Jeg kjente jo nesten ingen, på NHI, dette skoleåret, (1991/92).
(Siden jeg hadde hatt et friår, skoleåret før).
Men jeg husker det, at jeg dro med min adoptiv-tremenning, Øystein Andersen, (som er adoptert fra Sør-Korea, men bodde i Lørenskog, hos min fars kusine Reidun og hennes Kai), en dag, på NHI, på Fyrstikktorget, på Helsfyr der.
(Siden vi var som kamerater, på den her tida.
Og vi hang vel mest, hjemme hos foreldra hans, og i hjemtraktene hans, i Lørenskog.
(Siden jeg også jobba på Triaden-senteret da, som lå i Lørenskog).
Så det var kanskje derfor jeg ville vise Øystein hva jeg dreiv med på NHI da.
Eller om det kanskje var sånn, at jeg ville vise folka på NHI, at jeg ikke var en einstøing liksom, selv om jeg ikke kjente så mange folk der.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein Andersen ble med inn, på en forelesning, eller to, i det store auditoriet der, på NHI.
Jeg smugla han med inn da.
Inngangen var bak i auditoriet, så man behøvde ikke å gå forbi foreleseren, for å finne seg en plass der.
Og vi satt oss nesten helt bakerst da, og til høyre, (der hvor jeg vanligvis pleide å sitte cirka da).
Så det var ikke noe problem å få smuglet inn Øystein der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Øystein og jeg, var på en forelesning, eller to, der.
Så dro jeg med Øystein inn på en av datasalene der, og viste han noen spill/programmer, som jeg hadde laget da.
Og det var vel blant annet det hesteveddeløpsspillet, (Kentucky Derby), husker jeg.
Som jeg hadde laget, det året, som jeg gikk på datalinja, på Gjerdes Videregående, tre år før det her da.
Jeg viste også Øystein et annet spill, som jeg hadde laget i Pascal.
Og det var et spill som het ‘Gjett et dyr’.
Som jeg hadde laget, det første året, som jeg gikk på NHI, (to år før det her).
(Da NHI lå på Frysja).
Og det er mulig at jeg hadde begynt på et tippeprogram, og at jeg viste Øystein det.
Men det husker jeg ikke helt sikkert.
Men både ‘Kentucky Derby’ og ‘Gjett et dyr’, det var program som jeg hadde laget, i programmeringsspråket Pascal da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selve ‘rosinen i pølsa’, når det gjelder spill/programmer, som jeg har laget selv.
Det er det programmet som jeg lagde i faget ‘O39/49 Prosjektoppgave’, (ser jeg på karakterutskriften min her, fra NHI, at det faget het).
I ‘O39/49’, der står 3-tallet for tredje semester.
Og 4-tallet i 039/49, det står for fjerde semester.
Så faget Prosjektoppgave, det gikk over to semestre da.
Og jeg tenkte en stund, for å finne ut, hvordan oppgave/prosjekt, jeg ville lage, i dette faget.
De fleste samarbeidet, med en eller to andre vel, om å lage et dataprogram, for et firma.
(En videobutikk, kanskje.
For eksempel et program som registrerte filmer som ble lånt, osv).
Men jeg kjente ikke så mange der.
(Siden jeg hadde hatt det friåret).
Men jeg kom på noe selv, som jeg kanskje kunne lage.
En dag, (som jeg hadde fri fra OBS Triaden vel), når jeg var på rommet mitt, på Ungbo, (i Skansen Terrasse 23 der), husker jeg.
Nemlig at jeg tenkte på et program, som kunne lage kryssord.
(Og som jeg etterhvert kalte for ‘Kryssordkompilator’).
Ideen formet seg mer og mer i bakhodet mitt.
Men det var liksom også sånn, at den dukket opp fra ingensteder og, vil jeg si.
Ideen dukket plutselig opp i hodet mitt liksom.
(Som fra ingensteder, må man vel nesten si.
En dag jeg bare satt på rommet mitt, på Ungbo, og prøvde å summe meg vel.
Og tenke litt fremover, kanskje).
Også tenkte jeg mer og mer på det her da.
Og tenkte i hue mitt, hvordan jeg kunne få til dette da.
For jeg hadde jo jobba en del med tippeprogram osv., i programmeringsspråket Basic.
(Som hobby, da jeg bodde på Bergeråsen).
Så jeg var ganske vant til å drive med noe som kalles matriser, (eller tabeller), i programmering da.
Så jeg så for meg hvordan jeg kunne lage et kryssordkompilator-program, i hue da.
Ved at man hadde en ordliste, med gyldige ord.
Og at man brukte random, sånn at man fant en tilfeldig bokstav.
Også gikk liksom programmet bortover i matrisen da.
(Som også hadde noen felter som var skravert, mellom ordene da).
Og så prøvde programmet å finne en tilfeldig bokstav, som var gyldig, både loddrett og vannrett da.
Og hvis det fantes, så gikk programmet videre i matrisen igjen da.
Hvis ikke, så gikk programmet noen ruter tilbake igjen.
Og fant en ny tilfeldig bokstav.
Og fortsatte så videre igjen da.
Sånn surret og gikk programmet.
Helt til det hadde kommet fram, til den siste ruten.
Og hele kryssordet var ferdig.
Dette fikk jeg til å funke, til slutt.
Og jeg fikk det til, sånn at man kunne se på skjermen, hvordan programmet arbeidet da.
(Noe jeg pleide å vise fram, til folk, i datasalen, på NHI, noen ganger.
Hvis det var noen jeg kjente der da.
For de lurte kanskje på hva jeg satt og jobba med da).
Og når jeg endelig fikk dette til å funke.
Så måtte jeg også lage en ny programdel.
Som leste i matrisen.
Og fant ordene, som lå vannrett og loddrett, i kryssordet/matrisen.
Og så fant synonymet, som også lå i ordlisten.
(For dette lurte jeg på, hvordan jeg skulle få til.
Og jeg fant ut at det programmet var så komplisert.
At det enkleste var å bare gjøre dette i en helt egen programdel.
Etter at kryssordet var ferdig kompilert.
Siden kompileringen var komplisert da.
Så jeg lagret altså bare det ferdig kryssordet, som en .sys-fil, eller noe).
Og som så til slutt printet ut kryssordet.
Den delen av programmet, den var nesten like vanskelig å lage som selve komprimeringen, (husker jeg).
Men jeg fikk det til, til slutt, da.
Så til slutt, så trykka man bare på en knapp.
Og så stod programmet og jobbet, i X antall timer da.
Og så kunne man printe ut et ferdig kryssord.
(Som noen ganger ble likt et tidligere kryssord.
Men det var muligens fordi det var så få ord, i den ordlisten, som jeg brukte.
Jeg gjorde det også sånn, at de skraverte feltene, i kryssordet, de flyttet seg, hver gang programmet kom helt tilbake til den første ruten.
Mener jeg å huske.
Ved bruk av random da.
Sånn at programmet ikke skulle liksom ‘låse seg fast’, og stå stille, og prøve å lage et kryssord, som det ikke fantes ord nok til).
Men jeg fikk ikke lagt inn så mange ord, i ordlisten.
(For jeg hadde ikke PC, på Ungbo.
Og jeg hadde jo også jobben min, og mange andre fag, på NHI).
Men med en stor ordliste, så kunne nok dette programmet ha laget store kryssord.
Og mange forskjellige.
Et nytt hver dag kanskje.
Eller et nytt hver time, eller noe.
Hvem vet.
Noe sånt.
Så det programmet tenker jeg på fortsatt, innimellom, at det har kanskje kommersielle muligheter.
Men alle kryssordforfattere, de hater vel kanskje det programmet muligens.
(Hvis de hadde visst om det).
Siden de da kanskje ville ha blitt arbeidsledige.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det er mulig at jeg hadde begynt, på dette kryssordkompilator-programmet.
Den gangen, som jeg dro med Øystein, på NHI.
Og at jeg viste han hvor langt jeg hadde kommet, på det programmet.
Det er mulig.
For jeg mener å huske at jeg kalte noen filer, (til det programmet), for .sys-filer.
Og det klagde vel Øystein på, (mener jeg å huske), når han var med meg, på NHI.
Fordi at de da hadde samme fil-etternavn, som config.sys-filer.
(Som er en kjent fil, i MS-DOS/Windows).
Men det var bare et tilfeldig valgt fil-etternavn.
(Og det tenkte ikke jeg så mye på).
Dette var bare et fil-etternavn jeg brukte, uten å tenke så mye over det.
Det viktige ved det programmet, (for meg), det var å prøve å få til, at det kunne lage kryssord.
(Noe jeg fikk til da).
Jeg hadde ikke så mye tid, at jeg kunne lage alt rundt det programmet, helt perfekt.
Men det funka ihvertfall da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
.sys-filer, det var forresten ferdige kryssord, (tror jeg det må ha vært).
(Noe sånt).
Som så ble lest av en annen program-del, som fant synonymene da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Påskenferien 1992, så tenkte jeg, at jeg skulle jobbe en del, med å bli ferdig, med Kryssordkompilator-programmet.
Men jeg hadde ikke PC, der jeg bodde, på Ungbo.
Og NHI var vel stengt i påskeferien, (mistenker jeg ihvertfall).
Men Øystein Andersen, Glenn Hesler og jeg, vi var jo som en kameratgjeng nesten, på den her tida.
Og Glenn Hesler hadde gått på datalinja, (som meg), på Skedsmo Videregående da.
(Selv om han vel er et år eller to yngre enn meg.
Så han gikk vel på datalinja skoleåret 1990/91 kanskje.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Glenn Hesler, han hadde en PC, på rommet sitt, i Nordbyveien, i Skjetten.
I noen blokker der, bodde han.
Og jeg avtalte med han, at jeg kunne få låne PC-en hans.
I påskeferien, i 1992.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så i påskeferien, i 1992, så pleide jeg å ta en buss, som gikk til Skjetten.
Jeg måtte muligens bytte buss, i Skedsmokorset, eller noe.
Eller hvordan det var.
Bussen kjørte ihvertfall forbi Skedsmokorset, mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg stakk altså ut og besøkte Glenn Hesler, i Skjetten, en 3-4-5 dager, (eller noe), i påskeferien, i 1992.
Og lånte PC-en hans.
Noe han kanskje fikk noe penger for.
Det husker jeg ikke helt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men den første gangen, når jeg lånte PC-en til Glenn Hesler.
Så stod Glenn Hesler og Øystein Andersen bak meg, på rommet, til Glenn Hesler.
Når jeg forklarte om hvordan kryssordkompilator-programmet mitt virka.
Men når jeg forklarte dette, så lagret programmet noen .sys-filer, på PC-en, til Glenn Hesler.
Fordi at jeg kanskje ikke hadde diskett å lagre på, (eller noe).
Så ble de filene lagret på harddisken, til PC-en til Glenn.
(Kanskje noen maste på meg, mens jeg lagra, eller noe.
For Øystein Andersen spesielt, kan være litt masete, noen ganger).
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så skulle jeg liksom slette den de filene, som programmet mitt hadde lagret, på PC-en til Glenn.
(Kanskje enten Øystein eller Glenn, ville at jeg skulle gjøre det).
Noe sånt.
Så sånn var antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da sletta jeg også samtidig config.sys, i samme slengen.
(Uten at jeg tenkte over det selv vel.
Kanskje jeg ble litt mast på der, sånn at jeg ble uoppmerksom, eller noe.
Eller kanskje jeg ikke tenkte over dette, i det hele tatt.
Siden jeg ikke hadde eid noen PC selv noen gang.
Men bare brukt de som var i datasalene, på Gjerdes Videregående, i Drammen, og på NHI, på Frysja og på Helsfyr da).
Og da begynte Øystein å skrike om dette.
‘Å, nå sletta du config.sys-fila til Glenn’.
Noe sånt sa/skreik han.
Men dette var ikke noen krise.
For da var det bare å skrive en kommando.
Som jeg hadde lært på NHI, (eller om det kan ha vært på Gjerdes Videregående).
Som het ‘undelete’, (eller noe sånt).
Men Øystein skulle liksom rydde opp da.
Han dramatiserte, må man vel nesten si.
(Eller man kan vel kanskje si at han klikka.
For han skreik og sånn da, og gikk nesten berserk da.
Så sånn var det).
Øystein var litt umoden vel, og skreik og var hysterisk da, må man vel nesten si.
Og jeg fikk ikke lov til å skrive noe mer, på PC-en til Glenn.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For nå skulle Øystein ta over, og fikse PC-en til Glenn da.
Men Øystein gjorde noe greier, som ikke funka.
I desperasjon da, (må man vel nesten si).
Og siden Øystein gjorde de her greiene, som han gjorde.
Så funka ikke den ‘undelete’-kommandoen etterpå.
Så da ble den config.sys-fila til Glenn Hesler permanent sletta da.
Så da funka ikke PC-en hans lenger.
På grunn av Øystein Andersen sine desperate og nærmest maniske handlinger da.
Når han skreiv på PC-en til Glenn.
For han skreik og var hysterisk da, (Øystein).
Så jeg fikk nesten sjokk da.
For han overdramatiserte, vil jeg si.
For det var jo bare å skrive ‘undelete’, (eller noe sånt, som jeg husket da, mens som jeg ikke husker nå, hva det nøyaktige kommandonavnet var for).
Men det fikk jeg ikke lov til da.
For Øystein ville ikke høre på meg.
Og plutselig, så hadde han gjort noe greier, sånn at den fila var umulig å ‘un-delete’ da.
Og da ble han endelig litt mer rolig, (når han hadde gjort masse ‘tull’ da).
Og da så fikk jeg vel endelig lov å si noen ord igjen.
Nemlig at det burde funke å bruke undelete-kommandoen da.
Men det funka ikke da, på grunn av det ‘tullet’ som Øystein hadde gjort, på PC-en til Glenn da, i mellomtiden.
Øystein hadde jo gått allmenn og ikke på noen datalinja.
Men han skulle liksom fikse og ordne likevel da.
Noe som gikk veldig dårlig da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg burde selvfølgelig ikke kalt de filene, til kryssordkompilator-programmet mitt, for .sys-filer.
For når man går på datahøyskoler osv., så lærer man vel det, at man bør være forsiktig med å kalle sine egne filer for ting som .sys og .bat, som MS DOS/Windows bruker.
Men jeg hadde jo nettopp hatt et friår fra NHI, (hvor jeg hadde jobbet på OBS Triaden).
Når jeg begynte å lage dette kryssordprogrammet.
Så sånne ting hadde kanskje gått litt i glemmeboka, (i løpet av dette friåret).
Og det kryssordkompilator-programmet, det var også såpass komplisert, og det var liksom litt vanskelig å få til å virke, både det å kompilere kryssordene.
Men også det å finne synonymene seinere.
(For da måtte man liksom søke i de ferdige kryssord-filene da, som ble lagt inn i en matrise).
Og det å finne hvilke ruter, som var nr. 1, 2, 3, 4, 5, osv., i kryssordet.
Og så å få printet ut alt det her, på en måte, sånn at det så bra ut.
(Ved å bruke noe litt primitiv grafikk da.
Det vil si tegn fra ascii-tabellen.
Het det vel).
Og som fristet en til å løse kryssordet.
Det var mye å tenke på, på denne prosjektoppgaven.
Så jeg var vel kanskje litt anspent.
For jeg var vel ikke helt sikker på, om jeg kom til å få det her til å funke.
Så jeg var vel mest fokusert på det, om programmet kom til å funke, eller ikke.
Så det var kanskje derfor, at jeg endte opp med å gjøre en sånn stygg bommert da.
(Det er mulig).
Når det gjaldt fil-etternavnet, på en type av systemfiler, til det kryssordkompilator-programmet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg prøver å tenke på hva jeg kan sammenligne det med, at jeg oppfant kryssordkompilator-program.
Jeg tenker nå at det var nesten som da Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten.
At istedet for at hver bok ble skrevet manuelt, så kan man trykke de.
Så jeg er kryssordenes Gutenberg, kan man kanskje si.
Noe sånt.
Så sånn er kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
