldemor, Maren Gjedde.
Så kanskje det er to forskjellige Maren Gjedde, som det er snakk om her.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Altså for å være mer konkret.
Maren Gjedde var jo hustruen til L. C. Nyholm, som var Hofjægermester, og de døde vel begge gamle, etter å ha fått 12-13 barn vel.
(Blant annet min tippoldefar, Chef for Generalkommandoen, i Danmark, Anders Gjedde Nyholm.
Og hans eldste bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (jeg arvet fotografiene etter Anders Gjedde Nyholm og memoarene, etter Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, på slutten av 80-tallet, (jeg fikk de i myndighetsgave, eller noe sånt kanskje, de lå plutselig i huset til min andre bestemor, nemlig min farmor, bestemor Ågot.).
Før min mormor plutselig ville ha dette tilbake, (ifølge min far), før jeg hadde engang hadde fått sett gjennom det ordentlig.
For skriften til han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var så sirlig, så jeg klarte ikke å lese den gammeldagse håndskriften, som også var på dansk.
Og jeg hadde aldri roen der heller, jeg var i slutten av tenårene, og dette var etter at jeg hadde flytta til Oslo, så jeg var ikke hos Ågot så mye, for søstera mi Pia, var ‘mannevond’ mot meg, vil jeg si, og Ågot tålte det dårlig, hvis jeg var på besøk, og ringte kontakttelefonen i Drammen, på lørdagskvelden, etter at hu hadde lagt seg, hvis jeg kjeda meg.
Noe som var lett der, siden det ikke var noen utesteder, (unntatt Smia, men der var det bare gamlinger, sa onkel Håkon.
Og det var vel bare en TV-kanal der.
Hvis hu ikke fikk svensk TV etterhvert og, det er mulig.
Så jeg var oftest inne i Oslo, i helgene, når jeg studerte.
Jeg ville også klare meg selv, uten å behøve å dra ‘hjem’ til bestemor Ågot, hver helg.
Så jeg dro kanskje på besøk til henne, (det ble nesten som mitt barndomshjem da), en helg annenhver måned, eller noe.
Noe sånt.
Og da var det ofte andre ting man måtte gjøre, som å være sosial, osv.
Så jeg kunne ikke sitte og studere de memoarene så nøye.
Og jeg hadde aldri forestilt meg det, at noen noengang ville ta de fra meg, og at de ikke lå trygt der, hos bestemor Ågot.
Så det var nesten som et sjokk for meg, når bestemor Ingeborg ville ha de tilbake.
Noe min far fortalte meg.
Og neste gang jeg var på besøk hos bestemor Ågot, så lå vel ikke de papirene og fotografiene der lengre.
Så sånn var det).
Så når det står det, at mannen døde et år etter ekteskapet, så er det jo bare tull.
Og hun var heller ikke en fattig prestedatter.
Maren Gjedde, var datter av Anders Christensen Gjedde, som hadde slottet/herregården Højriis, og også annen herregård, på Mors, som vel het Glostrup.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.