![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Update |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, May 10, 2012 at 10:50 AM | |
|
To:
masl65bj <MASL65BJ@yahoo.co.uk> Cc:
Liverpool Direct <liverpool.direct@liverpool.gov.uk> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Update |
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
|
Exact address in West Derby Road/Fwd: Erik Ribsskog replied to your ad: 1 room in flat in West Derby Road, Tuebrook |
Da jeg kom tilbake, til lag 2, etter nyttår, i Geværkompaniet, så sleit jeg litt.
Jeg ble liksom lagets mobbeoffer da, siden jeg liksom var ‘ny’ der da, (når jeg kom tilbake).
Lagfører Bricen heiv en skistav i hue på meg, husker jeg.
(Med baksiden først da).
Og jeg ble eller mindre tvunget til å være med på en boksekonkurranse.
Jeg måtte slåss mot Skjellum og Nybø, husker jeg.
I noen slåsskamper på rommet.
De hadde bare to boksehansker, (mener jeg).
Og kampen mellom Skjellum og meg, den endte uavgjort.
(Selv om det kanskje ikke virka som om Skjellum prøvde sitt beste.
Hva vet jeg.
Hm).
Og Nybø, (fra Lier), han skulle liksom psyke meg ut da, ved å vise meg trynet sitt, og sånn.
Og da tok jeg det karatetrikset, som jeg hadde lest om, i karateboka til Axel, da jeg bodde på Furuset.
(Når han leste til gult belte, eller noe).
Jeg tok en kombinasjon da.
Det vil si at jeg slo to finte-slag.
Et mot kroppen med høyre, og så et mot kroppen til venstre og så med høyre rett i knollen, til Nybø da.
Så selv om Nybø kom sterkt tilbake, på slutten av kampen, så ble jeg dømt som vinner da, av Paulsen og Bricen vel.
Så sånn var det.
Warming han ble lurt, i sportssalen der, til å slåss mot en som hadde trent boksing lenge, og som knocket han ut da, forresten.
(Mener jeg at jeg overhørte).
Warming, det var en svær kar fra Gardermoen, som ble lagfører, på lag 3.
Han ble senere bryggevakt, (eller noe), på Oslo Havn, (husker jeg), for jeg møtte han på Burger King, nederst i Karl Johan, et par ganger, på slutten av 90-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker det at Øystein Andersen og Glenn Hesler, de ville at jeg skulle lage et dataprogram for dem, til spilleautomatfirmaet deres.
Dette var i påskeferien, at de ville at jeg skulle gjøre det.
Og jeg visste ikke hvor lang tid, som det ville ta.
Så jeg søkte om et par dagers ekstra påskeferie da, fra militæret.
Og jeg fikk en dags ekstra perm, husker jeg.
Da jeg satt hos velferdsoffiseren, med søknaden min, så satt Warming der og, husker jeg.
Det var noe med at huset deres måtte rives, på grunn av den nye hovedflyplassen.
Og at han ikke fikk dekket husleie, for seg og dama si, av militæret, (fortalte Warming da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det dataprogrammet, det lagde jeg, på rommet mitt, på Ungbo.
Jeg fikk låne Glenn Hesler sin PC vel.
Og siden det var et regnskapsprogram, så syntes jeg at det var greit å lage det i DataEase, (som jeg hadde lært om, på Gjerdes Videregående vel).
Jeg hadde jo lært på NHI, hvordan det var meningen at prosjektarbeid skulle gjennomføres.
Man skulle liksom prate med de som skulle bruke systemet, gjennom hele utviklingsfasen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men Øystein Andersen, han var alltid opptatt, og var motvillig, (vil jeg si), til å ta en preik, om programmet da.
(Mens jeg dreiv og lagde det da).
Han ville ikke ha noe møte om programmet, før det var ferdig.
Og da, så fant han en stor feil da.
Programmet mitt måtte kunne regne ut skatt, (eller noe).
Men da måtte jeg jo forandre mye på programmet.
Noe som kunne ha vært unngått, hvis Andersen hadde deltatt på møte om programmet, mens jeg lagde det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg dreiv og jobba, med det regnskapsprogrammet.
Så dro Glenn Helser og Øystein Andersen meg med, på the Gathering, 1993, i Skedsmohallen, forresten.
Andersen hadde noe med kinoen der å gjøre, mener jeg.
Og han fortalte at noen der hadde tjuvkobla seg til en av Televerkets/Telenor sine bokser utenfor, og ringte til andre datamaskiner da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
TG 93, de hadde sitt eget nettverk der og, som var koblet opp mot internett, mener jeg.
Jeg kom inn gratis der, siden jeg var med Glenn og Øystein.
Men jeg hadde jo ikke noe login, til internettet.
Og det var bare 5-10 PC-er som var kobla opp mot internett der.
(Og muligens irc vel).
Men en kar, han gikk fra en PC uten å huske å logge seg av.
Så jeg prøvde å taste noen ord da, på den PC-en han karen hadde brukt da.
(Mens jeg prøvde å skjønne hva det her var for noe).
Og da sa en annen kar der, på chatte-programmet, at det ikke var han som hadde nicket, som skreiv da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men dette var første gang jeg prøvde internett, ihvertfall.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg møtte også Glenn fra OBS Triaden der, som var der med sin egen PC da.
Og sa såvidt hei til han vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk en t-skjorte, av Øystein Andersen, (av en eller annen grunn), etter TG 93 da.
Og det var en hvit t-skjorte, med svart trykk.
Det var vel en offisiell TG 93 t-skjorte, tror jeg.
Som jeg begynte å bruke da, siden jeg ikke hadde hatt så god råd, som student.
Og siden at sentrifugen, i vaskekjelleren, i Skansen Terrasse 23, hadde ‘tygd istykker’, for eksempel ‘A Clockwork Orange’ t-skjorta mi, (en film som en venninne ,(Von Der Lippe?), av tante Ellen, hadde ‘hypet’, i Sveits, sommeren 1987, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I betaling, for det regnskapsprogrammet.
(Som Glenn og Øystein ikke egentlig trengte, sa de.
Men de ville ha det, i reserve, i tilfelle firmaet plutselig vokste seg veldig stort da).
Så skulle jeg få 3000 kroner, var avtalen.
Men etterhvert, så ble det til, at jeg måtte vente, med å få pengene, til firmaet gikk bedre.
Så avtalen forandret seg litt da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og til slutt, så skulle jeg på en av de siste øvelsene, i Geværkompaniet.
Og jeg røyka da, og pleide å kjøpe varmeposer på Top Secret, (en butikk i Oslo), og masse sjokolade og sånn, før øvelsene.
Så jeg maste på Øystein og Glenn om jeg kunne få pengene, for det dataprogrammet da.
Og da så kom de tilbake, noen timer seinere, med 3000 kroner i mynter da, fra automater, som de hadde tømt.
Så dette var rimelig useriøst, vil jeg si, fra Glenn Hesler og Øystein Andersen da.
Og man kan lure på nå, (synes jeg), om dette her bare var en tullejobb, som de fant på, for å tulle med meg, (eller noe).
Hvem vet.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Re: Erik Ribsskog replied to your ad: nice one bed top floor flat by Botanic Gardens, L7 |
I militæret, så fikk jeg en del tyn, på grunn av barbermaskinen min.
(Vel, jeg fikk ihvertfall en kommentar).
Dette var den barbermaskinen, som jeg kjøpte, i en elbutikk, i Gågata, i Drammen, det året, som jeg gikk på Gjerdes Videregående.
En rød og grå elektrisk Philips barbermaskin, var det vel.
Denne barbermaskinen, den var veldig bra, (og den hadde kosta fire-fem hundre, ihvertfall, mener jeg å huske), men kun et av hjulene virket på den da.
(Den var jo da cirka fire år gammel, denne barbermaskinen, da jeg var i Geværkompaniet.
Og jeg hadde kanskje klart å miste den i gulvet, mens jeg var fyllesyk en gang, eller noe.
Ettersom kun et av de to barberhodene virket da.
(Hvem vet).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var en helg, som jeg haika, med et par karer, tilbake til Oslo.
For vi ikke rakk det vanlige toget, (eller noe sånt).
Han siste, han tror jeg at jeg haika med, cirka fra Ilseng, (eller hva det heter igjen), der dem spikrer paller da.
(Hvis jeg skjønte det riktig da).
Og vi krangla om EU, nesten hele veien, ned til Oslo.
Jeg var for EU, og han jeg haika med var mot da.
Jeg spurte om hvorfor ‘hu Gro’, var for EU, hvis det var så fælt da.
Men det kunne han ikke svare på da.
Men vi ble likevel ikke enige.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han karen skulle til et sted, i Groruddalen, (på Stovner-sida vel), og jeg gikk av der da, og tok T-banen hjem, etter såvidt ha kikka på en ICA-butikk, oppi der et sted vel.
Så dro jeg på Stovner Senter, dagen etter.
For jeg tenkte at der hadde de sikkert barbermaskiner.
For jeg syntes egentlig at Drammen var bedre på el-butikker, enn Oslo, men jeg regna med at de burde ha en brukbar el-butikk, på Stovner Senter da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var våren 1993, husker jeg.
Og jeg hadde frihelg, fra både Geværkompaniet og Rimi Munkelia, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Stovner Senter, så gikk jeg nesten rett inn i Nina Monsen, (som jeg da ikke hadde sett, siden 1988 vel), og typen hennes.
De dro meg med ned på en cafe, som lå i kjelleren, på Stovner Senter der.
(Nina Monsen bodde tydligvis ikke på Lillehammer lenger.
Sånn som Christell hadde fortalt meg, da jeg ringte henne, høsten 1989, da jeg bodde et par uker, i Uelands gate, (som jeg har skrevet om i Min Bok 2)).
Det endte med at Nina Monsen sin kjæreste, (som prata dialekt vel), og jeg, satt og diskuterte EU, høyrøstet, i en time, eller noe, (ihvertfall), vel.
Kjæresten til Nina Monsen, han var også mot EU, da.
(Sånn som han jeg hadde haika med dagen før).
Og jeg var fortsatt for EU da.
Så diskusjonen var omtrent som dagen før, med han karen som jeg hadde haika med da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi satt der så lenge at senteret begynte å nærme seg stengetid vel.
Og jeg visste ikke egentlig ikke hvor el-butikken var der.
(For jeg bodde et stykke unna, så jeg var ikke på Stovner Senter så ofte da).
Og jeg hadde avtalt, med Nina Monsen, og typen hennes, om at vi tre skulle gå ut på byen, den kvelden.
Så jeg dro bare tilbake til Ellingsrudåsen, (og Ungbo), uten å ha fått ordnet, med å kjøpe meg barbermaskin da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Seinere den kvelden, (eller dagen etter, var det muligens).
Så dro jeg ned til Oslo City, (husker jeg).
Også ringte jeg Nina Monsen, fra den ‘engelske’ telefonkiosken, som var i tredje etasje der.
Ei kone stod der lenge.
Og jeg maste vel litt på henne, tror jeg.
Jeg fortalte henne at hu burde passa på veska si, for noen hadde knust et lite vindu, i døra der, så kriminelle kunne bare stikke hånda si inn der, og rappe veska da.
(Noe jeg vel hadde overhørt der en gang vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ringte Nina Monsen da, på telefonnummeret, som jeg hadde fått av henne.
Men hu sa det, at de hadde ombestemt seg da, og ikke ville gå ut på byen likevel.
(Uten å gi meg noen nærmere forklaring da.
Men hu hørtes vel ikke uvennlig ut, sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Men kanskje typen hennes var sur på meg da.
Det er mulig.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så så jeg aldri noe mer, til Nina Monsen.
Min søster, Pia, fortalte meg et par ganger, på 90-tallet, at Nina Monsen hadde flytta tilbake til Bergeråsen, (med unger vel).
Men jeg var aldri på Bergeråsen, (faren min solgte jo leiligheten ‘min’ der, i 1989, og Haldis og dem hadde slutta å feire jul, på Bergeråsen, da Nina Monsen flytta tilbake dit).
Men da Pia hadde fått meg til, å kjøre henne og hennes sønn med Keyton fra Somalia, (nemlig Daniel), til Gol, sommeren år 2000, for å dra i bryllupet, til Hege og Jan Snoghøj.
Så fortalte Pia meg det, (like ved Vassfaret der vel, på vei opp mot Geilo, (eller om det var Gol)), at Nina Monsen hadde tatt selvmord da.
Jeg ble litt sjokkert vel, for hu var vel ikke 30 år gammel engang.
Og hu hadde ikke virka som for meg, som en person som lett ga opp.
‘Kjente du henne så bra da’, sa Pia.
(Noe sånt).
Jeg sa ikke noe om at jeg hadde hatt sex med Nina Monsen, like før søstera mi flytta opp til ‘meg’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, like før jul, i 1989 vel.
Men søstera mi ga meg jo da, et julekort, fra Nina Monsen.
Som lå i gangen min, eller noe, vel.
Så hu måtte vel ha skjønt at jeg kjente henne.
Jeg ble jo også invitert, av Christell, opp til Nina Monsen sin onkel sitt hus, i Ulvikveien, den kvelden, som Nina Monsen seinere ble med hjem til meg, og hadde sex da.
Og da var jo Pia også på besøk der, (i Ulvikveien da).
Så Pia må jo ha visst at jeg kjente henne liksom.
Hvorfor ble jeg ellers bedt opp dit liksom?
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, det året, som jeg var i Geværkompaniet.
Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, en av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Complaint about Dave |
Nyttårsaften 1992, så husker jeg det, at jeg var i Avstikkeren, på Bergkrystallen, (ved Lambertseter), på fest da.
Det var vel hos Magne Winnem, tror jeg.
Ihvertfall så var han og hans seinere kone Elin der.
Men det kan også ha vært hos Morten Jenker, siden han var både naboen til Winnem og hans kollega i Rimi da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnems storvokste kamerater, fra Røyken vel, var også der.
(Jeg lurer på om en av dem het Kalle?).
Det ble drama, da en av de plutselig kjørte avgårde derfra, i fylla, av en eller annen grunn.
Mens blant annet Elin vel, stod utafor og skreik, at han ikke skulle gjøre det da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hele festen endte opp, på utestedet Scotchman, i Karl Johan.
(Et sted som egentlig Winnem og meg pleide å se på som å være ganske harry vel).
Jeg var ikke helt på topp, husker jeg.
Like før tolvslaget, så stod jeg utafor der vel, (for å se etter raketter sikkert), og da spurte en gubbe, (som gikk oppover gågate-delen, av Karl Johan), om jeg skulle kjøpe hasj, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det som Andre Willassen sa, et par år før det her, da han selv var i militæret, og han, Magne Winnem og jeg, dro på en dansketur, med Petter Wessel, (eller om det var Magne Winnem, som sa det her).
(Da vi satt på toget, på Vestfoldbanen).
Om at man ble så kåt, av å være i militæret.
Det viste seg å stemme ganske bra da, (må jeg vel si).
Så jeg var fornøyd, når jeg fant meg ei helt flatbrysta dame, (som vel antagelig må ha vært anorektisk), inne på Scotchman der da, (husker jeg).
For jeg var ikke så kresen da, (husker jeg), siden jeg var i militæret og sånn da.
Og selskapet vårt, det bestod vel bare av masse karer, og Elin fra Skarnes vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Venninna til hu flatbrysta, hu hadde vel vanlige pupper og sånn vel, (mener jeg å huske).
Men hu klarte jeg ikke å få så bra kontakt med.
Kanskje jeg reagerte for sterkt, på puppene hennes, (eller noe).
(Det er mulig).
Eller om det var det, at jeg traff hu flatbrysta først.
Vi endte opp i en taxikø ihvertfall, ovenfor Hotel Royal Christiania der, (hvis det hotellet var bygget, på den her tiden).
Det var meg og de to damene da, (som var fra Alnabru vel).
Hu med puppene, hu klagde på at hu hadde vondt i ryggen, husker jeg.
Jeg fortalte om noen sånne strekkøvelser, som vi pleide å ta, i militæret, eller noe vel.
Og da hu begynte da å klage om, at det var noe lignende av ‘trim for eldre’, (et TV-program), eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En drita full kar, gikk forbi oss der.
Og hu med puppene, hu sa det, at sånne karer, det likte hu.
(Sånne ‘her jeg jeg liksom’-karer, sa hu, at hu likte, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En veldig storvokst kamerat, av Magne Winnem, han begynte å egle seg innpå oss tre, i drosjekøen der da.
Han fortalte meg det, at han ikke hadde noe sted å være, for natten da.
Så jeg måtte nesten si det, at han kunne bli med meg, hjem til Ungbo da, (husker jeg).
(Hva annet kunne jeg si liksom.
Jeg var full også, forresten, (for man skulle jo egentlig si fra, på forhånd, hvis man skulle ha overnattingsgjester, på Ungbo).
Men hva skulle jeg gjøre liksom da.
Hm.
For han kameraten til Winnem, han var vel fra Røyken og, tror jeg.
Så det var vel ikke så lett for han, å komme seg noe sted.
Men men).
Så vi ble fire folk i taxien da.
De damene, de ville ikke være med, til Ungbo, (hvor jeg bodde), på Ellingsrudåsen.
Så de gikk av nede ved Alnabru, (eller om det var Alfaset), et sted, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han kameraten til Winnem, han sa jeg at kunne ligge, på sofaen, i stua der, på Ungbo.
(Det hvor hu døve venninna, (og typen hennes), til Inger Lise, hadde liggi, et år eller noe, før det her, vel).
Og jeg tror at han storbygde karen, såvidt kom i prat, med Inger Lise, (var det vel), første nyttårsdag, på Ungbo da.
(Hvis jeg skjønte det riktig da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter militæret, så begynte jeg jo å jobbe i Rimi.
Og en gang, så ble jeg invitert, på fest, hos Morten Jenker, i Avstikkeren.
(Av Magne Winnem da).
Jeg jobba hele lørdagen, på Rimi Nylænde, (på Ellingsrudåsen), og så dro hjem, og dusja, og tok på meg ‘sivile’ klær da.
Før jeg dro tilbake til Lambertseter/Bergkrystallen da.
Og da, så stod jeg og ringte på lenge, på dørklokka, til Morten Jenker da.
Men ingen åpna.
Jeg gikk rundt blokka.
Og jeg hadde jo nettopp vært i Geværkompaniet, og var i veldig bra form da.
Så jeg fant ut det, at jeg kunne klatre, fra en terrasse, og opp til den neste, på utsiden av bygget der da.
(Uten at dette var noe særlig farlig, sånn som jeg skjønte det).
For jeg skjønte jo hvilken leilighet, som festen var i.
Siden det kom prat og musikk ut, fra den terrassen da.
(Jeg syntes at det ble litt dumt å bare stå utafor der liksom.
Jeg var jo invitert, og de visste jo cirka når jeg ville dukke opp der, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jenker og kameratene til Winnem, de likte ikke det, at jeg hadde klatra opp der, (siden dem dem ikke hadde åpna døra, da jeg ringte på).
Så de begynte å spørre meg om masse rare ting da.
Som om jeg var for eller imot EU.
Og hvorfor.
Jeg svarte at jeg var for, fordi at matprisene ville bli lavere, blant annet.
Og da nesten skreik han som spurte, og sa ‘matprisene?’, (eller noe).
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han storvokste karen, som hadde ligget over, hos meg, på Ungbo, nyttårsaften, i 1992.
Han spurte meg det, om hvorfor de to damene, fra Scotchman, den kvelden, ikke endte opp på Ungbo der, (hvor vi havna da).
Jeg svarte, (jeg trodde at han måtte ha vært full, og glemt det her), at det var fordi at dem gikk av drosjen, på Alfaset, (eller om det var Alnabru).
‘Men hvorfor det?’, spurte han storvokste karen, (et par ganger vel), med høy, (og nesten aggressiv stemme), og på en vel bebreidende måte vel.
Men jeg forstod ikke helt hvor han ville hen.
Så jeg svarte ikke noe da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Etter julepermen, 1992, så skulle jeg, som den nest siste reserven vel, (Skjærbekk var vel den siste), overføres tilbake igjen, til et vanlig lag, (nemlig lag 2).
Den siste tiden, som reserve, så var vi så få reserver, at vi måtte bo, på samme rom, som staben.
Staben, det var troppsassistent Øverland, 12/7-ener Løvenskiold og 12/7-toer Staff.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pluss vel også san-mann, (sanitetsmann), muligens, som var en lav kar, som jeg ikke husker navnet på nå vel.
Løvenskiold, han var nok fra den adelsslekten, som jeg har skrevet om på blogg, at min mormor, Ingeborg Ribsskog, sa at ikke var så fin, som Gjedde-slekten, som hennes oldemor, Maren Gjedde, var fra da.
Men dette, at min mormor syntes det, det visste jeg ikke noe om, da jeg var i militæret da.
Jeg var vel ikke helt klar over, at min mormor, var fra adel.
Jeg trodde at hun var fra generaler og sånn.
Men min mor hadde jo sagt en gang, at hun var veldig fin, (på 70-tallet, da vi bodde i Jegersborggate).
Så jeg tenkte vel ikke så mye over det her, med adelsnavn, (og sånn), skal jeg være ærlig.
(På Gjerdes videregående, så hadde vi jo hatt en sånn greve, (eller noe), fra Hemsedal, i markedsføringsdelen, av klassen, for eksempel).
Men Løvenskiold, det var visst en tysk slekt, (sa min mormor, på telefon, fra Nevlunghavn, da jeg ringte henne der, i 2007 eller 2008).
Og det kunne man kanskje merke litt, på det stabsrommet.
For det var vel det eneste rommet, som jeg bodde på, på Terningmoen, hvor de ikke hadde vinduet oppe, om natta.
Og det mener jeg å huske, at var fordi, at Løvenskiold ikke ville ha vinduet oppe da.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Løvenskiold hadde kanskje også litt homofile tendenser, vil jeg kanskje si.
For en dag, så smalt det fra han, (til meg), at Staff og meg, begge hadde ligget, med rumpa i været, i sengene våre.
(Og at han da ikke hadde klart å se bort, eller noe).
Noe jeg syntes at hørtes rart ut.
Men på dette rommet, så hadde jeg jo også overkøye.
(Noe jeg ikke hadde på de andre rommene, som jeg bodde på, på Terningmoen).
Så jeg innrømmer at det var veldig varmt der, (siden varmen jo går oppover, som vi jo lærte, på nettopp Terningmoen), og litt dårlig luft, (må man vel si).
Så det er mulig at kroppen min prøvde å heve seg opp da, fra madrassen, (i søvne), siden det var så varmt inne på det rommet da.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Jeg sa ihvertfall til Løvenskiold, at ‘se en annen vei da vel’, (eller noe), og at han altså ikke burde se på rumpa, til Staff og/eller meg, (hvis det plaga han da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han bryteren fra Sarpsborg, (Grønning het han vel, mener jeg), han skulle over i HV, (eller noe), etter jul.
Men den siste dagen før jul, så hadde ikke jeg noen seng der, for noen skulle ha min seng, på grunn av noen omrokeringer da, (sa sersjant Dybvig vel).
Jeg kunne nesten ikke kaste ut Grønning, fra senga si, den siste dagen hans der, syntes jeg.
Og troppsbefalet, de tok vel egentlig ikke ansvar.
For kabalen gikk ikke opp, da.
Men mange soldater hadde jo dratt hjem, på grunn av de hadde fått fritak da, siden inntaket i juli.
Så nabokaserna, til vår kaserne, den stod tom da.
Så jeg bare la meg på et rom, som stod helt tomt der da, i nabokaserna.
Den siste kvelden før julepermen da.
Mer eller mindre med troppsbefalets samtykke vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste dagen, før juleferien, så fikk vi servert oksesteik, (var det vel), i en mer eller mindre høytidelig ‘seanse’ da, i messa.
Men vi fikk bare en liten flaske brus hver, til middagen da.
Istedet for at vi fikk forsyne oss med vann eller saft, i så mange glass vi ville, (som vi vanligvis fikk lov til da).
Så jeg fikk jo den verste forstoppelsen, (husker jeg).
Siden den oksesteika vel ble nesten som sement, eller noe, i tarmene mine da.
Siden jeg ikke fikk nok drikke da.
Og jeg skulle også jobbe, på Rimi da, i denne juleferien.
Så jeg fikk jo nesten panikk, siden jeg ikke klarte å gå på do da.
Så jeg dro på Jernbanetorget Apotek, og kjøpte mye klyster og sånn da.
Som jeg brukte, på Ungbo og også på en do, på Oslo S., vel.
Og på Oslo S., så merka en dovakt, hva som var galt.
(Mer eller mindre, ihvertfall vel).
Og han mente at jeg burde ta noe paracept, mot forstoppelsen da.
(Noe jeg vel også prøvde).
Så uansett hva som virka, så fikk jeg sånn rimelig orden, på fordøyelsen min etterhvert da.
Men jeg hadde visst lukta dritt da, overhørte jeg, at en medarbeider, på Claes Ohlson, (hvor jeg vel muligens dro til, etter apoteket og doen på Oslo S.), sa, når jeg kjøpte en bordklokke, som julegave, til Haldis og dem da, (en bordklokke med en sånn pendel under, (eller noe vel), som snurra da).
Men jeg hadde altså hatt skikkelig problem, med forstoppelse og sånn da.
(Og vel også feber, tror jeg).
Selv om jeg ikke veit, om det er noen unnskyldning, (til at jeg lukta sånn da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På selve julaften, så tror jeg, at jeg var hos Ågot.
Men at vi skulle feire hver for oss.
Jeg skulle vel feire borte hos Haldis, (var det vel bestemt).
Mens Ågot vel skulle feire hos onkel Håkon da, (et stykke lenger opp i Havnehagen).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Haldis og dem, de begynte å prate om at dem ikke hadde fått tatt julevask.
Så jeg, som var i Geværkompaniet, (hvor vi vaska hver morgen), jeg ville jo hjelpe til med å vaske da.
Og døra over doen, til Haldis og dem, den var så møkkete, (husker jeg), at den nok ikke hadde vært vaska, siden huset ble bygget, (på begynnelsen av 70-tallet), eller noe.
Men men.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Faren min, han sa det, at militærfolk, de vaska feil, for de brukte så mye vann, når de vaska, (husker jeg).
(Når jeg dreiv og vaska gulvet der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ellers så husker jeg ikke så mye, fra denne jula.
Bortsett fra at Christell, hu nevnte det, at et par mannlige bekjente av henne, de var i militæret, og der ble de så feite.
Men da var dem nok ikke i Geværkompaniet.
For vi fikk kjørt oss veldig bra der da, og løp og krøp og bar, fra morgen til kveld nærmest, i et år da.
Så jeg var ikke sikker på om Christell skjønte så mye av, hva militæret egentlig var.
Jeg tenkte på det, (husker jeg), at hennes to eldre halvbrødre, Viggo og Jan Snoghøj, jo begge hadde sluppet unna militæret, siden de vel var danske statsborgere, (var det vel).
Men Christell angrep ikke meg direkte da, for å være et sted, i militæret, hvor man ble feit.
Hu prata om to folk fra Drammen, eller noe, da.
På en litt sånn hatsk/aggressiv måte vel.
Og vel også henvendt til sin eldre halvbror Jan Snoghøj, mener jeg.
Så sånn var det, (hvis jeg husker det riktig).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.