http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=359916527363568&id=302234439798444
Måned: mars 2012
-
Jeg sendte en e-post til HV
Gmail – Trussel fra CIA?
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Trussel fra CIA?
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Mar 3, 2012 at 3:22 PM
To:
hv-02.kontakt@mil.no
Hei,jeg er en tidligere Heimevernsmann i HV 02.Jeg bor for tiden i England, og blir truet av en kar på Twitter, John Erling Blad, som jeg mistenker er CIA, (for han bruker Mikke Mus-log, og Mickey Mouse Club er et kallenavn på CIA har jeg sett på engelsk TV).Jeg har kræsjet litt med Blad da jeg skrev på Wikipedia.Og jeg fikk meg en Twitter-boks på bloggen min, og så der at Blad skriver dritt om meg, bak ryggen min.Så skrev tilbake da.Og det endte med mafia-trussel fra Blad.Jeg sender til HV nå, for hvis det er CIA som truer så er jo de mektige.Har også Johanitterordenen i slekta i Norge, og John er jo en versjon av Johannes.Hvis jeg sender e-post til politiet så svarer ikke de meg, så sender derfor til HV.Mvh.Erik Ribsskog
sender cia til heimevernet.JPG
122K
PS.
Her er vedlegget:
-
Min Bok 2 – Kapittel 68: Mer fra OBS Triaden, mm.
En gang, når jeg jobbet på OBS Triaden, så var det en litt eldre kar, som gikk gjennom kassa mi, og satt seg ned utafor kassaområdet, for å lese VG.
Jeg sa fra til kassaleder Helene, (fra Finland), var det vel.
For han hadde ikke kjøpt VG i min kasse da.
Og da hadde det visst blitt spetakkel.
For dette var visst en selger, for et firma, eller noe, da.
Som ikke likte å forklare om hvor han hadde kjøpt VG da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hos Arne og Mette, så pleide Arne, Axel og meg, å se på et komedie-show, på TV Norge, hver fredag, var det vel.
Dette var et komedie-show, med Herodes Falsk og Tom Matiesen vel.
Og jeg husker at jeg syntes at det programmet var litt harry.
Men når TV-kokken Ante Valente dukka opp.
Og skulle lage reinsdyrsmørbrød.
Men ikke fant reinsdyret i kjøkkenskapene der da.
Og istedet lagde snøscooter-sandwich.
Som bestod av noen brødskiver og sprit, blanda sammen, i en mix-master.
Nei, da måtte jeg også innrømme, at dette humor-programmet var litt artig da.
Selv om jeg mistenker Axel for å mobbe meg, når han lo, når det var de sketsjene som het ‘Drammen Harry TV’, osv.
Men det kan jeg jo ikke si sikkert da.
Axel har jo også bodd i Drammen forresten, etter at han flytta fra mora vår, som 3-4 åring.
For Arne Thomassen bodde vel i Drammen, på den tida, mener jeg.
Bak Bragernes Kirke et sted der vel.
(Et sted jeg aldri besøkte dem, men det er mulig at Pia var der og besøkte dem en gang, (eller noe).
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når jeg kom på jobb, på OBS Triaden.
Så fikk jeg kjeft, for å ikke ha passert, en kassakontroll, (var det vel).
Tonen til kassaleder Helene, den var ikke akkurat så skarp da.
Så jeg våkna liksom ikke opp av det her.
Så Helene fikk kontordama Klara til å forklare meg om det her da.
Og det var visst en avis, til syv kroner, (eller noe), som jeg ikke hadde slått inn da.
Men dette har jeg tenkt på seinere.
Og det tror jeg må ha vært den gangen, som en kar kom i kassa, og gikk forbi køen, og spurte hvor han skulle legge pengene, for en avis.
Altså, han ville ha et bestemt sted, å legge pengene da.
Han la de ikke bare på kassa, sånn som folk vanligvis gjorde.
Ja, du kan legge dem i den myntskåla der, svarte vel jeg da.
(Siden han ba om et spesielt sted, å legge pengene da, liksom).
Problemet var det, at etter at disse kassene var nye, hadde installert bank-terminaler, i dem.
Og den myntskålen, den ble delvis dekket, av en bankterminal da.
Og jeg var også såpass hypp, på å få unna køen for å yte god kundeservice da.
Så jeg glemte de avis-myntene, i en time kanskje.
(Noe sånt).
Og det var også sånn, (hvis jeg husker det riktig), at jeg fikk noen mynter, fra ei kunde-dame, for noen ekstra bæreposer.
Også slo jeg sammen de syv kronene, de pengene for de bæreposene og kanskje noen tiører som lå i kassa der.
Også la jeg de myntene i kassa da.
Etter at køen var ferdig og jeg fikk litt ro på meg.
Men da fant ikke kontordama Klara det avis-beløpet på kassarullen.
Siden jeg hadde slått de avis-pengene sammen med noen bærepose-penger, og sånn, da.
Så da strøk jeg på en sånn kassakontroll da.
Og jeg huska ikke i huet, hvordan dette var, når hu Klara prata med meg, om det her da.
Men dette er noe jeg har tenkt på mer seinere.
Så jeg tror at grunnen til at jeg strøyk på den kontrollen, det var fordi at de pengene, for den avisa, de lå litt skjult, oppi en myntskål, som var halveis dekket, av en bankterminal da.
Så jeg fant ikke de igjen, før køen var ferdig, og jeg hadde roen på meg.
For det var liksom nesten et prosjekt, å fiske fram de myntene, fra den myntskåla da, som vel egentlig aldri ble noe særlig brukt.
Siden vi ga pengene i hånda, til kundene, sammen med handlelappen da.
Men han kontrolløren, han ba om et eget sted å legge avis-penger da.
Og da syntes jeg kanskje at å si ‘bare legg dem der’, ville ha hørt litt ‘harry’ ut da.
Så derfor ba jeg han om å legge pengene nedi den myntskåla da.
(Noe sånt).
Men da ble det liksom et prosjekt, å fiske fram de myntene igjen da.
Og da, når jeg fikk fiska dem opp.
Så var det rolig, i kassa.
Og jeg fant også noen andre mynter, for noen bæreposer, som jeg ikke hadde fått slått inn da, i min kamp for å få bort køen, sånn at kundene fikk kjøpt lunsjen sin, og sånn, da.
Også slo jeg inn avis og bærepose-pengene, i et beløp da.
Og det fant ikke kontordama, på rullen.
Så jeg fikk en muntlig klage da, (fra kassaleder Helene og kontordame Klara), siden jeg ikke hadde passert, på en kassakontroll da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden, så var det en Assisterende Butikksjef, som het Claus, husker jeg.
Og noen ganger, så ble det ropt ‘Claus til kontoret’, (eller noe), på callinga der da.
Og da var det en kunde en gang, som stod foran kassene der, (husker jeg), og sa at ‘Claus har klaus’, osv., (husker jeg).
Og som liksom syntes at Claus var et morsomt navn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens Knut Hauge og jeg, stod og venta, på bussholdeplassen, utafor Triaden der, etter jobb, en gang, husker jeg.
(Kanskje fordi at Knut Hauge sin samboer-dame, Lene fra Rælingen, skulle plukke oss opp der.
Noe sånt).
Så begynte vi bare å prate tull da.
Siden vi kjeda oss, mens vi stod der sikkert.
Knut Hauge prata om at Claus noen ganger bestilte for lite melk, sånn at kundene klagde da, siden OBS Triaden ble utsolgt for melk da.
Men det var vel før det her da.
Men Knut Hauge nevnte kanskje noe om at Triaden-senteret så sånn og sånn ut da.
Og jeg hadde jo jobbet i Hageselskapet, og lest om hvordan man la torvtak.
Så jeg nevnte det, (husker jeg), at man kanskje kunne ha lagt torvtak, oppå Triaden-senteret der da.
(Kanskje jeg sa dette, siden Triaden-senteret lå like ved en del jorder, som lukta møkk vel, noen uker ihvertfall, hvert år, etter at bøndene hadde gjødsla rundt der da).
Også sa jeg også noe mer tull.
Nemlig at OBS Triaden kanskje også kunne hatt ei ku, gående oppå det torvtaket der da, og gresse.
Sånn at hver gang Claus glemte å bestille melk.
(Og kundene begynte å klage da).
Så kunne vi bare sende noen OBS Triaden-damer, opp på taket, for å melke OBS Triaden-kua der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 67: Enda mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo
Den sommeren jeg fikk så lite feriepenger, (som jeg skrev om i et tidligere kapittel), nemlig sommeren 1991.
Så dro Magne Winnem med ned til hybelleiligheten hans i Waldemar Thranes gate, (husker jeg), for å spille roulette, om penger.
Jeg forklarte at jeg hadde dårlig råd.
Og Magne Winnem sa at jeg kunne låne penger vel.
Men etter at vi hadde spilt, og jeg gikk i minus.
Så sa Winnem at ville ha pengene likevel, for ellers så var det ikke noe kult å vinne.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie Hyde, hun flytta til Oslo, et par år etter meg, (mener jeg).
Jeg husker ikke helt nøyaktig hvor hun bodde, men det var ved nederst i Maridalsveien, eller noe sånt vel.
Jeg husker at jeg var med min søster Pia, på besøk til henne, en gang.
Cecilie Hyde fortalte det at hun jobba med narkomane, i en avrusingsklinikk.
Det var visst en kjent musiker der og, som var narkoman.
‘Er _du_ narkoman/heroinist’, hadde visst Hyde spurt denne musikeren om, da hu begynte å jobbe der, (sa hu).
‘Ja’, (eller noe), hadde visst musikeren svart da.
Men Hyde fortalte det, at hu hadde taushetsplikt.
Så hu ville ikke si hvem denne musikeren var da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, før hu flytta til Oslo, så klagde forresten Hyde til meg, på at hu fikk så mange bøter, i posten, fra Oslo Sporveier.
Hu lurte på om det var Lill (Beate Gustavesen), som sa at hu het Cecilie Hyde, når hu ble tatt i kontroller.
Det visste ikke jeg noe om, så jeg svarte ikke.
Men jeg lo litt inni meg ihvertfall da.
For Cecilie Hyde var liksom litt sånn sjefete, (eller hva man skal kalle det).
Så det var litt morsomt, hvis noen tulla med henne og, syntes jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste gangen, som jeg så Hyde, det var vel noen år etter at hu fortalte at hu jobba på avrusningsklinikk.
Jeg dro inn på det utestedet, i Karl Johan, som lå over Manhattan/Underhuset der.
(Et sted Winnem og jeg hadde pleid å dratt på en del, det første året, som jeg bodde i Oslo).
Cecilie Hyde satt der, sammen med en tøff kar vel, som gikk bort fra bordet, en stund, vel.
‘Går du her?’, (eller noe), spurte Hyde.
Akkurat som at jeg var for kul til å være der, eller noe.
Jeg skjønte ikke helt hva Hyde mente.
Men jeg skjønte at jeg ikke var ønsket da.
Så jeg dro ut derfra igjen.
Det hadde kanskje vært litt hyggelig å tatt en prat.
Men når Hyde ikke ville prate engang så.
Så var det jo hundrevis av andre utesteder i Oslo, liksom.
Så jeg bare stakk derfra.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen år etter dette igjen forresten.
Rundt 1996 kanskje.
Så fortalte min søster Pia, til mora mi Karen, (mens jeg overhørte det), i Pia sin Ungbo-leilighet, i Tromsøgata, i Oslo.
At Cecilie Hyde hadde fortalt søstera mi Pia en gang, at hu hadde vært forelska i henne.
Så søstera mi fortalte det, til mora mi, (og meg), at Cecilie Hyde var lesbisk da.
(Eller ihvertfall bifil).
Og Pia sa at hu hadde fått sjokk da, (eller noe sånt), da hu hørte det, at Hyde hadde vært forelsket i henne da.
(For mora mi spurte kanskje hvordan det gikk med Cecilie Hyde da.
Også forklarte vel søstera mi, hvorfor hu ikke hadde noe mer med Cecilie Hyde å gjøre da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem hadde jo vært så mye hos meg, da jeg flytta til Oslo, et par år før det her.
Så jeg var en god del, hos Magne Winnem, da han fikk seg Rimi-leilighet, i Waldemar Thranes gate, våren/sommeren 1991, var det vel.
En gang, så var vel til og med Axel med, mener jeg å huske.
Det var en gang som Magne ville spille badminton, oppe på toppen av St. Hanshaugen der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, som søstera mi Pia og jeg, var på ute på byen, eller noe.
Sommeren 1991 kanskje vel.
Og hu ikke hadde noe sted å sove over.
Så dro jeg med henne opp til Rimi-leilighetene der, i Waldemar Thranes gate.
Også maste jeg på Magne Winnem, sånn at vi begge fikk lov, til å ligge over, hos han.
Pia sov i gangen der, og jeg på gulvet på soverommet hans vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg måtte jo flytte ut, fra Arne og Mette der.
Grunnet at Mette ikke ville at jeg skulle bo der lengre.
Og Pia hadde nok prata om, at hu skulle flytte inn, til Oslo da.
Så jeg prøvde å få med Magne Winnem, på å leie en leilighet, som han, Pia og meg, kunne spleise på da.
Men Winnem fortalte, (enten da, eller seinere), at søstera mi, hu ville han ikke bo sammen med.
Men han fortalte ikke hvorfor.
Og jeg klarte ikke å se noe galt, med søstera mi.
Så jeg skjønte ikke hva Winnem egentlig mente.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem var sånn delvis sammen med ei Rimi-dame med lyst hår og skakke tenner, da han bodde i Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gate der.
Winnem inviterte meg ut, for å møte hu med skakke tenner, på Aker Brygge der, en gang.
(Ved Beach Club der, eller hva det heter).
Det er noen sånne kurver, i bakken der, på Aker Brygge, hvor skateboard-ungdommene pleier å skate vel.
Ihvertfall så satt Winnem og så, i den retningen.
Og plutselig så smalt det fra han, at ei uteligger-kone hadde tatt hånda si opp i fitta, mens han så på da.
Og jeg tror det var sånn, at hu med de skakke tenna, også så dette.
Mens jeg måtte spørre om hva det var som foregikk da.
Mens vi satt der og drakk en halvliter vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som jeg hadde festa, med Winnem og noen nord-norske Rimi-damer vel.
(De pleide å dra på et utested i Pilestredet, ved et tidligere bryggeri der, eller noe.
Men det er også mulig at vi bare festa i Rimi-bygget der, for det var vel ikke alltid at de gikk ut på byen vel).
Så skulle dem på en burger-sjappe, (drevet av noen utlendinger vel), i Waldemar Thranes gate, på søndagen, husker jeg.
Og jeg var så fyllesyk, at jeg klarte å knuse en cola-flaske der, husker jeg.
Men jeg var så vant til, fra å jobbe på OBS Triaden, å tørke opp flasker, som kundene knuste da.
Så jeg tørka opp den flaska selv, på den burger-sjappa der da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem fortalte meg forresten det seinere en gang vel.
(Muligens på innflyttingsfesten min, i Waldemar Thranes gate der, i 1996).
At i ‘gamle dager’, (sikkert på 80-tallet da), så hadde det nesten bare bodd mannlige butikksjefer, i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate.
Og de hadde visst hatt en slags ‘avtale’, med noen sykepleierstudent-damer.
Om å møtes på utestedet La Boheme, i Bjerregårdsgate, hver lørdagskveld da.
Også hadde alle butikksjefene og sykepleierstudent-damene dratt tilbake til Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate der, og knulla, når La Boheme stengte da.
Fortalte Winnem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skrev om det, i et tidligere kapittel, at det var enkelt, å klatre, over til terrassen til naboen, i Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate der.
Men Winnem fortalte det, på begynnelsen av 90-tallet en gang.
At en gang, så hadde ei Rimi-dame falt/hoppet ned, fra femte-sjette etasje der, og dødd da, når hu traff lageret til Rimi Waldemar Thranes gate, (eller hva det er i det bygget igjen), under terrassene der da.
Så spurte jeg vel hvorfor hu Rimi-dama hadde drept seg selv vel.
Men da svarte vel ikke Winnem noe vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det året jeg bodde hos Arne og Mette der.
Så skulle Axel plutselig med skolen sin til Syden, husker jeg.
(Til Lanzarote, var det vel kanskje).
Og da ba Axel om å få låne et par solbriller av meg, som jeg hadde kjøpt i Brighton, sommeren før vel.
Og da han kom hjem fra ferien, husker jeg.
Så hadde han rota bort solbrillene mine da.
Men han hadde kjøpt med et par høretelefoner, til walkman, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel var jo bare 11-12 år, det året jeg leide et rom, av Arne og Mette og dem, husker jeg.
Men likevel, så fikk han damebesøk der, en gang, husker jeg.
Det var noen ungjenter da, som lurte på om ei av dem hadde sjangs vel.
Men Axel var ikke interessert da.
Men han mente vel at han hadde sjangs på penere jenter da, mener jeg at Mette Holter sa seinere vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Anniken Huitfeldt
Gmail – cathrine.huitfeldt@lutvann.gs.oslo.no,
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
cathrine.huitfeldt@lutvann.gs.oslo.no,
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Mar 2, 2012 at 1:54 PM
To:
anniken.huitfeldt@kud.dep.no
Hei,jeg er jo i slekt med min grandonkel Idar Sandersen og, fra Holmsbu, som er etter Huitfeldt, så jeg skriver litt mer om det her.Altså, du sier i Dagbladet.no i dag, at du ikke fikk lov til å bli med på turer med AUF som ungjente.Men jeg, (som jeg skriver om i mine memoarer, på johncons-blogg), var jo i Unge Høyre, på begynnelsen av 90-tallet.Og jeg husker at din kusine Cathrine Huitfeldt skulle være med på en sånn tur, med Unge Høyre.
De skulle på en leir, på en øy, i Oslofjorden.Jeg gadd ikke å være med for jeg skulle til bestemor Ågot, (som var enke etter min farfar Øivind Olsen, som også var etter Iver Huitfeldt da), og til Gøteborg, med noen kamerater da, siden noen av oss nettopp hadde fått lappen og siden jeg hadde en masete fetter, (Ove), som ville dra på bilturer til Sverige, sammen med meg og vår fetter Tommy, men jeg dro da heller på Sverige-bilturer med kamerater, for å si det sånn, for jeg prøvde liksom å ha litt distanse til min far og hans slekt da.(For jeg lurer på om faren min er nazist, han lot meg bo alene fra jeg var ni år, og pleide å si sånn 'Arbeit Macht Frai', osv., som det stod på konsentrasjonleierne, til nazistene under krigen).Jeg lurer på om det skjedde noe rart, på den Unge Høyre-leieren.For etter dette, så sluttet jeg selv i Unge Høyre.(Jeg var der bare på et møte eller to).
En med høyt hår, (muligens homo), i Unge Høyre spurte før din kusine, om Magne Winnem og jeg skulle på leir i Oslofjorden.Og han må ha venta lenge, tror jeg, for Winnem og jeg vi ble holdt igjen, for å finpusse Unge Høyre sitt program før valgkampen i 1991.Så det var kanskje noen 'uglemoser' her, før vi møtte kusina di og noen andre Unge Høyre-folk på McDonalds, i den gata som het Roald Amundsens gate før Kong Olav døde.For når jeg sender til Høyre nå og vil ha kursbevis og attest for rådgivingsarbeid.Så får jeg ikke noe svar.Så jeg lurer på hva dette kommer av.Skjedde det noe på den Unge Høyre-leieren i Oslofjorden?Kusina di svarer heller ikke på Facebook.
Men hu er jo gift nå, så det er kanskje derfor.Men vi er jo i slekt, mener jeg da, siden min farfar Øivind, var etter Iver Huitfeldt, (ifølge min far Arne Mogan Olsen og min grandonkel Idar Sandersen).Bare noe jeg tenkte på når jeg leste i Dagbladet.no idag.Mvh.Erik Ribsskog
