På lag 2, som jeg var på, den siste delen av rekrutt-tida og så igjen etter cirka tre måneder på reservelaget.
Der var det en soldat, som het Skjellum, fra Vågå.
Og jeg var jo vant til å tulle hele tida, etter å ha hatt Øystein Andersen og Glenn Hesler, som kamerater, i årene før jeg måtte i militæret da.
Så jeg tulla jo med alt og alle, (ihvertfall til en viss grad vel).
(Jeg var jo litt oppmerksom på Skjellum og, siden noen i en annen tropp, hadde sagt at han hadde rappa veska til ei gammel dame en gang).
Men når jeg tulla litt med måten som Skjellum, fra Vågå, prata på, da.
Og kanskje herma litt etter han, (eller noe), da.
(Selv om jeg ikke husker nøyaktig hva som ble sagt).
Så sa Skjellum det, (husker jeg), flere ganger, (til meg), at ‘eg likar ikkje at du gjer narr av dialekta mi’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Enda det var jo sånn, at Skjellum kødda med meg og.
I begynnelsen, da jeg kom tilbake til lag 2, igjen, etter nyttår.
(Den samme uka, som lagfører Bricen kasta en skistav, i hue på meg).
Så løp både Skjellum og Sundheim etter meg, (mener jeg å huske), samtidig, oppe ved skytebanene der, på Terningmoen.
I snøen der, hvor vi holdt på med å sette opp telt, eller noe sånt, kanskje.
Så det var jo såvidt at jeg klarte å komme meg unna, husker jeg.
Og man må vel si det, at lagfører Bricen også var med på det her, siden han, på den samme plassen, kasta en skistav, (med den butte enden først), i hue på meg, den samme dagen, (eller om det var dagen etter), at Skjellum og Sundheim, hadde gått/løpt etter meg, (som hadde vært borte fra lag 2, i noen måneder), der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så Skjellum kunne tulle han og, (må man vel si, når han løp etter meg, på den måten).
Men ble han liksom veldig alvorlig da, når det var noe med dialekta hans, (fant jeg ut da).
Og jeg var ikke vant til at folk ble så alvorlige liksom.
Så da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare, må jeg innrømme.
For jeg var vel mer vant med folk som ikke var så direkte og som kanskje var mer ‘laid-back’ muligens da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da slutta jeg vel ihvertfall å tulle med dialekta, til Skjellum, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Jeg visste ikke at han tok sånt så nøye, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Skjellum, han var MG-ener forresten, noe som betydde at han måtte bære rundt på et maskingevær, som tyskerne la igjen etter seg, etter andre verdenskrig, og som veide 8-10 kilo vel.
MG-toer, det var vel Nybø, (fra Lier).
Hans jobb var da å mate MG-en, med bånd, av enten vanlige skudd eller ‘rødfis’, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nybø, han ble med Løvenskiold og dem, på skiferie, i påskepermen, til et dalføre, (eller noe), hvor Blekastad, (på kanonlaget vel), bodde.
Før de dro, (var det vel), så fortalte Løvenskiold til meg, (nokså utenom ‘sammenhengen’ vel), at folka som bodde der hvor Blekastad var fra, de bare gjorde jobben sin, og sa nesten ikke noe.
Og Løvenskiod og Nybø og dem, de fikk hjelp av noen i slekta til Blekastad vel, til å få forsyninger osv., kjørt med snøscooter vel, fram til der hvor de skulle gå på ski da.
(Hvis jeg skjønte det Løvenskiold og dem prata om riktig da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter påskeferien, så kom Nybø tilbake med brekt bein.
Han måtte da ha fri, fra førstegangstjenesten, fram til høsten.
Og så måtte han inn igjen og avtjene de siste cirka tre månedene av tjenesten sin da.
Jeg syntes at dette hørtes dumt ut.
For Nybø fikk jo da ødelagt skoleåret 1993/94.
Og jeg sa det til Nybø, at han burde klage på det, sånn at han ikke fikk ødelagt et helt studieår, på grunn av noen få måneders militærtjeneste.
Men da mente Nybø at det var greit da, at han dro tilbake igjen, etter sommerferien.
Så han ville ikke høre på meg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nestlagfører Frydenlund, han var sjelden på lagsrommet, til lag 2.
Men han var fast medlem, (må man vel si), i ‘Monopol-gjengen’, som pleide å sitte på stabsrommet, og spille monopol ofte da, om kveldene.
De som var ‘hovedmedlemmer’, i den gjengen, det var vel Øverland og Løvenskiold, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og jeg mener også at nestlagfører Frydenlynd vel var med på den påskeferien, til Løvenskiold og Co., oppi Guldbrandsdalen der, (eller hvor det var, som Blekastad var fra igjen).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, iløpet av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.