Min Bok – Kapittel 57: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 7)

Det var ikke noen førsteklasser, på Gjerdes Videregående forresten.

Det var litt døvt for meg, som så ganske ung ut.

Men ved juletentamen, (var det vel), så dukka det opp noen førsteklassinger, som holdt til på en annen skole da, et annet sted i Drammen.

(Ved Åssida kanskje.

Noe sånt).

Og da hjalp jeg ei jente, som da satt ved siden av meg.

(Istedet for Willassen).

Med et spørsmål på en oppgave husker jeg.

Som jeg skjønte da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Pia hadde en kjæreste, på denne tiden, som het Per Espen, (tror jeg), og som var fra Åssiden vel.

Hvordan Pia møtte Per Espen, det vet jeg ikke.

Jeg er ikke helt sikker på om han het Per Espen, men han hadde veldig utstående ører, husker jeg.

Han gikk også mye i O’Neil-klær, husker jeg at Pia sa.

Per Espen var kamerat med Kenneth Ek, som seinere flytta til Tønsberg, siden faren hans ble direktør, på fylkessykehuset i Vestfold.

Noe sånt.

Kenneth Ek, (var det vel), ga meg en kassett med det ekstreme bandet Skinny Puppy, en gang, husker jeg.

Det var Nazi-musikk, tror jeg.

Men i den gjengen som Pia og Cecilie Hyde var i, så var liksom nesten all ekstrem musikk, (altså ‘ikke mainstream’/Stock Aitken Waterman), kul da.

Pia og Cecilie prata om band som Nitzer Ebb, og andre band som jeg ikke husker nå.

Men som folka i Platebaren på Lyche ville si om at ‘vi selger ikke nazi-musikk her’, da.

Men Pia og Cecilie var liksom sånn at de hyllet omtrent alt som var ekstremt da, ihvertfall innenfor musikk.

Så det var lett å bli smittet av dem liksom.

For de var så engasjerte og sprudlende da, (ihvertfall Cecilie Hyde), når de pratet om den her musikken da.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, så dro Pia, Per Espen og Kenneth Ek vel, med meg på Drammen Bad, (like ved der Gjerdes Videregående var), av en eller annen grunn.

Pia hadde jo bodd på Stenseth Terrasse, i Solbergelva, på begynnelsen av 80-tallet.

Så det er mulig at hu kjente Kenneth Ek og dem, gjennom noen kjente derfra.

Det veit jeg ikke, skal jeg være ærlig.

En gang, så ble jeg bedt på en fest, med den ‘O’Neil-gjengen’ da.

Det var vel Pia som ba meg dukke opp der.

Jeg var trøtt etter jobben, og noen smørte tannpasta under nesa på meg, når jeg sovna i sofaen.

Så dro Kenneth Ek meg med på moped, til der Jan Snoghøj bodde, på Gulskogen.

Mens Pia fulgte etter oss, og sa strengt til Kenneth Ek at han ikke skulle kødde med broren hennes.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Den natta så sov Kenneth Ek, søstera mi og meg, i en seng, som stod i et kammers, hos Jan da, i Rødgata, på Gulskogen.

Vi sov alle tre med klærna på da.

Jeg tror det var Pia som sov i midten, men det husker jeg ikke helt sikkert.

En annen gang, så var jeg invitert på fest, hos Kenneth Ek.

Gjennom søstera mi da.

Og da, så fikk jeg faren min til å kjøre meg.

Jeg hadde på meg støvletter, husker jeg, så det må ha vært midt på vinteren vel.

Lillesøstera til Kenneth Ek hadde fest med klassevenner, i første etasje.

Så da jeg ringte på, så var det hu som åpna.

Og på en eller annen måte så ble det sånn at jeg dansa med lillesøstera til Kenneth Ek, på den festen da, mens jeg hadde støvlettene mine halvveis på meg.

Når vi skulle dra derfra, eller noe.

Jeg skulle vel kanskje si takk for at dem åpna.

Dem virka kanskje mer normale, (selv om de var yngre), enn Kenneth Ek og søstera mi og Per Espen og dem.

Som ikke åpna da.

Men men.

Hu lillesøstera til Kenneth Ek, hu sa søstera mi Pia om, på 90-tallet en gang vel, at hadde tatt selvmord, nede i Tønsberg vel.

Så det var trist å høre, må jeg vel si, selv om jeg ikke kjente henne, annet en fra den festen da.

Men men.

Pia sa også det, (på 90-tallet, var det vel), at hu Heidi, (som jeg lurer på om egentlig var en gutt), hadde blitt sjef for et stort hotell, langt ute på landsbygda, eller oppi ‘Dalom’, eller noe.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Et par måneder etter at jeg begynte å jobbe på CC Storkjøp.

Så hadde jeg kjøpt meg en ny jakke, på Cubus eller Hennes og Mauritz, (eller om det var Adelsten), på CC.

Det var en svart jakke med hvite armer, husker jeg.

I bomull.

En jakke som jeg brukte utover 90-tallet og, en del ihvertfall, i Oslo.

Men jeg ville også kjøpe meg en dunjakke.

(Siden jeg var vant til å ha det, på 80-tallet, om vinteren).

Den var blå med et grønt felt på ryggen og også et mindre lilla felt, tror jeg.

(En jakke jeg fant på Sportsbutikken på CC vel.

I en spisepause, eller noe, antagelig).

Jeg var ikke helt sikker på den jakka.

Og jeg spurte Pia, (som jeg regnet med at hadde greie på klær).

Om hu gadd å stikke bort på CC, for å se på den jakka.

Det var en dag jeg jobbet, og Pia hadde med Thor Espen, (het han kanskje).

Og da hørte jeg, (mens jeg satt i kassa på CC Storkjøp da, og Pia og Thor Espen stod ute i Hallen der), at Thor Espen sa, at ‘klarer han ikke å kjøpe klær selv eller’.

Noe sånt.

Jeg kjøpte forresten en O’Neil-genser en gang, til mange hundre kroner, som jeg så i en sportsbutikk, på Strømsø, ikke langt unna Globus-gården.

Det var vel fordi at Pia hadde ‘hypet’ det merket, vil jeg si.

‘After all snow is only frozen water’, stod det på den genseren, husker jeg.

(Som var lilla, med skrift og sånn på da).

Nå hadde jeg gått Markedsføringslinja, året før da, så jeg kunne ha litt sånne kule klær, syntes jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Christell dro meg med en gang, for å kjøpe klær, sammen med typen sin, på den her tiden, Iver Karlsen, fra like ved Bjerkøya der, mellom Berger og Sande.

Det var i den samme gata som Cubus, (hvor Haldis hadde jobba), på Bragernes.

Men nærmere Torget.

(En Carlings-butikk var det kanskje.

Noe sånt).

Christell og Iver kikka på en grønn og hvit-stripete Levis-genser.

Og på noen andre stripe-kombinasjoner og da.

Jeg syntes at den grønne og hvit-stripete Levis-genseren så ok ut.

Så jeg kjøpte den, mens jeg likevel var der liksom.

(Jeg jobba jo en god del på CC, ved siden av skolen, så jeg hadde ganske ofte penger i lommeboka).

Jeg husker ikke hvorfor Christell skulle dra meg med på det der.

Men men.

Iver og kameratene hans, ble visst kalt for ‘stripe-gjengen’, på Sande Videregående, sa søstera mi Pia, ved en annen anledning.

Siden de alltid gikk med stripete gensere visstnok, ifølge søstera mi da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

En gang, så dro Christell med meg på puben Dickens, (var det vel), på Bragernes da.

Og hu begynte å kjøpe fælt mye øl, (må man vel si), mens vi satt ved et bord, og bare pratet da.

Enda Christell såvidt hadde fylt 16 år, så fikk hu kjøpt øl, på Dickens da, husker jeg.

Hu så vel ut som om hu var 16-17 kanskje.

Men hu hadde store ‘fordeler’ da, så det dugde vel kanskje som en slags ‘legitimasjon’ da, når Christell dro på pub.

Det er mulig.

Hva vet jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så dro Christell med meg, på en buss, tilbake til Berger, hvor hennes kjæreste Iver, (og en kamerat av han vel), også satt.

Jeg var ikke så kjent på Dickens, så hvor doen var, det visste jeg ikke.

Så da bussen stoppa, fordi den var foran skjema, ovenfor Svelvik-senteret, i Svelvik.

(Vanligvis stoppa den vel utafor kirken, og venta vel.

Noe sånt.

Men men).

Så spurte Christell bussjåføren om hu kunne gå ut av bussen, for å gå på do.

På en byggeplass, (eller noe), ovenfor Svelvik-senteret der da.

Det var vinter, så det var mørkt da.

Men da hadde jo jeg sitti og holdt meg, hele veien fra Drammen, jeg og.

Og jeg var også brisen, etter de her halvliterne, som Christell og jeg hadde kjøpt da.

Så siden både bussen og Christell drøyde, så syntes jeg det ble vanskelig å holde meg, hele veien til Berger da.

Det gikk greit før bussen stoppa, og Christell gikk på do.

Men når bussen venta så lenge, så ble det nesten som tortur da, å ikke kunne gå på do.

Spesielt siden jeg tenkte på at Christell gikk på do da.

Så ble det ikke så artig å holde seg hele veien til Berger liksom.

(Som gikk relativt greit, før den her ventinga til bussen og det her dobesøket til Christell da).

Så jeg spurte også sjåføren da, (til slutt), om jeg også kunne gå på do.

Men da sa Iver, ‘skal du se, eller?’.

Akkurat som jeg var en unge, når jeg var 18 år gammel.

Jeg satt der og blæra var stapp full, for å si det sånn.

Og det var så mørkt ute, så jeg hadde ikke kunnet sett mye av Christell, mens hu tissa, (eller hva hu dreiv med, for hu brukte rimelig lang tid egentlig), uansett.

Jeg hadde forresten sett Christell naken, da vi var yngre, og hu satt i et sånt plaskebasseng, sammen med Nina Monsen, da de var sånn 9-10 år gamle.

Så det var ikke sånn at jeg ikke hadde sett henne naken før liksom heller.

Så sånn var det.

Men men.

Og jeg hadde jo knulla nesten en hel natt, med Nina Monsen, ikke så mange ukene før det her.

Så det var nok heller det at jeg ikke visste hvor doen var på Dickens.

Eller det at Christell oppførte seg så sjarmerende, på Dickens, og kjøpte nye øl hele tida, sånn at jeg ikke fikk tenkt på å gå på do.

Noe sånt.

Så gikk jeg også ut av bussen da, for å pisse.

Men altså ikke uten å få en sur kommentar slengt etter meg, fra han Iver da, som var kjæresten til Christell da, og vel gikk på årstrinnet mellom Christell og meg, tror jeg. på videregående.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kjøpte meg også en ensfarget svart genser, på begynnelsen av dette skoleåret, husker jeg.

Det var på Dressmann, i Strøget, på Bragernes.

De genserne stod liksom på noen stativer utenfor butikken da.

Og mora mi hadde jo gitt meg en svart strikkegenser, med mange fargede ruter på, et par år før det her.

Og jeg var kanskje lei av å gå med den Ball-genseren, som jeg kjøpte året før, og som fort ble upopulær igjen vel.

(Hele Drammensregionen, (når det gjaldt ungdommer), gikk jo plutselig med stripete Ball-gensere, en måneds tid vel ihvertfall, skoleåret 1987/88, mener jeg at det må ha vært.

Noe sånt).

Og en gang, så dro Pia og Cecilie Hyde meg med, på en fest, hos noen folk, i Drammen.

På Bragernes-sida vel.

Og der var også Monika Lyngstad, fra Røyken, (hu var vel også i den Lyche/Depeche-gjengen, tror jeg. Hu var vel ihvertfall det Andre Willassen ville ha kalt ‘Blackis’, tror jeg).

Og på den festen, så sa hu Monika Lyngstad til meg, da hu så meg i den svarte genseren, (fra Dressmann), at hennes yndlingsplagg var en sånn enkel, svart genser da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

En annen ting jeg husker fra den festen, det var at noen hadde betrodd seg til Cecilie Hyde, (ei jente da), om at hu hadde hatt sex.

‘Også til meg da’, sa Cecilie, (husker jeg at jeg overhørte), til ei venninne, om at hu jenta hadde betrodd seg til henne da.

De hadde visst også måttet bytte sengetøy ofte, på den her festen.

(Hvis det ikke var en annen fest).

Kommenterte Cecilie Hyde i ettertid da, husker jeg.

Foreldra til de som hadde festen hadde visst lurt på det her da, om hvorfor så mye sengetøy hadde blitt vaska.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Men men.

En gang, i russetida, så ville Cecilie Hyde bli med meg, opp på en russekro, i Hokksund, (eller om det var Vikersund).

Da sa Lise, i Markedsføringsdelen, av klassen min.

Da jeg kom på skolen, en av de neste dagene.

At Cecilie Hyde, ‘hadde hatt tre aborter’.

Noe sånt.

Når jeg kom inn i klasserommet, en morgen da, på vårparten vel, i 1989 da.

Da ble jeg litt irritert husker jeg.

Hvem var hu Lise som sladret sånn om ei jente/dame som bodde, (mer eller mindre ihvertfall), hos meg, (på den her tiden ihvertfall), husker jeg at jeg tenkte.

Da ble jeg litt irritert, husker jeg.

Jeg vet ikke om det var sant, det Lise, (som var fra Drammen vel), sa om at Cecilie Hyde hadde hatt tre aborter.

(Det var Cecilie Hyde hu mente, sånn som jeg skjønte det ihvertfall.

Hvis det ikke var ei jente som jeg rota med, på en russekro, på Rockefeller, i Oslo, like før.

En dag jeg drakk veldig mye, for jeg skulle prøve å ‘ta kassa’, og få en ølkork i russelua da).

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg skal skrive mer om de russekroene seinere.

Men nå er klokka over to om natta, her på hostellet.

Så jeg får si meg fornøyd med den her skrivingen for i dag vel.

Men vi får se om jeg klarer å få skrevet noe mer på dette kapitellet, en av de neste dagene.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.