Like etter nyttår, 1990, så tog jeg toget, fra Oslo, til Tønsberg, for å besøke mora mi, Karen Ribsskog, som leide en leilighet, i Borgheim, på Nøtterøy.
Hu hadde noen år før, bodd på en institusjon, for psykisk syke vel, også i Borgheim da.
Så jeg lurte noen ganger på, husker jeg, om den leiligheten hu leide, hadde noe med den institusjonen å gjøre.
Men jeg tenker nå, at det kan jo bare ha vært, at kommunen der, hjalp henne, å finne en leilighet, etter at hu ble frisk nok, til å ha det da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde vel hatt noen dager, uten TV og video, (siden jeg hadde lånt bort de, til Magne Winnem, i denne juleferien da).
Men jeg hadde vel forsatt hatt stereoanlegget mitt, på Abildsø der da.
Så jeg lagde vel noen opptakskassetter, og sånn, på stereoannlegget mitt da, mener jeg, i disse dagene, før jeg dro ned for å besøke mora mi da.
Vanligvis, så ville min lillesøster Pia, også være med, når jeg dro på besøk, til mora mi.
Men Pia gikk jo det andre året på videregående, (på Drammen Gym), dette skoleåret.
Så hu hadde ikke like lang juleferie, som jeg hadde da, (som gikk på NHI).
(Men men).
Så det var ikke sånn at Pia var med, på dette besøket, hos mora mi.
Det var kun jeg som dro ned til Tønsberg der da, denne gangen.
(På et slags pliktbesøk, må man vel nesten kalle det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mora mi hadde en kaneseng, i gammel stil, eller noe, som hu babla om, tror jeg, i Tønsberg der da.
Men jeg sov vel på sofaen der, tror jeg.
Noe sånt.
Uansett, så skjedde det, den første natta der vel.
At mora mi vekte meg midt på natta.
For hu ville ha hjelp av meg, til å ommøblere leiligheten.
Hu ville at jeg skulle flytte en taklampe, dit og dit da.
(Istedet for der den hang da).
Og hu ville vel også det, at jeg skulle flytte noen møbler, (og sånn), hit og dit da.
Midt på natta da(!)
Så jeg skjønte jo da egentlig litt, grunnen til at mora mi pleide å være på institusjon og sånn da.
Hu var jo rimelig gæern da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg følte meg litt ovenpå.
Kanskje fordi jeg gikk på en fin, privat høgskole, som NHI.
Og kanskje fordi jeg nettopp hadde fått meg dame, (Laila Johansen), inne i Oslo da.
Så jeg spurte mora mi da, om ‘når ble du sånn?’.
(Jeg mente når hu ble sinnsyk da).
Mora mi svarte det, at en fetter av henne, i Danmark, hadde misbrukt henne seksuelt, (mener jeg at det var), da hu var tre år gammel, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke så artig, å bare sitte hjemme hos mora mi der, i leiligheten hennes, på Borgheim.
Så jeg tok noen ganger bussen, inn til Tønsberg Sentrum der da.
Bussens endestasjon, det var buss-stasjonen, som var ved et kjøpesenter der, som het Farmandstredet, (eller noe sånt vel).
Der traff jeg Kenneth Ek, fra Drammen, (som jeg også såvidt har skrevet om, i Min Bok).
Faren hans hadde jo blitt direktør, på fylkessykehuset, (for Vestfold), i Tønsberg der da.
Og han hang med noen Tønsberg-ungdommer, på en slags kafe eller ungdomshus, eller noe sånt, som var i et bygg, like ved det senteret der vel.
Så jeg satt på den kafeen der, i et par timer kanskje, sammen med dem da.
(Etter å ha blitt invitert dit, av han Kenneth Ek da).
Og prata om forskjellig da.
Ei jente der spurte om hvor jeg gikk på skole.
‘På Kjelsås’, svarte jeg, (hvor NHI lå like ved da).
Også trodde hu jenta, at Kjelsås var ved Tønsberg, tror jeg.
Så jeg måtte forklare at det var i Oslo da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ellers så kjente jeg jo ikke Kenneth Ek så godt.
Han var jo en kamerat av Thor-Espen, fra Åssiden, i Drammen, som var sammen med søstera mi, skoleåret før det her da.
Så jeg hadde vel bare møtt han Kenneth Ek, et par-tre ganger, i Drammen, skoleåret før det her da.
Jeg hadde vel heller ikke venta, å møte noen jeg kjente, nede i Tønsberg der.
Så jeg hadde vel på meg en boblejakke, (eller noe), som kanskje ikke var så veldig kul, akkurat.
Og noen støvletter, eller noe, vel.
Så jeg hadde ikke på meg de kuleste klærna mine akkurat.
Selv om jeg klarte å havna på en sånn her rimelig kul ungdomsklubb-kafe da.
(Eller hva man skal kalle det).
Men jeg hadde jo fått meg dame i Oslo, (må man vel si), like før det her da, så jeg var litt avslappa, på den her ferien, nede i Tønsberg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen dag, som jeg dro inn til Tønsberg Sentrum der, (var det vel).
Så ville Kenneth Ek, at jeg skulle kjøpe vin for dem, (var det vel), på Vinmonopolet, på Farmandstredet-senteret der da.
Og det var vel greit, tenkte jeg.
Jeg trodde at Kenneth Ek var atten år gammel da.
Men han var kanskje bare søtten da.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sov jo ikke så godt om nettene, hos mora mi der.
(Siden hu vekte meg opp, midt på natta, og sånn).
Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan dette var.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg dro tilbake til Oslo igjen, etter et par-tre dager, i Tønsberg vel.
Jeg husker at noen damer, på togstasjonen, i Tønsberg prata om meg.
Om at de ikke likte klærna mine, eller noe.
Men jeg hadde jo ikke på meg de kuleste klærna mine akkurat, husker jeg.
Så det syntes jeg ble litt dumt, dette her som jeg overhørte, på togstasjonen der, (husker jeg).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så husker jeg det, at hu Laila Johansen og jeg.
Vi dro på kino, på Saga Kino, i Oslo da.
Hu ville se en tegnefilm, eller noe sånt, (tror jeg det var).
(Noe sånt).
Og så dro hu med meg, på Cafe Sjakk Matt der, var det vel.
Etter kinoen da.
Hvor vi spiste noe spagetti bolognese, eller noe sånt, mener jeg det var.
(Som ikke var så utrolig dyrt faktisk, mener jeg å huske).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi gikk også gjennom gatene, i Oslo Sentrum, husker jeg.
Og da gikk jeg med den svarte jakka mi vel, som jeg hadde kjøpt, på KappAhl, på Oslo City der.
Men da oppførte hu Laila Johansen seg litt spesielt.
Hu ville byttelåne jakke med meg, husker jeg.
Så jeg hadde plutselig på meg hennes jakke, mener jeg, (mens vi gikk oppover Karl Johan der da).
(Jeg hadde vel muligens også lånt en jakke av henne, når vi gikk tur i Frognerparken, noen dager før det her og.
Siden jeg vel bare hadde på meg dress, når jeg gikk ut, på nyttårsaften muligens.
Det husker jeg ikke helt.
Men jeg lurer på om det kan ha vært sånn.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen og jeg, vi gikk oppover Karl Johan der da, husker jeg.
(Fra ved Oslo S. der og opp mot Stortinget da).
Da vi kom ved den Narvesen-kiosken, like ved Stortorvet der.
Så syntes jeg at ei jente stod der, og så på oss.
Og vel også kom med et slags utbrudd, eller kommentar, vel.
Og det har jeg lurt på seinere, om det kan ha vært Nina Monsen, (husker jeg).
Men jeg var litt flau sikkert, siden jeg gikk med jakka til hu Laila Johansen da.
(Av en eller annen grunn så ville hu gå med min jakke).
Så jeg fikk ikke sett det ordentlig, om dette var Nina Monsen, (eller ikke).
Og det var kanskje litt mørkt også, siden det vel ble tidlig mørkt, på den her årstiden, i Oslo da.
Jeg husker også det, at jeg var litt sånn ‘romlemantisk’, kanskje.
Jeg husker ihvertfall det, at jeg sang på en Depeche Mode-sange, som het ‘A Question of Lust’, for hu her Laila Johansen da.
Mens vi av en eller annen grunn gikk bort mot Peppes Pizza der cirka, i Stortingsgata da.
(Det er mulig at hu Laila Johansen ville på utestedet Børsen, eller noe, i Stortingsgata.
Men at dette utestedet var stengt.
Noe sånt.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var fortsatt en del på besøk, hos hu Lill Beate Gustavsen, på Grønland, innimellom, (på den her tida da).
Og hu bodde aleine, etter nyttår vel.
Siden Pia fra Korea flytta opp til Sinsen da.
Lill Beate Gustavsen mente at jeg burde prøve å få med meg hu Laila Johansen, hjem til hybelen min, på Abildsø.
(For å få a i senga, da liksom.
Siden jeg vel hadde klagd på at mora hennes hadde vært i huset, mens jeg lå over hos hu Laila Johansen da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det kinobesøket, så ble jeg invitert, på middagsselskap, hjemme hos hu Laila Johansen og dem da.
Mora hennes, hu hadde en kjæreste, som jobbet som butikksjef, i Gullfunn.
Og han lagde middag, (mener jeg at det var).
Det var skinke i fløtesaus, eller noe.
Han Gullfunn-butikksjefen spurte meg, om hva jeg mente, om plasseringen, av stereo-anlegget, i stua der.
(For han og de to damene, de var visst uenige, om noe med stereoanlegget der da).
Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg svarte.
Men han Gullfunn-butikksjefen mente at jeg var ‘diplomatisk’ da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Laila Johansen, hu ble så litt sur på meg, (under middagen der), tror jeg.
Hu begynte å klage på at jeg ikke hadde peiling på biler og sånn.
(Eller hu begynte ihvertfall å prate om biler da.
Som jeg ikke var så opptatt av da.
Siden jeg var student og sånn, og ikke hadde fått meg lappen enda da.
Jeg syntes jo at det var et ganske bra kollektiv-tilbud, i Oslo.
Jeg var jo vant til å bo på Bergeråsen, hvor bussen til Drammen gikk annenhver time, osv.
Mens i Oslo, så gikk mange av bussene og trikkene hvert kvarter da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så spurte hu Laila Johansen da.
Om hu fikk lov av meg, til å fortelle om hva jeg hadde sagt, da vi hadde gått tur, i Frognerparken der, første nyttårsdag da.
(Om Holmenkollbakken da).
‘Har dere hoppbakke her?’, hadde jo jeg sagt da.
Så det fikk jeg høre igjen da.
Midt under middagen med mora og stefaren hennes, (eller om han bare var mora sin kjæreste, eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så sa jeg det, til hu Laila Johansen da.
At jeg også skulle be henne, på middag.
Siden jeg endelig hadde fått det studielånet mitt, osv., da.
(I et forsøk på å lure henne med hjem, til hybelen min på Abildsø der da).
Jeg hadde også vært på besøk, hos Magne Winnem, (på den her tida).
(Han inviterte meg vel).
Oppe på Kringså.
Hvor hans fetter Colin Dobinson, hadde lånt han sin hybel, i juleferien, til UIO.
Og ei dame, som bodde i det samme bofelleskap, som Colin Dobinson der.
(Og som studerte på UIO da).
Hu hadde gitt meg noen råd nemlig, om hvordan jeg skulle lage sånn her kyllingsalat da.
(Som jeg syntes at hørtes ganske enkelt ut å lage.
Og som også var en ganske populær rett, (mener jeg ihvertfall), på 80-tallet da).
‘Du kan også ha ananas oppi’, sa hu leilighet-venninna, til Colin Dobinson, (og Magne Winnem), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hu Laila Johansen, hu ville ikke spise middag, hjemme hos meg, på Abildsø.
(Sånn som hu Lill Beate Gustavsen, hadde sagt, at jeg burde prøve, å få til noe lignende av da.
Og hvor jeg også hadde vannseng og greier da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg måtte love det, å heller dra hjem til hu Laila Johansen igjen da.
Og lage middag der, istedet.
Noe jeg gikk med på da.
(Selv om jeg ikke skjønte noe av, hvorfor hu Laila Johansen ikke ville besøke meg.
Men men).
Jeg kjøpte også med noen blomster til henne, i blomsterbutikken, utafor hovedinngangen, til Oslo City der.
(Som ikke var så dyre, men likevel).
Men det var så stor kø, utafor Vinmonopolet, i kjelleren, på Oslo City der.
Så jeg orka ikke å stå i kø der, i en time, (eller mer), for å kjøpe hvitvin da, (som vel hu Laila Johansen ville ha da).
Men siden jeg hadde gått markedsføringslinja, et par år før det her da.
Så pleide jeg å få med meg, i nyhetene og sånt vel, når det dukka opp nye produkter, i butikkene.
Så jeg kjøpte bare maten, (det vil si en hel, grilla kylling, og en loff vel, og noe thousand island-dressing vel, og en ananasboks da), på Oluf Lorentsen, på Oslo City der da.
Også tok jeg toget, ut til Skøyen vel.
(Mener jeg at det må ha vært).
Også fant jeg en ikke så stor matbutikk der da.
Hvor de solgte noe som het ‘Wine-cooler’ da.
(Som jeg lurte på om de kanskje kunne ha der da.
Siden jeg ikke rakk polet).
Og som var vin uten så mye alkohol i da.
For da slapp jeg å stå så lenge i kø, ved Vinmonopolet, på Oslo City der da.
Hvor det stod kjempemange folk og venta, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg ringte på, hos hu Laila Johansen da.
Og gikk litt feil muligens.
For jeg var ikke så kjent der.
Hu lo da, av, (eller med), meg.
Noe sånt.
Og så ga jeg henne de blomstene da.
Og da ble hu vel litt fornøyd tror jeg.
Hu sa ihvertfall det, at hu aldri hadde fått blomster noen gang før.
Hu fortalte det, (da eller en annen gang), at hu ‘karate-dama’, fra Radio 1 Club, (som dukka opp der), var ganske tøff.
Noe sånt.
Og hu karate-dama, hu dukka også opp der, husker jeg.
Og Laila Johansen og mora krangla litt, husker jeg.
Noe hu karate-dama ikke likte, at jeg kommenterte om, til henne, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var vel også den gangen, som hu Laila Johansen, satt på gulvet i stua deres der, med en sånn svart minikjole, rulla opp rundt livet.
Og kun iført en gjennomsiktig strømpebukse, (og uten å ha noen truse på seg vel), på underkroppen da.
Mens hu satt i spagaten da, (i ‘gutte/herre-spagaten’, tror jeg at det heter), på stuegølvet deres, på Skøyen der da.
Laila Johansen sa også det, (hvis ikke dette var på et av mine to tidligere besøk der da), at hu hadde sett en ‘UFO’, en gang som hu ‘hadde vært ute med hesten sin’.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Laila Johansen var litt sur da, siden jeg ikke hadde fått kjøpt med noe vin da.
Men hu mente vel at den Wine-cooler-en, smakte ok etterhvert vel.
(Hvis jeg husker det riktig).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu ville også ut på byen da.
Noe jeg ikke hadde forberedt meg på.
Så jeg gikk bare i en genser vel.
Mens jeg vanligvis ihvertfall pleide å ha på meg en dressjakke, over en t-skjorte og olabukse, (minst), hvis jeg skulle ut på diskotek, i Oslo, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg begynte å skjære opp kyllingen da, på kjøkkenbenken deres da.
Men det var visst helt feil da, fikk jeg høre, av hu Laila Johansen da.
For det var en fjæl der da, (som jeg skulle ha brukt da).
(Som liksom så litt ut som en kjøkkenskuff da).
Så jeg var veldig slem da, for jeg hadde drivi og lagd merker i kjøkkenbenken deres da.
Når jeg dreiv og skjærte i den kyllingen da.
Noe som ikke var meninga.
Men jeg var ikke så vant til å lage så mye annen mat enn Pizza Grandiosa da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg lurte på om jeg skulle ta på meg en sånn skinn-vest, som hu Laila Johansen hadde, når vi tre skulle ut på byen, husker jeg.
Men jeg droppa det.
Jeg var kanskje for vant, til å bo sammen med søstera mi og Cecilie Hyde, (i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, og hos Hyde og dem, i Svelvik, og også hos bestemor Ågot, på Sand), skoleåret før det her da.
Så de Oslo-damene syntes kanskje ikke at jeg oppførte meg så utrolig barskt da.
Siden jeg nok vel oppførte meg mot dem, cirka på samme måte, som jeg hadde pleid å oppføre meg, ovenfor søstera mi og Cecilie Hyde da.
Noe sånt.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
De jentene ville på byen da.
Som sagt.
Og de dro meg med, i Akersgata, tror jeg, bort mot Cafe de Paris der.
Altså i retningen av Akershus Festning da, fra Karl Johan.
Hvis det ikke var i gata nedenfor Akersgata da.
(Noe sånt).
En gjeng tenåringer, fra Pakistan vel, satt liksom i noen vinduskarmer, (eller på noen slags forhøyning), eller noe.
Og de Skøyen-damene, de ville gå forbi de pakistanerne da.
‘Du har to’, sa han ene av de pakistanske tenåringsguttene til meg da.
(Siden jeg gikk sammen med to damer der da).
Uten at jeg hadde sagt noe til de her pakistanerne da.
Så han yppa jo til bråk nesten da, (han pakistaneren), må man vel nesten si.
Og han satt der sammen med 3-4 kamerater da.
Så dem oppførte seg vel nesten litt truende da, må jeg vel nesten si).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg var vel litt nedfor, tror jeg.
For hu Laila Johansen, hu hadde vel sagt det, før hu karate-dama dukka opp, på Skøyen der.
At hu, ‘bare ville være venner’.
Noe sånt.
Men det var egentlig greit for meg.
For jeg var egentlig litt skeptisk til henne, siden hu hadde sett UFO.
Og siden hu hadde jugd på alderen, på Radio 1 Club der.
Og siden hu hadde kalt pirat-drosje, for ‘privat-drosje’, liksom.
(Sånne ting).
Så det var helt greit liksom.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi skulle liksom gå ut, på byen, (også sammen med hu karate-dama), likevel da.
Så det var det vi holdt på med, da de her pakistanske ungdommene, slang dritt etter meg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Laila Johansen, hu lånte vel en hundrelapp, (eller noe), av meg, tror jeg at det var.
Noe sånt.
Og så dro vi på Manhattan da.
(Hvor sted hvor jeg hadde pleid å gå ut mye, sammen med Magne Winnem, tidligere dette studieåret da).
Og vi tre, vi satt i en sånn ‘bås’, (eller hva man skal kalle det), der da.
Og vi dansa litt, på dansegulvet der da, husker jeg.
Laila Johansen, hu førte hånda mi, under kjolen sin, (etter at vi hadde satt oss ned igjen, etter at vi hadde dansa da).
For hu ville la meg kjenne, hvor svett hu var, på puppene.
Og hu hadde vel ikke BH på seg, (sånn som jeg husker det).
Så jeg kjente jo to sånne ganske faste og svette pupper da.
(Som hånda mi liksom sklei over da).
Under den her kjolen hennes da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men så skulle jeg liksom tåle, å sitte der da, mens de to damene, begynte å sjekke opp andre gutter/menn da.
To andre karer, ble også sittende der, i den båsen vår, etterhvert da.
Og de damene begynte å prate om Dokka igjen da.
Og om at det var et lite sted, hvor alle kjente alle da.
(Det samme som de hadde prata om, da Magne Winnem og meg, hadde møtt dem, den første gangen, på Radio 1 Club der.
På nyttårsaften 1989 da).
Og hvor de ofte pleide å dra, (til noe slekt, eller noe, vel), i ferier og i helger da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det ble litt vel mye for meg, dette her.
Det her ble litt ydmykende, syntes jeg.
Så jeg gikk ut på dansegulvet, når det kom en sang, som jeg digga litt, fra nærradioene, (var det vel).
Nemlig ‘Love Shack’, med B52’s.
Og da dansa jeg med ei dame, (om en ikke cheek-to-cheek men).
Men jeg jeg liksom rocka litt da, sammen med ei dame der da.
(Ei som jeg ikke visste hvem var da).
Ute på dansegulvet der, på Manhattan da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men etterhvert, så ble det her opplegget, litt for spesielt, for meg, (husker jeg).
Så jeg bare stakk derfra etterhvert, og gikk på nattbussen, til Abildsø, (borte bak Stortinget der), husker jeg.
Men da kom hu Laila Johansen, og venninna, etter meg da.
Og hu Laila Johansen, hu var vel nesten på gråten vel.
(Noe sånt).
Også fulgte hu etter meg, inn på nattbussen der da.
Og så ga hu meg en femtilapp og noen mynter da.
(Som hu hadde igjen, av den hundrelappen, som hu hadde fått låne av meg da).
Så jeg skjønte ikke helt opplegget.
Men hu sa ihverfall noe sånt som at ‘du var snill mot meg du’.
(På nattbussen, var det vel).
Det var ihvertfall etter at vi gikk ut på byen, denne siste dagen, som jeg møtte henne.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dro jeg innom hu Lill Beate Gustavsen der da.
På Grønland der.
Noen dager etterpå vel.
Og fortalte til henne, at det var slutt da, mellom hu Laila Johansen og meg da.
Hu Lill Beate Gustavsen, hu spurte om jeg tok det her tungt vel.
Men jeg svarte det, at jeg ikke tok det så seriøst da.
(Noe sånt).
Så dette forholdet, mellom hu Laila Johansen og meg.
Det må vel sies, å ha vært enda mindre seriøst kanskje.
Enn da jeg var sammen med hu Sari Arokivi, (fra Finland), i Brighton, sommeren før det her.
(Selv om det ikke var sånn, at jeg så hu Sari Arokivi naken, på underkroppen og tok på puppa hennes, og fingra fitta henne, og sånn).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Selv om det forholdet til Laila Johansen og meg, hadde hatt en nesten litt dramatisk slutt vel.
Så tok jeg mot til meg, noen måneder etter det her.
I mai/juni-måned, (eller noe sånt), kanskje.
(Altså nesten et halvt år seinere da).
Og ringte hjem til hu Laila Johansen og dem, fra telefonkiosken, på Abildsø der.
(For jeg var ikke sikker på om jeg skjønte helt, hva hu Laila Johansen egentlig ville.
For jeg syntes det ble litt vel komplisert, når også hu karate-dama, skulle være med på middagen og på byen også.
(Noe sånt).
Men men).
Men da var det mora hennes som svarte, (husker jeg).
Og hu fortalte da, at hu Laila Johansen, hadde flytta til England.
(Uten at jeg vet noe om dette var tull, eller ikke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mange år seinere, så gikk jeg opp Karl Johan der, fra Slottet, og i retning av Oslo S. der da.
Og da jeg kom opp til Egertorget der, så så jeg to damer, som gikk side ved side.
Og jeg kunne også såvidt høre, hva de prata om.
Det var, ‘der er han fra Radio 1 Club, (eller noe), lat som at du ikke ser han’.
(Noe sånt).
Og det tror jeg nesten at må ha vært hu Laila Johansen og hu karate-dama da.
Noe sånt.
(Dette kan vel ha vært rundt 1998 kanskje.
Etter at jeg hadde blitt butikksjef, i Rimi da.
(For jeg tok ikke det her så tungt, husker jeg, at de to her damene unngikk meg da).
Hvem vet).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Men etter det igjen, så har jeg aldri hørt noe mer, fra hu Laila Johansen da.
Så sånn var det.
Bare noe tenkte på.
Men men.
Men jeg møtte en del fler damer da, det siste halvåret, av dette studieåret da.
(Selv om de fleste av disse kanskje var litt mer ‘dundre-aktige’.
Det er mulig).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se når jeg klarer å få til det.
Vi får se.