En fredag ettermiddag, våren 1990, som jeg ikke hadde vært på NHI vel.
Så hadde jeg handla på matbutikken Oluf Lorentsen, i kjelleren på Oslo City der, husker jeg.
De hadde en god kyllingsalat, (i ferskvaredisken der), som jeg pleide å kjøpe, husker jeg.
Samt noen slags firkanta rundstykker, eller noe vel, som også gikk greit ned da, hjemme hos meg, i hybelen min, på Abildsø.
Jeg var så lei av svette matpakker, fra skolen osv.
Etter å ha spist de kanskje ikke så utrolig delikate brødskivene, som faren min lagde, når han smurte matpakke til meg, da jeg gikk på barneskolen da.
(Som var bedre enn brødskivene til bestefar Øivind, forresten.
Men likevel).
Så jeg var veldig lei av brød da.
Så jeg klarte omtrent ikke å få ned vanlig kneip.
Så pleide heller å kjøpe sånne firkanta rundstykker da, (hvis jeg hadde råd), på Oluf Lorentsen da.
Etter å ha spist burger, på Maliks eller Wimpy’s vel.
(Hvis det ikke var Wendy’s, som den burgersjappa het, på Oslo City der, like til høyre etter hovedinngangen.
Hvor det seinere ble klesforretning.
Jack & Jones, tror jeg).
For brødmat var den eneste maten da, som jeg fikk lov å lage, i hybelen min, i Enebakkveien, på Abildsø, der.
Siden hu kona i hybelvert-familien Jorås da, hu tålte ikke matlukt.
Så jeg fikk ikke lov til å steike Pizza Grandiosa der.
Og det var vel heller ikke lov til å varme mat, i kjeler og gryter, for eksempel, der.
Så det eneste jeg spiste, i hybelen på Abildsø der, det var brødmat, snacks og godteri da.
Noe som kanskje gjorde meg litt misfornøyd.
Så jeg måtte liksom ned til Sentrum hver dag da.
(En busstur på drøye femten minutter, med 71-bussen da).
For å få kjøpt meg en hamburger, (eller noen ganger to), da.
Siden jeg liksom trengte noe ‘ordentlig’ mat og.
Og ikke bare brødmat og sånn da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Da jeg var på vei ned en rulletrapp, på Oslo City, for å dra hjem, (var det vel).
(Etter å ha kanskje hørt litt på nye CD-er, i en platebutikk der, som het Platekompaniet vel.
Eller noe sånt vel.
Hvis det ikke var CD-akademiet.
Noe sånt).
Så møtte jeg noen kjente folk, i en av rulletrappene på Oslo City der da.
Det var Eva Olsen og typen hennes, (han som Pia sa at jobba i Se og Hør).
De var på vei opp en rulletrapp, når jeg kjørte ned, tror jeg.
(Noe sånt).
Jeg hadde vel også festa litt med de her, i Drammen, en gang, mener jeg.
Og spilt biljard og sånn, på en slags biljardhall, ved Bragernes Torg der vel.
(Mener jeg å huske litt vagt ihvertfall).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Disse skulle på dansketur, med Gjerdes Videregående, sa de.
Eva Olsen gikk vel på Gjerde da, var det vel.
Og muligens typen hennes også.
De gikk vel i russeklassen, tror jeg.
For Eva Olsen var vel et år yngre enn meg vel.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
(Selv om jeg ikke kan huske Eva Olsen, fra det brakke-bygget, på Sande Videregående det.
Så det er mulig at dette var en annenklasse og.
Hvem vet).
De hadde ikke russedresser på seg ihvertfall.
Så dette var nok før russetida da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var vel litt ensom, på studenthybelen min, på Abildsø.
Så jeg syntes at det var artig, å møte noen folk, fra Svelvik/Drammen da.
Og jeg var liksom litt ‘important’ da, syntes jeg, siden jeg gikk på NHI, og bodde i Oslo, osv. da.
Og jeg hadde jo gått på Gjerdes Videregående, skoleåret før.
(Og jeg syntes at det hørtes artig ut, med dansketur).
Så jeg spurte jo selvfølgelig dem da, om jeg kunne få være med, på her dansketuren da.
(For jeg skulle vel liksom være kul da, antagelig).
Eva Olsen, (og typen), og jeg, vi hadde jo vært i noe som var nesten vel var som en slags gjeng da, med Cecilie Hyde og søstera mi, osv., skoleåret før.
Så jeg tenkte det, at det hadde vært kult, å hengt meg på de her, på danskebåten da.
Og chatte og drikke litt og sånn.
Som sagt så gjort.
Jeg fulgte med de her, ned til Stena Saga der da.
Til Vippetangen der, (heter det vel).
Jeg måtte legge igjen bæreposen min, fra Oluf Lorentsen, med Pepsi, og kyllingsalat og avis og sånn sikkert da.
(for Pepsi var jo billigere enn Coca Cola da.
Jeg var jo egentlig en ‘Coca Cola-fan’, men jeg hadde vært på mange smakstester, i Oslo, hvor Pepsi tilbydde både Coca-Cola og Pepsi, så jeg var ikke etterhvert lenger så ‘fiendtlig’, mot Pepsi, (som jeg først hadde vært, da jeg flytta til Oslo, siden Coca Cola sitt merkenavn, var veldig sterkt, i Norge, på 70 og 80-tallet da), etter å ha blitt ganske god på de cola-testene, til Pepsi da, Så etterhvert så klarte jeg å smake forskjellen, mellom Coca Cola og Pepsi, (når jeg noen ganger prøvde meg på de her smakstestene da, hvis jeg kjeda meg for eksempel, en dag jeg egentlig skulle ha vært på NHI da).
Og jeg var jo student, så derfor prøvde jeg liksom å spare penger da, så Pepsi fikk noen ganger passere som Coca-Cola da, for da fikk jeg kanskje også råd til å kjøpe for eksempel noe god kyllingsalat, som pålegg, istedet for et kanskje kjedeligere pålegg da.
Så sånn var det.
Jeg hadde vel som budsjett/mål, å bruke cirka en hundrelapp, om dagen, på mat, røyk og sånn vel. Så jeg var nok litt bortskjemt, fra å ha fått mye penger, under oppveksten, fra faren min, og jeg hadde nok et rimelig høyt forbruk, må jeg nok innrømme, på den her tiden da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg måtte finne på en skikkelig lur historie, for å komme meg med på danskebåten, til Fredrikshavn da.
Jeg sa det, til dem som passa på bilene, som kjørte inn på bildekket der.
(Mens jeg lata som at jeg var veldig stressa, og nesten i sjokk da).
At, ‘faren min har kjørt ombord, med en blå Mercedes, og jeg har bare vært på Innova, (en plateforretning, i Karl Johan, som gikk for å være kul da), og når jeg kom tilbake, så hadde faren min kjørt på båten’.
Så jeg fikk lov til å gå på båten da.
(Der hvor bilene kjørte inn da).
Og jeg begynte så å feste, sammen med de her Gjerde-folka da.
For jeg hadde vært i banken og hadde en del penger i lommeboka, husker jeg.
(Fra studielånet, som fremdeles ikke var slutt da, på den her tiden).
Det eneste dumme, det var at det vel var to overnattinger, på den her dansketuren.
Og jeg hadde ikke med tannbørste engang.
Så jeg var jo skikkelig grisete da.
Siden jeg måtte gå rundt i de samme klærna, på hele denne dansketuren da.
Noe som jeg husker enda, hvilke klær jeg hadde på meg.
Det var den grønne og hvit-stripete Levis-genseren min, som jeg hadde kjøpt i Drammen, skoleåret før.
Og det var den svarte flygerjakka, (eller hva det heter), i skai, (eller noe vel), som jeg hadde kjøpt på KappAhl, på Oslo City.
Og det var olabukser vel.
Mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg vanka mest sammen med Eva Olsen og typen hennes, (ombord på båten da).
Men Christell sin venninne, fra Gulskogen, Hege, (som nå er gift med Christell sin storebror Jan Snoghøj, og som muligens het Lund før dette, lurer jeg på, ihvertfall), hu var også med på denne Gjerde-turen, husker jeg.
Så jeg prata litt med henne og da, innimellom at jeg hang med Eva Olsen og typen hennes da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med på denne turen, så var det også en gjeng, fra Hønefoss.
De hadde en slags fritidsklubb der, hjemme hos ei eldre, mørkhåra dame.
Og de skulle også på dansketur, med Stena Saga, den samme helgen da.
Disse Hønefoss-folka ble jeg litt kjent med, kan man si.
(Et par av damene, ihvertfall).
Han typen til Eva Olsen, som jobba i Se og Hør.
Han sa om disse folka, fra Hønefoss.
At, ‘nå har dem stengt fossen i Hønefoss, så nå har dem bare høne igjen’.
Også lo han mot meg da.
Siden han hadde fortalt en veldig morsom vits da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skjønte ikke noe av denne vitsen.
Men regna med at høne var et annet ord for fitte da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble havnet så etterhvert, (på en eller annen måte), sammen med de Hønefoss-jentene, og satt i samme lugar som dem, etter at jeg hadde drikki litt vel.
Ei slank og hot Hønefoss-dame, dro meg med, ned på lugaren sin.
Så jeg regna med at nå kom jeg til å få meg litt høne/fitte da.
Av hu rimelig drit-sexy dama da.
Men hu var visst luremus.
(Viste det seg).
Hu ville ikke slippe meg inn på lugaren da.
(Eller om hu ikke hadde nøkkelen).
Også gikk hu inn på lugaren til noen litt eldre folk, (like borti gangen der).
Og jeg fulgte etter da.
Men jeg ble bare stående utafor vel.
Jeg hadde drikki litt, og var misfornøyd, etter å ha ikke fått noe høne likevel.
Så jeg spurte etterhvert om jeg kunne få låne doen av de her eldre folka da.
Og det fikk jeg lov til da.
Og da sa hu luremusa/høna, fra Hønefoss da, at jeg var ‘sleip’ da, eller noe.
(Av en eller annen grunn).
Selv om jeg syntes at det var hu som var sleip, siden hu hadde dratt meg ned, til lugaren sin, på den måten.
Sånn at jeg trodde at jeg skulle få meg litt sex da.
Også hadde hu så bare begynt å kødde liksom.
Så jeg ble jo drit kåt da, av å tenke på, at nå skule jeg ha sex, med hu luremusa da, for hu var jo ei skikkelig deilig og smekker dame også, må jeg vel si, at jeg syntes.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Seinere, så chatta jeg også med ei av de andre Hønefoss-jentene der.
(Muligens ei brunette vel).
Hu forklarte det, at ei kone, på Hønefoss, hu hadde en slags fritidsklubb da, (eller pleide ihvertfall å holde åpent hus), for ungdommene der da.
Jeg syntes at dette med at ei kone hadde ‘alle’ ungdommene, i Hønefoss, hjemme hos seg, kanskje hørtes litt rart ut.
(Faren min hadde jo prata om det en gang, den første tida, som jeg bodde i Leirfaret.
Da jeg fortsatt hadde det første rommet mitt der.
Om Haldis og faren min og hele gjengen da.
Skulle flytte til Hønefoss.
Men det hadde ikke jeg lyst til da).
Noe lignende av dette, (med sånt åpent hus), det hadde jeg jo ikke sett på Bergeråsen.
Men jeg hadde jo sett noe lignende, på Abildsø, (må jeg innrømme), men hu Anne Lise, (som hadde et slags åpent hus der), hu var jo bare 15 år, og ikke 50 år, (som hu Hønefoss-dama), liksom.
Så jeg syntes nok at dette her virka litt rart da, selv om hu andre Hønefoss-jenta, sa det da, at hu ‘åpent hus-kona’, var skikkelig grei da.
Hu andre Hønefoss-dama, (som jeg prata mest med), hu forklarte for meg, i en av danserestaurantene der, på Stena Saga, hvem hu åpent hus-dama var da.
Og da la jeg merke til det, at hu åpent hus-dama, hu hadde noe ørepynt, i ørene, med jødestjerner på da.
Og da syntes jeg at det her var enda litt rarere da, og sa vel det til hu andre Hønefoss-dama da, at hu åpen hus-dama, (som også dro dem med på dansketur da), var jøde da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og de Hønefoss-damene, (var det vel), de fortalte meg også det da, at dem hadde visst stengt av en foss der da, (eller noe), i Hønefoss.
For at det skulle bli noe kraftverk der, eller noe, kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De Gjerde-damene, (Hege Lund og dem vel).
De spurte meg om hva en sang var.
Som ble spilt i danserestauranten der da.
Og det var New Order med ‘Blue Monday 88’, klarte jeg å svare dem da.
(Siden både søstera mi og tremenningen min, Øystein Andersen, likte New Order da.
Så hadde jeg også fått litt sansen for dem da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg dansa også med ei pen brunette, fra Gjerde, i danserestauranten der, på Stena Saga, husker jeg.
Og på hjemturen, så sa vel Hege Lund, at hu brunetta, så så ‘naturlig ut’, da.
Da måtte jeg skryte litt, syntes jeg.
Og sa det, at ‘hu dansa jeg med igår’.
(Eller noe).
Enda jeg vel da hørtes litt døll ut kanskje.
Det er mulig.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg fikk jo et nytt problem, på båten også da.
(Og måtte vise mine skuespiller-talenter, (som før dette hadde vært ganske ukjente vel), igjen da).
Jeg gikk i resepsjonen der, og lata som at jeg var veldig dum da.
Og sa at jeg var med Gjerdes Videregående, på dansketur, og hadde mista billetten min.
Og lurte på hvordan jeg skulle komme meg iland, i Fredrikshavn, da.
(Så jeg lata som at jeg var skikkelig dum da.
For det jeg bekymra meg for, det var jo om jeg ville komme meg ombord på båten igjen, etter å ha gått iland da.
Siden jeg ikke hadde billett da).
Og da fikk jeg en erstatningsbillett da, eller ‘boarding-card’, (eller hva man skal kalle det), av ei dame, i 40-50 åra der vel.
(Som jeg prata til omtrent midt på natta vel.
Eller noe).
Sånn at jeg kunne gå iland, i Fredrikshavn da.
Og fremdeles bli med danskebåten, tilbake igjen til Norge da.
(Det var vel kanskje noen som hadde gitt meg råd da, om at man burde gå i resepsjonen der da, om man hadde mista billetten sin da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den natta, så fikk jeg sove på gulvet, i lugaren, til de Drammens-jentene, som hadde hytte, på Krok.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
Det var disse, litt ‘dundre-jentene’, som jeg hadde møtt, ved hyttene på Krok der, (ved nåværende Jensen Møbler), da alle bilene, til hyttegjestene der, hadde fått knust alle lyktene og vinduene, av noen jeg ikke veit hvem var da.
Og det var vel også de, som hadde ropt etter meg, en fredag, når jeg i 12-13-14 års alderen vel.
Mens jeg gikk fra bestemor Ågot, og bort til Leirfaret 4B, en fredagskveld.
(Etter å ha vært på bingo, på Snippen kanskje).
At ‘fitta mi klør etter deg’.
Så de var skikkelig kåte de her hyttejentene da.
Men bestemor Ågot stod i døra, når de ropte det her etter meg da, mener jeg.
Så hu ble sinna på meg, mener jeg å huske, etter det her.
Selv om jeg ikke gjorde noe galt, jeg gikk jo bare langs veien der, på vei hjem da.
Så forstå det den som kan).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Disse hyttejentene, fra Drammen og Krok, de gikk også på Gjerde da.
Og de var fire venninner, som delte lugar da.
Og jeg bare sov på gulvet, på teppet der da, med jakka mi under hodet da.
For det var ganske varmt der vel.
Så jeg sov ikke så utrolig godt da.
Men jeg fikk meg litt søvn, ihvertfall.
Sånn at jeg kunne fungere sånn passe, dagen etter.
Selv om jeg kanskje ble litt ‘døv’ da, av å ikke sove i min kjære vannseng, som jeg var ganske vant med, etter å ha hatt vannseng, i mange år da, i Leirfaret 4B og på Abildsø.
Det var også ei Gjerde-jente, som sa det, at jeg kunne få sove på hennes lugar.
Ei ung ei, som jeg ikke kjente fra før vel.
Men hu Hege Lund, hu stod i nærheten da.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Så da ble det litt rart liksom, siden hu var venninna til Christell da.
Men det var ikke sånn at jeg var utakknemlig, for det tilbudet liksom.
Men hu Hege, hu var nesten i slekta mi da.
Så jeg måtte liksom oppføre meg litt da, tenkte jeg kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo hengt mye med søstera mi og Cecilie Hyde.
Og Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.
Og alle de jentene der.
Samt vært sammen med ei Oslo-dame, ved navn Laila Johansen, i noen uker, et par måneder før det her vel.
(Noe som jeg skal skrive mer om, i et seinere kapittel).
Så da hu Hege Lund sa at hu skulle ned i lugaren, for å hente noe.
Så skulle jo jeg være sosial da, (sånn som søstera mi, Pia, sa at man burde være og sånn da).
Så da ble jeg med henne ned på lugaren da.
Mens hu skulle hente et eller annet da.
Men da sa hu ikke noe, husker jeg.
Og det skjedde ikke noe seksuelt, eller noe, da.
Men jeg husker det, at på hjemturen.
Så lå jeg og halvsov, ved der landgangen var, inne på Stena Saga der da.
Sammen med en gjeng med ungdommer, fra Drammen og Hønefoss, og sånn da.
Inkludert også hu Hege Lund da.
Og da hu gikk og la seg.
Så fulgte jeg litt med på henne.
(Antagelig fordi jeg ikke hadde noen lugar, og var litt på vakt, ovenfor folk jeg kanskje kunne få sove på lugaren til da.
Noe sånt).
Og da hørte jeg det, at hu sa til en kar, (sikkert en fra Gjerdes Videregående da).
At hvis jeg fulgte etter henne, (til lugaren hennes), så skulle han karen banke meg opp da.
Og det sa han karen at var greit da.
(Noe sånt).
Så etter dette så følte jeg meg ikke så veldig hjemme da, på danskebåten der da.
Jeg skulle jo bare være sosial liksom.
Jeg var jo vant til å ligge i den samme vannsenga som søstera mi og Cecilie Hyde liksom.
Og hu Lise fra Sande da, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så det var ikke sånn at jeg liksom hadde tenkt å voldta å henne, (eller noe), fordi jeg ble med henne ned på lugaren liksom.
Det var bare for å være kul og sosial liksom.
Det var ikke noe mer enn det.
Men hu Hege Lund, hu misforstod kanskje mine hensikter litt da.
Det er mulig.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Fredrikshavn, så hang jeg hele tida, sammen med Eva Olsen og typen hennes da.
Eva Olsen hadde mista lommeboka si, sa hu.
Så jeg måtte nesten hjelpe henne, tenkte jeg.
Siden jeg fortsatt hadde en del penger, igjen av studielånet mitt, på kontoen min da.
Jeg visste at det gikk an å overføre penger, fra en bank, til en annen, i Norge.
Så jeg tenkte at noe lignende sikkert gikk an, i Danmark og da.
Så jeg overførte penger da, fra min konto, i Fokus Bank.
Og til en filial, av den Danske Bank, (var det vel kanskje), i hovedgata, i Fredrikshavn da.
Så lånte jeg hu Eva Olsen fire-fem hundre kroner da.
Pluss at det kanskje var hundre eller to hundre kroner, i gebyr da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eva Olsen og typen, de dro meg med til en litt røff pub, i Fredrikshavn.
Den lå liksom den motsatte veien, av der den banken vi var i lå da, når man kom inn i hovedgata, fra ferjeleiet og Damsgaard-supermarkedet der liksom.
Hvis man da gikk til høyre, i hovedgata, så kom man til den banken og de fleste av butikkene da.
Men hvis man gikk til venstre, så kom man til den litt rimelig brune og røffe pub-en da.
Der kosta en halvliter bare 10-15 kroner, eller noe, vel.
Og når jeg skulle på do, så pekte noen dansker på dame-doen.
Og jeg bare rista på huet, eller noe da, og gikk inn på herredoen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Seinere så dro vi på en bar, som lå nærmere ferjeleiet der igjen.
Eva Olsen og typen, de forklarte det, at de hadde en bar, i huset/leiligheten sin.
Så de dreiv og rappa, masse forskjellig, av ‘bar-ting’ da.
De forklarte det, at utestedene i Danmark, de fikk sånne bar-ting gratis da.
(Fra leverandørene sine da).
Så utestedene i Danmark, de syntes ikke at det gjorde noe, hvis gjestene dere rappa litt av sånne ting da, (sa dem).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dette syntes jeg at hørtes litt artig ut da.
Så jeg rappa blant annet et stort, firkantet Jägermaister-askebeger, på den baren, som vi drakk på, (etter at vi hadde vært på den shabby pub-en da).
Og på den bar-en så drakk vi masse drinker vel.
Som Irish Coffee og en drink som ble kalt både Tequila Bang Bang, eller Slammer vel.
Uten at jeg husker hva Eva Olsen og typen kalte den drinken.
Det var muligens søstera mi Pia, som kalte den drinken for Tequila Bang Bang, og sa at hu og Cecilie Hyde, hadde drukket den mye, på ferien sin, i Spania, sommeren før det her da.
Da Hyde forresten klagde fælt, (da de kom hjem fra den her Spania-ferien da), på at det hadde vært så mange fæle villhunder der, nede i Spania, husker jeg, som Hyde hadde blitt så redd for da, sa hu.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tequila Bang Bang/Slammer, det var en drink hvor man blandet tequila og sitronbrus vel.
Også fikk man utlevert en klut vel, sammen med den drinken, (mener jeg at søstera mi sa vel).
Også skulle man dunke den drinken, i bordet liksom da.
Og da så begynte den drinken å bruse over da.
Også måtte man drikke den fort da.
Vi drakk vel noen Jägermaistere der muligens og vel.
En snaps som jeg jo hadde hørt om, siden min kamerat, fra Larvik, Frode Kølner, hadde hatt den med, på 18-års dagen min. Men som han tok med tilbake igjen, uåpnet, til Larvik da, (sammen med kameraten sin), før festen min begynte da.
Vi drakk vel også noen øl da, og satt der, ganske aleine, i den baren, i Fredrikshavn da.
Og chatta om alt mulig vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg gadd ikke å gi Eva Olsen og typen det Jägermaister-askebegeret, som jeg hadde rappa i Fredrikshavn, til dem.
Når vi kom tilbake på båten.
(Jeg gikk med det under jakka da, tror jeg, ombord på Stena Saga der da.
På tilbaketuren da).
For jeg syntes vel kanskje det, at det var litt rart, at det var jeg som måtte låne Eva Olsen penger.
Når hu mista pengene sine.
På danskebåten.
Typen hennes jobba jo i Se og Hør, så han kunne vel ha lånt henne penger.
(Tenkte vel kanskje jeg da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så derfor gadd jeg ikke å gi det Jägermaister-askebegeret, til Eva Olsen da, (som ble kalt for Svelvik Open, av Snorre Skaug og dem vel, i Svelvik da, og hadde dårlig rykte, og som også hadde knulla med en kar, i dusjen til Haldis der, sa søstera mi Pia, en gang også).
Men jeg beholdt det askebegeret selv da.
For jeg ville liksom ikke være slaven til Eva Olsen og typen hennes heller liksom.
Selv om jeg hang meg dem på en dansketur, liksom.
(Ved å snike meg på danskebåten da).
Og selv om de hadde en bar hjemme, (som de prata om).
Så ble jeg ikke med på alt de sa heller, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Denne Danmarksturen var ganske lang.
Så det var ikke akkurat noen dagstur, som den Magne Winnem, fra Gjerdes Videregående, dro meg med på, med Petter Wessel, fra Larvik, skoleåret før.
Så etterhvert så ble det ganske kjent, dette men at jeg hadde sniki meg med, på Stena Saga da.
‘Åja, han sniken’, mener jeg å huske, at jeg overhørte, at noen sa om meg der da.
Men jeg hadde jo vært russ, året før.
Og jeg var jo fortsatt tenåring.
Og jeg hadde jo et morsomt studieår, i Oslo da, (siden jeg jo hadde gått på datalinja, året før, så kunne jeg mye av pensumet, det første året, på NHI, fra før da, så studiene gikk ganske greit liksom, uten at jeg behøvde å yte så utrolig mye innsats).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg tok ikke det så nøye da, om jeg tulla litt, med danskebåten, som ung student da.
Jeg hadde jo vært på 10-15 Danmarksturer vel, før det her da, med enten faren min, mora mi, Arne Thomassen, eller sammen med kamerater som Kjetil Holshagen eller Magne Winnem da.
Og jeg hadde jo også vært med faren min og onkel Runar, på Kiel-ferja, en gang.
Og jeg hadde jo også vært med Braemar, et par ganger, til England da.
Så ‘who cares’ liksom, om jeg tulla litt med vaktene osv., på Stena Line.
Dette var bare noen nokså uskyldige tenårings-skøyerstreker, mente jeg da.
Og jeg syntes jo at det var kult, å møte noen, fra Drammen/Svelvik igjen da.
Etter å ha vært en god del alene da, (på ukedagene ihvertfall), inne i Oslo da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom iland, så gikk jeg vel for å kjøpe meg en burger, eller noe, i Karl Johan vel.
Jeg fant ikke handleposen min, fra to dager før, forresten.
Med Pepsi-flaska, osv.
Så det var jo litt døvt, husker jeg, at jeg syntes.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men jeg gikk ihvertfall litt i Karl Johan da, husker jeg.
Tidlige en søndags morgen vel.
For bussene til Abildsø, de gikk vel kanskje ikke så ofte, så tidlig om morgenen.
Det er mulig.
Og det var litt kjedelig kanskje, å dra rett hjem, til den litt kjedelige hybelen min, hvor jeg vel ikke hadde så mye mat kanskje.
Og da møtte jeg noen damer da, fra danskebåten, husker jeg.
I Karl Johan der da.
(Som jeg bare hadde sett ombord på båten da, og ikke prata med vel).
‘Lite han der var med på danskebåten da’, skrålte hu ene dama da.
Så hu var jo skikkelig harry da, må man vel si.
Hu var vel kanskje fra uti Romerike der, eller noe, (hvis jeg skulle tippe).
Hvem vet.
Så da ble jeg litt flau, husker jeg.
Og svarte vel ikke noe da.
(Men jeg smilte vel kanskje litt da.
Noe sånt).
For jeg hadde jo sniki meg med den båten.
Så jeg var kanskje litt flau for det da.
Ellers så hadde jeg kanskje spurt dem om dem ville bli med å kjøpe noe å drikke, eller spise, eller noe.
Men jeg var kanskje litt bekymra da, over saldoen, på bankkontoen min.
Som nok hadde fått seg en litt uventet trøkk, denne helgen da.
Så jeg begynte jo å skjønne det, at det studielånet mitt, umulig kunne vare, helt fram til sommerferien.
Så jeg begynte etterhvert å gå innom en del butikker da, (som Spaceworld, osv), i Oslo Sentrum da.
(Rund på den her tida da).
Og spurte om de hadde noen ledige ekstrajobber, osv.
Men ingen av dem hadde noen ledige jobber da.
Så jeg måtte gå på sosialen, på Ryen sosialkontor, de 2-3 siste månedene, av det her studieåret, husker jeg.
(Noe som jeg skal skrive mer om i et seinere kapittel).
Og noen måneder etter denne dansketuren.
Da jeg var på et helgebesøk, hos bestemor Ågot, på Sand da.
Og Pia og Cecilie Hyde, hadde dratt meg med inn, til Kafeterian, (i samme bygget som hotellet der), i Svelvik.
Så satt Eva Olsen og typen der da.
Og jeg hadde vel forklart til søstera mi og Cecilie Hyde, at Eva Olsen skyldte meg penger da.
Og da jeg satt ved bordet der.
Sammen med hu Eva Olsen, typen, Cecilie Hyde og Pia da.
Så dristet jeg meg, (for det var litt flaut da), til å spørre hu Eva Olsen da.
(Mens typen hennes også satt der da).
Om hvor det ble av de pengene, som hu hadde lånt av meg, på den dansketuren da.
Men da bare tok hu Eva Olsen, og strøk meg med noen fingre, oppå hånda mi da.
(For å roe meg ned sikkert).
Og situasjonen var jo rimelig flau nok, fra før, mente jeg.
Så jeg sa ikke noe mer da.
(Jeg gadd ikke å gjøre så mye av det her liksom.
Selv om Eva Olsen hadde dårlig rykte, så var hu også ei veldig pen dame, må man vel si.
Så det var lett for en ung mann, som meg, å bli litt satt ut av henne og da.
Og typen hennes, (han fra Se & Hør), han satt jo der og, så det her må vel ha vært rimelig flaut, for han og, hvis jeg skulle tippe vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Typen til Eva Olsen.
(Han fra Se & Hør da).
Han hadde forresten sagt, på danskebåten der da, at en gang, så hadde han vært på den her samme Kafeteriaen, (også kalt Terian), i Svelvik da.
Og da han hadde gått inn døra.
Så hadde en lokal gubbe som satt der, spurt han, (når han gikk inn da), om ‘skal vi dra krok?’.
Så den episoden må jo ha vært rimelig flau.
For hu Eva Olsen.
Hvis jeg skulle tippe.
Siden hu var fra Svelvik da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Forresten, så har nok mange, som har vært på fest hos meg, da jeg bodde i en Rimi-leilighet, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen, (fra 1996 til 2004 vel).
(Selv om det ikke er _så_ mange folk da, som har vært på fest der vel).
Så har nok noen av disse folka, kanskje sett det store, firkanta Jägermaister-askebegeret, som jeg rappa, i Fredrikshavn, på den her dansketuren da.
Axel spurte meg en gang, (‘utenom sammenhengen’, må man vel si).
Om ‘kan ikke jeg få det askebegeret da?’.
‘Nei’, sa vel jeg da., (før Axel vel kanskje sa noe sånt som ‘joo’, (på en tiggende/barnslig måte da)).
(For jeg syntes ikke det var så kult, å gi bort ting.
Når det var initisiert på den måten der.
(På en slags tigge-måte, liksom).
Hvis jeg skulle gi en gave, så skulle det være fordi at jeg ønsket å gi den bort, og ikke fordi at noen begynte å tigge, mente jeg).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg lot ikke Axel få det askebegeret da.
Og nå ligger det Jägermaister-askebegeret, sammen med mange av de andre tingene mine, (HV-ting og sånn, og antikviteter, som jeg har fått, av bestemor Ingeborg, osv), på City Self-Storage, i Oslo da.
Axel spurte også andre ganger, (sånn utenom sammenhengen da).
Om han kunne få ting av meg.
En gang så var det et tinn-pengeskrin, fylt med gamle mynter, da vi var på ferie hos Ågot, sommeren 1991, (var det vel. Mens Axel bare var 12 år vel).
Og seinere så var det en blå t-skjorte, som jeg hadde.
Og det askebegeret da.
En litt kul svart t-skjorte, (en med glidlås i halsen, fra Jack & Jones vel), som jeg pleide å bruke på byen.
Den tok Axel, (som hadde drevet mye med vekttrening og karate og kung fu).
Den tok Axel plutselig bare på seg en gang, rundt år 2000 eller 2001 vel.
Sånn at den ble ødelagt da, må man vel si.
Siden Axel hadde såpass ‘opp-pumpede’, (må man vel nesten si), muskler.
Så formen på den favoritt-skjorta mi, den ble ødelagt da.
Sånn at jeg ikke kunne gå med den igjen.
(Fordi at skjorta ble seende rar ut da).
Så hva det var for noe rart, som Axel dreiv med.
Det veit jeg ikke.
Men noe rart var det nok, med den her tigginga og ødelegginga hans da.
Hvis jeg skulle gjette.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, det her studieåret, da jeg bodde på Abildsø.
Det har jeg tenkte å skrive mer om, en av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Når jeg var inne på lugaren der, med de her hyttejentene, fra Drammen og Krok da.
Så dreiv de, (litt sånn rølpete Drammens-jentene vel), å speilte seg da, inne på badet, på lugaren der da.
Også sa hu ene, at det var et sånt ‘selvmords-speil’, eller noe.
Men hu sa vel også det, at jeg så fin ut i det speilet da.
Siden jeg kanskje så så ung og pen/kjekk ut liksom.
(Eller hva man skal si).
For jeg pleide å ta soltimer, på den her tiden, og var også nøye, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), med å holde frisyren min veltrimmet, dette første året, som student, i Oslo da.
Antagelig fordi at jeg merka det, at det var mer trakassering, mot folk, på gata, (fra narkomane, fylliker, tiggere og innvandrergjenger og sånn), i Oslo, enn for eksempel i Drammen.
Og i Oslo så var det også fler kule og hippe folk da.
Så jeg var mye aleine, etter at jeg flytta til Oslo.
Siden jeg ikke jobba, og ikke hadde søstera mi boende hos meg da.
(Sånn som jeg hadde hatt i Leirfaret).
Så jeg tok nok utseendet mitt, en del mer høytidelig, etter at jeg hadde flytta til Oslo da.
(Enn da jeg bodde på Bergeråsen.
Selv om jeg også kunne være rimelig forfengelig, da jeg bodde der.
Noe jeg vel pleide å få mer eller mindre subtile meldinger om, fra min tremenning, Øystein Andersen vel.
Som begynte å prate om en sang, som het ‘You’re so vain’, osv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På den andre overnattingen, på den Danmarksturen.
Så hang jeg bare ved landgangen der, ombord på ferja da.
En god del andre ungdommer, hang også der.
Blant annet ei som var dattera, til en som eide et buss-selskap, som het Valdresekspressen, (eller noe), var det noen ungdommer, på båten, som tilfeldigvis fortalte meg, vel, (mens hu lå og sov der da).
Og hu jenta, (som var i 17-18 års alderen kanskje), hu hadde på seg et skjørt, og et par hvite strømper da.
Og da skjedde det.
At noen tøffe karer.
(Ungdommer da).
Fra Gjerde eller Oslo, eller noe, vel.
De begynte, midt på natta, å skrive, (og også tegne litt kanskje), på strømpene, til hu Valdresekspressen-dama da.
Med kulepenn da.
Mens hu lå og sov der da.
(I området ved landgangen der da).
Så når det ble morgen.
Så våkna jo noen av de mer ‘streite’ passasjerene opp.
Noen litt oppi åra og sånn da.
Og de huffa seg jo fælt da.
Når de stod der, like ved der hu jenta lå da.
Med koffertene sine og sånn da.
Mens båten kjørte inn gjennom Oslofjorden sikkert da.
Men jeg syntes ikke at det var så ille da.
(Eller, det kunne ha vært verre da, mener jeg).
For dem hadde jo ikke voldtatt henne, eller gjort noe annet seksuelt, mot hu jenta da.
(Som jeg kunne se, ihvertfall).
De hadde bare tulla, og tegna på strømpene hennes da.
Men de hadde ikke for eksempel tatt av henne strømpene, eller noe.
(Så vidt jeg fikk det med meg, ihvertfall).
Så det var ikke så utrolig dramatisk dette da, syntes jeg.
Så jeg ble litt overrasket, over de litt eldre passasjerene, som liksom huffa seg så fælt da, over at hu jenta med den hvite strømpebuksa, lå der da.
Men hu hadde vel truse på seg, tror jeg.
Til forskjell fra for eksempel hu Laila Johansen, (fra Skøyen), som jeg hadde vært sammen med, noen måneder før det her.
Hu husker jeg, at satt i spaggaten, hjemme i stua, i leiligheten til mora hennes, på Skøyen der.
Mens hu bare hadde på seg en gjennomsiktig strømpebukse vel.
For å tøye ut strømpebuksa si, eller noe vel, (av en eller annen grunn, kanskje fordi det ikke skulle gå så lett hull i den, eller noe sånt, mener jeg å huske, litt vagt, at hu vel sa, muligens), mener jeg at det var.
Eller, hu hadde vel på seg en sånn kort, svart kjole også.
Men den hadde hu liksom rulla opp rundt livet da.
Så hu kunne jo nesten like gjerne ha sitti der naken, i spaggaten da.
(Kan man vel nesten si).
Siden strømpebuksa hennes var gjennomsiktig da.
Og siden hu ikke hadde truse på seg, (såvidt jeg kunne se), ihvertfall.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 3.
Og på den danskebåten.
Så var det også ei dame, som spurte hvor Gjerde var fra, tror jeg.
(Noe sånt).
Også sa jeg vel Drammen da sikkert.
Også sa hu, er det ikke der hu Therese, (hu jenta som ble kidnappa fra Fjell), er fra?
(Noe sånt).
Jo, svarte jeg.
Også skulle jeg akkurat til å forklare om at jeg kjente ei dame, som het Cecilie Hyde, som alltid prata om at hu ‘kjente Therese’ da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Også begynte hu her Oslo eller Hønefoss-dama da, (eller hva hu var).
Å si, ‘det var du som drepte a’, osv.
Hu skulle ha det til at det var jeg som hadde drept Therese da.
Så hu var jo helt sinnsyk.
Fordi jeg kjente Cecilie Hyde, som kjente Therese, så betydde ikke det, at jeg hadde drept Therese liksom.
Jeg hadde aldri engang vært på Fjell da, (som jeg kan huske ihvertfall).
Og langt mindre drept ei lita jente.
Så det skjedde veldig mye spesielt, på den båten, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg husker forresten det, fra skoleåret før, da jeg gikk på skole, i Drammen.
At en dag, som jeg hang sammen med søstera mi, (var det vel), i Drammen Sentrum der.
Så prata søstera mi med Hege Lund, husker jeg.
Og det var angående en fest, (eller noe), med mannlige strippere, (mener jeg at det var), som Hege Lund hadde vært med på å arrangert vel.
(Noe sånt).
Og som Drammens Tidende hadde skrevet om da.
Og da fortalte Hege Lund det.
At ei venninne av henne, fra Drammen vel, hadde tatt av helt da, og vel dansa og sånn, (og kanskje også strippa), sammen med de her vel utenlandske, mannlige stripperne da.
Og da hadde Hege Lund og dem jugi, for Drammens Tidende, fortalte Hege Lund til søstera mi da.
(Mens jeg også gikk sammen med dem da).
For da hadde dem sagt det, til Drammens Tidende da.
At dette her ikke var ei lokal dame, (som hadde driti seg ut da).
Men at dette var Olga fra Øst-Tyskland da.
(Eller noe sånt).
Så hu Hege Lund, hu har visst evnen til å tenke raskt og finne på en bortforklaring, nå og da, kan det vel kanskje virke som.
Etter at jeg har tenkt mer, på hva som skjedde, rundt den tiden, da jeg gikk på skole, i Drammen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.