Øystein, Glenn, Magne, Kjetil og meg.
Vi dro en eller to ganger til Liseberg.
For de fleste av oss var jo Blackjack-spillere, (eller ‘Svarte-Jonas’, som Øystein kalte det spillet).
For i en spillehall, ganske langt inne, på Liseberg der, så hadde de Blackjack-bord, og sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som vi var på Liseberg, denne ferien.
Så kom vi tilbake til bilen, som Øystein hadde lånt av faren sin vel.
Også hadde en plate, som Øystein hadde kjøpt, i en spesial-platebutikk, for heavy-musikk, (var det vel).
Den hadde bøyd seg skikkelig, i sola da, husker jeg.
(Der den lå i baksetet av bilen da).
Så det var varmt disse dagene, må man nok si.
Så dette var vel kanskje i juli-måned da, i 1991, hvis jeg skulle gjette.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nordstan-senteret het forresten det senteret, hvor vi pleide å handle mat, (når vi ikke dro på OBS da).
Og noe av det rareste, med denne ferien.
Det var at Øystein og Glenn de ville nesten hver dag, henge i en, (litt luguber vel), spillehall/bule, i andre etasje, på Nordstan-senteret der.
Et sted hvor vi tre andre, (Magne, Kjetil og jeg), ikke gikk inn døra til, engang.
Magne, Kjetil og jeg, vi ville heller gå rundt i Gøteborg Sentrum, og kikke på damene kanskje, og sitte og spise noe mat, på en fortausrestaurant, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da vi kjørte på motorveien, fra Askim Camping, og inn til Gøteborg.
Så var det Øystein som kjørte.
(Oftest var det vel Glenn som kjørte tror jeg.
Disse to bytta vel på å kjøre vel).
Og så begynte plutselig Øystein, å skulle ta feltskifte.
Også var det en bil, i blindsona hans.
Som han ikke så da.
Så Øystein kjørte jo nesten inn i en bil, som lå i blindsona hans da.
Når han skulle skifte felt, på motorvegen i Gøteborg der da
Men den bilen som lå i feltet utafor oss, den tuta vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ofte, (eller ihvertfall en gang iblant), så pleide også Glenn, å kjøre feil, i Gøteborg.
Ihvertfall så hendte det, (et par tre ganger der), at han eller Øystein, tok en 180 graders-sving, midt i veien.
(Hvis det var lite trafikk der da).
Og da hendte det, at det smalt fra meg, at dem ‘tok en spansk en’.
(Som var et kjent uttrykk, fra oppveksten min, på Bergeråsen, husker jeg).
Men da ble Glenn Hesler sur, husker jeg.
Og sa, at dem ‘tok en afrikansk en’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, så kjørte vi ved siden av en bil full av svenske damer, som vi vel også sa hei til, gjennom vinduene på bilen, mener jeg å huske.
Når vi skulle til Nordstan-senteret der en gang vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein og meg, vi pleide jo å ofte å krangle, liksom om hvem som skulle være ‘sjefen’ av oss to, (eller hva man skal kalle det).
Jeg var jo eldst.
Men jeg hadde jo ikke lappen og bil.
Og Øystein hadde jo mye mer penger å rutte med, enn meg.
Og han hadde også mange flere kamerater osv., ute i Lørenskog der, osv.
Uansett hva det kom av, så ga Øystein meg et mareritt, på den her turen, husker jeg.
Så jeg måtte prøve å ta igjen litt.
For Øystein var så sur og spydig mot meg, på hele turen da.
Så tilslutt så smalt det vel fra meg, at jeg ikke orka noe mer ‘Øystein-fascisme’, (eller noe sånt).
For jeg syntes nok at han oppført seg litt som Hitler da, eller noe.
Og dette ble et fast uttrykk ihvertfall, som Øystein brukte mye selv etterhvert, at det og det, var ‘fascisme’ da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg var jo ganske liberal, så når vi begynte å tulle sånn, og si at det og det var ‘fascisme’.
Så skulle jeg vel være enda mer morsom da.
Også begynte jeg å kalle politiet for ‘Gestapo’.
Og Securitas, (som hadde vaktholdet, på Askim Camping der), for ‘Securitate’ da, (etter noen sikkerhetsstyrker, som de hadde hatt i Romania, før jernteppets fall, noen år før det her da).
Bare for å være morsom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På fritida, på campingplassen der, så pleide vi enten å spille badminton eller sjakk.
Det var vel sånn at Glenn, Øystein og meg, vi spilte alle tre sjakk, ihvertfall vel.
Og Magne Winnem spilte vel også sjakk.
Og badminton det spilte vel Magne Winnem, Glenn Hesler og meg, tror jeg.
Og muligens også Øystein.
Men om Kjetil Holshagen spilte badminton eller sjakk, det tviler jeg vel litt på vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var noen på den campingplassen, som spilte badminton, med noen kjempestore badminton-racketer, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og det var vel to damer, som var i den Skåne-gjengen, mener jeg vel å huske.
(Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så hang Øystein og jeg, borte ved burgersjappa der, på campingplassen.
(Av en eller annen grunn).
Også dukka det opp ei veldig pen svensk tenåringsjente der.
Som kanskje var så ung at hu dro på ferie, med familien sin.
Men jeg var vel fortsatt bare 20 år selv, så jeg begynte å tulle litt med hu her svenske jenta da, som var 16-17 år kanskje da.
Og tok en tulle-samtale, etter en sang, som jeg hadde sett på TV, (og som Kjetil Holshagen hadde digga vel), da jeg bodde på Bergeråsen, (på 80-tallet da).
Så jeg spurte hu pene jenta da.
Om, ‘hva heter du då?. Hva heter du då?’.
(Etter en svensk sang da).
Også sa jeg sånn, ‘jag heter Lennart. Jag heter Lennart’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da svarte hu pene svenske jenta da, at hu var fra det og det distriktet, i Sverige da.
(Et sted jeg ikke hadde hørt om før, tror jeg).
Men hu forklarte det da, at det var ‘et landskap’, da.
Og spurte, ‘forstår du?’.
Men da svarte jeg ikke noe.
For jeg ble litt flau, siden jeg ikke visste hvor det her stedet var da.
Og hu jenta var kanskje litt ung da, siden jeg regna med at hu var på ferie sammen med foreldra sine kanskje.
Selv om hu var sånn 16-17 år vel, hvis jeg skulle gjette.
(Hu så ihvertfall så gammel ut vel.
Og var veldig pen da).
Øystein bare stod og så på det her vel.
Mens jeg tulla da.
Og hu jenta gikk til TV-stua, eller noe sånt der, kanskje.
(Hvor vi aldri pleide å henge da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi var i Gøteborg, i 4-5 netter kanskje.
Og jeg var jo vant til å bo aleine.
Så det ble litt rart for meg, etterhvert, siden jeg ikke fikk runka og sånn da, (for å være ærlig).
Så en natt, så prøvde jeg å snike meg inn på herredoen der, for å ta meg ‘en stille Anders da’.
Men det var litt uvant for meg, å runke på en sånn do.
Men jeg hadde noe solkrem, (eller noe), som jeg prøvde å ta på pikken, mens jeg runka.
Men det funka ikke.
Men jeg mener å høre at noen svensker hørte at jeg runka på doen der da.
(Selv om dette var midt på natta vel).
Så dette var en frustrerende ferie, husker jeg.
For jeg klarte vel ikke å runke til jeg fikk orgasme da, når det var folk overalt, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg ble litt sløv, på slutten av den her ferien da.
Og glemte å betale for burgeren en gang, husker jeg, i burgersjappa, på campingen der, (og sånn), da.
Og jeg fikk også dårlig mage, på grunn av det svenske brødet vel.
Så den siste dagen vår der, så var jeg lenge på do.
(Muligens fordi jeg prøvde å runke igjen kanskje.
På et toalett på Nordstan-senteret, var dette vel).
Og da ble Kjetil Holshagen sur, husker jeg, fordi jeg var så lenge på do da.
Og sa at han og Magne Winnem, (var det vel), hadde møtt masse svenske damer, utafor doen da, mens jeg hadde vært på do, osv.
Så noe var det ihvertfall.
Kanskje hu fine, toppløse, lyshåra, svenske dama, i begynnelsen av 20-åra, som Magne Winnem og jeg traff, i begynnelsen av den her ferien.
Som fikk meg til å bli litt sånn døsig og utilfreds da.
Hvis det ikke var hu fra Skåne da, som åpna en ølflaske, med kjeften sin, foran meg.
Eller om det var hu veldig fine ungjenta, som var fra et svensk landskap da.
Hvem vet.
Noe sånt.
Jeg ‘klikka’ uansett litt ihvertfall der, må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at vi lå og solte oss, på badestranda der.
Og da var det noen damer, fra Sverige, som vi prata med der.
Og jeg, (var det vel), spurte om det var noen bra utesteder, i Gøteborg.
Og de damene svarte da, at like ved en kirke, (som jeg spurte om var en stenkirke, noe de bekreftet), så var det et bra utested da.
Om man ikke hadde noe imot mørkhudede, eller noe, understreket de damene så.
Jeg svarte ikke noe da.
Men jeg spurte om det var ved den stenkirken da.
Men Magne Winnem og jeg, (som var de av oss, som var mest hyppe, på å komme oss ut på byen, om kvelden, i Gøteborg).
Vi kom oss aldri på noe utested der da.
For Glenn og Øystein, de hadde ikke lyst til å dra på noe utested.
Og Magne og jeg, vi da ha tatt drosje eller buss, noe som ble veldig ‘prosjekt’ da, (må man vel si).
Og å få Glenn og Øystein til å være sjåfører, for Magne og meg, der.
Hvis vi skulle på diskotek.
Det kunne vi nok bare glemme, tror jeg.
Det prøvde vi vel ikke på engang, å få til, tror jeg.
For de var ganske sure og sære da, under den her ferieturen vel.
(Og ellers og, til vanlig, til en viss grad, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.