Det var forresten en del mer, som skjedde sommeren 1988, (med mere), som jeg har skrevet notater om her nå.
Så det blir et kapitell til fra sommeren 1988, (og noe før det igjen og).
Jeg har skrevet en del, om at folk jeg kjente, da jeg bodde på Bergeråsen, ble kalt Reka, Bergen, Nils, Tina Turbo, Svelik Open, osv.
Jeg selv, jeg ble kalt ‘Olsen’, av folka i klassen min.
Unntatt av Erik Ree, aka. Reka, (i klassen min).
Han kalte meg for ‘Ols’, og også for ‘Ostebonde’.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Sånn var det.
De tre fryserne, som jeg skrev om, at jeg hadde, i det forrige kapitellet, da jeg bodde i Leirfaret 4B.
Det var en stor fryseboks, (som var Haldis sin), inne på det gamle soverommet mitt, (der hvor skrivebordsplata mi hadde stått før jeg flytta den inn på hoved-soverommet der. Et soverom jeg tok over, siden det stod en vannseng der, og siden faren min alltid sov nede hos Haldis).
Og enda en stor fryseboks, (som også var Haldis sin), og den stod i uteboden, ut kjøkkendøra og inn en dør, med hengelås på vel, til venstre da.
Og den tredje fryseren, den stod under kjøleskapet da, som var et kombinert kjøle og fryseskap da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Denne sommeren, 1988, i Brighton.
Så pleide jeg noen ganger å ta toget ‘hjem’, etter å ha vært rundt i Brighton sentrum, om kvelden.
Og en gang, så satt det noen finske jenter, på det toget, som jeg tulla med.
Jeg gikk bort til der de satt, (jeg hadde kanskje drukket en øl, eller noe), og sa så ‘talar ni svenska?’.
‘Nei, vi hatar svenska’, svarte de jentene da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Mens hu mørkhåra, på språkkurset mitt, som hadde gitt meg et sånt papirlommetørkle, når jeg fikk meg en på tryne, på Churchill Sq.
(Var det vel).
Hu lo av meg da, på toget, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Tina Hudson fortalte også Øystein og meg ting som at hu noen ganger ble voldtatt, av mannen sin, når han var full.
Og at hvis døtrene deres, Vicky og Kelly, (som var i begynnelsen av tenårene da, og knapt nok det), skulle ha sex, så ville de mye heller at de hadde sex hjemme, med noen de kjente, enn at de hadde sex i andre hus, eller noe.
Rick Hudson fortalte også at han hadde vært sammen med en norsk dame, som han hadde møtt i Brighton da, og bodd sammen med henne, i Hamar, var det vel.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
De sa også det, at de hadde en familie, i Nord-England, som de var i ‘krig’ med, og når de kom på døra, så måtte Rick bare løpe ut hagedøra, fort som bare søren.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Rick ønsket seg også noen språkkurs-jenter, i huset.
De hos naboen, de gikk rundt, i bare trusa, fortalte han, at mannen i nabohuset, hadde fortalt.
Men Tina ville bare ha gutter der da, av en eller annen grunn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg trengte nye sko, denne sommeren, hadde jeg funnet ut.
Og jeg kjøpte noen sko, i en skobutikk, ved Churchill Sq. vel.
Ei ung dame, som jobba der, hjalp meg.
Og valget falt på noen joggesko, som så litt ut som fotballsko, husker jeg.
Og hu dama, hu møtte jeg faktisk, når jeg skulle ta bussen, (var det vel), inn til Brighton, fra Shoreham vel.
Noe sånt.
Hu var et eller to år eldre enn meg vel, og spurte hvordan skoa var da, husker jeg.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg fikk med Øystein, på å spleise på en fotball, mens vi var der, mener jeg.
(Sånn som Kenneth Sevland, og meg, hadde gjort, et par år tidligere, da vi var i Weymouth da.
Noe sånt).
Og noen ganger, så ble jeg lei av diskotekene i Brighton, og gikk bare og spilte fotball, osv., for meg selv.
Da møtte jeg noen danske språkstudenter, og også en lokal engelsk gutt, som sa det, at han hadde ikke noe imot språkstudenter, for ‘they brighten up the area’, sa han.
Han dro meg med hjem til seg, og jeg fikk hilse på søstera og mora, som så på en såpeopera, fra Australia, som het Neigbours vel.
Hu søstera spurte meg om jeg pleide å se på den serien.
Jeg sa det, at jeg likte Kylie Minogue da, (som jeg hadde hørt om, siden hun også lagde musikk, og jeg hørte mye på nærradio osv., hvor de spilte de siste sangene da).
Så sånn var det.
Så dro han gutten meg ut, på moped, og han kjørte på noen gårdsveier, rundt der, mens jeg satt på da.
Så sånn var det.
Dette var nok mens jeg bodde, i King George Rd.
Det var nok derfor jeg gikk bort til ved Old Shoreham Rd. der, for jeg likte ikke den familien så bra.
Og etter at jeg flytta, til Hudson-familien, så tok jeg bussen lengre da.
Og da møtte jeg han karen, som bodde like ved King George Rd. da, på bussen, da jeg skulle gå av, i Shoreham sentrum.
(For jeg hadde ikke helt lært å huske stoppestedet før dette enda.
For vi hadde jo nettopp flytta dit.
Og det var vel mørkt da.
Og det var nesten like kort vel, å gå, fra det neste stoppestedet).
Men han var ikke noe hyggelig, han britiske ungdommen, med mopeden, da jeg møtte han på bussen.
Når han var der, med en kamerat da.
Han bare sa noe litt bryskt vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
De danskene, de drakk jeg sammen med, på Top Rank, en gang, husker jeg.
Jeg hadde litt dårlig selvtillit, og klagde for at jeg ikke hadde sjangs på hu og hu dama da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Jeg gikk alene litt utenfor Top Rank og Odeon der.
Og da sa noen briter, som også hang der, til noen britiske tenåringsjenter, at ‘take him to the beach’.
Så de prøvde nok å hjelpe meg, med mitt dårlige hell, med damer da.
(Hvis det ikke var noe lureri da).
Men det ble litt sånn påtatt, så de damene sa ikke noe, men gikk bare videre da.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg skrev det, at tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, hadde sagt det, at ei lyshåra jente, i klassen sin, var ‘Puck’.
Men det er mulig at jeg husker feil.
Det er mulig at det var ‘EPA’, som han sa, at hu var.
Det er mulig.
Øystein brukte mange rare ord og utrykk, som jeg ikke hadde hørt før, ute på Berger.
Han sa ofte ‘ujavnt’, som en lærer han hadde, hadde sagt vel.
Noe sånt.
Hvem vet.
Han kunne også si, (selv om dette kanskje var litt seinere), at hun og hun var ‘TIF’.
Og TIF betydde ‘tagbar i fylla’ da, skjønte jeg.
Noe jeg trodde at betydde noe lignende av ‘ølbriller’.
Noe det vel var og.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Øystein snakka heller ikke bare om Freddy og Jason, fra skrekkfilmene.
Han snakka også om Jostein.
Jostein, det var en som jobba, på dataavdelinga, på Lauritzen Bokhandel, i Gågata, i Drammen.
Det var i den bokhandelen, som jeg hadde kjøpt den bra joysticken min, med autofire og to store skyteknapper da.
Og faren min kjøpte vel også printeren der, da jeg hadde VIC 20, men den passet vel også til C128, mener jeg.
‘V’-knappen datt forresten av VIC 20.
Og Kjetil Holshagen, han skulle en gang seriekoble to VIC 20-kassettspillere, oppe hos meg.
Siden han trodde at han da kunne ta opp, eller noe, på den andre kassettspilleren.
(Han åpnet da en av kassettspillerne, mener jeg).
Og da, så kortsluttet min VIC 20-kassettspiller da.
Uten at Kjetil Holshagen erstattet den da.
Han sa vel ikke unnskyld engang, tror jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så når jeg da fikk en ny datamaskin, nemlig en Sharp-maskin, som jeg kjøpte på Spaceworld, i Gågata, i Drammen vel.
Så syntes jeg ikke at VIC 20 var så mye, å spare på, lengre.
Siden den hadde så lite minne, og V-knappen var ødelagt.
Så jeg tulla litt, en gang, og sparka fotball, med VIC 20, husker jeg, inne i stua, i Leirfaret 4B.
Dette var vel da jeg var sånn 16-17 år kanskje, og VIC 20 var allerede da ganske gammeldags.
Så det var det eneste morsomme jeg kunne tenke på, som man kunne gjøre, med VIC 20 da, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jostein hadde forresten langt, lyst hår.
Og han var noen år eldre enn meg vel.
Og han var ganske tynn og spinkel da.
Øystein brukte ‘Jostein’, som skjellsord, husker jeg.
(Noe jeg ikke helt skjønte grunnen til.
Men likevel).
Øystein gikk da ganske ofte rundt og sa, (på slutten av 80-tallet da), at ‘ååå du er så Jostein!’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein hang så mye oppe hos meg, så etterhvert, det siste året, som jeg bodde på Berger, så prata jeg nesten som Øystein, etterhvert jeg og.
Og da husker jeg det, en gang, som jeg var på Kafeteriaen, i Svelvik, at Tony og Frode, fra klassetrinnet under meg, på Berger skole, syntes at dette var så morsomt da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Øystein var også litt interessert i damer, selv om han så litt ut som en jente en gang, husker jeg, (på håret), da jeg satt på med faren min, og skulle levere en film, til Øystein, ved Saga Kino.
Men Øystein hadde blitt bedt av ei dame, fortalte han, å passe på henne, mens hu pissa, på en lokal fest da, ute på Lørenskog, en gang da.
Og hu hadde hatt ‘fin fitte hu’, (eller noe), sa Øystein, mens han gliste da, husker jeg, en gang jeg var på besøk hos han, i Markus Thranes gate, på Lørenskog da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Uten at Øystein sa det, hvordan han kunne se fitta hennes, når hu pissa.
Han hadde kanskje lagt seg ned på bakken da, for å tulle litt.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det stereoanlegget, som jeg kjøpte på Elnor, på Rådhusplassen, i Oslo, i 1987 forresten.
Det hadde forresten digital radio da.
Så det var en grunn til at jeg syntes at det anlegget var kult.
For det var ikke så vanlig, på 80-tallet da.
Og faren min sitt stereoanlegg, det hadde ikke digital radio da, siden det var fra 70-tallet.
(Digitalt frekvensdisplay, er det jeg tenker på da, forresten).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Øystein ble forresten kalt ‘Einstein’, i England, av Rick og Tina Hudson.
Siden de syntes at det var så vanskelig, å si ‘Øystein’ da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Sommeren 1988, var det vel.
(Hvis det ikke var sommeren før).
Så hadde søstera mi sagt til Øystein, Kjetil Holshagen og meg, at det var fest, i en hytte, på Krok.
Så vi gikk for å prøve å finne den festen da.
Vi gikk vel først innom Øystein sin kusine, Anita og dem, i Sandsveien, på Sand, vel.
Hu hang utafor et hus som familien hennes hadde der, med noen Lørenskog-folk vel.
Noe sånt.
(Hvis ikke det var en annen gang da).
Og så, så gikk vi tre, på riksveien, forbi huset til Ågot, og ned den veien, hvor jeg hadde sitti på med Ulf Havmo, på moped, da Pia og Christell, plukka jordbær, hos Anette Eknes og dem, på Høyen da.
Vi gikk ned der, og prøvde å finne festen da.
Noen jenter, var det vel, kikka inn i en hytte, ikke langt fra gården, til Anette Eknes og dem da.
Og vi kikka inn der, for å se, om det var der, som festen var.
Men jeg kunne ikke se noe der, ihvertfall.
Vi tre fortsatte å gå lenger ned der da, mot Krokfjellet da.
Og plutselig så kom det en gutt, som var et år yngre enn meg kanskje.
Og skulle slåss, eller noe.
Øystein prata ofte om slåsstriks, som å sparke folk i låret, for da klarte de ikke å løpe.
Og hadde mun-chako-er, og hadde dilla på slåsspill da.
Så jeg trodde at han var skikkelig god til å slåss.
Og Kjetil Holshagen, han skrøyt vel av, (må man vel si), at han var så tidlig utvikla, og han hadde vel skjeggstubber, i trynet, på den her tida vel.
Så jeg trodde at han var sterk da.
Men da han gutten angrep meg, og sparka meg i balla vel, (han traff ikke så hardt, jeg holdt meg på beina, ihvertfall).
Så stod bare Øystein Andersen og Kjetil Holshagen og så på det her.
Så de var kanskje ikke noen slåsskjemper likvel.
Etter det her, så bare gikk vi tilbake til Sand, ved å gå en sti, som gikk fra Høyen der, og til nedafor Ågot der da.
(Langs den langgrunne stranda der).
Og Kjetil Holshagen sa det, at når dem sparka i balla, da hadde dem ikke peiling på å slåss.
Så sånn var det.
Det var mulig at en av dem sa unnskyld, for at dem ikke hjalp til, mot han sinna gutten.
Det husker jeg ikke helt sikkert om hvordan var igjen.
(Da gikk vi forresten forbi det stedet, som jeg skrev om i et av de første kapitlene, hvor faren min gjemte en vørterølflaske og en brusflaske, for søstera mi og meg, da vi var sånn 4-5-6 år vel, og faren min hadde båt, fortøyd uti den bukta, mellom Krok og Sand der da. Så sånn var det).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, som faren min og jeg, var ute og kjørte med båt, forresten.
(Det er mulig at det var, da faren min skulle lære meg å kjøre båt.
Hvis ikke så kan det ha vært da han jobba i Son, for da kjørte vi ut med den ‘arbeidsbåten’ dems og.
En Askeladden med vindskjerm vel.
Da var jeg kanskje enda yngre.
Faren min ville da ligge å sole seg, bak vel, i den båten, mens jeg kjørte rundt i Drammensfjorden da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men).
Men den gangen jeg tenkte på nå.
Så var vi ved brygga til Kai Andersen og dem da.
Og da var det noen unggutter der, som var litt eldre enn meg vel.
Og da sa faren min det, til dem.
At noen hadde sett den, (‘gusjegule’), jolla hans, (som han hadde støpt selv, siden Pia ikke likte å vasse ut til båten hans, ved Krok da), på øya Mølen, som lå nesten uti Oslofjorden der vel, utafor Holmestrand cirka, må man vel si, men den ligger i Buskerud fylke, har jeg sett, på Wikipedia, så den øya, Mølen, er den sydligste utposten da, av Buskerud fylke, forresten.
Så de ungdommene lovte det da, at de skulle dra til Mølen da, og hente jolla til faren min.
(Som hadde flytt avgårde dit, (eller noe), mente faren min da, husker jeg).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, så fant jeg en grønn skinnjakke, borte hos Ågot, eller noe, vel.
Og jeg hadde ikke så mange jakker.
Men jeg syntes at den grønne skinnjakka var fin da.
Bortsett fra at den hadde et merke, som etter en kjetting, på utsiden.
Som etter en kjetting, som hadde ligget rundt jakka, lenge da.
Eller et tau kanskje.
Så sånn var det.
Men jeg hadde nesten ikke noe klær.
Så jeg brukte den jakka i Drammen en gang, husker jeg,
(Ihvertfall).
Da jeg møtte noen jenter, som gikk i klassen min vel, på Sande Videregående.
På et tivoli, på Strømsø der da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen ganger, så måtte jeg også klippe plenen, borte hos Ågot, forresten.
(For det klarte ikke hu sjæl, tror jeg).
Og der hadde hu/dem en sånn bensindrevet gressklipper, husker jeg.
Men Ågot klipte hekken selv da, husker jeg.
Og det var vel ikke sånn, at det bare var jeg, som klipte plenen der, tror jeg.
For det var vel bare en 4-5-6 ganger kanskje, at jeg klipte plenen der.
Så det var kanskje Håkon eller faren min, som klipte der, vanligvis.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da jeg skulle til England.
(Dette var vel sommeren 1986, da jeg dro sammen med Kenneth Sevland og dem, til Weymouth.
NOe sånt).
Så satte jeg på vekkerklokka, grytidlig, om morgenen.
Men jeg var litt sur på naboen.
Som jeg ikke likte, fordi de klagde på at jeg sparka fotball der.
Og at jeg hadde hatt ‘jenter der’.
Når det bare var Ulf Havmo, (som hadde langt hår), og søstera mi, Pia.
Men da ringte naboen, til faren min.
Og faren min ble også sur på meg, siden jeg hadde hatt ‘jenter’ der da.
Men hva var problemet med det liksom?
Det skjønte jeg ikke.
Var det om å gjøre å pine mest mulig.
Hadde jeg ikke lov å ha det litt morsomt, med ‘jintutten’ heller, (som en av brødrene til Ågot, kalte jenter).
Det er noe jeg ser på som veldig rart nå.
Hvorfor ble faren min sur på meg, da naboen trodde at jeg hadde hatt jenter på besøk, da jeg var tenåring, og bodde alene, i Leirfaret 4B.
Nei, det er som et mysterium for meg, må jeg innrømme.
Men faren min er ikke så åpen, som person.
Og kan være litt myndig og, hvis han er sinna, for eksempel.
Så det var ikke sånn at jeg spurte noe om det her da, i 1985, eller når det var.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg var jo noen ganger nede hos Pia og Christell, siden de var i slekta mi da.
Og faren min bodde jo der.
En gang, så banka jeg på hos Haldis, for å høre, om faren min var hjemme.
Da dukka Christell opp, i vinduet, på rommet sitt.
Hu gjemte puppa, (som hu fikk ganske tidlig, husker jeg), under vinduskarmen.
Og hu hadde rumpa i været da.
Som var naken.
Men jeg så liksom rumpa forfra da, bak huet hennes.
Så det hadde vel kanskje vært et mye artigere syn, (må man vel si), hvis man hadde stått bak henne, når hu stod sånn.
Men men.
Hun stod naken da, i vinduet der, sånn som det virka for meg, ihvertfall.
Hu var vel i 14-15-16 års alderen vel.
(Hu ble jo nevnt å ha ‘sex-appeal’, i en av sangene, fra konfirmasjonen hennes, (som jeg var på), husker jeg.
Og det var ikke noe jeg var uenig i, husker jeg, da jeg hørte den sangen.
Men men.
Så sånn var det).
Hu fortalte at faren min ikke var hjemme da.
Hu hadde vel vært på badet, tror jeg.
Noe sånt.
Og hu smilte vel kanskje litt, eller noe.
Hu var vel ikke uvennlig, ihvertfall.
Hu var vel heller nesten litt innbydende, må jeg vel si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En annen gang, som jeg var nede hos Pia og Christell og dem, et år eller to, etter at de ble konfirmert, kanskje.
Så sa Pia det, at hu trodde det var sunt, for Christell, hvis hun hadde ‘mange’, (eller om det var ‘flere’), ‘sexpartnere’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, rundt den her tiden, som jeg besøkte Pia og Christell.
Så satt Pia på verandaen til Haldis, og jeg satt ved siden av henne, og pratet med henne da.
Christell lå på verandaen, og solte seg vel, (eller noe), i en stor genser.
Plutselig så skreik Christell.
Jeg gikk bort til henne, og spurte hva det var.
Hu hadde en kjempesvær edderkopp, på armen.
Jeg visste ikke om hu ville, at jeg skulle ta bort edderkoppen, eller ikke.
For da måtte jeg jo ta på armen hennes og.
Og hun var liksom så delikat og ungpikeaktig.
Og dette var mens jeg fremdeles var jomfru da, må jeg vel innrømme, (eller hva det heter, når gutter ikke har hatt sex ennå).
Så jeg rørte hverken Christell, eller den edderkoppen da.
Men den edderkoppen, den fortsatte å gå oppover, på armen til Christell.
Og under genseren hennes, (eller om det var en topp).
Christell reiv av seg genseren da.
Og hun hadde ikke BH på seg.
Så jeg fikk jo se de veldig flotte og delikate puppene, til Christell, (hu var vel 15 år kanskje da, men hu hadde allerede pupper i størrelse C vel, vil jeg vel tippe på), på under en meters avstand da, var det vel.
Og så nærme, hadde jeg vel aldri sett noen damers pupper før.
Og de puppene var jo fantastisk velformede og pene og, må jeg jo si.
Så det var nesten som et sjokk og plutselig stå der nesten ‘ansikt til ansikt’ med puppene til Christell, må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Christell gikk inn i huset, til Haldis, som var bare noen få meter unna verandaen.
Så kom hun ut igjen, (kanskje 20 minutter seinere), og jeg sa ‘sorry’ da.
For at jeg ikke fikk bort edderkoppen, regner jeg med.
Noe sånt.
Det ble litt dumt, det hele da.
Med den plutselige strippinga til Christell, og sånn, da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, et år, eller noe, før den her tida vel.
Som Christell og Pia, var oppe hos meg, for å se på video, i Leirfaret.
Så lente jeg meg over siden av sofaen, for å skru på videoen.
Og da tok Christell meg på rumpa, husker jeg, og sa ‘åh rumpe’, eller noe.
Så Christell er en litt frekk jente, må jeg nok si.
Jeg var nok en veldig sjenert gutt.
For jeg sa ikke noe da.
Men lot bare som ikke noe, må jeg vel si.
Så sånn var det.
Noen år før det her igjen, mens jeg gikk i sjuende klasse kanskje.
Så hadde Pia eller Christell, (husker jeg), sagt at Tore Myrberg, hadde klint pikken sin, inntil et av vinduene, nede hos Haldis, mens Christell og Pia, hadde vært, på innsiden av det samme vinduet da, og sett på da.
Og Gry Stenberg og Tom Ivar Myrberg, de prøvde jo å knulle, (var det vel), i vannsenga ‘mi’ da.
Så jeg tenkte det, at jeg måtte være litt sånn ‘frimodig’ og.
Jeg følte meg litt kjedelig.
Så mens Tom Ivar Myrberg, var det vel, viste fram tissen sin, var det vel, på soverommet ‘mitt’ da.
Til Christell og Pia og Gry Stenberg da.
Så vifta jeg litt med tissen min, (husker jeg), når jeg trodde at ingen så meg, (fram og tilbake da).
For jeg stod da ute i spisestue-delen, av leiligheten ‘min’, (hvor det ikke var noe spisebord da, siden bare jeg bodde der).
Men da så jeg inn på soverommet.
Og da lå Christell og Gry Stenberg, de lå i fotenden, av vannsenga ‘mi’.
Mens de så på meg da.
Så de hadde sett på det da, (skjønte jeg), at jeg vifta på tissen min litt og, utafor soverommet da.
Men det trodde jeg egentlig ikke, at gikk an, for dem å se.
Men de hadde liksom sett nesten rundt hjørnet der da, og ut av døra.
Så det ble litt flaut, husker jeg.
Både Gry Stenberg og Christell, de løp så bort til meg, når jeg hadde fått på meg buksa.
Og sa det, at ‘det der var bra altså’, eller noe.
Også bød de seg vel nesten fram, eller noe, tror jeg.
Noe sånt.
Men det var bare for at jeg ikke skulle føle meg så mye mer kjedelig, enn Myrberg-brødrene, at jeg begynte sånn.
Jeg trodde ikke at Christell og Gry, kunne se meg, nå de var inne på soverommet, og jeg var ute i spisestua liksom.
De må ha fulgt med på meg da, på tross av at Tom-Ivar, (og muligens også Tore kanskje), var inne på soverommet ‘mitt’ da, sammen med dem.
(Noe som skjedde innimellom, at oss, som var i den gjengen hang oppe hos meg da, og noen ganger så sov de folka over der, for de ville prøve vannsenga, (som var noe nytt, på 80-tallet).
Men da pleide vi å sove med klærna på da, hvis det var både gutter og jenter, som sov over der.
En gang, som Pia og Christell, skulle prøve vannsenga.
Da den var ny der.
(Det var vel to vannsenger der.
Først en halvdempet og så en udempet vel.
Noe sånt).
Så hadde Pia pissa på seg, mens hu sov, i vannsenga, sammen med Christell da.
Fortalte dem meg en del måneder seinere da, var det vel.
(Eller om det var flere år seinere).
Det var visst noe med at det var vann i senga, skjønte jeg på Pia, som gjorde at hu måtte tisse da, når hu sov i den senga.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.
(Antagelig i niende klasse).
Så stod jeg å venta på en skolebuss, (må det vel ha vært), tilbake til Berger da.
Og da, så var det noen gutter der, som også gikk på ungdomsskolen da.
Men som jeg ikke visste hvem var.
(Så det var antagelig noen fra Svelvik).
Men de begynte plutselig å nevne en Pia, (som jeg tror at må ha vært søstera mi).
Og de sa sånn ‘Pia, oj, oj, oj’, eller noe lignende.
Jeg skjønte at det var noe morsomt da, med en Pia da.
Og det må vel ha vært søstera mi, tror jeg.
Men jeg sa ikke noe da, for jeg visste jo egentlig ikke hvem de her folka var, som stod ved bussholdeplassen der.
Det er mulig at det var noen fra rundt Nesbygda der, for de tok bussen fra cirka det samme stedet, siden bussholdeplassen deres, var på den samme siden av Storgata der, enda de tok bussen i den andre retningen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå begynner klokka å bli 23 her, på hostellet.
Og jeg har fortsatt igjen en del fler notater, fra sommeren 1988, (og noen før det), på arket her, ser jeg.
Så jeg får skrive en del 2, av dette kapitellet, seinere i denne uka.
(For jeg må få vaska noen klær og sånn, her i morgen, så det er ikke sikkert at jeg får tid til å skrive noe da.
Men på torsdag, så får jeg vel tid, tenker jeg).
Vi får se om jeg klarer å få ordnet det.
Vi får se.