Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, så var ikke alt bare fryd og gammen, på Matland/OBS Triaden.
Neida, disponenten til Forbrukersamviret Lørenskog, nemlig Skjalg Nakkim, måtte jo slutte, etter cirka et år, ved roret, etter at den forrige disponenten, (da det het Matland), nemlig Paulsen, hadde slutta, cirka et år tidligere, i forbindelse med at Forbrukersamvirket kjøpte opp Matland da.
Og Triaden-senteret var vel også nære konkurs på begynnelsen av 90-tallet.
Hotellet gikk ihvertfall konkurs, mener jeg å huske.
Siden min tremenning Øystein Andersen, kjøpte en kino-prosjektor, som han hadde på rommet sitt, som tenåring, for under 10.000 vel.
Øystein var vel kanskje en av de første, i Norge, som hadde prosjektor og lerret, på rommet sitt.
For sånne prosjektorer, (Øystein sin ble vel egentlig brukt, i konferansesalen, på hotellet, på Triaden), de kosta vel opp mot 100.000 kroner egentlig, på 80/90-tallet.
Men Øystein fikk kjøpt hotellet på Triaden sin da, (av konkursboet vel), for kanskje en tiendedel, av ny pris da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at Disponent Skjalg Nakkim fikk sparken, (må man vel si at han fikk).
Så slutta jo kassalederne også.
Nemlig Helene fra Finland og Carmen fra Vietnam, (eller hvilket land fra Østen hu kan ha vært fra igjen).
Og disse begynte å jobbe hos tidligere disponent Paulsen, på hans da relativt nystartede butikk, som var Rema Furuset Senter.
Så det var mye turbulens, på OBS Triaden.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som Høyre-mann, så var det jo ikke naturlig for meg, (syntes jeg), å være med på LO-møter, osv.
(Syntes jeg ihvertfall på den her tiden, altså da jeg var i begynnelsen av 20-årene da).
Men Knut Hauge og Lene.
(De som hadde arrangert OBS Triaden sin slalomtur, til Norefjell, noen måneder før det her da).
De begynte plutselig å prate om at jeg måtte bli med på et møte, hos LO, i Oslo da.
Jeg var jo vant til å bli med Knut Hauge og Lene på slalomtur, og å sitte på hjem med de, etter jobb, osv.
Og disse to, de kunne også være ganske tøffe.
Knut Hauge hadde jo truet meg med, da han ringte og vekte meg, om morgenen, den dagen som slalomturen var, at ‘hvis du ikke står opp nå, så dreper jeg deg’.
Og både Knut Hauge og Lene, de var ganske smarte og sånn da.
Og de var jo også samboere, på Ammerud.
Og de liksom prøvde å innynde seg hos meg, (virka det som for meg), da jeg begynte å jobbe, på OBS Triaden der.
Så de to var som noen slags ildsjeler da, (må man vel si), som var ekstra opptatt, av miljøet, på OBS Triaden da.
Så når de to ba deg om å bli med på LO-møte, så var det vanskelig, å si nei, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg husker det, at vi var en gjeng, på 10-20 medarbeidere, (alle i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene vel), som ‘surra rundt’, i Storgata, i Oslo der, en vår, sommer eller høstdag, i 1991 da, (må det vel ha vært).
Mens vi leita etter den bygningen, hvor LO-møtet skulle være da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når man tenker på LO og Oslo.
Så tenker folk kanskje på Youngstorget.
Men det var til et LO-kontor, i Storgata, som vi skulle til.
(Av en eller annen grunn).
Men dette var et LO-bygg, som var rimelig anonymt, og som lå cirka ovenfor McDonalds der, i Storgata, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo bodd et år, i Oslo, på Abildsø.
(Som ligger ganske nærme Oslo Sentrum da).
Så jeg syntes nok det, at jeg kanskje burde være litt kjent i Oslo da.
Så jeg prøvde liksom å finne ut hvor dette LO-bygget lå hen da.
Jeg prøvde å spørre meg fram og sånn da, (var det vel)
Siden Knut Hauge og Lene ikke visste helt hvor i Storgata, som dette LO-bygget lå hen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo vært mye på Radio 1 Club, som lå i nettopp Storgata.
Og også en del på el/data-butikken Spaceworld, som også lå i Storgata der da.
Og McDonalds var en av mine favoritt-burgerkjeder, (fra da jeg var på språkreise, til Brighton, osv., på 80-tallet).
Så jeg hadde vært en del på McDonalds i Storgata og.
(Det var jo for eksempel der, som Axel glemte igjen ranselen sin, den gangen som jeg tok han med dit, etter ‘masing’ fra hans ste-storesøster, Kirsten Ancona, et år eller to, før det her vel, som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).
Samt på utestedet Cats, (som var et ’80-talls-diskotek’, må man vel si, som min klassekamerat, det siste året, på Gjerdes Videregående, nemlig Magne Winnem, var fan av da, hvis jeg husker det riktig), i Storgata, under russetida da.
Så jeg spurte vel noen om hvor Storgata nummer det og det, lå hen da.
(Etter at Knut Hauge sikkert hadde bedt meg om å se etter det og det bygningsnummeret, i Storgata der da.
Noe sånt).
Jeg spurte kanskje folka som jobba på Spaceworld, eller om det var noen andre folk, som vi møtte i Storgata der da.
Siden jeg vel var den, av oss, som liksom var fra Oslo da.
Siden mange de fleste av de andre folka, som jobba hos OBS Triaden, var fra Romerike da.
(Så vi var kanskje litt sånn ‘bønda i byen’ da.
Ikke langt ifra, ihvertfall.
Noe som kanskje gjorde meg litt flau da.
Men men).
Blant annet, så mener jeg å huske det, at hu Marit, som jobba i kassa, som ekstrahjelp, og som var fra et ganske lite sted, uti Romerike der, som heter Blystadlia, (eller noe lignende vel).
Hu sa det, i Storgata der, (husker jeg), til noen andre OBS Triaden-ekstrahjelp-damer da, at ‘vi følger etter Erik vi’.
Siden Knut Hauge og Lene var litt ‘lost’ da, (må man vel kanskje si).
Og ikke visste hvor det her LO-kontoret lå hen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg fant ihvertfall riktig retning å gå, (mener jeg å huske ihvertfall), i Storgata der da.
For jeg begynte å gå i retning, av Stortorvet og Karl Johan der da, (liksom i motsatt retning, av Youngstorget), hvor de av oss som hadde bil, (og som var sjåfører da), vel hadde parkert, (hvis jeg husker det riktig).
Og det viste seg å være riktig vei da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dette var som en litt anspent ‘seanse’, (må man vel kanskje si), i Storgata der da.
Siden ingen av oss var helt sikre på hvor vi skulle gå hen, (husker jeg).
(Og vi var en svær ‘bøling’ da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det LO-kontoret, som vi skulle til, det fant vi til slutt ut, at lå cirka ovenfor McDonalds, i Storgata der da.
I en ganske moderne kontorbygning vel.
Og det var vel også sånn, at vi måtte enten ta heisen eller gå opp noen trapper, for å komme til riktig etasje, i det bygget vel.
Og det var ikke sånn, (som jeg kan huske, ihvertfall), at det stod noen stor LO-logo, på det her kontorbygget, (mener jeg).
Så sånn som jeg husker det, så ble jeg litt overraska, over at LO holdt til i et såpass anonymt bygg, i Storgata der, i Oslo Sentrum da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men selve LO-møtet, var ikke så stressende, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), som selve den gåturen vår, gjennom Oslo Sentrum da.
Ei ikke så altfor høyrøstet LO-dame, (sånn som jeg husker det ihverfall), i 30-40-åra vel.
Hu hadde et slags informasjonsmøte, for oss vel.
Hvor hu vel også svarte på spørsmål.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For meg, så var jo bare det her, noe greier, som Knut Hauge og Lene, hadde ‘dratt meg med på’.
For meg, så var dette nesten som ‘slalomturen del 2’, liksom.
Så hva som var temaet, og som hu LO-dama-prata om.
Og hva som var grunnen, til at vi OBS-Triaden-folka, dro på det LO-møtet der.
Det husker jeg så godt som ingenting av, for å være ærlig.
(Det er ikke noe spesielt, som jeg klarer å komme på nå, ihvertfall.
Så jeg var nok kanskje litt sånn fjern/’døsig’, (hvis jeg husker det riktig), under det her møtet da).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det her var ikke noe som engasjerte meg, så utrolig mye, på den her tida, (for å være ærlig).
Jeg skulle jo studere et år til, på NHI.
(Fra høsten 1991 til våren 1992).
Så om det var litt turbulens, på den ekstrajobben min, som butikkmedarbeider, på OBS Triaden.
Så var det ikke akkurat dette, som var det viktigste for meg, på den her tida.
For den OBS Triaden-jobben min, det var jo bare en jobb jeg hadde, for å tjene penger, for å finansiere studiene mine, siden jeg gikk på en privat høyskole da, (NHI), så selv om jeg tok maks studielån, så holdt ikke det like lenge, som hvis jeg for eksempel hadde studert ved UIO, siden det kostet nesten 40.000, i året, å studere heltid, på NHI, (på den her tida, ihvertfall), og man fikk vel bare cirka 15.000 mer, i ekstra studielån, av Lånekassa, hvis man studerte, ved NHI.
Så jeg hadde altså cirka 20-25.000 mindre å rutte med, i året, som NHI-student.
Enn hvis jeg hadde vært for eksempel UIO-student da.
(På begynnelsen av 90-tallet da).
Så derfor fikk jeg også økonomiske problemer, og måtte ta meg et friår, (fra studiene mine ved NHI), for å få meg en jobb, sånn at jeg fikk råd til å fullføre studiene mine da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For ved UIO, der ville jeg nemlig helst ikke studere data.
Siden min tremenning, Øystein Andersen, (han med kino-prosjektoren, på rommet sitt, som jeg skrev om tidligere i dette kapitellet), han var vel en av de i Norge, som fikk tak i videofilmer og spill tidligst.
(Gjennom sine mange bekjente da).
Så han gikk for å være veldig kul da.
Og han kjente visst mange av de folka, som studerte informatikk, ved UIO da.
Så hvis jeg hadde gått der, så hadde kanskje min tremenning, Øystein Andersen, liksom fått ‘kontroll’ over meg, gjennom et miljø/nettverk der, som han beskrev for meg, på slutten av 80-tallet, og som jeg husker at jeg syntes, at hørtes litt sånn ‘svett’, nerdete og sært ut da, (etter å ha hørt at Øystein Andersen prata om de her folka da, på et besøk hos meg, da jeg bodde i Leirfaret, på Bergeråsen, og jeg begynte å prate om at jeg kanskje skulle studere, på NHI, eller noe, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og ved UIO, så var vel også studietiden tre år.
(Og ikke to år, som på NHI).
Før man fikk en litt rar grad vel.
Som da het ‘cand. mag’, kanskje, eller noe sånt vel.
(Som jeg ikke skjønte så mye av, hva betydde, for å være ærlig.
Og man hadde også dette litt sære forstudiet, ved UIO, nemlig forberedende da, som jeg egentlig ikke skjønte helt hva var heller.
Jeg hadde nemlig ikke noen eldre søsken eller søskenbarn, som kunne forklare for meg, om hva ‘UIO-ting’, som forberedende var da.
Og faren min, han gikk bare Folkeskolen, (altså det som heter ungdomsskolen, i våre dager vel).
Og mora mi, hu studerte vel heller ikke, men hu var vel heller au-pair, i England, osv.
Onkel Runar hadde gått på tannlegehøyskolen da.
Men han var litt sånn ‘uhøvla’ nærmest, (oppfattet jeg han som, ihvertfall), så han var jeg ikke akkurat, på så utrolig bølgelengde med.
(Det var vel mest enveiskommunikasjon vel, fra onkel Runar og til meg da.
På onkel Runar sin litt vel brautende måte da.
Må man vel kalle dette, hvis jeg skal være litt direkte).
Og dem behøvde vel heller ikke å ta forberedende, for å gå på Tannlegehøgskolen, akkurat.
Og mora mi, Karen Ribsskog, hu hadde jo fortalt meg det, på 70-tallet, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, (som jeg jo har skrevet om, i Min Bok).
At onkel Runar (Mogan Olsen), egentlig ikke klarte å komme inn, på Tannlegehøyskolen.
Men at han fikk vite, via omveier, at rektoren der sin sønn, hadde hatt dårligere karakterer, enn han selv, og likevel fått studere der da.
Så Runar kom ikke inne på Tannlegehøgskolen, via det ordinære opptaket, (ifølge mora mi da, ihvertfall), men først etter å ha klaget da, visstnok.
(Hvis man kunne stole på det mora mi sa da).
Uansett, så kan jeg ikke si at hverken min mors eller fars slekt, var noen ‘akademiker-slekter’, akkurat.
Den eneste som hadde studert, på min mors side, det var vel bestefar Johannes, som var utdannet jurist.
Og onkel Martin ‘surra’ vel med noe greier på Landbrukshøyskolen, mener jeg å huske.
(Men det hadde jeg inntrykk av at var med jobb å gjøre, og ikke studier).
Og Martin, han hadde jeg jo dårlig kontakt med også, på den her tiden.
Og bestefar Johannes, han døde jo noen år før det her, (nemlig i 1984 eller 1985 vel).
Og onkel Runar, han hadde jeg jo problemer med å kommunisere med da, siden han er såpass røff/uhøvla da, (må man vel kalle det).
Så jeg måte nesten ta det litt på ‘feelingen’, når det gjaldt min utdannelse, etter ungdomsskolen da.
Jeg hadde ikke noen folk som jeg stolte på, og som jeg kunne spørre om råd fra da.
(Som storebrødre, eller lignende).
Så derfor ble kanskje studietiden min litt sånn ustrukturert/dårlig planlagt da.
Men han rådgiveren, (han ganske lave, med det mørke, krøllete håret), på Gjerdes Videregående, (fra da jeg gikk russeåret der), han var også helt udugelig, vil jeg si.
For jeg husker at jeg avtalte et rådgivningsmøte, med han, en gang.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Men han var ordknapp og steil nesten, vil jeg si.
Så han hadde liksom noe imot meg, (syntes jeg at det virket som ihvertfall).
Så når det gjaldt utdannelsen min, så hadde jeg vel egentlig bare meg selv å stole på, (må jeg nok si, hvis jeg skal være ærlig).
Så derfor er jeg egentlig litt fornøyd, med bare å ha klart å få meg en Høgskolekandidatgrad, i IT, tilslutt.
(Som jeg mottok i 2009, fra HiO IU da).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som skjedde, i tiden før jeg måtte i militæret, sommeren 1992.
Så vi får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.
Vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.