Tim Jonassen, (var det vel), begynte forresten å si noe sånt, som at jeg var ‘soss’, eller noe, da jeg kjøpte den dyre O’Neil-genseren, da jeg gikk på Gjerdes Videregående.
Det var en genser, som hang i et butikkvindu, som jeg gikk forbi, mange ganger, når jeg skulle til Vannsengbutikken, til faren min og Haldis.
Og som jeg kjøpte til slutt da.
Jeg jobba jo mye på CC Storkjøp, (mer enn jeg behøvde, må jeg vil si, men jeg måtte jobbe 3-4 vakter i uka, i gjennomsnitt, eller ikke få noen jobb, fikk jeg inntrykk av.
Butikksjef Karin Hansen kjefta en gang på meg, fordi at jeg liksom ikke jobba så særlig mye der.
På grunn av kjøretimer osv.
Men det var bare noe føleri, mener jeg.
Hvis man hadde sett på lønnsslippene mine, fra CC Storkjøp, så hadde man nok sett det, at jeg nok jobbet så mye som vi ble enige om i jobbintervjuet.
Så sånn var nok det.
Men men).
Så jeg hadde ganske god råd da, dette skoleåret, i forhold til da jeg gikk på Sande Videregående.
Men Astrid, fra Nardo, (sa hun ihverfall), sa det da, til Tim, var det vel, at jeg ikke var soss da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var også ei i klassen, som sa til Tim, i et friminutt, husker jeg, at han klipte seg så ofte.
Noe han gjorde i en sidegate til Gågata der.
(Husker jeg at han sa en gang vel).
Et sted hvor jeg også klipte meg noen ganger.
Og der foreslo en gang ei frisørdame at jeg skulle få meg piggsveis, for det var så populært da.
Det var vel iløpet av dette skoleåret en gang, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jan Snoghøj, han hadde også ei dame boende, på det kammerset, (eller det minste soverommet, må man vel kanskje kalle det soverommet), hos seg, husker jeg.
Det var ei jeg aldri møtte vel.
Men søstera mi Pia sa det, at hu dama likte Jan så mye, at hu ville bo hos han da.
(Uten at de var kjærester vel, men likevel).
Jan sa en gang, når jeg var på fest der.
At en av kameratene hans fra Berger hadde gått i skittentøyskurven en gang, og henta hu dama sine brukte truser.
Og lukta på de, på en tidligere fest der.
Så der foregikk det, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kenneth Ek, som jeg skrev om tidligere i dette kapitellet, han flytta jo ned til Tønsberg.
Og skoleåret etter det her, så begynte jo jeg å studere, på NHI, i Oslo.
Og da, så bodde mora mi, i en leilighet som hu etterhvert fikk seg, i Borgheim, på Nøtterøy.
(Etter å ha vært på institusjon, (for sinnslidende vel), også på Borgheim, i et år eller to vel, før hun fikk seg leilighet da).
Og da, så dro jeg ned for å besøke mora mi, i Tønsberg, på nyåret i 1990, mener jeg det var.
For på NHI, så begynte vel ikke forelesningene igjen, før rundt 15. januar, tror jeg.
Så jeg hadde ekstra lang juleferie da, det året.
For i Oslo så fikk jeg meg ikke noen ekstrajobb, som i Drammen.
Men men.
Og da, (i begynnelsen av januar 1990), så besøkte jeg mora mi, aleine da, (for Pia gikk jo på videregående, og hadde ikke så lang juleferie).
Og da, så ble det jo litt kjedelig, å bare sitte sammen med mora mi, i hennes leilighet, på Borgheim da.
Så da pleide jeg å ta bussen inn til Tønsberg sentrum noen ganger.
Fra Borgheim da.
Og en eller to ganger da, så traff jeg da Kenneth Ek, som vanka i Tønsberg sentrum, på den her tiden.
Det var en sånn cafe, eller noe, (for ungdommer muligens), hvor jeg hang litt sammen med Kenneth Ek og de nye vennene hans da.
Ei ung dame, (ei venninne av Kenneth Ek da), spurte hvor jeg gikk på skole.
‘På Kjelsås’, sa jeg, (siden NHI lå på Kjelsås/Frysja/i Nydalen da, skoleåret 1989/90).
Så lurte hu Tønsberg-jenta, på hvor i Tønsberg det var, eller noe.
Nei det er i Oslo, måtte jeg forklare da.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg måtte også kjøpe sprit, på polet, i Farmand-stredet senteret, (tror jeg det het).
For Kenneth Ek og vennene hans da.
Hvis det ikke var vin jeg kjøpte da, for jeg var jo bare 19 år da.
Så det var vel antagelig noe vin jeg kjøpte for dem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men etter denne ferien, (som jeg skal skrive mer om i Min Bok 2, tenkte jeg), så har jeg ikke sett eller hørt noe mer fra Kenneth Ek osv., da.
Unntatt det søstera mi Pia sa da, noen år etter dette igjen, at lillesøstera til Kenneth Ek hadde tatt selvmord, midt på 90-tallet, eller noe.
Men hu lillesøstera, til Kenneth Ek, hu møtte jeg ikke, i Tønsberg, (som jeg kan huske ihvertfall).
Så hu møtte jeg vel bare en gang vel, da Kenneth Ek og dem bodde i Drammen da, skoleåret 1988/89.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Søstera mi flytta jo opp til meg, i Leirfaret 4B, en dag i desember, (må det vel ha vært), i 1988.
Og da var søstera mi som ‘erteris-venninne’, med Cecilie Hyde da, (som jeg har forklart om tidligere i dette kapitellet).
Etter at de to jentene flytta opp til meg, så var noe av det første som skjedde det, at søstera mi Pia, hu forklarte en kveld, at Cecilie også hadde hatt en vanskelig oppvekst, sånn som Pia og meg da.
Og at Cecilie Hyde ville prate om dette.
Så jeg skjønte det sånn, at vi først skulle prate om Pia og meg sin oppvekst.
Og så ville Cecilie Hyde fortelle om sin oppvekst.
Men det som skjedde, det var jo det, at vi pratet en kveld, (ihvertfall), om alle problemene som hadde vært, under Pia og meg sin oppvekst da.
Men da det liksom ble Cecilie sin tur til å fortelle om sin oppvekst.
Så ville ikke Cecilie prate om sin oppvekst likevel.
‘Jeg har ikke noe behov for å prate om min oppvekst jeg’, sa hun.
Men det hadde vel ikke akkurat jeg heller.
Hvis jeg hadde visst det, at det bare var Pia og meg som skulle fortelle om vår oppvekst.
Og ikke Cecilie Hyde.
Så hadde ikke jeg giddi det, tror jeg, å forklare om min oppvekst.
Så da følte jeg meg litt lurt, husker jeg.
Når hu Cecilie Hyde ikke ville fortelle om sin oppvekst da.
Etter å ha hørt på at Pia og jeg fortalte en kveld vel, om vår vanskelige oppvekst da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia og Cecilie, de fant fram noen gamle kubbelys, som faren min hadde hatt, siden 70-tallet vel.
(Noe sånt).
Også satt vi og prata da, med lyset slått av muligens.
Ihvertfall så tente de på stearinlys da, husker jeg.
Og Pia fortalte det, (husker jeg), at Haldis hadde en kartong med røykpakker, i barskapet sitt.
(Pia visste det, for hu hadde jo nettopp flytta opp til meg fra Haldis og dem).
Så jeg tok på meg det oppdraget da, å liste meg inn i huset til Haldis og dem, en kveld.
(For de låste aldri døra, av en eller annen grunn.
Og de gikk ganske tidlig til sengs, forklarte vel Pia da, antagelig).
Og så lista jeg meg inn i stua, og rappa en røykpakke eller to da, fra barskapet til Haldis da.
Et barskap som jeg tidligere hadde rappa noen skvetter sprit osv. fra, ved et par anledninger vel, tidligere på 80-tallet da).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så satt Ceclilie Hyde, Pia og jeg, og koste oss meg røyk og kanskje også noe Coca-Cola da, (eller ihvertfall te).
Mens vi kanskje så på musikkvideoer på Super Channel, og skravla om oppveksten vår, og musikk og alt mulig da.
Sånn var det i en måned eller to, ihvertfall.
Noe sånt.
Alle tre av oss, ville ligge i vannsenga, (i soverommet som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte, så jeg tok over det, i 1982, eller noe, var det vel).
Vi lå med klær på da.
Og Cecilie lå i midten vanligvis vel.
Og en gang så husker jeg det, at jeg hadde jukka på Cecilie, i søvne, var det vel.
(Noe som var ganske digg faktisk, husker jeg etterpå.
Det var liksom som at vi hadde sex med klær på da.
Noe sånt).
Og Cecilie Hyde, hu sa seinere det, at hu hadde ikke lyst til å ligge i vannsenga lenger.
For hu ville ikke være svett, når hu skulle gå på skolen.
(Hu gikk vel førsteklasse på en eller annen linje, på Sande Videregående.
Etter å ha gått to førsteklasser, på to andre linjer, de to forrige skoleårene vel.
Noe sånt).
For Cecilie Hyde sa det, at når hu sov i vannsenga, så pleide hu å våkne opp svett, ved siden av enten Pia eller meg.
Så der tulla vi fælt i søvne, må man vel nesten si.
Cecilie Hyde var veldig lav, og hadde mørkt hår, og et litt barnslig ansikt vel.
Men en gang, som jeg gikk og la meg, alene i vannsenga.
Så stod Cecilie Hyde og søstera mi Pia, inne på det gamle rommet mitt.
(Der jeg knulla med Nina Monsen den gangen, tidligere dette skoleåret).
Og da stod Cecilie Hyde toppløs der, kunne jeg se, mens jeg gikk forbi, for å legge meg, på ‘hoved-soverommet’ der da.
Og mens jeg så Cecilie Hyde stå toppløs der, (på det gamle rommet mitt), så smilte hu forresten, og møtte blikket mitt da, mens jeg gikk forbi, husker jeg.
Og hu hadde ganske store pupper, må man vel si.
Selv om hennes venninne, Lill Beate Gustavsen, (var det vel), mente at hu Cecilie Hyde ikke hadde pupper, men ‘patter’.
(Sa hu et år eller to seinere, husker jeg, mens jeg bodde i Oslo da).
Puppene hennes var litt sånn deformerte, (kan man kanskje mistenke), vil jeg si.
Det kan hende at hu var en såkalt ‘flatbanker’, tenker jeg nå.
Altså at hu var lesbisk, og liksom ‘banka’ puppa sine flate da, for å se mer ut som en gutt.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia sa ihvertfall det, noen år seinere, da hu bodde i Christies Gate, i Oslo, (skoleåret 1992/93 vel, da jeg var i militæret).
Hvis dette ikke var da hu bodde i Tromsøgata, også i Oslo, nærmere bestemt på Rodeløkka vel.
Hvor Pia flytta i 1995 vel, like etter at hu hadde født sin sønn, (med Keyton fra Somalia), Daniel.
Da fortalte Pia det, til mora vår Karen, (som var på besøk hos Pia), og meg, at Cecilie Hyde hadde fortalt, (et par år før det her kanskje), at hu var lesisk da og hadde vært forelska i søstera mi, i en god stund.
Noe sånt.
(Noe som Pia sa at hu fikk ganske sjokk av, da hu hørte, mener jeg at hu også sa da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie og søstera mi brukte også en Boss-deo, husker jeg, som stod på det gamle soverommet mitt.
(For der var liksom mitt klesskap da, selv om jeg sov på det største soverommet).
Den Boss-deoen, den hadde jeg kjøpt på den Danmarksturen, som Magne Winnem dro meg med på, tidligere dette skoleåret da.
(Da jeg møtte hu Hege, hu tenåringsjenta fra Stavern da).
Magne Winnem skulle kjøpe seg deo.
Og sa at ‘jeg er boss, så jeg kjøper Boss-deo’, (for han jobba som låseansvarlig vel, (ved siden av skolen), på Rimi Asker, het vel den butikken, tror jeg.
Noe sånt).
Og da kjøpte jeg også en Boss-deo, husker jeg.
Så jeg herma litt etter Magne Winnem da.
Dette var svart Boss deo-spray.
Og Pia og Cecilie Hyde brukte den deoen min, av en eller annen grunn.
De lukta vel ikke godt da, så de brukte kanskje den, siden de ikke hadde sin egen deo hos meg da antagelig.
Noe sånt.
Men Cecilie Hyde, (var det vel).
Hu sa også det, at det også fantes en grønn Boss-deo, og den lukta visst veldig godt, mente hu.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Magne Winnem han fortalte et par historier, fra jobben sin, på Rimi Asker da.
Magne hadde en gang, vært ute og ryddet vogner, mens han jobbet der.
Også hadde han sett ei død kone, som hadde liggi i ei grøft.
Også hadde han ringt politiet, men så var det sånn, at neste gang han rydda vogner.
Så lå hu dama der ennå.
Så det var ikke sånn at Magne Winnem venta på politiet, eller noe.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Magne Winnem fortalte også seinere, at han hadde sendt et brev, om noen som ikke jobba bra, da han jobbe på Rimi Asker.
Og det brevet hadde visst havna helt til topps, i Rimi.
Noen direktører hadde visst lest det brevet, mens de var på en hyttetur, eller noe.
(Fortalte vel Magne Winnem meg, noen år seinere, mens jeg bodde i Oslo vel).
Magne Winnem dro meg også med på diskotek, i Oslo, før russetida begynte på alvor, (var det vel).
Han fikk tak i gratisbilletter, (eller noe), til diskoteket La Vita, i Møllergata, i Oslo.
Der var jeg med Winnem, et par ganger vel.
En gang så ble kassetten min, (som vi hørte på i bilen), rappa.
Jeg var litt barnslig, eller umoden, og klagde fælt, på at kassetten min var rappa da.
Jeg regna vel kanskje ikke Magne Winnem for å være en ‘ordentlig’ kamerat kanskje.
Siden jeg ble så sur fordi at kassetten min ble rappa.
(Raymond sa jo det en gang, at Magne han var sånn, at han alltid fant på ting å gjøre da.
Som han dro med andre folk på da.
Så det er mulig at Winnem mer var en ‘artig bekjent’, enn en kamerat, for eksempel.
Det er mulig.
Det var ihvertfall noe litt knytt over det, da jeg hang sammen med han Magne Winnem, husker jeg.
For jeg kjente han ikke i det hele tatt nesten, men likevel så ble det sånn, at vi hang mye sammen da, i russetida, osv.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Da kassettspilleren hans ble rappa da, mens den pastellfargede, blå Volvo-en, til Magne Winnem, stod parkert på Youngstorget da, i Oslo.
Dette var nok i juni 1989, eller noe.
For da bodde jeg hos bestemor Ågot, husker jeg.
For Magne Winnem måtte bruke en plastpose, som improvisert vindu, i bilen.
Også kjørte han meg hjem, til bestemor Ågot.
Mens Stein, eller Raymond, eller hvem det var, også satt på.
Og da jeg gikk ut av Volvoen til Winnem, så dukka lensmannen i Svelvik, opp på tunet, hos bestemor Ågot.
Han lurte på hva jeg gjorde der.
Jeg sa at jeg bodde der.
Lensmannen sa at han lurte på hvorfor vi hadde kjørt med en plastpose ut av vinduet.
Jeg forklarte det, at det hadde vært innbrudd i bilen til Winnem, i Oslo da.
Så sa Lensmannen ‘greit’, eller noe.
Og kjørte da.
Også kjørte også Winnem og dem.
Uten at noen av dem snakka med bestemor Ågot, som stod i kjøkkenvinduet og så på da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En lørdag, som jeg jobba på CC Storkjøp, så hadde Pia tatt med omtrent hele Depeche/Lyche-gjengen ut til meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.
Dette skjedde vel et par ganger, ihvertfall.
Den første gangen, så hadde jeg fri.
Og da satt jeg på Depeche Mode sitt siste album da, ‘Music for the Masses’, på ganske høy guffe, på stereoanlegget mitt, husker jeg.
(Siden det her var Depeche-gjengen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide noen ganger å dra på shopping-turer osv., til Oslo, når jeg bodde på Bergeråsen.
Siden jeg kanskje kjeda meg i sommerferier, osv.
Og på Oslo City så hadde de en butikk, med masse morsomme ting, i andre etasje der, like ved platebutikken der.
Noe sånt.
Og der hadde jeg kjøpt en sånn ‘magnet-skulptur’, som jeg en stund hadde oppå TV-en.
Det var masse metallkuler, som formet seg som en slags skulptur da, som man kunne forrandre på formen på da, ved å flytte på kulene.
Da den skulpturen stod oppå TV-en så smalt det en gang fra tremenningen min, Øystein Andersen.
(Det må vel ha vært i skoleåret 1988/89 da, tipper jeg).
At jeg ikke måtte ha den skulpturen oppå TV-en, for da ble det et sånt misfarget felt, øverst på skjermen da.
Og da Øystein sa det, så la jeg også merke til det.
Så sånn var det.
Faren min hadde kommet opp, i løpet av de siste månedene, som jeg bodde i Leirfaret 4B.
Mens Pia og jeg satt i stua der og så på TV vel.
Så tok han bare med seg den Grundig 22 eller 24-tommer TV-en, som hadde stått i stua, i Leirfaret 4B, siden 1981, eller noe vel.
Og tok med den ned til Haldis, siden TV-en der ikke virka lenger, sa han.
Faren min visste nok det, at jeg hadde en TV på rommet mitt også, som jeg hadde brukt, til datamaskinen min, som jeg hadde solgt.
Og som jeg etter dette bare brukte som en vanlig TV.
Så jeg måtte flytte denne 20 tommer Mitsubishi TV-en da.
(Som jeg hadde kjøpt for et stipend en gang, mens jeg gikk på ungdomsskolen muligens.
Kjetil Holshagen fortalte meg om det, at man kunne få stipend, fra Lånekassa.
Og det kunne jeg få, siden faren min ikke tjente så utrolig mye.
Så jeg kjøpte en TV da, for et sånt stipend da, som jeg har skrevet om i tidligere kapitell vel).
Det er mulig at det var fordi at faren min fikk dårligere råd, at han henta den Grundig TV-en sin, fra Leirfaret 4B, og ned til Haldis, dette skoleåret.
Faren min hadde kjøpt et gammelt hus, i Sandsveien, på Sand.
Og han planla å rive det gamle huset, og bygge seks nye boliger, (som rekkehus), der.
Men bondefamilien Sand, de hadde klaget, på byggeplanene.
For de mente at det ville bli for mye trafikk i Sandsveien der da.
Så SVelvik kommune hadde bare godkjent at faren min fikk bygge fire nye boliger, på den tomta da.
Så sånn var det.
Og faren min gikk etterhvert konkurs, da han drev på med det byggeprosjektet i Sandsveien.
(Ihverfall var det jeg fikk høre, når jeg fikk høre nyheter fra Berger osv. da, etter at jeg flytta til Oslo).
Og faren min ville også at jeg skulle ta opp studielån, det andre halvåret, mens jeg gikk på Gjerdes Videregående.
Så jeg måtte betale en del middager også for Pia, mens hu bodde i Leirfaret 4B da.
Det gikk i Pizza Grandiosa eller Trønder-Sodd på boks.
(Siden det ble sagt at Grandiosa ikke var så sunt da, så prøvde jeg å variere ved å også kjøpe Trønder-Sodd på boks og Spagetti Ala Capri på boks da, osv).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men etter den første festen til Pia, i Leirfaret 4B.
Så hadde visst han Stian, (som var så ‘glatt’/sossete), fra Lyche-gjengen.
Han hadde visst rappa den største metallkula, til den magnet-skulpturen min da, (ifølge Cecilie Hyde da, var det vel).
(Som kosta kanskje hundre kroner, eller noe, på den ‘morro-butikken’ da, på Oslo City).
Så en gang, som jeg så han Stian, i Drammen, så ba jeg om å få tilbake den kula da.
Men den fikk jeg aldri tilbake, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Nå tenker jeg vel kanskje det, at det nok kanskje var like greit.
Hvem vet hvor den kula hadde vært egentlig, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
På den andre festen, som Pia hadde, med de ‘frikene’ fra Drammen, i Leirfaret 4B da.
Så kom jeg rett fra jobb, på CC Storkjøp, og festen var allerede i gang, da jeg dukka opp der, husker jeg.
Hu Heidi, (som jeg nå lurer på om egentlig kanskje var en gutt).
Hu sa til meg, da jeg gikk inn på kjøkkenet, for å sette en six-pack med øl, som jeg hadde kjøpt, i kjøleskapet.
Om hu kunne få en øl og et par sigaretter, av meg.
Jeg hadde jo bare kjøpt øl til meg selv.
Så jeg måtte protestere litt, syntes jeg.
Så jeg bare sa noe sånt som at ‘hva får jeg for det da?’.
(For jeg ville egentlig ha øl-en min selv, for å si det sånn.
Og jeg måtte nesten si noe, syntes jeg.
Men men).
‘Et knull’, sa hu Heidi da.
‘Nei’, skrek søstera mi Pia da.
(Av en eller annen grunn).
Da skjønte jeg ikke noe.
Hva var grunnen til at Pia skreik?
Det var spesielt.
Jeg ga hu/han Heidi en øl og to sigaretter likevel.
For å roe det ned litt da.
Og seinere, på den festen så lå jeg i vannsenga mi, av en eller annen grunn.
(Fordi noen syntes at vannseng var artig, antagelig, og ville prøve den).
Og da, så lå etterhvert hu Heidi der og, samt en kattunge, som Pia hadde henta, nede hos Haldis vel.
Jeg kjælte vel litt med den katten, tror jeg.
Og da sa hu Heidi at ‘det er fler som er kjælne her og’.
(Noe sånt).
Også tok hu meg plutselig rundt kuken, (og balla)(!)
(Som ikke var stiv, for å si det sånt).
Også gikk hu ganske raskt ut i stua.
Og ikke lenge etter dette, så dro Pia med alle folka som var på festen ned til Haldis(!).
Som hu nettopp hadde flytta fra, (og opp til meg), på grunn av noen problemer da, skjønte jeg.
(Som hu ikke forklarte i detalj om).
Så hva det var som egentlig skjedde der, det veit jeg ikke.
Pia flytta altså opp til meg, og ned til Haldis igjen, som en jo-jo cirka, dette skoleåret da.
Det skjedde også en gang seinere at hu flytta ned til Haldis igjen.
(I påskeferien, da han Bergen lå på mitt gamle rom, et par netter, som jeg skal skrive mer om seinere).
Så hva grunnen var, til at søstera mi plutselig flytta opp til meg, i Leirfaret 4B, det veit jeg ikke.
Det fikk jeg aldri spurt ordentlig om.
Men jeg likte jo ikke Haldis og dem selv.
Så jeg måtte jo nesten si at det var greit da, og støtte søstera mi, når hu ikke ville bo nede hos dem.
Men når hu begynte å flytte tilbake dit og sånn, ved et par anledninger, da ble det vel som noe svikefult nesten, tenker jeg ihvertfall nå.
Var det bare tull at søstera mi ikke likte å bo nede hos Haldis?
Hva var det Pia dreiv med egentlig?
Det kan man lure fælt på, mener jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg gikk sammen med søstera mi, i Drammen, et par ganger, da søstera mi hang sammen med hu Heidi da.
Jeg ble etterhvert vant til å møte søstera mi, og si hei, eller henge med henne en kort stund, i Drammen, etter skolen, på Gjerde, da.
Ettersom at søstera mi hang i Drammen sentrum, så og si hver dag da.
(I våre dager så ville vel søstra mi kanskje blitt kalt for ‘byvanker’.
Noe sånt.
Men men).
En gang, som jeg gikk sammen med søstera mi og hu Heidi da, på Bragernes Torg, var det vel.
Så ropte hu Heidi ut ‘yihaaa’, av en eller annen grunn.
Og en annen gang, så ropte hu ‘timber’, av en eller annen uforståelig grunn, for meg.
Men jeg syntes jo at disse her i Lyche-gjengen var litt morsomme da.
De så jo nesten ut som tegneseriefigurer, syntes jeg.
Men men.
Og jeg prøvde jo også å følge med litt på hva søstera mi dreiv med.
Siden at venninnene henne fra Svelvik og Berger, (nemlig Eva Olsen og Tina ‘Turbo’), hadde dårlig rykte da, i Svelvik og på Berger da.
Pluss at søstera mi jo bodde hos meg etterhvert, i Leirfaret 4B, så da ble det nesten naturlig, at jeg tok en chat med henne, i Drammen sentrum, etter skolen da.
Det var liksom sånn, at hvis jeg gikk rundt i Drammen sentrum, så støtte jeg nesten på henne og Lyche-gjengen, hver gang omtrent, som jeg gikk for å kjøpe meg en baguette, eller noe, etter skolen da.
En gang, så var det ei jente, i den gjengen, (muligens hu som flytta til Australia, og som het Elisabeth Boyle vel).
Som Pia sa at hadde anoreksia vel.
Hu ville ha en bit av baguetten min, på kafe Lyche en gang, husker jeg.
Hu sa søstera mi seinere om, at hu lånte hu Elisabeth Boyle penger, for å slippe å se henne.
Hu hadde visst flytta til Sverige.
Og da hu dukka opp i Drammen igjen, så spurte hu søstera mi og dem, om dem hadde savna henne.
‘Vi har savna det gode humøret ditt’, sa søstera mi til meg, at hu hadde svart da.
Så søstera mi kunne være litt rappkjefta og slem, det er helt sikkert.
Så søstera mi var nok ikke mors beste barn, det er nok helt sikkert.
Man kan nok kanskje si det, at søstera mi Pia, var familiens sorte får.
Noe sånt.
(Jan Snoghøj, han sa også noe sånt dette skoleåret.
Når jeg var på fest hos han, i Rødgata på Gulskogen, noen ganger.
Til de Berger-folka på festen vel.
At ‘før så var det Erik han ikke likte, men nå var det Pia som var sånn at han ikke likte henne’.
Noe sånt.
Selv om jeg aldri har gått så bra overens med Jan Snoghøj, så jeg burde vel egentlig ikke sitere han kanskje.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Terje Bakken, (han pønkeren, som jeg skrev om tidligere i dette kapitellet).
Han hadde visst tatt med seg dynamitt, på ungdomsdiskoteket Skyline, på Bragernes en gang, sa Cecilie Hyde, en gang, på Cafe Lyche vel.
Terje Bakken var visst også veldig god til å lage dataprogrammer, mener jeg at Cecilie Hyde sa.
Pia sa en gang det, husker jeg, at han lave nazisten kjetil, (med nesten skinna, blondt hår vel), hadde gått rundt og prata med alle jentene, på Skyline da.
Og at Kjetil var så ‘søt’ da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Den første tida, som Cecilie Hyde og søstera mi Pia, bodde hos meg, i Leirfaret 4B.
Så ville de to jentene dra til Samhold. (en lørdagskveld, var det vel).
Samhold var et forsamlingslokale, på Berger.
(Like ved Fossekleiva fabrikker).
Jeg hadde vært utafor Samhold en gang, en lørdagskveld, mens jeg gikk på Sande Videregående.
Men jeg hadde aldri vært inne der før.
Jeg tror at vi muligens betalte noen kroner, i inngangspenger der.
(Der var ihvertfall en vakt der, mener jeg å huske).
Og innpå Samhold der, så kunne man drikke medbragt alkohol da.
Det gikk i hjemmebrent og øl vel.
Noe sånt.
Cecilie Hyde traff en kar, som hu syntes var veldig kul.
De begynte å prate om alle stedene, som de hadde hatt sex.
Cecilie Hyde skrøyt av at hu hadde hatt sex der og der da.
Og det samme gjorde han karen da.
(De prøvde å finne ut hvem som hadde hatt sex, på det merkeligste stedet, tror jeg.
Noe sånt.
De hadde vel da nesten en slags konkurranse, (eller noe).
Men men).
Det var vel også en fra Lyche-gjengen med, tror jeg.
Muligens han Stian.
Jeg kom ikke helt med i samtalen, om rare steder å ha sex på, som Cecilie og han hu traff der, (og Pia og Stian delvis vel), hadde da.
Jeg hadde jo bare hatt sex en gang, nemlig med Nina Monsen, noen uker før det her.
Så jeg hadde ikke så mye å skryte av liksom, syntes jeg.
Men jeg gikk istedet litt rundt på Samhold der da, (og kikka).
Og jeg traff ei brunette fra Svelvik der, som jeg begynte å kline med, husker jeg.
Som satt sammen med ei venninne, inne på en krakk, eller noe, på Samhold der da.
Hu var vel et år yngre enn meg, tror jeg.
Jeg hadde vel aldri sett henne før, tror jeg.
Men jeg var liksom i ‘sonen’ da, siden jeg hadde klint med to unge damer i Brighton, noen måneder før det her.
Og også med ei ung dame fra Stavern, etter det igjen, (på danskebåten, Petter Wessel).
Og så hadde jeg også rota og knulla med Nina Monsen, fra Bergeåsen/Romsås, i nesten en hel natt, på Bergeråsen da, noen uker før den Samhold-turen da.
Så jeg sjekka vel opp hu Svelvik-jenta, (som jeg ikke husker navnet på nå), ganske enkelt vel.
Men Bergen aka. Arve, han visste hvem hu jenta var, husker jeg, fra da Pia slapp han inn, i Leirfaret 4B, påsken 1989, husker jeg.
‘Hu kan ikke kline’, eller noe, sa Bergen da, om hu Svelvik-jenta, husker jeg.
Så han visste hvem hu var.
Men jeg så henne aldri igjen, etter at jeg klinte med henne på Samhold den gangen da.
Hu Svelvik-jenta var bare ei av flere damer, som jeg klinte med, det skoleåret da.
Etter at jeg endelig hadde klart å komme meg i puberteten liksom.
For sommeren 1988, så hadde jeg vel nesten ikke klint med noen, siden jeg gikk på barneskolen vel.
(Bortsett fra en gang, som jeg klinte med Nina Monsen.
Mens vi satt oppå en fryser, eller noe, (som tilhørte faren min og/eller Haldis vel), som stod midlertidig plassert i stua, i Leirfaret 4B.
Det var muligens mens jeg gikk på ungdomsskolen, eller noe.
Den gangen Nina Monsen ikke ville kline noe særlig, siden jeg hadde så tørre lepper.
Og Christell satt oppå den fryseren, (var det vel), sammen med oss da.
Mens hu stirra på Nina Monsen og meg, som klinte da.
Som jeg vel har skrevet om i et tidligere kapitell.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Og da var det bare klining, (og ikke noe mer), som stod på programmet, husker jeg.
Så jeg hadde vært jomfru, inntill et par-tre uker før, at jeg klinte med hu Svelvik-jenta da.
(Inne på Samhold der da).
I ettertid, så synes jeg det kanskje virka litt sånn, som at han Bergen, var litt ‘på’ meg, siden jeg hadde rota med hu Svelvik-jenta, på Samhold, kanskje.
Hva vet jeg.
Det er mulig at jeg tok feil og.
Jeg skal skrive mer om da han Bergen bodde i Leirfaret 4B, i to-tre dager, i påsken 1989 vel, seinere i dette kapitellet.
Men nå må jeg ha en pause her, for jeg har skrevet i et par timer, eller noe, i strekk nå vel.
Så sånn er det.
Så vi får se om jeg får skrevet noe mer, på dette kapitellet, i morgen, eller noe.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.