Jeg overhørte forresten at Bricen, prata med en kar, på lagsrommet, en gang.
Han karen sa det, at det hadde jo vært en neger, i Oslo, som hadde blitt forfulgt, av en bil, med folk inni, som slo etter han negeren, med kjetting da.
‘Det var meg, det’, sa Bricen.
(Bricen mente at det var han, som var han negeren da).
Og da svarte vel ikke han andre karen så mye vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bricen hadde også radioprogram om hasj en gang, husker jeg.
Bricen ville intervjue meg, i døra til lagsrommet der cirka vel.
Og han spurte om jeg hadde sett hasj da.
Jeg måtte innrømme, at det hadde jeg ikke.
Og da syntes nok Bricen at jeg var litt kjedelig, tror jeg.
Men jeg nevnte ikke noe om at jeg hadde en tante, (tante Ellen i Sveits), og en søster, (Pia), som var ‘de hasjisene’, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bricen pleide forresten også å ta seg en joint, på søndagskveldene, etter at vi hadde kommet til leiren, med toget, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og jeg tror at han røyka sammen med Vik.
For jeg husker at de pleide å snike seg litt unna vel, (noen ganger ihvertfall), når en gjeng av oss, hadde gått fra togstasjonen, etter å ha kommet til Elverum, med det siste toget, på søndagene da, (fra Oslo).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette kapittelet skulle egentlig være om tillitsmann.
10 Torp ble valg til tillitsmann, i begynnelsen av året.
Det var vel ikke så mange andre som ville være tillitsmann, så han ble valgt da.
(Sånn som jeg husker det).
Så hendte det en episode, når 10 Torp hadde sagt fra, hos Adm. Off., (eller noe), om at han selv ikke skulle ha en vakt, men at Bekklund, (på lag 1), skulle ha den vakta.
Men det hadde visst ikke Bekklund godtkjent da.
Så da ble 10 Torp avsatt i en Troppens Time, som verneombud.
Og Bakke, (nestlagføreren på kanonlaget), ble valgt, istedet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg var faktisk den i troppen, som hadde flest vaktpoeng, (tror jeg).
(Jeg var ihvertfall en av de, som hadde flest vaktpoeng da).
Likevel så satt Bakke meg opp, på mange vakter da.
Så jeg prøvde å ta noe som nesten var en alvorsprat med han, og lurte på hvorfor han tulla med vaktlista da.
Men da svarte han ikke noe.
Og unnskyldningen som ble presentert i Troppens Time seinere, (eller hvordan det var igjen), det var vel at det var umulig å få det helt likt.
Men altså, det virka som at Bakke ikke prøvde engang.
Det ble jo sånn at noen hadde mange fler vaktpoeng, enn andre da.
Men hvor vanskelig kunne det være liksom?
Nei, her var det nok noen ugler i mosen, mistenker nesten jeg, den dag i dag.
(Siden jeg måtte ha så mange vakter da, enda jeg hadde, (mer eller mindre), flest vaktpoeng).
Så jeg var mer misfornøyd, med det nye verneombudet, siden han tulla sånn, og satt meg opp på for mange vakter da.
Enn jeg var med det forrige.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bakke, han sang/ropte også, ‘the Workaholic’, (fra en kjent sang, på den tiden), mens han stod like ved meg, på troppens oppstillingsplass, en gang.
(Og jeg var den eneste som var i nærheten der, unntatt en annen kar, på kanonlaget vel).
Så hva det var om, det veit jeg ikke.
Men de kanonlag-folka, de var kanskje litt umodne hele gjengen da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Så jeg får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.