Måned: oktober 2011
-
Min Bok – Kapittel 32: Mer fra niende klasse
Siden jeg skrev det forrige kapittelet, i går, så har jeg kommet på en del mer, som også hendte, det året jeg gikk i niende klasse da.
Jeg mener det var dette skoleåret, at Christell plutselig dukka opp, i leiligheten hvor jeg bodde, i Leirfaret 4B da.
Og spurte meg om noe rare greier.
Den første gangen så dukka Christell plutselig opp i leiligheten min, og sa at Ditlev hadde fortalt henne at han hadde sædceller, som han kunne se, at svømte rundt i senga si.
Jeg svarte bare at ‘Ditlev juger’.
Dette fordi at jeg visste det, (fra skolen osv. Og jeg hadde kanskje fått mine første ejakulasjoner av sædceller selv, på denne tiden, jeg husker ikke nøyaktig når det var), at sædceller, de var så små, at man kunne ikke se at de svømte.
(Annet enn i mikroskop).
Så derfor skjønte jeg at det Ditlev hadde sagt var jug da.
(Hvis ikke Christell jugde da).
Så sånn var det.
En annen gang, så dukka Christell opp i leiligheten min, og spurte om det var sant, at Linda Moen, i klassen min, hadde barbert kjønnshårene sine, som et hjerte.
Jeg svarte det, at det visste jeg ikke.
Så sånn var det.
Det er også mulig at dette var mens jeg gikk åttende klasse også.
Det er mulig.
Men men.
I vannsengbutikken i Drammen, så hadde faren min og Haldis ansatt ei lyshåret dame, i begynnelsen av 20-årene, som noen ganger jobbet med å selge vannsenger, for dem.
Hu hadde en såkalt pasjeklipp-frisyre.
Og plutselig en dag, så kom Christell opp til meg, i Leirfaret 4B, og viste meg det, at nå hadde hun også fått seg pasje-frisyre da.
Jeg trodde det var ‘apache-frisyre’ Christell og dem sa.
Så jeg ble litt sur.
Så sånn var det.
Christell bare løp ut igjen, og ned til Haldis vel.
Noen ganger, så hendte det, at jeg fikk Stefan og Daniel på døra.
De sykla til meg, av en eller annen grunn.
Hvis det skjedde noe spesielt.
Den første gangen, så sa dem fra til meg, at onkelen min, Håkon, gikk ned Havnehagen arm i arm, med storesøstera til Gry Stenberg, nemlig Hege Stenberg.
Hege Stenberg var bare et eller to år eldre enn meg, så jeg syntes det nesten var som at onkel Håkon gikk inn på ‘mitt område’, (eller hva man skal si da).
Noe sånt.
Så jeg bare gikk å la meg, for kvelden.
Dette var en lørdagskveld da, og det var fest hos Haldis, hvor også onkel Håkon var vel.
Men så hadde han og Hege Stenberg sneket seg til en liten ekspedisjon, (eller noe), opp til onkel Håkon og dem sitt hus da, et stykke lenger opp i Havnehagen.
(Sånn virka det for meg ihvertfall.
Men men).
Så hadde Stefan og Daniel, spredd til andre folk, at ‘Erik har gått og lagt seg’.
Noe sånt.
Og da kom faren min opp, og prøvde å få meg til å stå opp da.
Men jeg syntes dette med onkel Håkon, var så flaut, så jeg ville ikke stå opp da.
Ihvertfall ikke på en del timer vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hvorfor Stefan og Daniel dukka opp på døra mi.
Det veit jeg ikke.
Om det var for å erte, eller hva det var.
Hvem veit.
Men en gang, så kom dem på døra mi, og fortalte meg det, at Ditlev og Geir Arne, hadde med seg tannpasta, og skulle kline, med Gry Stenberg, søstera mi Pia og Christell, ved Ulvikstien, eller noe.
Så da kom jeg meg ut av depresjonen min, (må jeg vel nesten kalle det).
Og tok på meg noen joggesko.
Og gikk opp i Ulvikstien da.
Og fant Ditlev og Geir Arne, som gikk etter de her tre jentene da, (som jeg hadde klina med to av, nemlig Christell og Gry. og den tredje, Pia, var søstera mi da).
Så jeg fulgte etter dem.
Dem stoppa ovenfor huset til Haldis.
Og Ditlev stod der med tannpastaen da.
Men han turte ikke å spørre noen om å kline.
Jeg ville følt meg litt dum, hvis Ditlev hadde klint med en av dem, og jeg bare hadde stått og sett på.
Så jeg begynte å kline med Gry Stenberg, (som jeg hadde klint med ihvertfall en gang før da).
Mens de andre bare stod der.
Og da turte ikke Ditlev å spørre Christell eller Pia om å kline da.
Dette var vel mens vi gikk i sjuende klasse, eller noe, kanskje.
Men seinere så kom jo Christell på døra mi, og fortalte om at Ditlev hadde sagt at han hadde sædceller, som han kunne se, at svømte rundt, i senga hans.
Så Ditlev var tydeligvis ‘på’ Christell og Pia og dem seinere og.
Så sånn var nok det.
Men Stefan og Daniel kom ikke mer på døra mi, etter det her, som jeg kan huske, ihvertrfall.
Så sånn var det.
Men men.
Mens jeg gikk i niende klasse, så sa plutselig faren min det, at jeg måtte bli med en ‘haug’ av jenter/damer, til Gøteborg, på busstur.
Dette var vel om våren, mens jeg gikk i niende klasse, mener jeg.
Altså våren 1986 da vel.
Noe sånt.
Christell kom opp til meg, og sa det, at jeg måtte ta med meg badeshorts, for på hotellet vi skulle på, så var det badebasseng, sa hun.
Jeg hadde jo ikke hatt svømming, på skolen, siden syvende klasse vel.
Men en hvit shorts, som jeg hadde kjøpt på en Danmarkstur, til Fredrikshavn, med mora mi og Pia og en kortvarig kjæreste av mora vår, fra ved Verningen, (ved Larvik), der omtrent vel, og hans to tenåringsdøtre, var det vel, (siden Berger spilte i grønt og hvitt), og som mora mi hadde lurt fælt på hvorfor jeg kjøpte, (men det var jo hun som sa at jeg skulle begynne å spille fotball, i 1980 en gang, var det vel).
Men men.
De som skulle være med til Gøteborg, det var Christell, Pia, bestemor Ågot, Haldis og Solveig, (Haldis sin venninne), som var telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star.
Jeg sa til faren min det, at jeg ikke ønsket å dra være med til Gøteborg, når det bare var kvinnfolk som skulle dra dit.
Men faren min sa at jeg måtte det.
Vi tok en buss, fra Oslo, som stoppet et sted på veien, hvor vi spiste da.
Så kom vi fram til hotellet, som var i den samme kjeden som det hotellet vi bodde på, da Pia og jeg var på Liseberg, mener jeg.
Jeg mener at dette var Hotell Europa og Hotell Scandinavia, som vi var på.
Det er mulig at vi var på Hotell Europa, når vi var på Liseberg, sommeren 1983 vel.
Men dette var våren 1986, og jeg tror det var hotell Scandinavia, som vi var på denne gangen.
Noe sånt.
Vi kom fram seint på kvelden, og Haldis sa at vi skulle gå ut, og finne noe å spise.
Vi gikk forbi en pizza-restaurant, og jeg sa det, at om vi kanskje kunne kjøpe pizza.
Det var noen albanere vel, som drev den restauranten.
De hadde nesten ikke noe pizzadeig igjen, for kvelden, (var det vel).
Så alle pizzaene hadde veldig tynn bunn.
Så det gikk nesten ikke ann å spise de, uten å søle, husker jeg.
Men men.
De pizzaene var skikkelig lealause da, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Pia og Christell, dro meg med ned, til svømmebassenget.
Dette var vel fredag kveld, etter at vi hadde spist, tror jeg.
Jeg hadde langt, uklipt hår, og hadde litt mage siden jeg hadde trøstespist ganske mye godteri og potetgull, siden jeg ble mye mobbet på skolen og måtte bo alene.
Jeg vet ikke hva det kom av, men han albanske badevakten, (var han vel), ga meg ihvertfall en nøkkel, til damegarderoben der, husker jeg.
Så jeg måtte gå tilbake å be om å få en ny nøkkel, husker jeg.
I bassenget, (som var rundt, og ikke så utrolig stort akkurat. Det var mye mindre basseng der, enn på Pers Hotell for eksempel, vil jeg si, så jeg var litt skuffet).
I bassenget, så begynte Christell og Pia, å råflørte med meg, vil jeg si.
Helt plutselig.
De gikk jo i sjuende klasse da, og ihvertfall Christell hadde begynt å få litt størrelse på puppene, la jeg merke til da.
For Christell og Pia, de bøyde seg begge to fremover, (som for å vise fram puppene sine da), mens de sprutet vann på meg, med armene.
Så jeg syntes de oppførte seg ‘horete’, som man vel ville ha kalt sånn her oppførsel, i våre dager.
Men men.
Jeg fikk litt ‘benner’n’ da, av å se på at Christell, (som de sang om i konfirmasjonen hennes, i en av sangene, året etter, at hadde ‘det vi kaller sex-appeal’), viste fram puppene sine, (som var rimelig runde og fine allerede, husker jeg), og liksom bøy seg fram da, og råflørta, på en sånn liksom ‘horete’ måte da.
Og jeg hadde jo hvit badeshorts, som plutselig hadde dukka opp, på badegulvet mitt, noen dager før vi skulle reise, var det vel.
Så jeg ville ikke bade mer, siden Christell og Pia bare tulla, sånn at jeg fikk ‘benner’n’ da.
Så jeg gikk opp av bassenget.
Og da sa Christell, (mens jeg gikk opp stigen), at ‘Erik har gjennomsiktig shorts’, eller noe.
Men jeg sa ingenting, for dette var egentlig en shorts, som jeg hadde kjøpt, for å bruke på fotballen, (med Berger IL).
Og jeg hadde egentlig ikke lyst til å bli med på den her turen.
Og det var heller ingen butikker, som solgte klær, på Bergeråsen heller.
Da jeg hadde svømming, i syvende klasse, så brukte jeg vel en annen shorts, tror jeg.
Men men.
Så jeg bare skifta og gikk opp på rommet vårt igjen.
Pia og jeg delte rom der vel.
Og Haldis og Christell vel.
Og så Solveig fra Holmen og bestemor Ågot da, de delte vel også et rom, tror jeg.
Noe sånt.
Men men.
Dagen etter, så dro vi på Nordstan-senteret, (eller om det het Femman-senteret), i GØteborg.
Vi tok trikken, husker jeg.
Jeg hadde kjøpt kinaputter, i Sverige tidligere, på en tur, en gang, med onkel Runar og faren min.
Hvor vi kjørte til Svinesund vel.
Noe sånt.
Da hadde Ove dilla på grafitti, og jeg ville også kjøpe en sprayboks, som jeg fikk penger til av Runar, for å kjøpe, i Svinesund.
Dette var etter at Ove og de hadde flytta til Son.
Så det var kanskje et år eller to før det her da.
Noe sånt.
Og i Son, like ved der Ove og de bodde, så sa Runar det, at vi kunne spraye ned et tomt hus, som stod der.
Og hva skulle jeg, som ikke kunne grafitti spraye?
Jo, det ble selvfølgelig hakekors og sånn.
Så folk i Son tror sikkert at jeg er nazist.
Men det var det eneste jeg kunne komme på å spraye.
Vi ble jo bedt om å spraye der så.
Og i buss-skurene på Berger, så var det bare hakekors og sånn, som ble spraya, vil jeg si.
Så da ble det til at jeg spraya det da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
For jeg hadde ikke spraya med sprayboks før, og måtte liksom prøve å spraye noe enkelt da.
For det var ikke lett, fant jeg ut, å lage grafitti, osv., med sprayboks.
Det var en ting, å tengne en grafitti-tegning, på et ark, med tusjer, (som Ove pleide å gjøre, viste han meg, borte hos Ågot en gang.
Og det prøvde jeg også å tegne.
Og bare tegna noen bokstaver, og ord da.
Som var tilfeldige, for å øve på skyggeteknikk osv., som jeg så at Ove brukte, på teksten, på sine tegninger.
Så jeg bare skreiv noen bokstaver.
Så mobba Ronald Lund i klassen meg, for at jeg hadde skrevet Rouge, eller noe, som var noe sminke, som jentene brukte.
Men jeg tror jeg stavet noe annet.
Jeg skulle bare skrive noen ord, som bestod av bokstaver, som var enkle å tegne.
Jeg tegna også en tegning, med boktavene OPR.
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive QPR.
Så jeg fikk høre det, av Ove, at det var OPR istedet da.
Så jeg fikk litt tyn for de her grafitti-tegningene mine da.
Men grafitti var liksom Ove sin ting da.
Jeg bare syntes det var litt artig, med skyggelegging, av bokstaver osv., for det skjønte jeg delvis.
Men jeg begynte bare å tegne de tegningene, siden Ove dreiv på med det borte hos Ågot.
Og dette var på 80-tallet, når det ikke fantes internett osv.
Så vi pleide alltid å finne på noe å gjøre da.
Så da måtte jeg nesten la Ove finne på noen av tingene noen ganger og.
Og jeg hadde ikke sett det, at noen på Berger, dreiv med grafitti.
Så jeg tok med de tegningene på skolen da.
Som var Svelvik Ungdomsskole, som jeg gikk på da.
Så sånn var det.
Ove dro meg også med inn til Drammen en gang, i 1984 eller noe vel.
For å se etter grafitti da.
Og vi så en ‘piece’ da, rundt et hjørne, eller noe, på Bragernes-sida, i Drammen, var det vel.
Men grafitti var som sagt Ove sin ‘ting’.
Så jeg drev nesten ikke med grafitti for meg selv.
Men da jeg lagde det skytespillet, på Sharp-datamaskinen min, som het ‘Acapulco’, (som ble cirka halvferdig før jeg solgte den datamaskinen, til nettopp Runar og dem), så prøvde jeg å bruke sånn skyggelegging da, på spill-logoen, som jeg hadde lært fra grafitti-tegningene til Ove da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men da på Bergeråsen, så ble det sagt, (av Carl Fredrik Fallan kanskje), at 1.2 grams kinaputter, var de største.
Og de hadde 1.2 grams, (mener jeg at det var), i sportsbutikken, på Nordstan-senteret da, (fant jeg ut).
Noen på Bergeråsen hadde vel fortalt meg det, at man solgte kinaputter, i sportsbutikkene, i Sverige.
Noe sånt.
De kinaputtene kosta ti svenske kroner, for en ti-pakning.
Jeg prøvde å kjøpe hundre kinaputter, (for det var ikke så ofte at man fikk sjangsen, når man bodde på Berger, som tenåring, å kjøpe kinaputter da).
Men jeg ble nekta.
Det var 16 eller 18 års aldersgrense.
Noe sånt.
Men jeg hadde jo bestemor Ågot, nede i senteret, et sted.
Så jeg fant henne da, og dro henne med opp til sportsbutikken, og sa igjen at jeg ville kjøpe hundre kinaputter da.
Hun svenske dama, bak disken, hun lo til meg, når hun så bestemor Ågot, for hun trodde at jeg bare hadde funnet en dame, nede i senteret, som jeg dro med meg opp dit da, i andre etasje.
(For bestemor Ågot så vel ikke så klok ut da kanskje.
Hu var fra landet, og var litt bekymra osv. kanskje, for det her med kinaputter).
Men bestemor Ågot sa vel kanskje et ord eller to på norsk da.
Jeg ble ihvertfall sur, fordi hu lo av bestemora mi, så jeg ble vel alvorlig, og forklarte at det var min farmor Ågot da, (som jeg hadde fått med meg), og ikke en tilfeldig dame.
Men men.
Så fikk jeg ti pakker med kinaputter da, (1.2 grams vel, hvis ikke de var 0.8 grams. En av de).
Og de kosta hundre svenske kroner, tilsammen, husker jeg.
Så da fikk jeg litt artig ut av den her ‘dameturen’ jeg og.
Men men.
Jeg kjøpte også en sånn pakke, med sånne små ‘smell-dingser’, som man skulle kaste, på en vegg, for eksempel.
Disse var mye billigere, og de hadde mye mindre krutt i seg, enn kinaputtene.
De her ‘smell-dingsene’, de var mer som en morosak, liksom.
De var så store som erter cirka, og de var pakket inn i lilla krepp-papir da, eller noe.
Så sånn var det.
Så dro vi tilbake til hotellet.
Og vi spiste middag på hotellet.
Den svenske kelneren, sa til Haldis, at han ikke visste hvor gamle Pia, Christell og jeg var.
Så han var ikke sikker på om han skulle gi oss menyer, eller ikke.
Jeg var ikke noen storspiser, på den her tiden.
Selv om jeg var glad i pizza og hamburgere, for eksempel.
Så at Haldis bestilte pølser og potetstappe vel, til Christell, Pia og meg, fra barnemenyen.
Det tok jeg ikke så nøye.
Selv om jeg syntes at det var litt flaut da, at han kelneren liksom skulle gjøre sånn ‘spetakkel’ ut av Christell, Pia og meg.
Istedet for å gi oss menyer da.
Så sånn var det.
Men men.
Om kvelden, så så vi på de unge voksne, som spilte på roulette-bordet.
Dette hotellet hadde bare et roulette-bord.
Så det var ikke noe casino der, vil jeg si, som det var på Hotell Europa, hvor Pia og jeg hadde vært, noen år før, da Haldis og faren min, lå så lenge og hadde sex, at vi måtte gå rundt i casinoet der og se, om natta, siden vi bare ble sendt til Liseberg, i en taxi, uten å få nøkkel til noe hotellrom først.
Så sånn var det.
Pia syntes at en mann i dress, ved roulettbordet var morsom.
Han kalte to andre nordmenn der, (som han ikke kjente vel), for mamma og pappa, var det vel.
Han trodde kanskje at Pia og Christell var døtrene deres.
Og prøvde kanskje å sjekke de opp sånn.
(Tenker jeg nå da, jeg tenkte ikke så langt da).
Pia lo av han ihvertfall, mener jeg å huske.
Men men.
Dagen etter. så våkna jeg ganske tidlig, og kasta kinaputter, på måkene, på parkeringsplassen, nedenfor rommet vårt.
Så kom Christell inn på rommet.
Hun ble liksom beskyttet av Haldis, dagen før, når vi var på det senteret.
Hun var ikke på topp, og hun gikk bare sammen med Haldis omtrent vel.
Hu prata ihvertfall ikke noe til meg, på lørdagen, sånn som jeg kan huske det.
Men på søndagsmorgenen, da dukka hu plutselig opp, på rommet til Pia og meg da.
Christell begynte å mase på meg, om at jeg måtte ble med henne, ned i svømmebassenget.
(Enda hu jo visste det, at jeg bare en gjennomsiktig shorts med meg).
Jeg sa nei, men jeg ble litt sånn rastløs da, for jeg hadde jo ikke hatt noe mot, å kikke mer på puppa hennes, for eksempel.
Og hvorfor maste hun ikke på Pia?
Jeg likte heller ikke den tøffe, albanske badevakten, som jobbet der.
Så jeg ble ihvertfall ikke med mer ned på det svømmebassenget.
Kanskje hvis jeg hadde hatt en shorts som ikke var gjennomsiktig, og hvis det hadde vært en annen badevakt der.
Da hadde jeg kanskje blitt med.
Selv om jeg syntes det var rart, at Christell ikke istedet maste på Pia, (som lå på samme rom som meg), om å bli med ned, for å bade.
Men men.
Så sånn var det.
Så jeg ble litt sånn molefunken og irritert og rastløs da, over masinga til Christell.
Hun ville ikke gi seg heller.
Så jeg prøvde å rive meg løs, fra masinga til Christell, ved å hive en ny kinaputt, ut av vinduet.
(Vi bodde ganske høyt opp, i det hotellet.
Kanskje i 5. eller 6. etasje, eller noe.
Noe sånt).
Tidligere den morgenen, så hadde det vært helt øde, nede, utenfor hotellet.
Jeg hadde ikke sett et eneste menneske der.
Men etter at jeg hadde kasta ut den kinaputten, fra inne i rommet da.
Så tenkte jeg, ‘søren, hva hvis det er noen mennesker der nå’.
Så løp jeg bort til vinduet da.
Og så gikk det ei eldre kone der, som gikk tur med hunden sin.
Uheldigvis.
Så kinaputten smalt da, like ved de her da.
Og kona løp en vei og bikkja løp den andre veien.
Og kona skreik og bikkja bjeffa vel.
Så sånn var det.
Så gikk det noen minutter, så kom Haldis og hotelldirektøren opp på rommet, til Pia og meg da.
Christell var der ennå, hun og.
Haldis sa at hotelldirektøren, hadde sagt det, at vi hadde ‘skutt’, etter noen.
Men vi hadde ikke skutt etter noen, sa jeg.
Så Haldis kjefta på hotelldirektøren da, siden han beskyldte oss for noe vi ikke hadde gjort da.
Så hørte vi ikke mer om det, fra hotellet da.
(Og jeg vet ikke hvordan det gikk med hu dama, om hu måtte på sykehus, eller noe.
Men men).
Så tok vi bussen tilbake til Norge da.
Guiden fortalte det, at en borg, som vi kjørte forbi, i Sverige, hadde vært svensk fire ganger og norsk tre ganger, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Vi stoppa på et spisested, hvor det hadde en liten trollpark, husker jeg.
(Dette var muligens det samme stedet, som vi stoppet på, når vi kjørte til Gøteborg og.
Det er mulig).
Haldis spurte om jeg heller ville vente utendørs, mens de spiste.
Jeg sa at det var greit, for jeg likte ikke den måten jeg hadde blitt behandlet på, av han svenske kelneren, på hotellet i Gøteborg, dagen før.
At han begynte å tulle litt med om jeg skulle ha mat fra den vanlige menyen eller barnemenyen.
Han lagde for mye spetakkel ut av det, mente jeg.
Og Haldis var bare forståelsesfull, og rettet ikke på kelneren.
Hun sa ikke sånn, at ‘disse er nesten voksne’, eller noe.
Neida, Haldis bare sa at vi kunne få fra barnemenyen.
(På sin vestlandske dialekt).
Så sånn var det.
Men men.
Så derfor var jeg bare glad til, over at jeg fikk lov å vente utenfor, mens de her kvinnfolka, og resten av folka på bussen spiste da.
Så sånn var det.
Jeg så en hare, utenfor i snøen, (dette kan vel ha vært i mars måned kanskje. Noe sånt).
Og jeg fulgte etter den litt da, inn i skogen der.
Men det var noen naboer der og, så jeg var litt reservert, da jeg fulgte etter den haren da.
Det var vel bare for moro skyld, siden det var artig å se en hare, når jeg bare stod utendørs, i en halvtime-times tid, var det vel.
Jeg husker at jeg heiv en kinaputt, oppi en sånn trollfigur, i tre da, som var utafor det vertshuset da.
Så sånn var det.
Men men.
Så dukka Christell og dem opp igjen, utafor da, etterhvert da.
Og vi gikk inn i bussen igjen.
Christell rekte tunge til meg, eller noe.
Og jeg kasta en sånn ‘smell-ball’, etter henne.
Og den smalt inn i ruta, bak henne vel, med et lite smell da.
Og da dukka Haldis opp, og kjefta da.
Og sa at, å da var det sant likevel, som hotelldirektøren hadde sagt, at vi hadde ‘skutt’ da.
Men men.
Men det var jo med kinaputter, og ikke med gevær eller ‘smell-baller’.
Men men.
Så gikk Haldis og satt seg, lenger framme i bussen igjen da.
Noen andre passasjerer smilte litt vel.
Og Christell så på meg, med et blikk vel, som det var sinne i kanskje.
Hva vet jeg.
Noe sånt.
Så husker jeg ikke mer av denne turen.
Men jeg husker det, at Ditlev Castellan.
Han stoppa meg etter en fotballtrening, en gang, X antall måneder seinere vel.
Han stoppa meg, på nedsida av Berger skole der.
Hvor det hendte at Knut Aase vel dukka opp.
Det hendte ihvertfall et par-tre ganger at noen karer dukka opp, på nedsida av barneskolen der.
Når jeg gikk hjem, fra fotballtreninga.
Så det var en medvirkende årsak, til at jeg ikke var så hypp, på å fortsette med fotball, etter ungdomsskolen.
Selv om Ulf Havmo til slutt klarte å dra meg med, på fotball-møte.
Så kom vi litt for seint, og møtte Ole Skjellsbekk, i døra der, som fortalte at laget ble lagt ned, (før vi ble juniorer. Vi spilte som Gutte-lag, i en eller to sesonger, mener jeg).
Og at han skulle begynne på Svelvik.
Det var egentlig greit, syntes jeg, iom. at miljøet ikke var så bra der.
Og at man kunne bli mobba på veien hjem.
Og at det vel var greit å fokusere på videregående og, som var viktig da, når det gjaldt karakterer, for seinere studier, osv.
Så sånn var det.
Men men.
Ditlev spurte om jeg hadde opplevd noe morsomt i utlandet, en gang.
(Eller noe sånt).
Og jeg fortalte om den her episoden med kinaputtene da, og hu kona og hunden, som løp i hver sin retning, i Gøteborg, en tid før det her igjen da.
Uten at jeg vet hva Ditlev gjorde, i Kirkeveien der.
Og uten at jeg vet om hvorfor han spurte om det her.
Men når man er på vei hjem etter fotballtrening, så er man kanskje litt sliten da.
Så da svarer man kanskje bare, på det folk spørr om.
Det er mulig.
Men men.
Noe annet som skjedde, mens jeg gikk på ungdomsskolen, det var at mora mi flytta inn hos en familie, i Svelvik, av en eller annen grunn.
Etter at mora mi mista foreldreretten, til Axel og Pia.
Så hadde mora mi blitt etterlyst, av bestefar Johannes.
Som døde vinteren 1984/85 vel.
I Aftenposten da.
Mora mi hadde vært borte lenge, men hadde blitt sett i København, osv.
Dette var mens bestefar Øivind også levde, husker jeg.
Da mora mi plutselig dukka opp borte hos Ågot og Øivind.
Så fant jeg fram den utgaven av Aftenposten, hvor mora mi ble etterlyst, i aviskurven, til Ågot og Øivind.
Som lå under veggklokka der, cirka.
For jeg hadde tatt vare på den avisa der da.
Så viste jeg den etterlysnings-annonsen, som bestefar Johannes hadde satt inn vel, til mora mi da.
Og da ble hu litt stille.
Så sånn var det.
Hu forklarte ikke hvorfor hu hadde stukket av, uten å si fra om dette, til foreldrene sine.
Men hun fikk litt sjokk, tror jeg, når hun så den annonsen da.
Men men.
Jeg syntes det var riktig å vise henne den, sånn at vi kom på bølgelengde.
Jeg var også litt lei av at hu bare gikk inn i stua til Ågot og Øivind der, og begynte å si at jeg måtte spille fotball, osv.
Så derfor var det greit å ‘få stoppet kjeften hennes litt’, syntes jeg, ved å vise henne den annonsen da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så hadde mora mi kjøpt seg leilighet, i Sande, fortalte faren min meg, (var det vel).
Jeg syntes at Sande, (som bare er 1-2 mil sør for Berger), var litt vel nærme.
Sande var liksom i faren min sitt ‘distrikt’, syntes jeg.
Så jeg skjønte ikke hvorfor hun flyttet så nærme faren min, som hun først flyttet fra, i 1973 da.
Det syntes jeg var rimelig rart.
Mora mi gikk jo for å være gæern, og gjorde meg flau og forlegen ofte.
Det var sånn at jeg var så flau, over mora mi, under oppveksten og senere.
At jeg ikke syntes jeg kunne leve et vanlig liv nesten.
Plutselig ville mora mi dukke opp og skjemme meg ut da, ved å oppføre seg rart, osv. da.
Men men.
(Sånn har det vært for meg ihvertfall).
Så sånn er det.
Så jeg besøkte aldri mora mi, den tiden hu bodde i Sande der, for jeg syntes hu bodde for nærme.
Men mora mi inviterte meg, til å møte henne, på kafeteriaen Globus, i Drammen, mens hun bodde i Sande vel.
(Hvis ikke det her var seinere).
Og da jeg gikk inn på kafeteriaen der, så var bare pakistanere der, (vil jeg si), og mora mi da.
Mora mi hadde blitt sammen med en pakistansk mann, i 40-50 årene, viste det seg.
Jeg hadde jo vært på den kafeteriaen før, med bestemor Ågot, (når jeg var på ferie, på Berger, mens jeg egentlig bodde i Larvik, hos mora mi).
Så jeg likte ikke det, at det plutselig hadde blitt en slags pakistansk klubb da.
Og jeg likte heller ikke det, at mora mi hadde blitt sammen med en pakistaner da.
(Av en eller annen grunn).
Det var nesten som et sjokk for meg.
Jeg bodde jo på Berger, hvor det ikke fantes noen muslimer, på 80-tallet, såvidt jeg veit om, ihvertfall.
Så jeg bare gikk ut derfra, og tok bussen tilbake til Bergeråsen da.
Uten å prate noe særlig med mora mi.
Som jeg var sur på fra før da.
Siden hun hadde flytta til Sande, var det vel.
Noe sånt.
Men men.
Så flytta mora mi plutselig inn hos et ektepar, i Svelvik, som hadde en datter, som var en del år yngre, enn Pia og meg da.
Jeg var fortsatt litt sur på mora mi, siden hu skulle bo så nærme der faren min og jeg bodde.
Og siden hu oppførte seg rart omtrent alltid da.
Så sånn var det.
Så jeg prata ikke så mye med de voksne, i stua der.
Det ble til at Pia og jeg, leika med hu dattera, var det vel.
Det var liksom så grav-alvorlig der, må man vel si.
Jeg skjønte ikke hvorfor mora mi skulle bo der.
Jeg var ikke så interessert i å besøke henne der.
Men søstera mi dro meg med dit da.
(Jeg husker ikke hvor i Svelvik dette var nå.
Men det var på Ebbestad kanskje da.
Eller et annet byggefelt, vest for Svelvik sentrum.
Noe sånt).
Så hu jenta, hu la etterhvert ei truse, oppå huet mitt, husker jeg.
Og etter det, så begynte søstera mi, Pia, å mobbe meg, for at unge jenter likte meg, eller noe.
Men men.
Men hva skulle jeg gjøre da.
Pia visste jo at jeg ikke var på så god fot, med mora mi.
Og likevel så maste Pia, om at jeg måtte bli med å besøke mora vår.
Og de folka som eide huset, de fikk jeg ikke snakka noe med.
Det paret, og mora vår, de satt bare stille, i stua der.
Og jeg vet ikke hvofor mora vår flytta inn der.
Om dette var noe hun ønska.
Og jeg vet ikke om det paret syntes at mora vår var en byrde.
Men mora vår bodde der, i en del måneder, mener jeg.
Men jeg var der bare en gang, på besøk da.
For jeg kom ikke så godt overens, med mora mi, på den her tida, må jeg si.
Så jeg besøkte henne bare hvis Pia maste omtrent, på den her tida.
Og Ågot maste også, og sa at ‘det er jo mora di’.
Sånn var det.
Men mora vår var så slitsom på den her tida, og gjorde så mye rart.
Så jeg syntes det var en byrde, å ha en mor, som var sånn.
Selv om jeg savnet henne, etter at hun døde.
For selv om hun var spesiell og rar, så var det ihvertfall noen som ringte stadig da.
Og som liksom brydde seg kanskje.
(Selv om hun kanskje mest tulla, jeg vet ikke).
Det ble ihvertfall som et tomrom, etter mora mi da.
Hun ringte ofte, og maste om forskjellig.
Og det var det ingen andre som gjorde, da jeg bodde i Oslo.
Så det ble som et tomrom, etter henne, når hun døde.
Selv om hun var veldig spesiell, må jeg si.
Og masete og slitsom, må man vel også si.
Selv om hun kunne være morsom, på sitt beste.
SOm også bestemor Ingeborg gjorde et poeng av, i min mors begravelse.
Bestemor Ingeborg leste da et dikt, eller skriv, som mora vår hadde skrevet til henne, da hun var ung.
(Eller yngre, må man vel kanskje si.
Mora vår ble jo såvidt femti år gammel.
Hun levde fra 1947, eller noe, til 1999 da.
Så hu ble vel bare 51 år, tror jeg.
Men men).
Så sånn var det.
Pia har seinere fortalt meg det, at hu fant mora mi i en grøft, ved et jorde, like ved gipsplatefabrikken, på Grunnane.
(Der hvor Pia seinere satt på med en bli, som kjørte ut, sammen med Eva Olsen vel, og en som hadde stjålet bilen.
Og strømmen gikk i SVelvik i en del timer vel).
Noe sånt.
Så hadde Pia spurt mamma om hun ville på sykehuset.
Og det hadde hun villet.
Noe sånt.
Så havnet mora vår på et sykehus nord før Tønsberg og vest for Horten vel.
Eller et hjem, for psykisk syke, var det vel.
Og da vi dro i bestemor Ingeborg sin 70-års dag, i Stavern, i 1987.
Så dro vi først innom muttern, på det hjemmet da.
Og der var det folk som var veldig usikre og sjenerte, husker jeg.
Selv om de var i 30-årene kanskje.
Så sånn var det.
Men men.
For Pia og meg måtte hilse på alle de ‘raringene’ der da, som var på det hjemmet, hvor mora vår bodde.
Christell ville ikke være med, på den her bursdagen, husker jeg.
Så mora vår bodde der, sommeren 1987.
Og da hadde hun bodd der en stund.
Så det var kanskje cirka et år før da, at Pia hadde funnet mora vår i grøfta da.
Kanskje Pia hadde sitti på med noen eldre venner.
Eller at noen hadde ringt henne, og sagt at mora hennes lå på et jorde.
Hva vet jeg.
Men hvorfor mora vår lå i den grøfta der, det veit jeg ikke.
Kanskje hu hadde blitt hivi ut, av den Svelvik-familien?
Kanskje hu ville besøke meg og Pia, på Bergeråsen.
Hva vet jeg.
Det var litt spesielt ihvertfall.
Jeg kan ikke si at jeg vet hvem den familien var, som mora mi bodde hos.
Men jeg hadde jo masse problemer selv.
Med at jeg ble mobba, og at jeg måtte bo alene, og at jeg var flau, siden jeg var så seint i puberteten.
Og jeg var flau over mora mi og, må jeg innrømme.
Jeg skjønner ikke hvorfor hu søkte seg til Svelvik-området, hvor liksom ‘vi’ bodde da.
Men hu var jo enslig da.
Og faren hennes hadde jo nettopp død.
Og søstera hennes Ellen, bodde jo i Sveits.
Og onkel Martin, han var jo i Nicaragua, og sånn, rundt den her tiden vel.
Noe sånt.
Så i ettertid, så skjønner jeg kanskje dette mer.
Men da, som tenåring, som var ganske nedbrutt, etter å ha bodd mange år alene, så var jeg mest bare flau, må jeg innrømme.
Mora mi hadde jo dukket opp på Svelvik Ungdomsskole og, noen år før, og spurt om ‘er det første klasse ungdomsskolen’.
Og da foreldrene hennes, flytta sørover, fra Nord-Norge.
På 60-tallet.
Så flytta de jo til Holmsbu.
Og den nærmeste byen, fra Holmsbu, det er jo nettopp SVelvik, vil jeg vel tippe på.
Mora mi hadde visst venninner i Svelvik, fra siden 60-tallet.
Nemlig mora til Cecilie Hyde, som Pia seinere ble venninne med da.
I dag hadde jeg egentlig planer om å skrive om turen til Weymouth, som jeg hang meg på Kenneth Sevland, og noen andre karer fra Svelvik, å dra på.
Men jeg hadde glemt å skrive om Gøteborg-turen, med mere, i går.
Så derfor ble det til at jeg skrev om den i dag.
Så får jeg se om jeg får skrevet om språkreisten til Weymouth, sommeren 1986, i morgen.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Northumbria-politiet
fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
toe-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.ukccpinbot@pinterest.com
dateSat, Oct 22, 2011 at 2:34 PM
subjectReport of crime/Fwd: Thanks for Joining the Pinterest Waiting List
mailed-bygmail.comhide details 2:34 PM (0 minutes ago)
Hi,
Someone have registered me on a newsletter.
Regards,
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Pinterest
Subject: Thanks for Joining the Pinterest Waiting List
To: eribsskog@gmail.comHi!
Thanks for joining the Pinterest waiting list. We’ll be sure to send you an invite soon.
In the meantime, you can follow us on Twitter for Pinterest news and updates. You can also explore a few pinboards.
We’re excited to get you pinning soon!
– Ben and the Pinterest Team -
Jeg sendte en ny e-post til Northumbria-politiet
fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
toe-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.ukccemail@techwebnewsletters.com
dateSat, Oct 22, 2011 at 2:30 PM
subjectReport of crime/Fwd: Galaxy Nexus Vs. RAZR | Facebook Calls ‘Hack’ A Dud
mailed-bygmail.com
Images from this sender are always displayed. Don’t display from now on.
hide details 2:30 PM (0 minutes ago)Hi,
Someone have registered me on a newsletter.
Regards,
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: InformationWeek Daily
Date: Fri, Oct 21, 2011 at 6:11 PM
Subject: Galaxy Nexus Vs. RAZR | Facebook Calls ‘Hack’ A Dud
To: eribssko.g@gmail.comIf you are unable to see the message below, click here to view.
IW ON YOUR iPAD
JOIN IW ON FACEBOOK
FOLLOW IW ON TWITTER
IW ON LINKEDINManage Subscription | Newsletter Feedback
Friday, October 21, 2011 REPORTS & WHITEPAPERS | MOST POPULAR | SLIDESHOWS & VIDEO | WEBCASTS | RESOURCES
MUST READ
Facebook: Latest ‘Hack’ Was Old, Invalid User IDs
By Mathew J. Schwartz
Hacking group “Team Swastika” released apparent Facebook usernames and passwords, but the social network says the data isn’t tied to live accounts.RELATED
• Facebook Is Web’s Future, Say Parker and Benioff
• 8 Techniques To Block SQL AttacksGalaxy Nexus Vs. RAZR: Android Smackdown
Motorola and Samsung both debuted brand new LTE 4G Android superphones on Tuesday. Which is the better device?The Three Most Frequently Attacked Mobile Devices
Android devices, tablets, and jailbroken devices top list of riskiest mobile products in the enterprise setting.SAP And Oracle: Get Real About In-Memory Analysis
These tech giants are making plenty of promises about their Hana and Exalytics appliances. But do you really need all that power?T-Mobile: Our Smartphones Are Better Than iPhones
T-Mobile, looking to remain relevant as the only major U.S. carrier without the Apple iPhone, boasts that its phones are faster and more powerful.Storage Administrators Of 2015: Must-Have Skills
What’s your three-year career plan? Make sure you have the knowledge that will be required to handle storage systems of the future.NSA Chief Plays Offense on Cloud, Cybersecurity
Cloud has become a key part of the NSA’s IT strategy, said Gen. Keith Alexander. Coming soon: A DOD offensive strategy for responses to cyberattacks and threats.DHS Appoints Weatherford Cybersecurity Chief
Former energy exec has extensive security experience working for the states of California and Colorado.MORE NEWS
QUOTE OF THE DAY
A sure way to lose happiness, I found, is to want it at the expense of everything else. — Bette DavisALSO SEE •NSA Chief Plays Offense on Cloud, Cybersecurity
•DHS Appoints Weatherford Cybersecurity Chief
• Managed Services Deliver Cost Savings And Control• Motivations for software security
• Android 4.0 Ice Cream Sandwich: Brilliant Thievery?
• Broken State of Backup
• Virtual Event: Gathering And Analyzing Security Intelligence In The Enterprise
JOIN THE CONVERSATION
Posted By ANON1235515107178:
“Calling it a “phone” is a stretch. You have to be able to reliably send and receive calls to call it a phone.”
In reply to: iPhone Nano Cast As Possible Answer To Android
View Entire Response | Post Your Own ReplyPosted By JerryJohnson:
“What? Mobile didn’t make the top ten? Surely it is foundational to collaboration, but possibly implied by consumerization and a post-PC era.”
In reply to: Top 10 CIO Priorities
View Entire Response | Post Your Own ReplyDOWNLOAD DARK READING’S DIGITAL ISSUE
Sensitive data is scattered in forgotten corners of your IT infrastructure. Find and protect it before it winds up in the wrong hands.Also: • The Practical Side Of Data Defense
• Dueling SIEM Deals
• Poor Marks For Training ProgramsAnd much more, exclusively in our October 10 Digital Issue
DOWNLOAD NOW (Registration Required)
ANALYTICS & WHITEPAPERS
FEATURED REPORTS
Managed Services Deliver Cost Savings And Control
Companies that have implemented or are evaluating managed print services look to the model for its ability to reduce costs and increase end user productivity. However, IT teams need to be aware of security and scalability when selecting a partner.
Download Now (Registration Required)Key Steps To Safeguarding Your VM Disk Files
We provide best practices for backing up VM disk files and building a resilient infrastructure that can tolerate hardware and software failures. After all, what’s the point of constructing a virtualized infrastructure without a plan to keep systems up and running in case of a glitch–or outright disaster?
Download Now (Registration Required)MORE ANALYTICS
FEATURED WHITEPAPERS
Motivations for software security
Review a comprehensive portfolio of application vulnerability management solutions that span all stages of the software delivery life cycle to address a wide range of security and compliance issues, reduce business risks and improve return on investment.
Download Now (Registration Required)Enterprise 2.0: What, Why and How?
Download this white paper to review an introduction to Enterprise 2.0, learn why it is one of the most crucial concepts to understand in business today and how you can begin to take advantage of E2 in your organization.
Download Now (Registration Required)MORE WHITEPAPERS
MOST POPULAR NEWS
Android 4.0 Ice Cream Sandwich: Brilliant Thievery?
Google rolled out Android 4.0 Ice Cream Sandwich on Wednesday. What’s in, what’s out, and what features did Google steal from the competition?7 Hottest Features In Windows Phone 7 Mango
Microsoft this week shipped its Windows Phone “Mango” update to phone makers–adding key features to the smartphone OS that Microsoft is pitting against Apple iPhone and Google Android. Check out this visual tour of seven significant new functions.How to Ease Your Transition to the Cloud
Is your head in the “cloud” or at least thinking of going there?Simplifying the Cloud On-Boarding Process…Securely
As we talk to customers, they are looking for ways to simplify the Cloud On-boarding process as they migrate application workloads between cloud environments.Keeping Your Workloads Portable across Clouds
A hybrid cloud offers the promise of uniting resources across multiple cloud providers, including those running different virtualization technology stacks.SLIDESHOWS
What’s New in iOS 5 iOS 5 might be the most popular version of Apple’s mobile OS yet. When Apple released it as a digital download through iTunes on Oct. 12 the heavy demand almost crashed Apple’s servers. Available for the iPhone 3GS, iPhone 4, iPhone 4S, and all iPads, this update includes more than 200 enhancements for a reasonable price–it’s free. This visual tour focuses on 11 major enhancements and four new apps introduced with iOS 5. View Now
ALSO SEE
• Firefox 8 Beta: Visual Tour
• 12 Top Big Data Analytics PlayersMORE SLIDESHOWS
VIDEOS
Solar-Powered Mobile Device Charging Goes Social
German startup Changers launches solar-powered charger for mobile phones and a community and marketplace for turning energy produced into tangible credit. WatchALSO WATCH
• Q&A: Reid Hoffman, Partner at Greylock, Co-Founder & Executive Chairman of LinkedIn
• High Order Bit: PepsiCo Inc. — Frank Cooper and Shiv SinghMORE VIDEOS
WEBCASTS
Broken State of Backup
Data protection industry analysts agree that “backup is broken.” In this webcast we’ll identify key areas where current backup models are failing and how to resolve those issues. It happens Thursday, October 20, 2011 — Time: 10:00 am PT / 1:00 pm ET More Information & RegistrationMORE WEBCASTS
RESOURCES AND EVENTS
Virtual Event: Gathering And Analyzing Security Intelligence In The Enterprise
In this all-day virtual event from InformationWeek and Dark Reading, experts will offer detailed insight in how to collect security intelligence in the enterprise, and how to analyze and study it in order to efficiently identify new threats as well as low-and-slow attacks such as advanced persistent threats.
Register today. It happens Oct. 20Cloud Connect Is Coming!
Learn about the latest cloud technologies and platforms from industry leaders and thinkers at Cloud Connect. It takes place in Santa Clara, Calif., Feb. 13-16.
Get More Details And Register Today!This e-mail was sent to eribssko.g@gmail.com
INFORMATIONWEEK DAILY
— Published By InformationWeek
600 Community Drive
Manhasset, NY 11030Subscribe to our other newsletters.
Change your e-mail address or format (Text/HTML)
or unsubscribeKeep This Newsletter Out Of Your SPAM Folder
Don’t let future editions of InformationWeek Daily go missing. Take a moment to add the newsletter’s address to your anti-spam white list: email@techwebnewsletters.comIf you’re not sure how to do that, ask your administrator or ISP.
Or check your anti-spam utility’s documentation.We take your privacy very seriously. Please review our Privacy Statement.
© 2011 | United Business Media LLC | Privacy Statement | Terms Of Service | Contact Us -
Jeg sendte en ny e-post til Northumbria-politiet
fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
toe-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.ukccfeaturecam-update@delcamezine.co.uk
dateSat, Oct 22, 2011 at 2:24 PM
subjectReport of crime/Fwd: [Featurecam-update] Delcam AMS Customer News – Important October Service Pack Announcement!
mailed-bygmail.comhide details 2:24 PM (0 minutes ago)
Hi,
Someone have registered me on a newsletter.
Regards,
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Mark
Date: Thu, Oct 20, 2011 at 4:35 PM
Subject: [Featurecam-update] Delcam AMS Customer News – Important October Service Pack Announcement!
To: featurecam-update@delcamezine.co.ukOctober 2011Having trouble reading this email? View it in your browser
Update Now!
Click here to download
Latest Versions:
• PowerMILL 2012 SP1NEW
• PowerMILL 2011 SP10NEW
• FeatureCAM 2012 SP1NEW
• FeatureCAM 2011 R3 SP5NEW
• PowerSHAPE 2011 R3 SP5NEW
• PowerINSPECT 2011 R2 SP1NEW
• Delcam for SolidWorks 2012 SP1NEW
• Delcam for SolidWorks R3 SP5NEW© Copyright Delcam plc 2011. All rights reservedwww.delcam-ams.com
To unsubscribe from the powermill-update list click here and just send the email.
To unsubscribe from the featurecam-update list click here and just send the email.
To unsubscribe from the powershape-update list click here and just send the email.
To unsubscribe from the dfs-update list click here and just send the email._______________________________________________
Featurecam-update mailing list
Featurecam-update@delcamezine.co.uk
http://mailer/mailman/listinfo/featurecam-update -
Min Bok – Kapittel 31: Niende klasse
Noen fler ting jeg har kommet på, fra Brighton-turen, sommeren 1985, er blant annet at jeg kjøpte en Everton-fane, i Oxford Street, i London, på en av Londonturene vi var på, under oppholdet i Brighton, med STS.
Den fanen hang jeg opp, ved siden av det amerikanske flagget, på rommet ‘mitt’, (egentlig faren min sitt, men han brukte det aldri).
På den fanen, så stod det, ‘Treble honours’, var det vel.
Og det var fordi at Everton vant Charity Shield, serien og cupvinnercupen den sesongen, (1984-85), i England.
Jeg husker jeg fulgte med på cupvinnercupen og Everton vant 3-1 mot Rapid Wien i finalen.
Og Everton slo også Bayern Munchen, etter 0-0 borte og 3-1 hjemme.
Everton lå under 1-0, ved pause, i semifinalen, mot Bayern Munchen, men de scorte tre mål i andre omgang, i en kamp som NRK hadde problemer med, husker jeg, så mye av kampen ble sendt i svart-hvitt.
Men men.
Så sånn var det.
Den første kampen i Tyskland, den ble ikke sendt på TV, men jeg skrudde på radioen, på stereoanlegget til faren min, og fikk en tysk kanal, (var det vel), som prata om Greame Sharp, (husker jeg), Everton-spissen, og var redde for han da.
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Men men.
Så sånn var det.
Ole Christian Skjellsbekk, kommenterte at Everton spilte i cupvinnercupen, under en trening, eller noe, husker jeg, ved Bergerbanen.
Han sa at Everton skulle spille mot et lag som het Videothon.
(Eller noe).
Men det laget spilte i UEFA-cupen, (det året), mener jeg.
Everton skulle vel spilte mot Bucresti, eller noe, mener jeg.
Så sånn var det.
Så jeg spilte altså fortsatt fotball, for Berger, våren 1985 da.
Og jeg begynte vel i 1980, så jeg spilte ihvertfall fotball i fem år/sesonger da, for Berger, (vil jeg nok tippe på).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Der hvor jeg kjøpte det banneret, det var like ved Hyde Park, mener jeg.
Og vi var også der, og jeg så en hvit mann, som stod på Speakers Corner, og prata om det, (husker jeg), at i Brixton, hvor han bodde, (en bydel i London), så ble hvite folk utsatt for rasisme.
(Husker jeg at han som holdt tale der sa).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
I London så mener jeg også at jeg så noen jenter, som gikk i parallellklassen min, på Svelvik Ungdomsskole, utafor Madame Thussauds, eller noe.
De var vel fra Nesbygda, mener jeg.
Jeg mener å huske ei litt stor, lyshåra jente, med ganske kort hår, som seinere gikk i samme klasse som meg, andre året på økonomilinja, på Handel og Kontor, på Sande Videregående.
Så jeg tror at det var fler enn kun meg, fra Svelvik Ungdomsskole, som dro med STS, til England, sommeren 1985.
Men det var ikke sånn, at jeg planla den reisen sammen med noen.
Det var bare noe jeg tok opp med faren min, (og kanskje litt med farmora mi), den reisen til England, sommeren 1985.
Og det prata jeg om, borte i huset til Ågot, på Sand.
Der hadde jeg jo både farfaren min, (før han døde), og farmora mi, og faren min og onkel Håkon, de første årene, som jeg bodde på Bergeråsen.
Så nesten uansett hva det var, av eventuelle problemer, på skolen osv., så kunne jeg ta det opp, borte i huset til Ågot og Øivind da, etter skolen.
Så det var jo en trygghet, må jeg vel si, som jeg hadde da, som gutt, de første årene, som jeg bodde på Berger.
Ihvertfall før Øivind døde og faren min begynte å jobbe i Drammen.
Så jeg hadde noen år, før Øivind døde, som jeg slappet av litt, og følte at jeg hadde en slags trygghet da, (på Berger), etter tiden hos moren min, i Larvik, som var mer turbulent, vil jeg si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg var litt skolelei, i niende klasse.
Så jeg fikk med Ulf Havmo, på at vi skulle jobbe to dager i uka, på fabrikken til faren min, Strømm Trevare.
Men da Ulf Havmo og jeg, dukka opp der, den første arbeidsdagen.
Så stod faren min og en annen kar, og bare så stygt på oss, når vi gikk inn der.
Så jeg skjønte at vi ikke var velkomne, til å jobbe der.
Så vi måtte bare droppe det prosjektet der.
Det funka bare ikke.
Faren min så bare stygt på oss, og sa ingenting, når vi dukka opp der.
Så jeg skjønte det at vi ikke var velkomne da.
Noe som kom som et ganske stort sjokk for meg, vil jeg si.
Det var jo liksom familiebedriften, så jeg skjønte ikke hvorfor faren min behandla Ulf Havmo og meg sånn.
Det var jo ei jente fra Svelvik, (som jeg har skrevet om i et av de tidligere kapitlene), som hadde jobbet hos faren min, på den samme ordningen, et par år tidligere.
Så hvorfor Ulf Havmo og jeg ikke fikk lov, det veit jeg ikke.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg måtte velge nye valgfag.
(Og vi gikk også glipp av noen timer, siden vi valgte å jobbe, på Strømm Trevare.
Siden man da ble fritatt, for noen timer, hver uke, i norsk, eller noe.
Men man kunne likevel gå videre på videregående, sånn som jeg skjønte det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Jeg valgte istedet handelsfag, sjakk og bordtennis og EDB, (igjen), var det vel, (som valgfag).
I handelsfag, så hadde jeg jo gått glipp av noen av de første timene.
Så jeg stressa, for å ta igjen de andre.
Men da var jeg litt redd for at de andre skulle synes at jeg var streber da.
Så da slutta jeg å svare så mye i timen, osv.
Og da ble hu lærerinna ganske rar, og sa ‘for noen evner som gikk til spille’, eller noe.
Om meg da.
Så det var veldig spesielt, syntes jeg.
Det var vel å ta i litt, så si at evnene mine gikk til spille.
Bare fordi at jeg roet ned min tilstedeværesle i klasserommet litt.
Så det ‘anfallet’ der, fra hu lærerinna, i Handelsfag, det skjønte jeg ikke helt.
Men det er mulig at hun hadde fått en torn i siden til meg da, av en eller annen grunn.
(Uten at jeg skjønner akkurat hvorfor.
Man må vel få lov å bestemme litt selv, som elev, hvor mye man vil bidra med, når det gjelder å svare på spørsmål i timen.
Skulle man vel tro ihvertfall.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
I Sjakk, så ville læreren spille mot meg, en gang, ikke lenge før det ringte ut.
Og da, når det ringte ut, så sa læreren, (en høy kar med mørkt hår og litt dialekt vel), at jeg vant.
Men det var ikke sånn at jeg fikk slått læreren sjakk matt da.
Det var bare at vi ikke rakk å spille ferdig.
Så det var litt spesielt det og.
Men men.
EDB hadde jeg jo hatt som valgfag, også i åttende klasse.
Og jeg hadde jo data hjemme, så jeg kunne masse Basic, fra før.
Så jeg var nesten ikke våken i de timene.
Men det var bare jenter som hadde EDB, (bortsett fra meg), i niende klasse.
Og lærerinna, det var mora til Monica Ødegård, som jeg senere gikk i samme klasse med, på handel og kontor, både på Sande Videregående og Gjerdes Videregående, i Drammen, (hvor jeg gikk tredje året).
Mora til Monica Ødegård, var ei hyggelig, (må man vel si), og ungdommelig dame, fra Nord-Norge, (var det vel).
Og jeg må si det, etter å ha gått i samme klasse, som dattera hennes, russeåret i Drammen, at jeg likte mora bedre enn dattera, i det tilfelle.
Ihvertfall hvis man skulle dømme ut fra personligheten.
Mora var hyggelig, mens dattera kanskje virka mer knytt og var vanskelig å bli kjent med, syntes jeg.
(Enda Monica Ødegård og jeg, var de eneste fra Svelvik Ungdomsskole, som gikk i den markedsførings/data-klassen, på Gjerdes Videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89.
Men men).
Så sånn var det.
I bordtennis, så ble jeg kjent med Kenneth Sevland fra Svelvik.
Han holdt med Liverpool og jeg holdt med Everton.
Og de lagene var høyt oppe, på den tiden, så det ble vel en del fotballprat, tror jeg.
Og vi prata også om musikk og fotball-VM og sånn vel.
Jeg fortalte det, at jeg hadde vært på språkreise, til Brighton, sommeren før.
Og da fortalte ‘Sevvi’ det, at han og to-tre andre karer, fra Svelvik, skulle til Weymouth, med EF Språkreiser, sommeren etter.
Og Sevvi lurte på om jeg ville henge meg på dem, på enda en språkreise-tur, til England.
Jeg spurte faren min, og han sa det, at jeg fikk lov til det.
Så vi dreiv også å planla språkreise-tur, når vi spilte bordtennis da, i gymsalen, på Svelvik Ungdomsskole, det skoleåret.
Så sånn var det.
Men men.
En annen kar, på bordtennis, han oppfatta det, at ei svømmelærerinne, hu snakka med valgfag-læreren vår, i bordtennis vel.
(Etterhvert så ble det kjedelig, å spille bordtennis, så mange timer, hver uke.
Så noen ganger, så spilte vi bare en par-tre kamper, og satt og slappa av, oppå scenen der, var det vel, litt gjemt da kanskje.
Så det valgfaget var nesten som en fritidsklubb, vil jeg si.
Men men.
Noe som passet meg bra, som var rimelig skolelei.
Så sånn var det).
En gutt, på det valgfaget, han sa plutselig det, en gang, da, etter at hu svømmelærerinna hadde vært oppe i gymsalen og babla om noe greier, til læreren vår.
At ‘oj, syvendeklasse-jenter’.
Jeg hadde ikke tenkt på at det var så nøye, om jentene gikk i syvende eller niende liksom.
Men jeg likte å se på nakne jenter i dusjen.
(Noe vi i klassen pleide å gjøre noen ganger, å spionere på jentene i klassen, i garderoben deres, etter gymmen.
Men men).
Så jeg ble med han gutten ned trappa da, til utafor garderobene der.
For det var nemlig et nøkkelhull, som man kunne se gjennom, i døra til jentegarderoben der da.
Så han gutten og jeg, vi kikka en stund da, på noen nakne syvendeklasse-jenter, fra Nesbygda, eller noe vel, tror jeg.
Noe sånt.
Men men.
(For det blei ganske kjedelig noen ganger, med all den bordtennisen da.
Og da var det vel ingen andre enn han gutten og meg, i gymsalen, av en eller annen grunn.
De andre spilte kanskje sjakk, eller noe.
Hvem vet.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En av de første dagene, i niende klasse.
Så ringte det ut fra en time.
Det var vel storefri, tror jeg.
Og jeg var en av de første, som kom meg ut av den gangen da, som vårt klasserom lå i.
Rett utafor gangen vår, (og like før trappa ned til gymsalen og utgangspartiet der, osv., på Svelvik Ungdomsskole).
Så stod plutselig Christell og en annen jente, i hennes klasse vel, der.
Christell og Pia, de hadde klasserom, i en annen gang, i samme etasje, som der vi hadde klasserom, (tror jeg).
Så jeg gikk altså et år, på Svelvik Ungdomsskole, samtidig med Christell og Pia da.
Men jeg kan ikke huske at jeg prata noe med Pia, det året, på ungdomsskolen.
Men Christell stod altså utafor gangen vår da, en gang, helt i begynnelsen av niende klasse, (da hun gikk i syvende klasse), sammen med en venninne da, fra Svelvik regner jeg med, (så de måtte kanskje ha Svelvik-folk i klassen, de og).
Og hu venninna var jo like pen som Christell, må man vel nesten si.
Så det var jo nesten som to ‘sex-kittens’, som stod og viste seg fram, utafor gangen vår der, husker jeg.
Jeg var førstemann ut av den gangen, den dagen, husker jeg.
Og jeg ble jo overrasket, av det, at jeg plutselig møtte Christell der.
Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si.
Men jeg ble mye mobbet, på ungdomsskolen.
Så jeg ville ikke at Christell skulle bli mobba, fordi hun kjente meg.
Så jeg bare sa ‘Det er jo Gullet jo’, eller noe, til Christell da.
(Gullet var kjælenavnet, som Haldis brukte på Christell).
Og så løp jeg ned trappa, for å kjøpe noen rundstykker vel, som elevrådet solgte.
Noe sånt.
Men jeg snudde vel litt på hodet, mens jeg rushet ned trappa.
Og da kunne jeg se det, at Christell og hu andre pene jenta, de stod liksom og studerte hverandre i øynene da.
Etter at jeg hadde snakket til Christell.
Uten at jeg vet hva den stirringa, i øynene til hverandre, skulle bety.
Det var nesten som at de var litt sinte på hverandre, og liksom skulle konkurrere, eller noe sånt, kanskje.
Hva vet jeg.
Men jeg så ikke mye til Christell og Pia, det året, som vi gikk samtidig, på Svelvik Ungdomsskole.
Det var vel heller sånn, at jeg prøvde å unngå dem litt, siden jeg ble mye mobba.
Kjetil Holshagen, han hadde klasserom, i samme gang som oss.
Men helt i sydenden, av den gangen.
Rett oppafor trappa, til ‘Reykjavik’, som det ble kalt, området hvor noen elever pleide å stå å røyke.
Så det var to utgangsdører, som man kunne bruke.
En gang, så stakk jeg innom Kjetil Holshagen, i et friminutt.
Han satt bare ved pulten sin, ganske langt bak i klassen, husker jeg, og jeg la vel merke til at han satt der, mens jeg gikk forbi den døra da, (som vel stod åpen noen ganger).
Men han ble sur, virka det som for meg, fordi jeg gikk inn i klasserommet deres.
Han gikk en klasse under meg, så dette må ha vært mens jeg gikk i åttende eller niende klasse.
Og enda vi liksom skulle være kamerater da.
Jeg ba om å få sjekke kalkulatoren hans, og da ble han sur.
Han hadde en sånn artig kalkulator, med minne, som man kunne skrive ‘jukselapper’ på.
Og han mente at det var min feil, at han ble tatt i juksing, siden jeg gikk inn i klasserommet hans, i et friminutt, for å sjekke ut kalkulatoren hans.
Så sånn var det.
Men men.
Kjetil Holshagen hadde forresten Leif Tangen, som klasseforstander.
Det var den sammen læreren, som jeg hadde som lærer, i ‘De britiske øyer’-valgfaget, på Berger skole, noen år tidligere.
Men Tangen hadde i mellomtiden sluttet som lærer på Berger skole, og heller begynt som lærer på Svelvik Ungdomsskole.
(Så det var nesten som at han forfulgte sine tidligere elever litt, for å tulle litt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Kenneth Sevland, skulle en gang fortelle meg noe om Englandsturen, eller noe.
Og dukka opp i vårt klasserom.
Men da lo Linda Moen av han, husker jeg.
(Uten at jeg skjønte hvorfor hu lo av Kenneth Sevland.
Han hadde lyst, krøllete hår, i en ganske stor frisyre, rundt hue vel.
Så kanskje det var håret, som Linda Moen lo av, ved Kenneth Sevland da.
Hva vet jeg.
Men men).
Nina Monsen var også innom Bergeråsen, høsten, som jeg gikk i niende klasse.
(Det vil si høsten 1985 da).
Nina Monsen hadde høstferie nemlig, fra skolen sin på Romsås.
Og hun hadde med en venninne, fra Oslo da.
Men vi hadde høstferie en annen uke, så vi gikk på skolen, den uka, som Nina Monsen dukka opp da.
Nina Monsen, venninna fra Oslo og Kjetil Holshagen, var hjemme hos meg, i Leirfaret 4B, den første helgen, som de jentene fra Oslo var på Bergeråsen da.
Nina Monsen og venninna, var helt gærne, og veldig guttegærne/kåte, må man vel si.
De hoppa i vannsenga mi og sånn vel.
Og plutselig så prøvde Nina Monsen å ta meg på pikken.
Men jeg liksom rygga da, og liksom prøvde å få rompa og underlivet, unna hånda hennes, ved å liksom sette ut rompa da, sånn at pikken min ble lenger unna henne.
For jeg syntes ikke det var så kult, å bli tatt på pikken, ihvertfall ikke på den måten der, når det var masse andre folk der, osv.
Så sånn var det.
Så Nina Monsen, hu bomma, når hu prøvde å ta rundt pikken min, (for å måle størrelsen på den, skjønte jeg seinere), så hu tok meg istedet rundt balla, husker jeg.
Også viste hu til hu venninna, hvor tjukk balla mi var.
(Men hu trodde at det var pikken min som hu hadde tatt rundt da).
Og sa, ‘så big altså’, mens hu imponert viste med fingra, til hu venninna fra Oslo da.
Og mens Kjetil Holshagen så på, fra stua da.
Så Nina Monsen, hu trodde at det var pikken min som var så brei, men det var egentlig balla da, (som Nina Monsen tok rundt), må jeg innrømme.
For jeg hadde ikke kommet noe særlig i puberteten, og fått hår på pikken enda da.
Så jeg syntes alt sånt var veldig flaut, så jeg sa ikke noe.
For jeg var også litt sur på henne, siden hun bare tok meg i på mine private steder, på den måten der, mot min vilje.
Så jeg bare lot henne tro hva hun ville.
For å si det sånn.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Uka etter, på skolen, så satt jeg ved pulten min.
Og så husker jeg det, at Odd Einar Pettersen stod sammen med Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castellan, noen meter unna der jeg satt.
(Odd Einar Pettersen, han var også nede på Nedre, husker jeg, når Nina Monsen og venninna var der.
Han liksom spionerte på dem.
Må jeg nesten si, at det virka som for meg.
Og jeg hadde jo vært en slags leder, for en slags gjeng, på Nedre, (nedafor S-Svingen, ihvertfall).
Da Tom-Ivar Myrberg og dem bodde der, ihvertfall.
Så jeg lurte på hva Odd Einar Pettersen dreiv med, på Nedre, når han fulgte med på de jentene fra Oslo da.
Så jeg gikk også ned og så litt, nede i Havnehagen.
Og da var de jentene hos Kjetil Holshagen, tror jeg.
Noe sånt.
Men men).
‘Gjør det nå’, husker jeg at enten Geir Arne Jørgensen eller Ditlev Castellan, sa til Odd Einar Pettersen da.
Og Odd Einar gikk så bort til meg, og satt seg på fanget mitt.
(Som om han var en stor dame, eller noe, kanskje).
Også satt han bare på fanget mitt, i nesten hele friminuttet.
Jeg prøvde å denge han med ranselen min, og sånn, men det hjalp ikke.
Odd Einar Pettersen var nemlig bygd som en fullvoksen mann, allerede på ungdomsskolen.
Og han veide nok 80-90 kilo kanskje, i niende klasse, vil jeg nok tippe på.
Mens jeg selv kanskje veide cirka halvparten.
Noe sånt.
Jeg ble forbanna, når Odd Einar Pettersen endelig flytta seg.
Jeg syntes at dette var så ydmykende.
Så jeg tok den første bussen, tilbake til Berger igjen.
Og jeg møtte Nina Monsen, ved bussholdeplassen, ved Gamlehjemmet.
Hu var på vei bort til butikken på Sand.
Og hu sa ‘Skulka?’.
Jeg sa nei, for jeg mente at det egentlig ikke var skulk, siden jeg rømte fra noe ydmykende mobbing da, vil jeg si.
‘Jo da’, sa hu Nina Monsen da.
Noe sånt.
Når jeg kom på skolen, neste dag, så ville klasseforstander Jan Aakvåg prate med meg, om hva grunnen til fraværet mitt var, dagen før.
Jeg måtte gå ned på lærerværelset og prate med han, sa han.
Jeg fortalte det, at Odd Einar Pettersen bare hadde sitti oppå meg, i nesten hele friminuttet, og at jeg derfor bare hadde dratt hjem, fordi jeg ikke likte å bli behandla sånn.
Jeg forklarte også at Geir Arne og Ditlev hadde ‘vært med på det’, siden de hadde stått sammen med han, før han gjorde det, og jeg hørte at en av de sa til Odd Einar, at ‘gjør det nå’.
Aakvåg ropte på sosiallærer Marit Enger, som også var nede på lærerværelset da.
Aakvåg sa at hun fikk ta det.
Jeg forklarte det samme til Marit Enger.
Hun skulle ha møte med Odd Einar Pettersen, Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castellan, sa hun.
Hun hadde senere en prat med meg, og sa at hun ikke ble enig med de tre gutta, om hva som hadde foregått.
Noe sånt.
Og Geir Arne, (eller om det var en av de to andre), klagde i en time, på at jeg ikke fikk ‘skulk’, etter den episoden, husker jeg.
Og Geir Arne sa også, husker jeg, at han ikke hadde vært med på det, og at jeg var ‘sinnsyk’, eller noe.
Noe sånt.
Men jeg så jo at de tre gutta, stod i en gruppe, før Odd Einar Pettersen satt seg på fanget mitt.
Og jeg hørte jo at en av de sa det, at ‘gjør det nå’.
Marit Enger kom seinere inn i klasserommet vårt, og sa til meg, ‘går det bedre med deg nå Erik?’.
Akkurat som om det var meg som var problemet.
Jeg ble sur, siden hun prata om sånt her, foran hele klasserommet, så jeg ba henne bare om å komme seg ut, eller noe.
Så sånn var det.
(For det var en ganske tøff klasse, så man måtte liksom ikke være for pysete der da.
For da mistet man vel respekt, vil jeg si.
Og ble kanskje mer mobba da.
Så sånn var det.
Men men).
Jeg husker det, etter enda en mobbeepisode vel, fra Ditlev Castellan, tror jeg, mens jeg stod på bussholdeplassen, så kryna han meg vel, eller noe.
(Noe søstera mi Pia, seinere sa, at ei fra Sand, med lyst hår, i klassen hennes, hadde sett).
Da ble jeg så forbanna, at jeg tok med en lommekniv, som jeg hadde fått av bestemor Ingeborg, etter bestefar Johannes, som nettopp hadde dødd vel, på skolen da.
Og stod og viste fram den, i inngangspartiet der, (i vindfanget, heter det vel), til Svelvik Ungdomsskole.
Rune Bingen, i klassen, da det, at han ikke var noe redd for meg.
Og begynte å tøffe seg, ved å gå foran meg, der jeg stod med den lommekniven da.
Men det var ikke sånn at jeg begynte å stikke han med den kniven, eller noe.
Jeg bare stod der liksom.
Og etterhvert så gikk vel de andre, tror jeg.
Noe sånt.
Men men.
For jeg var så forbanna da, etter den her mobbingen da.
Og jeg snakka nesten ikke noe, med folk i klassen, etter det her.
Jeg ble utfryst da, må jeg si.
Geir Arne Jørgensen sa jo at jeg var sinnsyk, osv.
Så folk ville vel ikke ha noe mer med meg å gjøre, tror jeg.
Men jeg beit tenna sammen, for dette var jo i niende klasse.
Altså det siste året på ungdomsskolen.
Så jeg tok det ikke så nøye egentlig, om jeg ble utfryst, for det var jo det siste skoleåret, som jeg skulle ha sammen med de her klassekameratene.
Så jeg bare beit tenna sammen, og så fram til det, at ungdomsskolen skulle bli ferdig da, den førstkommende våren.
Så sånn var det.
Men men.
Lærer Aakvåg sa en gang til meg, etter en time vel, i klasserommet da, at det var som at jeg hadde ‘meldt meg ut av klassen’.
Men da svarte jeg ikke noe.
Jan Aakvåg fikk kanskje ikke med seg det, at Geir Arne Jørgensen sa at jeg var ‘sinnsyk’, osv.
Hva vet jeg.
Men men.
Faren min og Haldis, hadde fått seg en ny vannsengbutikk, i Drammen.
Denne gangen i Tordenskioldsgate, ovenfor brannstasjonen, på Strømsø.
En gang jeg var der, så hadde Haldis jobba på en messe, eller noe, hvor hun hadde fått et navnskilt, som hadde tre lysdioder på seg, som blinka da.
Jeg var jo litt interessert i elektronikk, og spurte om jeg kunne få det navnskiltet da.
Og det kunne jeg få, husker jeg.
Så det var ikke dårlig.
(Hvis jeg husker det riktig).
Da tok jeg med det navnskiltet på skolen, en dag, når det begynte å bli våren vel, i 1986 da.
Og da syntes vel Rune Bingen ihvertfall, tror jeg, at det navnskiltet som blinka, var litt artig da.
(Rune Bingen var jo skikkelig interessert i elektronikk så).
Og neste jul, så hang jeg opp det navnskiltet, på vinduet mitt, i Leirfaret 4B, (eller egentlig var det rommet min fars da, men han brukte det ikke, så det var vel mitt).
Også hadde jeg kjempemange gule lysdioder, som jeg hadde rappa vel, en gang jeg var i en elektrobutikk, på Strømsø, sammen med Kjetil Holshagen.
(For vi begynte å dra inn til Drammen og sånn da.
For å dra på datamesser og i elektronikkbutikker, og alt sånt).
Så jeg festa de gule lysdiodene, rundt de tre som blinka, (som jeg fjernet fra det hvite plastskiltet vel).
Og da ble det en veldig fin juledekorasjon, om kvelden, syntes jeg.
(Jula 1986, må vel det her vært).
En juledekorasjon, som syntes ganske langt ned i Leirfaret/Havnehagen vel.
(Jeg var ganske glad i jul nemlig.
Kanskje fordi man fikk fri fra skolen, osv.
Hvem vet).
Siden jeg ble fryst ut, og mobba, og sånn, i niende klasse, så senka jeg ambisjonsnivået litt, når det gjaldt karakterer.
Men jeg fikk vel bare ‘M’-er tror jeg, i karakterboka, likevel.
Så jeg kunne kommet inn på hvilken linje jeg ønsket, på Sande Videregående.
Men jeg valgte Handel og Kontor, som førstevalg da.
For jeg var så skolelei, etter all mobbingen, osv.
Så jeg orka ikke tre år til, med sånne kjedelig klasserom.
For jeg syntes at Allmen, det virka som tre nye år, som var nesten som ungdomsskolen.
Det syntes jeg virka som noe kjedelig da.
Jeg visste at Ole Christian Skjellsbekk og Erland Borgen, skulle gå på Almenn, og jeg syntes det virka kjedelig, med tre år til, i samme klasse som dem.
Da syntes jeg det virka artigere, på Handel og Kontor.
Vi var på en omvisning, på Sande Videregående, og fikk se at de hadde skrivemaskiner og sånn, i klasserommet, på Handel og Kontor.
Og jeg var vant til å leke på kontoret, i huset til Ågot, så jeg syntes det så mer morsomt ut på Handel og Kontor, på jeg innrømme.
Så jeg valgte Handel og Kontor, som førstevalg da, på Sande Videreågende, og kom inn på den linja.
Og faren min syntes også at det var greit, husker jeg, for vi ble informert om det, at man også fikk ‘artium’, ved å gå Handel og Kontor da.
Så da valgte jeg det, for jeg syntes at det ‘Almenn-greiene’. virka litt tørt da.
Og jeg var litt langt nede, etter mobbingen og utfrysingen, på ungdomsskolen da.
Så tanken på tre ‘tørre’ år, på Almenn, det var ikke så fristende, for å si det sånn.
Så at det også var noe som het Handel og Kontor, det var artig, syntes jeg.
Dessuten så hadde jeg jo hatt handelsfag, som valgfag, i niende.
Og hu lærerinna der, hadde ‘prata dritt om meg’, må jeg vel si.
Om at jeg hadde sløst bort evnene mine, eller noe sånt.
Så jeg ville kanskje vise det for meg selv da, at jeg kunne duge, når det gjaldt handelsfag og.
Noe sånt.
Det var ihvertfall litt i bakhodet mitt.
Selv om det som gjorde utslaget, det var når vi fikk se det kjedelig Almenn-klasserommet, og det ‘artige’ Handel og Kontor-klasserommet, med skrivemaskiner da.
Jeg ble oppstemt av å se de skrivemaskinene, siden jeg var vant til å skrive på skrivemaskinen, på kontoret, i huset til Ågot.
Så det var vel det som gjorde det, at jeg valgte Handel og Kontor.
Jeg så for meg det, at den studieretningen, var mindre kjedelig, enn Almenn da.
Så sånn var det.
Og de andre linjene, de vurderte jeg egentlig ikke seriøst.
Siden man ikke fikk artium på de, etter tre år.
For planen min, var jo hele tiden å studere i Oslo, etter videregående.
Som faren min pleide å si til meg, at han syntes jeg burde gjøre.
Og jeg vil også si det, at det å se frem til å studere i Oslo.
Det var noe som holdt meg oppe, de tøffe årene, med mobbing osv., på Svelvik Ungdomsskole.
Fordi jeg var jo også sent i puberteten, og var så flau over det, at jeg liksom ikke var noe ordentlig ungdom da.
Mens jeg gikk på ungdomsskolen.
Det var ikke sånn at jeg flørta så mye jentene, på ungdomsskolen, akkurat, siden jeg flau over det, at jeg ikke hadde fått hår på tissen da.
(Noe jeg ikke fikk før den sommeren jeg fylte 17 år, husker jeg.
Men men).
Så sånn var det.
De seks jentene, fra Svelvik, som i syvende klasse hadde sittet i en samlet gruppe, på rekke og rad, bakerst til høyre, i klasserommet.
De hadde i niendeklasse blitt redusert til kun fire.
Det var Line Nilsen, Jeanett Auli, Vibeke Kjølstad og Irene Lippert, (husker jeg).
Mens Anne Grete Guldbrandsen, hun satt sammen med Sissel Tysnes og Gry Stenberg og de, etterhvert, mener jeg å huske.
Men men.
Og Anne Grossvoll, hun husker jeg fra niende klasse, at satt en eller to pulter, bak meg, på vindussiden, av klasserommet, i niende klasse.
Når jeg snudde meg, for å se hva mine plageånder drev med.
Under den værste ‘utfrysingstiden’, i niende klasse.
Så hendte det at jeg så rett inn i Anne Grossvoll sitt smilende ungpikeansikt, husker jeg.
Uten at jeg vet noe om hvorfor hun plutselig satt midt blant Berger-folka.
Men men.
Men Christell hadde blitt sammen med Simen Grossvoll, fra Svelvik, husker jeg, det skoleåret.
Og Simen Grossvoll, det var lillebroren til nettopp hun Anne Grossvoll da.
Så sånn var det.
Og på slutten av niende klasse, så husker jeg det, at jeg overhørte det, at Jeanette Auli, (var det vel. Ihvertfall var det en av de fire Svelvikjentene som satt samlet), sa noe ‘dritt’, om Christell vel.
I klasserommet vårt, i et friminutt da.
Jeanett sa noe om at Christell, hun burde ihvertfall ikke vise seg i Svelvik noe mer, (eller noe).
Noe sånt.
Så noe hadde skjedd, mellom Simen Grossvoll og Christell da.
Vil jeg vel tippe på.
Uten at hu Jeanette sa noe mer om hva som egentlig hadde foregått.
Jeanette sa ikke noe om hvorfor hu var så irritert på Christell da.
Men jeg skjønte at Jeanette var irritert på Christell, (som gikk to klasser under henne, og var fra et annet sted), på grunn av et eller annet.
Men hva det kan ha vært, det veit jeg ikke.
Så det var litt spesielt.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Aakvåg hadde prata om, i syvende og åttende klasse, om at vi kanskje skulle dra til Vassfaret, hvor det var bjørner osv., i niende klasse.
Det var visst et fjell der, som var veldig smalt, og som man kunne lett falle ned fra, sa Aakvåg, (husker jeg).
Så jeg syntes ikke det var noe fristende å dra dit.
Man kunne kanskje ende opp med å bli dytta ned, med de folka som var i klassen vår, husker jeg at jeg tenkte.
Noe sånt.
Så det ble heller til at vi dro på klassetur, til Tofte.
Det er mulig at den klasseturen var i åttende klasse forresten, det skal jeg ikke si helt sikkert men.
Vi dro til en strand ved Tofte da.
(Tofte ligger i Hurum, men på den sida av Hurumlandet som vender mot Oslofjorden da.
Så sånn er det).
Espen Melheim og dem, de hadde en båt, men de hadde ikke motor.
Så jeg spurte faren min, om jeg kunne låne hans 7.5 hester Mercury-motor, som han hadde på Askeladden-båten til Haldis.
Og det fikk jeg lov til.
Men den Mercury-motoren, den var vanskelig å feste ordentlig, på båten til Espen Melheim og dem.
Så den løsna hele tida.
Så den måtte man følge med på, og feste på nytt igjen, hele tiden, husker jeg.
Det var like før den motoren falt av båten, et par ganger, ute på fjorden, husker jeg.
Men men.
For vibrasjonene fra motoren gjorde at festeskruene løsna, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Mercury burde kanskje ha hatt en sånn festemekanisme, som andre motorer hadde vel.
Nemlig sånn at man kunne feste en hengelås, på festeskruene.
Sånn at de to festeskruene ble låst sammen da.
Da ville vi nok ikke hatt det problemet, som vi fikk, med den motoren.
Men vi tre som var på den båten.
Det var Carl Fredrik Fallan, Espen Melheim og meg.
Vi var ganske båtvante.
Så vi mista ikke motoren.
Men vi fulgte godt med på den, og festa den på nytt hele tida da.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg skulle egentlig møte Espen og Carl, nede i Bergerbukta da.
Men jeg forsov meg.
Så jeg våkna av at Carl og Espen vekte meg da, der jeg sov, i vannsenga.
Så sånn var det.
Så gikk vi ned til Berger.
Jeg hadde ikke fått kjøpt noe mat.
Så jeg fikk de andre med på, å gå riksveien bortover.
Sånn at jeg fikk kjøpt noe mat, på Samvirkelaget, på Berger.
Så husker jeg ikke hvordan vi gjorde det.
Men Carl hadde også en båt.
Så kanskje vi kjørte bort til ved Teskjekjærringa der.
Hvor båten til Haldis var.
For å hente motoren til faren min.
Med Carl sin båt.
Det er mulig.
Hvis ikke vi rodde med Espen sin båt da.
Men det er ganske mye strøm, i Drammensfjorden.
Så det tror jeg neppe at vi gjorde, for å være ærlig.
Så kjørte vi til den stranda da, ved Tofte.
Jeg hadde med kassettspiller og jeg hadde tatt opp to nye sanger, husker jeg, like før.
Og det var ‘Tarzan Boy’, (med en gruppe, som jeg ikke husker navnet på, muligens Baltimora), og ‘Maria Magdalena’ med Sandra.
Og den Tarzan Boy-sangen, den var veldig populær.
Linda Moen, og dem, hadde også tatt opp den.
Så når vi kjørte inn mot den stranda.
Så var den sangen på både min kassettspiller og Linda Moen og dem sin, husker jeg, at Erik Ree bemerka vel.
Noe sånt.
Vi kjørte også innom en marina, i Tofte og fylte bensin, husker jeg.
På den stranda, så sleit Erland Borgen og dem sin båt seg, husker jeg.
Og da kjørte Espen Melheim og meg, (var det vel), ut, med hans båt og ‘min’ motor da.
Og henta båten til Erland Borgen da.
(Som ikke hadde fått med seg det, med en gang, at båten hans drev avgårde da).
Men men.
Bare noe jeg huska nå.
Vi tre gutta hadde ikke med telt, tror jeg.
Eller kanskje vi hadde et telt.
Det husker jeg ikke helt.
Jeg hadde ihvertfall ikke telt selv.
Og jeg var ikke så vant til å dra på telt-tur, men Espen Melheim og Carl Fredrik Fallan, var nok flinkere enn meg, til å drive med telt og sånn.
Så det er mulig at de hadde med telt.
Men jeg hadde ikke med sovepose, såvidt jeg kan huske.
Men jeg husker at Espen Melheim og meg, vi satt inne i et telt, var det vel.
(Eller om vi bare hang et sted).
Også dukka Carl Fredrik Fallan opp, og sa det, at han hadde liggi med Anne Grossvoll oppå seg, (inne i et eller annet telt), og ‘knadd brøa hennes’.
(Brøa betyr pupper forresten).
Så Carl hadde altså liggi inni soveposen til Anne Grossvoll, eller noe, og knadd på puppene hennes da.
Noe han sa var veldig digg da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Jeg sov ikke noe, den natta, som vi var i den bukta, husker jeg.
Jeg satt ved et bål, som en del folk i klassen, satt ved, hele natta da.
Linda Moen og dem, dem spilte musikk, omtrent hele natta vel, nede på stranda da, rundt det bålet da.
Linda Moen sa at jeg kunne gå å legge meg, hvis jeg var trøtt, eller noe.
Men jeg hadde vel ikke med meg noe sovepose, tror jeg.
Så jeg gadd ikke det, (sånn som jeg husker det).
Men jeg husker at jeg ble litt kald der, den natta, husker jeg.
Så da sola endelig dukka opp, i sør-øst der, ble det vel.
Så husker jeg at jeg gikk bort på et svaberg der, som lå i sola, før stranda.
For å få litt varme i kroppen da.
Så sånn var det.
Så det var digg husker jeg, å sitte litt i sola, på det svaberget der.
Men men.
Vi tre gutta, vi ble der lengst av alle, husker jeg.
Så jeg fant på den ideen, å pante tomflaskene, som lå igjen, etter oss.
Det var vel mest brusflasker, som jeg fant vel.
Om jeg også fant ølflasker, det husker jeg ikke helt, for å være ærlig.
Men men.
Så kjørte vi til Holmsbu.
I Holmsbu, så var det et par små butikker, liksom i begynnelsen av en bakke, litt opp fra havna der, og i retning av Drammen da.
Der fikk jeg panta tomflaskene, og jeg kjøpte vel noe godteri da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Kenneth Sevland, han sa til meg det, en av de siste skoledagene.
At i begynnelsen av sommerferien, (før vi skulle til England).
Så skulle ikke han være mye utendørs.
Da skulle han bare se på fotball-VM, (i Mexico), sa han.
Jeg pleide også å se på fotball-VM.
Christian Grønli og jeg, vi så jo mye på fotball-VM, fire år før, mener jeg at det var.
Og jeg fulgte også med på et fotball-EM, husker jeg, da Danmark gjorde det bra.
(Det var kanskje i 1984?).
Og under OL i Los Angeles, (var det vel), så så jeg også mye på sport, på TV.
Og jeg husker også at jeg så VM-finalen, under fotball-VM, i 1978, borte hos Ågot og Øivind og dem, på en ferie, fra mora mi i Larvik.
Øivind så også på den finalen, husker jeg.
Jeg mener å huske det, at han holdt med Nederland.
Men Argentina vant 2-1, eller 3-1, eller noe vel.
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg tror også at sommeren 1986, var da jeg måtte hjelpe fetteren min Ove, med å plukke jordbær.
Jeg måtte nesten være som en støttekontakt, for han.
Faren min ville det, at jeg skulle bo borte hos Ågot, under jordbærsesongen, sammen med Ove da, som hadde ønske om å plukke jordbær.
Så sånn var det.
Jeg var egentlig lei av å plukke jordbær.
Jeg kunne ikke fordra å spise jordbær, etter å ha plukket jordbær, en del timer i sola, hver dag, i en uke eller to, sommeren før.
Men jeg ble med, for å hjelpe Ove da, med å ‘tørre’ å plukke jordbær.
Så jeg var ikke så motivert, og det var ikke så mye bær, den sommeren, som sommeren før, mener jeg å huske.
Noen ganger så ble vi bare sendt rett hjem, (av en eller annen grunn), av bondekona Sand, mener jeg å huske.
Men men.
Sommeren 1986, var vel også den første gangen, at jeg så min adoptiv-tremenning, Øystein Andersen, mener jeg.
Kjetil Holshagen, var også å plukka i den samme jordbæråkeren, som Ove og meg, husker jeg.
Og han var der i lag med Øystein Andersen.
Øystein Andersen, var en mørkhudet gutt, som jeg senere fikk vite, at var adoptert fra Sør-Korea, av min fars kusine Reidun Andersen og hennes ektemann Kai Andersen.
Det første jeg så av Øystein, var at han kasta jordbær, i åkeren.
Noe som jeg ikke hadde sett noe til, sommeren før, da jeg plukka sammen med Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo, var det vel.
Så jeg husker at jeg lurte på det, om de som plukka den sommeren jeg var ‘støttekontakt’, for Ove, var et slags ‘b-lag’, eller noe.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg prata ikke noe med Kjetil Holshagen og Øystein Andersen, i jordbæråkeren, den sommeren.
Det var vel ikke så sosialt egentlig, å plukke jordbær der.
Og vi ble holdt under oppsyn, av Sand-familien da, mens vi plukka.
Men jeg husker at jeg så det, at Øystein Andersen, reiste seg opp, i jordbæråkeren, og kasta jordbær på noen da.
Og jeg mener også å huske det, at Kjetil Holshagen, også reiste seg opp i åkeren der.
Men men.
Så Kjetil Holshagen kjente altså Øystein Andersen før meg.
Enda Øystein Andersen var i slekta mi, siden han var min fars kusine, Reidun, sin adoptivsønn.
Men det visste jeg ikke da jeg så Øystein Andersen i jordbæråkeren, til familien Sand.
Jeg syntes bare at han virka som en litt umoden ‘filur’, som liksom var et ‘uromoment’, i jordbæråkeren da.
Sånn var det vel ikke sommeren før, mente jeg, at folk kasta jordbær og sånn.
Det var noen jenter, (fra klassetrinnet over meg vel), som klagde over at det var brennesle i åkeren, husker jeg.
Men det var vel ingen som gikk så langt, som at de kasta jordbær, sånn som jeg kan huske det ihvertfall.
Så for å bruke et ‘Oslo-uttrykk’ vel, så var Øystein Andersen en ‘værsting’, i jordbæråkeren til familien Sand, på Sand.
Ihvertfall den tida jeg dreiv og plukka der, (to somre på midten av 80-tallet).
(Sånn som jeg skjønte det).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men det som skjedde, etter at jeg hadde kommet hjem fra språkreise, til Weymouth, sommeren 1986.
Det var at Kjetil Holshagen, prata om at Øystein Andersen var skikkelig kul, og hadde masse dataspill og videofilmer, osv.
(Vi hadde alle tre Commodore 64 eller Commodore 128 datamaskiner).
Så Kjetil Holshagen gikk god for Øystein Andersen da.
Og når Andersen-familien, (som bodde i Lørenskog, utafor Oslo).
Når de var på landstedet sitt, på Sand, (et sted som Reidun hadde arvet vel, som egentlig var en gammel husmannspost, kanskje).
Da kjente Kjetil Holshagen Øystein Andersen da.
Og forklarte meg det, at han som jeg hadde sett i jordbæråkeren, var kul og sånn da.
Og så ble Øystein Andersen med Kjetil Holshagen, opp til meg da, i Leirfaret 4B, hvor jeg bodde aleine.
En helg da.
Og så ble liksom vi tre en gjeng nesten, etter dette.
Ihvertfall før Kjetil Holshagen flytta til Sande.
Så sånn var det.
Faren min, han så vel at Øystein Andersen, var på besøk hos meg, en gang.
(Når han var med Kjetil Holshagen dit da).
Og han sa det, borte hos Ågot, eller noe, en gang, at Øystein Andersen, var tremenningen min da.
Så da kunne jeg nesten ikke nekte Øystein Andersen, å være med Kjetil Holshagen, opp til meg, syntes jeg.
Øystein Andersen han fikk også tak i mye dataspill og videofilmer, før de kom på kino.
Og Øystein Andersen han fikk også minst like mye Pizza Grandiosa, (som han plukka paprikabitene av), og cola, som meg.
Så i helgene, så hadde vi fra høsten 1986, (må det vel ha vært, hvis jeg ikke husker helt feil), noen nesten fester, oppe hos meg.
Men vi tre gutta, (Kjetil Holshagen, Øystein Andersen og meg).
Vi drakk ikke.
Men vi så kule videofilmen, (som Mad Max, Rambo, Cobra, osv)., og Øystein Andersen og Kjetil Holshagen, de spilte slåss-spill da.
Som jeg ikke syntes var så artig.
Men de spilte International Karate og Barbarian og mange fler sånne spill da.
Jeg likte et spill som het Defender of the Crown, (et strategi-spill), som jeg pleide å spille, når jeg satt hjemme aleine.
Men sånne slåss-spill, det syntes jeg ble litt barnslig nesten.
Men jeg syntes at sånne Demo-er, var artige.
Jeg hadde kjøpt, (eller om jeg rappa den), en cardrigde, til Commodore, som het ‘the Final Cardrigde’, som man kunne fryse bildet på skjermen med, og printe ut bildet på skjermen da.
Noe jeg gjorde og hang opp på veggen da, med bilder av Madonna og en Spinx, eller noe.
Og som jeg også printet ut for Espen Melheim, (fem Madonna-bilder vel), som også dreiv med data, og som hadde laget et Frogger-lignende spill, (hvor bilene blant annet var bytta ut med 7-up-flasker, husker jeg), en gang, på sin Spectrum-datamaskin vel.
(Selv om jeg ikke var helt sikker på, om Espen Melheim, hadde lagd det spillet selv.
Men han påstod det ihvertfall, husker jeg.
Og jeg kjente vel ikke han så godt, at jeg kunne si det sikkert, om han jugde eller ikke.
Men i klassen gikk han vel ihvertfall for å være en hederlig kar, mener jeg.
Så det var vel sant at han hadde laget det spillet selv, tror jeg nok da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Ove og jeg, vi bodde jo borte hos Ågot, i fedrene våre sitt gamle rom, under denne jordbærplukkinga.
Det var ikke sånn at Kjetil Holshagen og Øystein Andersen ble med oss bort på Sand, eller noe.
Neida, jeg kjeda meg fælt i jordbæråkeren.
Og snakka vel knapt med noen der.
Og bare plukka de få bærene som fantes den sommeren vel.
Det er mulig at noen andre hadde plukka før oss der, for det var mye mindre bær, den sommeren, enn sommeren før, mener jeg å huske.
Men men.
Jeg gleda meg vel bare til å dra til England.
Jeg husker jeg hadde tatt opp en sang, som var ny, på radioen, den sommeren.
Og den spilte jeg i bilen en gang, som Ove og jeg var med faren min inn til Drammen, og faren min prata med en kar, i forbindelse med vannsengbutikken kanskje.
Og det var den sangen som går sånn:
‘One bad apple don’t ….. the whole bunch girl’.
Noe sånt.
Men jeg husker ikke hvilken artist det var.
Men jeg tror at den sangen var fra sommern 1986.
Den sangen var ihvertfall fra den sommeren, som Ove og jeg plukka jordbær, husker jeg.
Når jeg liksom måtte være støttekontakten til Ove da.
For han kunne liksom ikke plukke jordbær aleine da, skjønte jeg på faren min, i forkant av det her.
Og jeg hadde egentlig ikke lyst til å plukke jordbær, den sommeren.
For jeg var veldig lei av jordbær og jordbærplukking, fra sommeren før.
Men faren min sa at jeg måtte holde Ove med selskap da.
(Av en eller annen grunn.
Kanskje det var Oves far Runar, som ønsket dette.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Men men.
Ove dro meg også med ned til en strand, som var nedenfor huset til Ågot.
Jeg gikk ikke dit så ofte, for det var veldig langgrunt der.
Ove og jeg, vi krabba liksom på henda våre rundt der nede, mellom båter osv., mens kroppene våre fløyt i vannskorpa da.
Så langgrunt er det nede på der, ved Krok.
Jeg var jo vant til å bo alene, i Leirfaret 4B.
Men den her tiden da, (i en eller to uker), så måtte jeg bo sammen med Ove, hos Ågot, av en eller annen grunn.
Og jeg måtte også bo på samme rom, som Ove.
(Det ytterste rommet hos Ågot vel).
Så jeg fikk nok ikke runka så mye da, som jeg pleide å gjøre minst en gang hver dag vel, borte på Bergeråsen.
(Siden jeg delte rom, med min fetter Ove da.
Av en eller annen grunn, så måtte jeg bo på Sand, sammen med han).
Så jeg bare lå på stranda der tilslutt, husker jeg, på Krok, og mer eller mindre pulte havbunnen da, (sånn som Tom-Ivar Myrberg, hadde sagt at var så digg, noen år før, da vi spilte for Berger IL, og treneren dro med oss på laget, for å bade, i Berger-bukta da, en sommer).
Så spurte Ove om jeg skulle bli der lenger.
Og det svarte jeg at jeg ville.
Men det var ikke så digg å ligge på magen der, og pule strandbunnen da.
Det funka liksom ikke helt.
Men jeg ble så døsig og rar, av å bo hos Ågot sammen med Ove, den sommeren da.
Jeg gleda meg bare til å dra til England da.
Det er mulig at dette her, (jordbærplukkingen sammen med Ove), var sommeren 1985.
For jeg dro jo til England da og.
(Til Brighton).
Men da var isåfall den første sommeren jeg plukka jordbær, (sammen med Carl Fredrik Fallan og en av enten Ulf Havmo eller Espen Melheim).
Det var isåfall sommeren 1984 da, isåfall.
Så sånn var det, isåfall.
Men men.
Hva som skjedde, på språkreise, til Weymouth, sommeren 1986.
Det skal jeg skrive om i neste kapittel, tenkte jeg.
Vi får se om jeg klarer å få skrevet det ganske raskt.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Northumbria-politiet
fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
toe-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.ukccnyhetsbrev@sv.no
dateFri, Oct 21, 2011 at 3:54 PM
subjectReport of crime/Fwd: Gaddafis død må granskes
mailed-bygmail.comhide details 3:54 PM (0 minutes ago)
Hi,
Someone have registered me on a newsletter.
Regards,
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: SV Nyhetsbrev
Date: 2011/10/21
Subject: Gaddafis død må granskes
To: erib.sskog@gmail.comNYHETSBREV 21. OKTOBER
Gaddafis død må granskesDet er viktig med full åpenhet om hva som skjedde da Muammar Gaddafi ble drept. SV forventer klare svar fra NATO.
En mer human asylpolitikk
Etter initiativ fra SV kommer bystyrene i de fire største byene med et viktig signal til norske myndigheter. De vil gi asylsøkere som fått avslag på søknaden, men som ikke kan reise ut av landet bedre helsehjelp og muligheten til å arbeid. Ja til faste ansettelser, nei til EUs vikarbyrådirektiv
I løpet av kort tid vil regjeringa måtte ta stilling til EUs vikarbyrådirektiv. SV støtter fagbevegelsens krav og sier nei til å gjøre direktivet til norsk lov.Vervetips
Hvorfor ikke spørre noen du kjenner om SV-medlemskap? Her finner du informasjon om hvordan du verver og noen tips til hvordan du går frem.SV-bloggere
Her finner du de siste bloggpostene fra SVs folkevalgte som blogger.Gi SV beskjed
Gi oss direkte beskjed, ris & ros, forslag til politikk og andre innspill. Gi beskjedDu mottar dette nyhetsbrevet fordi du er registrert som mottager hos oss
Er du ikke lengre interessert? Meld deg av -
Jeg sendte en ny e-post til Northumbria-politiet
fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
toe-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.ukccinfo@coolsuit.de
dateFri, Oct 21, 2011 at 3:51 PM
subjectReport of crime/Fwd: www.coolsuit.de: johncons
mailed-bygmail.comhide details 3:51 PM (0 minutes ago)
Hi,
someone have registered me on a website in my name, and are writing in my name there.
Regards,
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: coolsuit
Date: 2011/10/21
Subject: Re: www.coolsuit.de: johncons
To: Erik RibsskogAm Donnerstag, den 20.10.2011, 22:26 +0200 schrieb Erik Ribsskog
Dieses ist eine E-Mail-Anfrage via http://www.coolsuit.de/ von:
Erik RibsskogI want my money back now!!
Retard.–> please explain !!!
Accelerator. -
Jeg sendte en ny e-post til Northumbria-politiet
fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
toe-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.ukccikkesvar@hm-magasiner.no
dateFri, Oct 21, 2011 at 3:48 PM
subjectReport of crime/Fwd: Klikk.no Mat Nyhetsbrev
mailed-bygmail.comhide details 3:48 PM (0 minutes ago)
Hi,
Someone have registered me on a newsletter.
Regards,
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Klikk.no Mat Nyhetsbrev
Date: 2011/10/21
Subject: Klikk.no Mat Nyhetsbrev
To: eribsskog@gmail.comDrikke Gode oppskrifter Art of Taste Oppskriftssøk Vinsøk Facebook Matsnakk
Her er ukens gode matsaker
Det er det bare å forsyne seg. Særlig vil jeg anbefale de supre munkene – en sikker vinner i helgen! Og jeg, ja, jeg skal lage béarnaise…Vi har kåret Norges beste sjokoladekake
Her får du oppskriften på vinnerkaka.Trikset som gir kyllingen masse smak – Hjelpe meg, denne eplekaken ble god
Tårene spruter og munnen stønner i ren nytelse. Magisk ingredisens gjør kaken super.Siste fra Drikke:
Denne videoen er ulovlig
Hellstrøm tullet med vin på YouTube. Det skulle han ikke ha gjort.Den billigste chiantien er best i test
Her er de beste chiantiene under 200 kroner.Her er ukas gode oppskrifter 10 supergode middager med kjøttdeig
Sparer deg for mye tid, penger og middagsfrustrasjoner. Kjøttdeig redder hverdagsmaten.Denne videoen er ulovlig Slik blir lammeskankene helt perfekte
Hellstrøm tullet med vin på YouTube. Det skulle han ikke ha gjort. Det finnes noen utspekulerte metoder…Abonner her
Mine abonnementNYTTIG
Middagstips
Desserter
Kaker
Vinsøk
Oppskriftssøk
Janickes BloggSe også disse nettstedene:
Klikk Bolig
Bonytt
Hytteliv
Rom123
Boligdrøm
Klikk Foreldre
Barnimagen
Dinbaby
Foreldreogbarn Klikk Helse
Din Kost
Din Kropp
Doktoronline Klikk Motor
Bil
Båt Klikk Mote
Det Nye
Kamille
Elle Klikk Teknologi
Hjemmepc
GadgetsDelta også i våre forum på Klikk Snakk
Utgiver: Egmont Hjemmet Mortensen AS | Leder Digitale Medier: Tore A. Godager | Redaktør digitalt: Jan Thoresen
Ansvarlig redaktør / direktør: Kjetil Opaas | Salgssjef: Kent Robert Olsen | Annonseinfo: Klikk her
Adresse: Gullhaugveien 1, 0441 Oslo | Telefon sentralbord: 22 58 50 00
Tips klikk.no
Ønsker du og melde deg av nyhetbrevet? Klikk herProblem med avmelding? Bruk denne adressen:
http://tinyurl.com/matbrev-ut
