En gang, som jeg var på besøk hos Runar og dem.
En sommer vel.
Så var jeg med Inger og dem, på et Jehovas Vitne-møte, i Vestby et sted vel.
Jeg ble plassert sammen med de små ungene, som bare lekte.
Men en gutt, på min alder, satt alvorlig, sammen med de voksne, husker jeg, og leste fra bibelen da, (eller hvilken bok det kan ha vært).
Så var det.
Jeg husker at jeg syntes litt synd, på han gutten, som måtte være med på det Jehovas Vitne-greiene, som jeg ikke syntes virka noe artig.
Jeg kan ikke si at jeg har trodd på gud, hele livet, så det møtet var jeg glad at jeg slapp å delta i, for å være ærlig.
Selv om jeg også syntes det var litt rart, å bli plassert sammen med ungene, hvorav min fetter Ove vel var den eldste, bortsett fra meg.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg husker også det, at vi var i Vestby sentrum, en gang.
Og der hadde de en Rimi-butikk, husker jeg.
Jeg gikk inn i den, og dette var vel en Rimi 500-butikk, mener jeg.
De hadde ikke noe fristende godteri, husker jeg, og de hadde også mye papp i hyllene, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
En så lite fristende butikk, hadde jeg aldri sett før, husker jeg.
(Selv ikke i Jugoslavia vel.
Men men).
Jeg gikk ut av den butikken, og så litt forrvirret ut vel.
Siden jeg ikke fikk brukt opp pengene mine.
Og jeg lurte vel på hvor den nærmeste ‘vanlige’ butikken var.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Runar hadde kjøpt den tomta i Son, så ville han at faren min og meg, skulle være med han, å sjekke noen materialer, som han hadde lest om, i Follo avis kanskje, eller noe sånt.
Men dette var noe som en huseier hadde av materialer, fra en bod han hadde revet, eller noe.
Og det kunne ikke brukes som forskalingsmaterialer engang, sa faren min til Runar, husker jeg.
Så sånn var det.
I bilen, (jeg mener å huske at det var under den samme kjøreturen, som dette ble sagt), så sa Runar det, til faren min, når dem diskuterte religion, at Runar trodde det, at ‘det var noe’, (var det vel han sa), i det ‘Jehovas Vitne-greiene’.
Runar er jo en sosialist, har han sagt selv til meg, og han sa også en gang, at han var hippie.
Så at han skulle tro på det ‘Jehovas Vitne-greiene’, det rimte vel kanskje ikke med at han var sosialist, osv.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Faren min spilte også den Jan Teigen-sangen, om ‘Naboen’, under denne kjøreturen, (hvis jeg husker det riktig, det var ihvertfall en gang, som faren min, Runar og meg, kjørte rundt i bilen til faren min, ute i Follo der da).
Og den sangen går sånn ‘ingenting duger for typer som han, han skal ha Merce’, (og Runar hadde Mercedes).
Og videre noe sånt, ‘snørra renner’, (på ungene), ‘og ingen har tenner’, og Runar hadde jo 3-4 unger på den her tida, og nå har han 5.
Så sånn var det.
Så faren min ‘dreit ut’ Runar da, med den ‘Naboen’-sangen, sånn som jeg skjønte det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Faren min nevnte det, et av de første årene, som jeg bodde på Berger, at han hadde sitti på samme fly, som Carl I. Hagen.
Og at han hadde hilst vel.
(Uten at jeg skjønte helt hvorfor faren min var ute og flydde men.
Men men).
Og en annen gang, så hadde faren min vært ute og flydd, og prata med en direktør i et firma, som var notert på Oslo Børs, husker jeg.
Og da fulgte vi med i Aftenposten, faren min og jeg, (hver for oss da), husker jeg, på kursen på dette firmaet, i månedene etterpå, husker jeg.
Uten at jeg husker hva det firmaet heter nå.
Men det er mulig at det var noe med ‘nor’.
Noe sånt vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
(Da fikk jeg problemer med tastaturet, til PC-en, paa hostellet.
Saa jeg faar se om jeg klarer aa finne et nytt tastatur, rimelig, et sted, i dag.
Vi faar se).