Jeg tenkte ikke på meg selv, som et seksualobjekt, i det hele tatt, på den her tiden.
Jeg tenkte ikke på kroppen min som noe seksuelt da.
(Unntatt pikken og ballene da, for å si det sånn).
Så en gang, da jeg var på besøk hos søstera mi og dem, i Christies gate.
En av de siste månedene, som jeg var, i Geværkompaniet.
Så var overraskelsen min stor, når jeg overhørte det, mens jeg skifta, fra militæruniform til sivile klær, i stua, hvor søstera mi og ei venninne av henne var.
At de prata seg i mellom om hvor fin jeg hadde blitt, (eller noe), av å være i militæret.
(Jeg hadde vel nesten ikke noe fett på kroppen lenger, og jeg hadde vel fått en del flere kilo muskler på kroppen, på beina spesielt kanskje).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har seinere lurt på, om det at søstera mi Pia, ville bo sammen med meg, etter at jeg var ferdig i militæret.
Om det var noe seksuelt?
For hu fikk meg da til å lese en bok, som het Hotell New Hampshire, (av John Irving vel), hvor en bror og en søster har sex.
Og hu stod liksom i døråpninga til rommet mitt, på Ungbo, en gang, og liksom bøy seg fram da, og spurte hva jeg syntes om den boken.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var nesten som da Pia stod sammen med hu Heidi, fra Drammen, (og meg), og sikla på/beundret de to afrikanerne, som gikk forbi oss, i Gågata der, hvor vi stod, en dag, i skoleåret 1988/89, (da jeg gikk siste året på Gjerdes handelsskole, i Drammen).
Den måten Pia så på meg på da, mens jeg skifta, til sivile klær, etter å ha dukket opp hos dem, i Christies gate, etter å ha tatt ‘helge-perm-toget’ til Oslo da, fra Elverum, en fredag ettermiddag.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Rimi Munkelia, så var det noen, av kundene, som lurte på det, om jeg, ikke hadde jobba på en annen matbutikk før.
Men da svarte jeg ikke så mye.
For jeg tenkte at det kanskje var noe som Rimi ikke likte at jeg prata om.
At jeg hadde jobba på OBS Triaden.
Og jeg likte det kanskje ikke hvis kundene ble alt for personlige da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg jobba også på Rimi Munkelia, dagen etter at jeg hadde gått tre-mila, husker jeg.
Jeg mener at assisterende butikksjef Leif Jørgensen, ikke likte det, at jeg var sliten i beina, siden jeg hadde gått tre-mila dagen før.
Jeg ble også etterhvert satt til å rydde og telle melkekjøla, på ettermiddagene, på lørdagene.
(Jeg tror at Leif Jørgensen tok nøklene mine til kassa.
Mens jeg tok melkekjøla da).
Men da mener jeg at jeg oppfatta at Leif Jørgensen ble litt sur på meg.
Når jeg rydda, fylte på og telte melka.
Siden jeg brukte lenger tid, enn Terje Sjølie, (som senere har blitt mer kjent som nazist vel), på å ta melkekjøla da.
(Siden dette var en ny arbeidsoppgave for meg da.
Å ta melkerommet, det var ikke noe jeg hadde drivi med, på OBS Triaden, for å si det sånn.
Og jeg syntes også at melkekjøla var rotete der, for det var veldig mye på lager, på lagerhylla, seint på lørdagene.
Så det kan kanskje tyde på at man bestilte for mye der.
Og det var også sånn at et brett med kirsebær-yoghurt stod her, og et annet brett stod der liksom.
Dessuten så lå det mye papp, på gulvet der.
For noen hadde rydda melkekjøla, tidligere på dagen, ved å bare kaste tomme pappbrett, inn på kjølerommet, fra disken da.
(Eller noe).
Så den melkekjøla, den var det litt kaos på, vil jeg kanskje si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Agnethe i kassa, hu fikk et sånt utbrudd en gang, på tellerommet.
Fordi jeg stressa for mye med å telle kassa, mente hu vel.
Så det likte hu ikke da, av en eller annen grunn.
Og en gang, når vi gikk ut samlet der, om kvelden.
Så hadde Agnethe bursdag, og kjæresten hennes stod utafor butikken der, med en gave til henne og sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.