———- Forwarded message ———-
From:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2011/8/12
Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på Forsvaret
To: leder@jussformidlingen.no
Cc: vpv.kontakt@mil.no
Hei,
jeg glemte også i farta, at jeg har fler klager på Forsvaret.
1:
Troppsjef Frøshaug, han nektet meg å ringe NHI, under rekrutt-tida, da vi var et sted uten telefon, (fjellet Barmen ved Kongsberg), den dagen vi dro derfra tilbake til Elverum.
Før det igjen var vi på filminnspilling, som statister, under filmen Secondløytnanten, på Kvikne i Østerdalen.
Det var et lite sted, og det er mulig de hadde telefonkiosk, på campingplassen, som vi bodde på.
Men jeg var anspent.
Jeg kom rett fra middagsselskap hos tante Ellens venn, (Didrik Beichmann?), på Grunerløkka, for vi måtte dra til militæret, allerede lørdagen, pga. filminnspilling.
Det ble tull med toget, og vi fikk kjeft for å komme for seint, en del av oss.
Men tante Ellen bodde i Sveits og min kusine Rahel fra Sveits og min søster Pia og bror Axel, var også der, og vi var en familie preget av skillsmisser, kidnappinger og rettsaker om rett til å ha barna, så det var som noe skjørt, så jeg måtte nesten bli med på middagsselskap, syntes jeg, jeg var nesten som en far, for Axel, som gikk på spesialskole, på Majorstua, og 'mistet' Axel litt under året i infanteriet, har jeg tenkt seinere. Jeg var nesten som en far for Pia og Rahel og tante Ellen og, kan man nesten si.
Så jeg måtte nesten bli med der, syntes jeg, så fikk jeg komme litt seint, til Terningmoen.
Men men.
Og å gå rundt i 1940-uniform, i kiosken til han gubben på Kvikne campingplass, og ringe NHI og prate om prosjektoppgave kryssordkompilator, klagemøte osv., det ble litt 'far out' der kanskje.
Jeg bodde også i et telt med reserver, som Ove Grønvoll og Frisell, begge fra Follo vel.
Og 1940-lua mi ble rappa en stund, i teltet der.
Og den vanlige lua mi hadde blitt rappa, noen uker før.
Så jeg ble litt anspent.
Jeg var også den eneste som hadde penger, og måtte låne Follo-gutta, (som var nesten som kriminelle vel), penger til cola og godteri, osv.
Jo, 1940-feltlua mi forsvant.
Men men.
Jeg klagde fælt, og plutselig var den tilbake der, noen timer seinere, etter at jeg kom tilbake fra den gubbe-camping-kiosken.
Men men.
Så jeg ville klage på at Frøshaug ikke lot meg ringe NHI.
For da kunne jeg ikke forklare om fravær på klage-møte med rektor.
Og mistet ansikt hos NHI.
Og kunne nesten ikke gå dit, og ta ferdig graden min, etter militæret.
Så jeg begynte å jobbe i Rimi, istedet.
2.
Jeg fikk en datajobb, som lærer, på et datakurs, for høyere offiserer, omtrent på samme tiden, under Førstegangstjenesten.
Så mistet jeg den jobben, etter den første dagen, fordi jeg var 'stridsdyktig', og en som ikke var stridsdyktig, (han laveste i troppen, fra Hedmark/Oppland vel, en liten kar med mørkt hår), fikk jobben.
Jeg mener det, at jeg ikke kan bli fratatt en jobb jeg hadde fått, på den måten, etter en dag, uten at jeg hadde gjort noe galt.
Det var nedgangstider, og jeg ville ha jobb-erfaring, sånn at jeg hadde sluppet å jobbe på Rimi, etter militæret.
Men så ikke.
Selv om det var i militæret, så burde ha sjekket dette før jeg fikk jobben, om jeg var stridsdyktig eller ikke.
Dette var noe de fant på etter at jeg fikk jobben, altså en konstruksjon.
Noen må ha hatt et horn i siden til meg, eller noe.
(Kanskje fordi min mor, Karen Ribsskog, arvet den siste baron Adeler sin kone, (min mors grandtante), Magna Adeler f. Nyholm, og de ikke fikk noen barn, sånn at jeg muligens er baron Adeler?
Hm).
Jeg mener ihvertfall at jeg burde ha fått en sjangse her.
Jeg fikk en knekk, og begynte å synge anti-krigssanger, i HV-leieren, som vi var plassert i, siden noen rep-befal skulle ha brakkene våre den uka.
Så jeg var rimelig furten, for å si det sånn, over denne behandlingen.
Bare et par klager til, fra Forsvaret, mens jeg husker det.
Det er mulig jeg kommer på mer og.
Så her burde jeg få millioner i erstatning, mener jeg, for tapt arbeidsfortjeneste, som data-ekspert, etter militæret, og i erstatning for tort og svie da.
Jeg kunne jo ikke få noe nettverk hos NHI, etter militæret, for jeg var jo flau, fordi jeg 'dreit meg ut', når jeg ikke kunne komme til møtet med rektor, Ole Øren, pga. tull under rekrutten, og øvelse Barmen i Kongsberg.
Så sånn var det.
Bare som en oppdatering.
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2011/8/11
Subject: Klage på Forsvaret
To: Leder av Jussformidlingen <leder@jussformidlingen.no>
Cc: Vernepliktsverkets kontaktsenter ved Wenche Molstad <vpv.kontakt@mil.no>
Hei,
jeg ringte Jussbuss nå, angående at jeg fikk en frostskade, i militæret, i 1993.
Men de kunne ikke svare meg, før etter onsdag i neste uke, og jeg står fare for å bli kasta ut, her i England, den dagen.
Så jeg sa til Jussbuss, (Idun), at jeg heller kontakter dere i Bergen.
Det gjelder en frostskade, jeg fikk på øret, under Førstegangstjenesten, i 1993, som er som en skavank, vil jeg si.
Den frostskaden blusset opp igjen, da jeg jobba på Løvås gård, i Kvelde, i 2005, fra påske til juli måned.
Så dette blir som en skavank, som å miste en finger, eller hånd, eller noe nesten, vil jeg si.
Jeg kan jo ikke jobbe utendørs, eller sted med fryselager, og knapt bo i Norge, må man si.
VPV spurte om bekreftelse fra lege på skavank.
Men jeg fikk han legen i England, (en kineser), til å skrive bekreftelse, han på Marybone Health Centre, bare tulla det bort, og sa jeg hadde vært i slåsskamp.
Så jeg orka ikke de legene her i England, men sendte noen foto, av øret mitt.
Men jeg har ikke hørt mer fra VPV.
Jeg har kontaktet lagfører Marvik Bricen og nestlagfører Ketil Frydenlund, (Bricen jobber i Oslo og Frydenlund i politiet i Follo vel), om de kan sende bekreftelse, om at jeg fikk frostskade.
Men de har ikke sendt noe.
Jeg mener at det å være nikker ikke betyr at man er lojal.
Selv om kulturen i Forsvaret kanskje ofte er å ville ha nikkere, (sånn som jeg husker det fra Førstegangstjenesten), så er ikke det å være lojal, lojal er å være oppriktig, og si fra om problemer i militæret, sånn at rutiner osv., kan forbedres, mener jeg.
Derfor klager jeg.
Legen på Terningmoen, (en som ble kalt Mengele), i 1993, ga meg en salve, som inneholdt vann, og som Sundheim, på laget vårt, i infanteritropp, (lag 2), sa at ville gjøre frostskaden værre.
Og min mor, ble forferdet, da jeg fortalte om frostskaden, og så øret mitt, i 1993 husker jeg, da jeg var ferdig i militæret.
Hun er død nå, Karen Ribsskog.
Jeg kan jo knapt bo i Norge nå, når jeg har den frostskaden, hele øret vil jo forsvinne til slutt, for å vise et poeng.
Kan dere i Bergen gi meg råd om hva jeg skal gjøre.
Denne klagen har stokket seg, og Vernepliktsverket svarer ikke.
Jeg mener jeg burde fått erstatning i størrelseorden 100.000 til 1.000.000 for dette.
Noe sånt.
Kan dere hjelpe meg å få erstatning for denne skaden og feilbehandlingen av 'Dr. Mengele'?
Og for tull fra VPV, Bricen og Frydenlund.
Og for at jeg ikke kan jobbe på gård, (jeg har en del hevd på Løvås gård, i Kvelde), om vinteren/høsten/våren.
Og også sånn at problemene blir belyst i samfunnet, sånn at Forsvaret kan bli bedre til å takle problemer som den frostskaden, feilbehandlingen og treneringen, og hva man skal kalle det fra Bricen og Frydenlund.
Håper dette er i orden!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Til Jussbuss:
Hvis dere kan stoppe utkastelsen min her i England, som Liverpool County Court sier er onsdag neste uke, så er det fint.
Har ingen penger og ingen steder og dra.
Det er opprør her, har ikke lyst til å bo på gata heller.
