Etter at jeg fikk den jobben, på CC Storkjøp, om ettermiddagene og på annenhver lørdag, så sa min far det en gang, at jeg kunne få lov til å bruke Jan sin leilighet, på Gulskogen litt, når jeg skulle jobbe lørdager i Drammen, osv.
Så enkelte fredager, så tok jeg bussen, til Rødgata, fra Rutebilstasjonen på Strømsø.
Jeg visste ikke helt hvor Rødgata var, men jeg fikk det forklart da, av Christell blant annet, som bodde der ganske fast, må man vel si.
Dette huset, som de brukte første etasjen til, som lager, og andre etasjen, det var Jan sin leilighet da.
Dette huset, det hadde tidligere vært et slags meninghetshus, eller bedehus da.
Eller kanskje en frikirke.
Noe sånt.
Faren min og Haldis leste om at det skulle selges, i Drammens Tidende, og kjøpte det, et par år før det her, var det vel.
Så første etasjen, som ble brukt som lager, og hvor det også stod en solseng.
Den etasjen hadde vel vært en kirke da antagelig, noen år før det her da.
Og i andre etasje, hvor Jan bodde.
Den etasjen hadde nok vært prestens bolig da antagelig.
Noe sånt.
Vi hadde gym i Drammenshallen, dette skoleåret.
Og etter at jeg ble kjent med Magne Winnem, så pleide jeg å få sitte på med han, til gymtimene.
Siden Drammenshallen lå på den andre sida av Drammenselva.
Winnem pleide å parkere ved Aass Bryggeri der, siden de hadde mange parkeringsplasser da.
Winnem kjørte en blå Volvo bybil, (som jeg ikke husker navnet på modellen på, men det var liksom Volvo sin versjon av Golf da.
Noe sånt).
Gymlærerinna, det var forresten ei ganske ung dame, i 20-åra, som noen sa at hadde hatt seg med tidligere elever, på dansketur, osv.
Og som en gang klaska meg på rumpa, i en gymtime, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Winnem spurte også om jeg skulle være med på en russekro, oppe i Hokksund, eller noe.
Astrid, (fra Hallingdal vel), og Jarne Hallingstad, (fra Geilo vel), skulle også være med.
Hallingdal ligger i Buskerud, så hvis folk fra Hallingdal ville gå på datalinja, så måtte de gå på skole i Drammen, tror jeg.
Så sånn var det.
Men men.
Og da, så dro jeg ikke tilbake til Berger, den dagen.
Men jeg dro opp til Jan, på Gulskogen.
Jan hadde en kameratgjeng, fra Berger, som hang der.
Så også denne dagen.
De satt og drakk der.
Det var vel Tom Bråten, Erik Thorhallsson, og en som så ut som om han var med i Bros, som Christell syntes var ‘kjekk’, var det vel.
Jeg ble sittende og drikke, sammen med de her Berger-folka da.
Og så skulle jeg ta bussen til Drammen sentrum, for å møte Magne Winnem og dem, på Rutebilstasjonen da.
Men, de bussene på Gulskogen, de kjører liksom i ring da.
Jeg skjønte ihvertfall ikke hvilken buss, jeg skulle ta, tilbake til Drammen.
For jeg var jo fra Berger, og var litt forrvirra, når jeg var i Rødgata der.
For jeg hadde skjønt hvordan jeg tok bussen til Gulskogen.
Og jeg klarte å ta bussen til Drammen sentrum, når jeg skulle på jobb, på CC Storkjøp, på lørdagsmorgenene.
(Det var ikke hver gang jeg skulle jobbe lørdag, at jeg sov over der.
Men kanskje en gang i måneden, eller noe.
Siden min far hadde sagt det, (utenom sammenhengen), at jeg kunne sove over på Gulskogen en gang i blant da.
Siden jeg hadde fått meg jobb i Drammen).
Så sånn var det.
Jeg kjente jo ikke Magne Winnem så godt.
Han var tillitsmann og en litt sånn myndig type.
Han hadde kommet for sent, den første dagen, fordi at hans motorsykkel, hadde brutt sammen, på Hardangervidda, eller noe sånt.
Han var noen måneder eldre enn meg, men han hadde både bil og MC-lappen da.
Og kom på skolen i hel MC-drakt, den første dagen, mener jeg det var.
Så jeg var litt sky, for han, må jeg innrømme.
Han var liksom veldig voksen og alvorlig da.
Ikke noe sånt typisk festmenneske kanskje.
Men men.
Men de folka fra Berger de var det jo ganske greit å feste med, vil jeg si.
Vi satt der i sofaen, hjemme hos Jan, og drakk da.
Og Christell var jo der også.
Ei jente som jeg hadde et godt øye til, selv om hu også var en slags stesøster da.
Det ble jo synget om henne, i hennes konfirmasjon, et drøyt år før det her vel.
At hu ‘hadde det som kaltes sex-appeal’.
Og det hadde hun vel, må jeg vel si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg ga opp det med å skjønne noe av de bussene, på Gulskogen.
Også gikk jeg tilbake til leiligheten til Jan.
(For jeg var litt full da).
Også satt jeg der og drakk, istedet.
Og blåste i den russekroa da.
For det russegreiene skjønte jeg egentlig ikke så utrolig mye av.
Jeg hadde vært på en russekro, i Holmestrand, før det her.
Og der var det rimelig kjedelig, må jeg si, at jeg nok syntes.
Men men.
Men da hadde visst Jarle Hallingstad og Astrid, (som sa at hu var fra Nardo, mener jeg, et sted hu sa var ‘Verdens navle’).
De hadde visst skriki fælt på meg, på Rutebilstasjonen da.
‘Erik Ribsskog’, hadde de visst ropt fælt, i fylla.
Fra ved bilen til Winnem da.
Noe sånt.
Dette fortalte Bergen aka. Arve meg, noen måneder etter det her.
Mens han gliste da.
Så sånn var det.
Men men.
Dagen etter, så ble jeg med de Berger-folka på Gulskogen Senteret, som var like ved der Jan bodde.
Gulskogen-senteret var et stort kjøpesenter.
De hadde en stor matbutikk, hvor vi kjøpte mer øl da.
Også drakk vi vel på lørdagen og, mener jeg.
(Selv om jeg ikke kjente de folka her så bra.
Men dem kjente nok faren min.
Så det var kanskje derfor at det ble sånn, at jeg drakk med dem.
Hvem vet).
Vi tulla litt med Jan.
Han hadde en kassettspiller, på soverommet, hvor han drev med noe som het ‘selvsuggesjon’, tror jeg.
Jan hadde talt inn en kassett, hvor han sa sånne ting som at ‘Jan er snill’.
‘Jan er flink’.
‘Jan er super’.
‘Jan er alltid snill mot kameratene sine’.
Sånne ting.
En kassett som gikk sånn, i en halvtime kanskje da.
Som han spilte for seg selv, mens han skulle sove da.
Dette var vel fra en bok, som faren min hadde kjøpt, tror jeg.
Som het ‘Elsk deg selv’, eller ‘Hvordan bli millionær’, eller noe.
Og som hadde havnet oppe hos meg en gang og, av en eller annen grunn.
En bok som tok for seg alle hindringene, som kunne hindre en, fra å bli millionær da.
Så sånn var det.
Det var veldig 80-talls, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Og da kom Jan hjem, mens jeg spilte den her kassetten da.
Og tulla med Jan.
Og da sa Tom Bråten, (var det vel), til Jan, at han visste om ei dame, som likte Jan.
Og da spurte Tom Bråten alle i leiligheten, om dem ville det, at Tom Bråten skulle si til Jan, navnet på hu jenta, som likte Jan da.
Og jeg ville først ikke det, for jeg syntes det var artig, å kødde med Jan, som var en slags hatfigur for meg, fra oppveksten.
En 7-8 år eldre stebror, som løp etter meg på krykker en gang, husker jeg, nede hos Haldis, da jeg var sånn 9-10 år.
Men men.
Så sånn var det.
Men Jan sa sånn, ‘kom igjen da’, til meg, ‘du kan vel si at du vil at jeg skal få vite navnet på hu dama’, ‘kom igjen da, vær litt grei da’.
Jan spurte pent for seg da.
Så da sa jeg også at det var greit.
Selv om jeg ikke skjønte så mye av settingen her.
Dette var bare som noe chatting cirka, for meg.
Og da sa han Tom Bråten, at hu som jobba der og der, i Drammen vel, at hu likte Jan da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
En annen gang, som jeg skulle sove over hos Jan der.
Så var det noen tenåringsjenter, som prata om meg på bussen, og sa at jeg var kjekk da, eller noe.
Dette var vel den første gangen, som jeg lå over i Rødgata, tror jeg.
Christell møtte meg på bussholdeplassen, mener jeg.
Så gikk hun bort til ei venninne, som jeg mener var Hege Lund.
Og da kjeda jo jeg meg, så jeg ringte kontakttelefonen da, fra Jan sin telefon.
Men det fikk jeg visst ikke lov til.
Christell kjefta når hu kom hjem, og jeg satt i kontakttelefonen da.
Så det var visst meninga at jeg bare skulle site aleine der og kjede meg.
Jeg ble sur, da Christell kjefta, og måtte ut en tur, for å kjøle meg ned.
Og jeg gikk bort til ved noen slags jernbaneskinner, som de hadde der.
Uten at jeg så noe tog der, tror jeg.
Men det er mulig at jeg husker feil.
Så gikk jeg tilbake.
Også våkna jeg av av Christell stod over meg, i stua der, (hvor jeg lå på en madrass), og bannet og svertet og sa noe sånn som at ‘jeg driter i om du hører meg’, eller noe.
Men bare lot jeg som at jeg ikke hørte, for jeg var jo ikke ordentlig våken.
Og jeg skulle kanskje på jobb, eller noe.
Det kostet jo bare en krone og, å ringe til kontakttelefonen, en hel helg, hadde Tom-Ivar Myrberg forklart for meg, da han bodde på Bergeråsen, og jeg hadde telefon selv, i Leirfaret 4B da.
Så hvorfor Christell ble så sur, fordi at jeg ringte kontakttelefonen, når jeg satt aleine i leiligheten til Jan der.
Det veit jeg ikke.
Det var jo ikke hennes leilighet heller.
Jeg hadde jo fått lov til å bruke den leiligheten av faren min.
Men det var komplisert da.
Var dette Jan sin leilighet, eller faren min sin leilighet, eller Haldis sin leilighet?
Bodde Christell der?
Kunne Christell bestemme over meg der liksom?
Det var jo helt kaos.
Det var ingenting som var normalt, i Haldis/Arne-familien, vil jeg si.
På en fest der, da den Berger-gjengen var der.
Så stod Christell ute og røyka.
Og da prata hu og han som så ut som om han var med i Bros, om sex vel.
Og da spurte jeg om hvorfor hu ikke hadde hatt sex, eller noe.
(Som var temaet som Christell og han unge mannen prata om, da jeg også gikk ut for å ta meg en røyk der da).
Også svarte Christell, ‘av samme grunn som deg’.
(Hu mente at jeg var jomfru da).
Men dette var etter at jeg hadde hatt sex, i en nesten en hel natt da, med Nina Monsen.
Så Christell tok feil, jeg var ikke jomfru.
Men jeg gadd ikke så si noe.
Jeg ville ikke være åpen om sex-livet mitt, ovenfor Christell.
Så jeg bare lot som ingenting.
Selv om jeg kanskje lo litt inni meg da, av at Christell ikke visste at jeg hadde knulla med venninna hennes liksom.
Men men.
Så sånn var det.
Christell, som fylte 16 år, på den her tida.
Hu jobba i en butikk som het Casa, (italiensk for ‘hus’ vel), på Gulskogen Senteret.
I helgene og sånn da.
En gang, så skulle jeg være med dit, av en eller annen grunn.
Dette var en butikk som solgte pyntegjenstander.
Som skulle stå i stua da.
En ganske eksklusiv butikk, må man vel si.
Med dyre pyntegjenstander da.
En livstilsbutikk eller designbutikk, kan man vel kalle det.
Christell skulle telle kassa.
Og forklarte meg det, at de ikke telte myntene der.
De telte bare sedlene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men nå så lurer jeg på, om dette var faren min sitt verk.
Han pleide jo å mase på meg noen ganger, om at jeg brukte for lang tid, på å telle kassa, på CC Storkjøp.
Vakta slapp han inn i Hallen der, og han stod utafor gitteret, utafor CC Storkjøp, og klagde på meg da.
At jeg brukte så lang tid.
Og at jeg måtte telle fortere.
Enda jeg vel var en av de som telte kassa raskest og hadde minst diff der.
Og enda jeg ikke hadde bedt faren min om å hente meg der.
Så kanskje faren min, liksom skulle vise at han hadde rett da.
Ved å få Christell til å vise meg, at på Casa, så telte de ikke myntene.
Så kanskje faren min prøvde å få meg til å slutte å telle myntene, i kassa, på CC Storkjøp?
At dette var en snedig plan, som fra Baldrick i Black Adder?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var ikke sånn at jeg noen gang hadde jobbet for dem, i Vannsengbutikken, med å telle kassa der, eller noe.
Så dette var noe jeg lærte, fra grunnen av, på CC Storkjøp da.
Men om de telte myntene, i Vannsengbutikken, det tviler jeg nok litt på.
Uten at jeg skal si noe sikkert.
Haldis hadde jo jobba på CC Elektro og på Cubus.
Og der telte dem vel antagelig myntene.
Så det er mulig at hu gjorde det i Vannsengbutikken også.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Pia pleide også å henge en del, i leiligheten til Jan, på Gulskogen.
Hu viste meg det, at Jan hadde en dildo, gjemt i et skap, ikke langt unna TV-en.
(Av en eller annen grunn, så viste Pia meg det).
Men men.
Og Pia pleide også å ta med venner, fra Depeche/Lyche-gjengen, opp til Jan da.
En gang så hadde Pia med hu Heidi dit.
Og da viste jeg den dildoen til hu Heidi da.
For jeg skulle være morsom.
Og akkurat da, så kom faren min inn døra der, mens jeg dreiv og viste den dildoen til Jan, til hu Heidi da, (som muligens var en gutt, som jeg har skrevet om tidligere, i dette kapitellet. Hvem vet).
Pia hadde også med de nazistene dit, en gang.
Kjetil og Noah, som de het.
De skulle tulleringe, og det var jeg vant til, fra Bergeråsen, fra da jeg hadde telefon der, i Leirfaret 4B, hvor jeg bodde aleine da.
De fikk meg til å ringe ei jente, som hadde gått i klassen deres.
Ut mot Krokstadelva, eller noe, for å spørre om hu var ‘jomfru’ da.
Jeg tulla og sa sånn, dette er fra VG/Scanfact, vi har en anonym undersøkelse, er du jomfru’.
Og hu jenta sa ‘nei’ da.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg ringte også en del tilfeldige telefonnummere og spurte andre folk om det samme da.
Voksne folk og sånn.
Så det var bare tull, for jeg var kanskje litt redd for de her nazistene, som Pia kjente, så jeg skulle liksom tøffe meg litt da.
Også ville disse nazistene, (Og muligens også en som het Kenneth Ek, som var der), at jeg også skulle ringe til hu jenta de kjente da, og høre om hu var jomfru, eller ikke.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg tenkte på det her som noe slags uskyldig moro.
Omtrent som å ringe noen i telefonkatalogen, (som Ulf Havmo prata om vel).
‘Goddag er det hos Grønn?’.
‘Nei det er hos Brun’.
‘Å beklager jeg må visst ha blitt fargeblind’.
Noe sånt.
Så jeg syntes ikke at det her var noe alvorlig.
Men jeg mener at jeg leste om det her, i Drammens Tidende, borte hos Ågot, en gang, noen dager etter det her.
At noen hadde ringt rundt sånn da.
Så etter det her, så var jeg ikke så ofte hos Jan og dem, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var også en annen russekro, ved den gamle brannstasjonen, i Drammen, som noen folk på Gjerde, (som jeg ikke visste helt hvem var vel), fortalte meg om.
Jeg dro dit, og der var Hege Rønjom, som hadde gått i klassen min, i tredje klasse, på Berger skole.
Og som jeg hadde solgt lodd sammen med, i Svelvik, også sammen med Ole Christian Skjellsbekk.
(Men det var ingen i klassen min der, av en eller annen grunn).
Hege Rønjom, (som så flott ut, hun var frodig for alderen, må man vel si. Hun hadde store bryster, virka det som, ganske langt blondt hår, og et pent ansikt).
Hun ville kjøpe en øl til meg, og fikk meg til å sette meg ned sammen med henne, ved et rundt bord der.
Så prata hun om det, at hu trodde det, at jeg kom til å få meg ei ‘pen dame’, eller noe.
Det kom kanskje til å ta litt tid, sa hun, men hu trodde at jeg kom til å få meg ei pen kjæreste da.
Men men.
Det var også ei jente der, som trengte hjelp.
Hu hadde blitt angrepet på do, av en kar.
Og vakta hjalp henne ikke.
Så jeg gikk litt sammen med henne der.
Ei venninne av henne gratulerte henne med ny type.
(Meg altså).
Noen spurte om jeg ville sitte sammen med Svelvik/Berger-folka der.
Det var et slags avlukke, eller en bås.
Hvor det satt noen folk fra Berger/Svelvik.
Det var Line Nilsen, fra klassen min i Sande, året før.
Det var Erik Thorhallsson, (selv om han ikke var russ vel).
Og muligens Randi Espelien, (selv om jeg ikke husker det helt sikkert).
Og noen fler da, som jeg ikke husker navnene på nå.
Jeg hadde visst brukt Christell sin bluse, sa hu seinere, under dressjakka, denne kvelden.
For jeg fant ikke noen skjorte, på Bergeråsen, da jeg skulle kle meg, for å dra på den russekroa.
Men Christell sin gule og hvit-stripete bluse, lå visst der.
Og den brukte jeg da.
Men jeg trodde at det var faren min sin skjorte.
Jeg vet ikke hvordan Christell sin bluse hadde havnet der.
Det må ha vært noen som hadde tatt den med, opp fra Haldis.
Noe sånt.
Kneppingen var på den andre siden, i forhold til andre skjorter, som jeg hadde brukt tidligere.
Så jeg skjønte vel egentlig det, at det var en bluse.
Men jeg hadde ikke noen annen skjorte, som passet, med den dressjakka.
Som jeg kunne finne, ihvertfall.
Så derfor ble det sånn, at jeg brukte Christell sin bluse da, på den russekroa.
(Som var en litt spesiell russekro kanskje).
Jeg tok en taxi, opp til Jan sin leilighet, på Gulskogen.
Det var en Volvo, og sjåføren leste Dagbladet, var det vel.
Jeg hadde jo gått Markedsføringslinja, så jeg var vant til å tenke sånn i merker, og sånn.
Jeg spurte sjåføren, (i fylla da, selv om jeg dro derfra ganske tidlig vel), om han stemte Arbeiderpartiet.
For han var liksom typen til det, syntes jeg, og jeg var vant til å tenke litt sånn, på å sette folk i bås, fra Markedsføringa, osv.
Og han taxisjåføren sa det da, at han stemte Arbeiderpartiet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så lå jeg over hos Jan der da.
Og dagen etter, så var det en hel gjeng der.
Erik Thorhallsson, han sa det, at han hadde fått nøkkelen til Hege Rønjom.
Da sa jeg det, at Hege Rønjom hadde spandert en øl på meg da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Erik Thorhallsson og dem, (det var vel kanskje Tom Bråten, som spurte), spurte Christell, om ei blond jente i klassen hennes, i Holmestrand, (som Christell hadde gym sammen med da), barberte musa.
Christell ville visst ikke si noe.
Jeg syntes jeg måtte si noe jeg og, siden Christell liksom var stesøstera mi da.
Så jeg spurte Christell om at ‘er hu ekte blondinne da?’.
Og da bare smilte Christell vel.
Og det ble ikke sagt noe særlig mer, om det her vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Søstera mi, Pia, hu sa seinere det, at den her gjengen.
Med Erik Thorhallsson, Tom Bråten, osv., at de hadde ei dame i Sande, som de ‘ikke var noe snille mot’, (var det vel), og ‘pulte i rumpa’, var det vel.
De bare brukte henne da, skjønte jeg på Pia.
Noe sånt.
Uten at Pia sa hvem dette var.
Men men.
Jan lot denne gjengen fikse badet sitt.
Jan skulle på en lang ferie, på nyåret, i 1989.
Og da fikk den her Berger-gjengen, de fikk 25.000, eller noe, av Jan.
For å pusse opp badet hans, sånn at det så fint ut, da han kom tilbake.
Og en gang jeg var der, så babla Erik Thorhallsson, (var det vel), til Jan.
Om at søstera hans, Christell, begynte å bli 16 år, osv.
Så han måtte ikke bli så overraska/sur, om en av dem, i den gjengen, hadde tatt jomfrudommen på henne, når han kom tilbake fra den ferien, sa han.
Jeg sa ikke noe.
For Christell var jo ikke min søster, hun var bare min stesøster.
Mens hun var Jans halvsøster da.
Så hu var liksom i blodsbånd, med Jan da.
Men ikke med meg.
Og jeg vet ikke hva som skjedde.
For jeg slutta som sagt å være så mye hos Jan, etter at jeg leste om den tulleringinga mi derfra, i Drammens Tidende, borte hos Ågot, den gangen.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Christell fylte jo 16 år, dette skoleåret.
Og hennes venninne, Hege Lund vel.
Hu var på samme alder da.
Hege Lund, (jeg tror hu het Lund ihvertfall, selv om Christell bare sa Hege).
Hu bodde også i Rødgata, (sånn som jeg skjønte det).
Og 10-12 år, etter det her, så var jo jeg i bryllupet, til Jan og Hege, i Gol, (som søstera mi Pia, dro meg med på).
Og da ble det sagt, av Tom Bråten vel, at Hege hadde liggi i ei seng, hos Jan, og at hu da bare var 15 år, også hadde hu blitt vekt av at Jan, (som da var 24-25 år kanskje), kyssa henne, (mens hu lå i senga der, siden hu var venninne av Christell da).
Men jeg så aldri hu Hege, hos Jan.
Den første gangen, som jeg var i Rødgata der.
Så var det Christell som besøkte hu Hege, og ikke omvendt.
Så jeg så aldri hu Hege der, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jan sa også det en gang, at når kameratene hans, fra Berger, lå over der.
Så pleide han å finne sædflekker, på dynetrekkene, osv.
Pia sa det, at den gjengen, utnytta Jan, visstnok.
Men men.
Men Erik Thorhallsson, (som var i den gjengen), han jobba jo for faren min.
Og jeg var jo vant til å bli kuet og utfryst, av Haldis/Arne-familien.
Så jeg hadde liksom ikke noe med det her, tenkte jeg.
For jeg var jo uvenn med faren min og Haldis og dem, siden de behandlet meg værre en Askeladden da, for å si det sånn.
Så hvordan forholdet var mellom Jan, (som var 7-8 år eldre enn meg), og min fars arbeider Erik Thorhallsson, og dem.
Det var liksom som noe som var mer min fars business, sånn som jeg så det.
Så det blanda jeg meg ikke oppi, for å si det sånn.
Det hadde jeg heller ikke overskudd til.
Jeg var ganske ung, og hadde hatt en vanskelig oppvekst.
Så jeg var ikke helt på topp da, og var også en tynn gutt, på cirka 62 kilo kanskje.
Så jeg kunne liksom ikke gjøre noe med de her folka, som var mye eldre og større enn meg.
Som Tom Bråten, Jan Snoghøj og Erik Thorhallsson.
Det så jeg på som umulig, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Ei i klassen min, som bodde på Konnerud, og het Giske.
Hu satt ikke så langt unna meg, i klasserommet, så vi chatta litt en gang, i et friminutt, husker jeg.
Hu jobba i en videobutikk, på Gulskogen, fortalte hu.
(I Rødgata vel).
Og da hu sa det, så fortalte jeg det, at jeg hadde en bror, (eller om jeg sa stebror), som bodde i Rødgata, på Gulskogen.
Som het Jan Snoghøj da.
(Jeg gadd ikke å fortelle om alle konfliktene i Haldis/Arne-familien da.
Så jeg sa bare bror/stebror da).
Og da hadde Giske prata med Jan, sa hu seinere.
Og spurt han, (når Jan var der for å leie en film).
Om ‘har du en bror som heter Erik?’.
‘Nei’, hadde Jan sagt da.
Også måtte Giske forklare en del og sånn da.
Også hadde Jan sagt.
‘Åja, han ja’.
Så jeg gikk tydeligvis ikke for å være et menneske, i Haldis/Arne-familien.
De behandla meg bare som dritt, og som en som de gjemte bort, i Leirfaret 4B der, og som de hadde glemt bort litt da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Nå får jeg ta en pause her, i skrivinga, her på hostellet, for jeg må få vaska noen klær også.
Siden det er søndag.
Jeg pleier å vaske klær, på søndager.
Jeg vil ikke ha noe med han svære Manager-en her å gjøre.
Han er homo, tror jeg, og en gang, så kilte han meg, når han stod bak meg, da jeg stod i døra til kontoret her.
Så dette hostellet er fælt, vil jeg si.
Jeg hater etterhvert Norge og nordmenn, som ignorerer den uretten jeg blir utsatt for og ikke hjelper meg mot noe av denne uretten.
Norge er et kaldt og inhumant land, og burde nedlegges, syntes jeg.
Ingen har noen respekt for folks rettigheter heller.
Norge er en uting, vil jeg si.
Så sånn er det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.