 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Report of crime/Fwd: Haner gis bort |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, May 27, 2012 at 7:19 PM | ||||
|
To:
gbrlo <gbrlo@unhcr.org> Cc:
niklas-95@hotmail.com | |||||
| |||||
Måned: mai 2012
-
Jeg sendte en ny e-post til FN
Gmail – Report of crime/Fwd: Haner gis bort
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Report of crime/Fwd: Haner gis bort
-
Min Bok 3 – Kapittel 51: Mer fra førstegangstjenesten
På Ungbo, så husker jeg det, at Wenche der, maste på meg, mens jeg var på badet, en gang.
Hu måtte på do, sa hu.
Og jeg dreiv vel og barberte meg eller pussa tenna eller dusja, eller noe.
Jeg svarte at hu kunne jo bare bruke den andre doen der.
(For det var ikke bare do på badet, det var også en do ikke langt unna utgangsdøra der).
Men Wenche likte ikke å bruke den doen, for den var ‘ekkel’, (eller noe), sa hu.
Men jeg hadde jo vært på vinterøvelse og bæsja på papp-doer, (og forskjellige rare steder), i militæret.
Så jeg syntes ikke noe synd på henne da, men sa at hu kunne bare bruke den doen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg forklarte også til Wenche, en gang, (på begynnelsen av førstegangstjeneste-året vel), at jeg sleit, når jeg gikk på marsj, osv., i militæret.
‘Når du ikke er vant til å gå med sekk så’, svarte Wenche.
Så det var tydeligvis noe med det, at man burde være vant til å gå med tursekk, på for eksempel fjellturer, osv., da.
(Skjønte jeg da).
Hvis jeg hadde vært vant til det, så hadde nok førstegangstjenesten gått litt lettere, (vil jeg nok tippe på).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På en øvelse med Geværkompaniet, (det er mulig at vi var ved Kongsberg der to ganger), så lå noen av oss soldatene, i samme telt, som noen reserveoffiserer vel.
(Av en eller annen grunn).
Og han ene, han skrøyt fælt, av det norske forsvaret.
For han hadde vært på en rep.-øvelse nylig, og da hadde han ene vært lege, og han andre ingeniør, osv.
Og det trodde han ikke at var vanlig, i andre land, at soldatene var så høyt utdannede.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dag, den siste uka, (var det vel), av førstegangstjenesten.
Så klagde jeg på kompaniets oppstillingsplass, (var det vel), til troppsjef ‘Kalesj-Bjørn’, fordi at såpepulveret, til vaskemaskinen, på badet, på brakka, var tomt.
Jeg lurte på hvorfor ingen hadde fylt opp det, når det gikk tomt.
Men da skjønte ikke troppsjefen noe, (husker jeg).
Og troppsass. Øverland sa at det var Velferden, (eller noe), som hadde kjøpt en stor sekk, da.
(Noe sånt).
Så hele det siste halve året, (eller noe), i Geværkompaniet, så fikk vi gratis vaskepulver, unntatt den siste uka da, da måtte vi kjøpe det selv.
Og det var vel ikke så lett å få tak i, på Terningmoen, tror jeg.
Selv om de kanskje solgte noe i kantina.
Det er mulig.
Så da klagde jeg da, en av de siste dagene der.
Men de andre i troppen, de brydde seg kanskje ikke noe om det, for de vel sikkert ei mor som vaska klær for dem hjemme, (de fleste av dem ihvertfall vel).
Mens jeg hadde en litt kronglete vaskekjeller-ordning, i Skansen Terrasse der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter tjensten, en vanlig dag, på Terningmoen.
Så kunne jeg sitte i kantina der, og spise Pizza Grandiosa, drikke cola, og lese i VG eller Dagbladet.
Og kanskje også spise noe godteri og kanskje potetgull.
(Skjellum var så imponert av Kims, (mener jeg å huske at han sa til Sundheim, på lagsrommet en gang vel), som på den tiden hadde en kampanje, for sin ganske gode Snack Chips, vel).
Men etter at jeg hadde sitti i kantina, i en time eller to kanskje.
Så gikk jeg tilbake på brakka og leste i en bok eller tegneserie da, husker jeg.
Jeg gadd ikke å sitte sammen med ‘TV-gjengen’, i kantina der, og se på Baywatch, på den nye TV-kanalen TV2, (husker jeg).
(Som det var en hel gjeng, som pleide å gjøre, mener jeg å huske).
Jeg hadde vel sett nok ekte pupper, i min tid, så å se på noen amerikanske damer som fløy rundt i noen røde badedrakter, på en strand, på TV, det ble liksom ikke det samme da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg var på reservelaget, så var det vel Frisell og de, som spurte meg, om jeg ikke hadde lært, hvordan man kunne lage seg et belte, av en bit hyssing, (for eksempel).
Nei, det hadde jeg ikke lært, forklarte jeg.
Og det lurer jeg på om var noe slags ‘arbeiderklasse-triks’, (eller noe).
For det hadde aldri jeg lært da.
Men en god del av de på reservelaget kjente visst til det trikset da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så tok Frydenlund, (som var nestlagfører, på lag 2, som var det laget, som jeg også var på, på den her tida), og en annen soldat, (som jeg ikke husker hvem var nå, men det var muligens Løvenskiold), og dro meg med, til velferdsbygningen, for å se på Basic Instinct, (med Sharon Stone), på en stor TV, som de hadde der.
Og det var litt rart, husker jeg, at jeg syntes.
At Frydenlund og en annen kar, dro meg med dit, for å se den filmen.
For det var sjelden at Frydenlund og jeg, fant på noe sammen, på fritida, (for å si det sånn).
(For han pleide jo ikke så ofte å henge på lagsrommet, akkurat.
Men han var vel mest på stabsrommet da, og spilte Monopol, osv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, på våren 1993, når troppen var ute i skogen, i leirområdet, på Terningmoen.
Så begynte plutselig noen folk i troppen, å kødde med meg, og kasta kongler, osv., (på meg da).
Når jeg lå og slappa av da.
Og Haraldsen, han ville ikke slutte.
Så jeg fant en rot eller kjepp, eller noe.
Og til slutt så ble jeg så lei av, at Haraldsen ikke ville gi seg, (med køddinga si da).
Så jeg sa til han, at han kunne stappe den kjeppen oppi ræva da.
(Foran hele troppen omtrent vel).
Siden Haraldsen ikke ville la meg være i fred da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten også en kjent svensk/norsk ishockeyspiller, ved navn Patrik Eide, som avtjente førstegangstjenesten, på Terningmoen, det året jeg var der.
Og han lurer jeg på, om var i troppen vår, i begynnelsen.
For jeg mener å huske det, at han var med på å arrangere infanterimerke-konkurransen der, høsten 1992, og da heia han vel litt på meg, (tror jeg), på svensk vel, da jeg løp forbi, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Og det tror jeg at må ha vært på grunn av at han muligens var i troppen vår først, (eller noe).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg var på lag 2.
Så hadde jeg gått bort på Bast, (bensinstasjonen like ved Terningmoen), og kjøpt noe godteri, en ettermiddag eller kveld, da.
Og da hadde jeg blant annet kjøpt en pose isbre-mint da, (husker jeg).
Og da lagfører Bricen så det, så sa han, at ‘du vet alltid hva som er godt, du’, om/til meg, da.
(Av en eller annen grunn).
Og visste jeg ikke hvor Bricen ville hen, egentlig.
(Selv om jeg kanskje tok det som et kompliment, med en gang).
Så da holdt jeg bare kjeft, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter juleferien, på Terningmoen.
Så ville jeg være i form, før ‘skisesongen’ vår liksom skulle begynne, for alvor.
Så jeg løp en av mine første tredemølle-økter, på en tredemølle, i velferdsbygningen, på Terningmoen der, husker jeg.
Og den satt jeg til å gå ganske raskt, så jeg klarte å løpe ganske fort, på den her tida, (husker jeg).
Vi måtte stadig løpe 3000-meter løp, på Terningmoen.
Og kravet var at man måtte klare å løpe på under femten minutter.
Og det klarte jeg alltid.
I begynnelsen, så løp jeg kanskje 3000-meter, på 13-14 minutter.
Mens jeg en av de siste månedene der, kanskje løp 3000-meter, på 11-12 minutter, da.
Selv om jeg fortsatt røyka, mens jeg var i Geværkompaniet.
Så man ble i god form av å være der, det er helt sikkert.
Pettersen fra Fredrikstad, han tok seg helt ut, på det første 3000-meter løpet, så han spøy, på ‘oppløpssia’, (mens han fortsatt løp vel), husker jeg.
Og han var også litt korpulent, så han klarte vel kanskje ikke kravet på femten minutter heller vel.
Ihvertfall så var han en av de siste til å komme seg i mål vel.
Men han var kanskje den som kjempa hardest da, siden han spøy, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pettersen han gikk også i et noen måneder, (var det vel), med en hvit krage, rundt halsen.
Jeg husker at troppsjef Frøshaug, spurte Pettersen, på troppens oppstillingsplass, om han ikke snart skulle slutte å gå med den kragen.
Så det virka som om at dette var mye opp til Pettersen selv, synes jeg.
At han kanskje fikk mer frihet, av troppsbefalet da, enn oss andre, i tropp 1.
Men det tørr jeg ikke å si sikkert.
Selv om jeg husker at jeg syntes at det virka litt sånn, på den her tida.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en god del mer, som hendte, den tida, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 3 – Kapittel 50: Mer fra Geværkompaniet
Etter øvelsen i Trøndelag, så gikk praten fra troppsass. Øverland vel, (som jeg tror sov i det samme teltet muligens, som troppsbefalet, på øvelser), at sersjant Dybvig, ville at jeg, (som vel hadde vært flink til å legge en sambandsledning, på fjellet, ved travbanen, på Ørlandet/Fosen der), skulle være ny sambandsmann, i troppen.
Men dette hadde visst ikke Frøshaug likt da, (fortsatt etter Øverland vel, sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Frøshaug ville ikke ha noe sambandsmann, i troppen, (for det var det vel ikke vanlig å ha, tror jeg, i Geværkompaniet), så jeg ble etterhvert istedet geværmann 1, på lag 2 da, når Grønning, fra Sarpsborg, ble overført til HV, etter jul, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han som hjalp meg, når jeg la den sambandsledningen, på Ørlandet, det mener jeg å huske, at var troppen sanitetsmann, (som ble kalt san. mann da).
Og som lurer jeg på om het Bjerrå, (eller noe).
Han var en ganske lav kar vel, (sånn som jeg husker det ihvertfall), og han hadde også en ganske rund personlighet, (fikk jeg inntrykk av, ihvertfall).
Så det var ikke sånn, at han protesterte, når jeg sa at vi skulle legge den ledningen sånn og sånn, da.
Han bare fulgte etter meg, og gjorde sånn som jeg sa da, (mener jeg å huske).
For det var vel jeg, som fikk hovedansvaret, for det her, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg hadde jo hatt elektronikk, som hobby, som tenåring, og jeg hadde jo også fiksa radio-ledningen, mellom vaktbygningen og vaktbua, helt i begynnelsen av tjenesten, da jeg var ukehavende soldat, da, (siden han som var vaktkommandør, spurte meg om jeg kunne gjøre det da, enda dette vel muligens ikke var en ukehavende soldat-oppgave, egentlig).
Og noen år før det her, da jeg bodde på Bergeråsen, og fylte ut skjemaet, for hva jeg ønsket å gjøre, i Forsvaret, under førstegangstjenesten.
Så hadde jeg ikke funnet data, i katalogen til Forsvaret, så da hadde jeg bare skrevet samband da, som det jeg ønsket å drive med, under førstegangstjenesten.
Og dette visste kanskje sersjant Dybvig, at jeg hadde skrevet dette, på sesjonspapirene mine, på 80-tallet, (tre-fire år tidligere cirka vel).
For hvis det var noe elektriker-arbeid, som skulle gjøres, i leiren.
(Av folk i troppen vår da).
Så hendte det at jeg ble sendt sammen med Bø, (på lag 1), og noen andre soldater i troppen, som jeg mistenker at hadde gått elektro, (på videregående), da.
For å driver med noe elektriker-arbeid da.
Og da spurte jeg dem om hvordan man egentlig skulle gjøre sånne ting som å skjøte ledninger, og sånn, da, (husker jeg).
(Etter ‘boka’ da).
Mens vi dreiv på med de her oppgavene da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg var på lag 2, etter jul.
Så begynte Sundheim plutselig å synge ‘ta en potet’-sangen, i retning av meg.
Mens han gliste da.
Sånn at jeg skjønte at det var noe morsomt.
Og lagfører Bricen hysjet på Sundheim da, (var det vel).
Så jeg skjønte at det var et eller annet, som var spesielt eller morsomt da.
Og at den vitsen nok gikk på min bekostning.
Men hva dette kan ha vært, det veit jeg ikke, (hvis det ikke var noe russisk mafia-greier, eller noe, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frisell, (som etterhvert havnet på lag 3 vel), sa en gang til meg, (mens vi begge var på reservelaget vel, antagelig), at det mest feminine, som han hadde sett, på brakka, det var Haraldsen, når han kom gående, gjennom gangen der, på vei inn til badet, i morgenkåpa si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Haraldsen, han fikk seg forresten, nesten med en gang, dame, i Elverum, (husker jeg, at noen sa).
Og jeg spurte Haraldsen en gang, om hu dama han hadde funnet seg, ‘var fin’.
‘Du ville nok ikke synes det’, svarte Haraldsen da, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes forresten, at jeg hadde troppsbefalet litt ‘på’ meg.
Siden de ‘alltid’ pirket på meg, og sa ‘armsving, Ribsskog’, og sånn da, når vi dreiv med slutta orden, mm.
Så en gang, når vi hadde drevet med mørkeskyting, med sporlys, om kvelden, på Terningmoen.
Så hadde jeg vært litt trøtt, og glemt et AG-skudd, i lomma, på feltjakka.
Og når vi kom ned til kaserna igjen, så fikk jeg litt sjokk, når jeg plutselig fant den patronen, i lomma mi, da.
Og siden jeg syntes at det virka sånn, at jeg hadde troppsbefalet ‘på’ meg.
Så spurte jeg bare de andre folka, på brakka, om noen ville ha det AG-skuddet, da.
(For det var også tusen kroner i refs, for å blitt ‘ferska’, med en sånn skarp AG-patron, da).
Og da sa Haraldsen, at han godt kunne få den patronen, da.
Så jeg ga jeg bare den til han da.
(Så var jeg kvitt problemet liksom).
For dette var vel også ganske langt uti tjenesten.
Så jeg regna med det, at de folka som var igjen der, på denne tida, var ganske pålitelige, eller ansvarlige, da.
Og ‘alle’ på brakka fikk med seg det her da.
For jeg synes nesten at jeg ble litt trakasert da, av troppsbefalet.
Som for eksempel det jeg overhørte, på troppens oppstillingsplass, da Frøshaug ba Brødreskift, om å ‘ta seg av’ meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var også hos bestemor Ågot en helg, (husker jeg), mens jeg var i Geværkompaniet.
Om jeg hadde på meg permuniformen, på toget og bussen da, det husker jeg ikke.
Men jeg husker at jeg var på besøk hos bestemor Ågot, på Sand, ihvertfall.
For jeg husker at jeg gikk gjennom bokhylla, til Ågot og Øivind da, på lørdagskvelden, (må det vel ha vært).
Og der fant jeg Kinsey-rapporten, (som var en amerikansk bok, om seksualvanene til det amerikanske folket, etter andre verdenskrig vel), husker jeg.
(Jeg leste jo VG og Dagbladet hver dag, stort sett, inne i Oslo, så det kan vel ha vært, at jeg hadde lest om Kinsey-rapporten, i en artikkel i Dagbladet da, for eksempel).
Jeg kjeda meg jo litt, hos bestemor Ågot.
For Pia bodde jo i Oslo, på den her tida.
Og jeg hadde jo ikke så mange kamerater der, (siden jeg jo var et mobbeoffer, må man vel si, da jeg bodde på Bergeråsen), så jeg satt bare hjemme, på lørdagskvelden, da.
Men jeg syntes det, at det var litt rart, (og nesten litt ‘kinky’), at besteforeldrene mine, (selv om Øivind jo hadde dødd, cirka åtte-ti år tidligere vel), hadde Kinsey-rapporten, (som jo var om sex), i reolen sin, (den samme reolen, som jeg disponerte to-tre skuffer i, forresten), i stua si, da.
Det hadde jeg ikke lagt merke til før, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at jeg husker det, at jeg var hos bestemor Ågot, en helg, mens jeg var, i Geværkompaniet.
Det var fordi, at jeg husker det, at jeg spurte Pålhaugen, (som etterhvert havna på lag 3 vel), om det var sant, noe som jeg leste i Kinsey-rapporten, (hos bestemor Ågot, helga før, at jeg prata med Pålhaugen om det her da, på Terningmoen), at folk på landet, noen ganger hadde sex med dyr(!)
Pålhaugen svarte det, at hvis jeg hadde sett raua på en sau, og hvor mye dritt som hang der, så ville jeg ikke ha tenkt på det.
Men jeg hadde vel ikke tenkt på det akkurat, å ha sex med dyr.
Jeg syntes bare at det var litt morsomt, å mobbe Pålhaugen da, siden han jo var fra bygda liksom da, (eller ihvertfall var ‘dølagutt’, som sersjant Johansen, pleide å kalle Pålhaugen og Andresen da).
(Eller, jeg skulle vel kanskje bare høre, om det var sant, det som stod, i Kinsey-rapporten, da.
For jeg syntes at det her, var rimelig sjokkerende da.
Dette var jo i 1992/93, og før internett, med alle sine rare videoer om alt mulig rart, hadde blitt noe særlig utbredt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer på om Pålhaugen må ha misforstått, hva jeg mente, når jeg spurte om det greiene, fra Kinsey-rapporten.
For en annen gang, som jeg gikk inn på rommet til lag 3 der, (av en eller annen grunn), da.
Så var ikke Pålhaugen noe særlig vennlig lenger, (selv om vi hadde vært på samme lag, som reserver), da.
Neida, Pålhaugen, han begynte å bable noe om at han var ‘gammal skihopper’, eller noe sånt.
På en måte, som ikke ga noe særlig mening, for meg, da.
Men jeg skjønte det, at jeg nok var uønska der, så jeg bare stakk ut igjen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Mer fra Sophie Ribsskog Johansson
PS.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 3 – Kapittel 49: Enda mer fra førstegangstjenesten
Fra den tida, som jeg var reserve, og vi som var reserver, holdt til på stabsrommet.
Så husker jeg spesielt en episode.
Øverland og dem, satt ved bordet, på stabsrommet, og spilte kort, (eller noe sånt), vel.
Og jeg, jeg hadde vært og drevet med noe annen tjeneste, enn dem.
(Jeg hadde nok vært med de vanlige geværlaga da, eller noe).
Så jeg kom tilbake til brakka, noe seinere, enn Øverland, (som jo var troppsass.), og en del av de andre, som bodde på stabsrommet da.
Og jeg hadde kanskje gått på ski, (eller noe), og skulle ta meg en dusj da.
Men så var det kanskje mye snø, fra uniformen og støvla mine, (eller noe), som hadde smelta, på gulvet.
(Eller hvordan dette kan ha vært, igjen).
Ihvertfall så kom det en kommentar, til meg, fra Øverland, som satt med klær på, borte ved bordet, (ved vinduene), i stabsrommet, og til meg, som hadde skap, som stod med en gang man kom inn døra, og til høyre.
At, ‘nå så du smart ut’.
For da hadde jeg stått naken da, (og klar til å gå i dusjen vel).
Samtidig mens at jeg hadde hatt på meg feltstøvlene.
Men det kan ha vært fordi at det ofte var veldig møkkete, i gangen, på brakka.
Sånn at man måtte ha på seg noe på beina, når man dusja, ellers så måtte man nesten dusje en gang til.
Siden det noen ganger kunne være veldig møkkete, spesielt på gangen, på brakka da.
(Noe sånt).
Så det var jo litt pinlig, husker jeg.
Der jeg stod med ‘badetiss’, mer eller mindre, vel.
Å få oppmerksomhet, rettet mot meg, når jeg stod der naken liksom.
Det var ikke akkurat noe jeg syntes var artig, for å si det sånn.
Så om Øverland var en skaphomse, siden han fulgte så med på medsoldater som skiftet?
Det har jeg ikke tenkt på, før nå i det siste.
Men Randen sa jo at det luktet sæd, på doen der.
Og stabsrommet, det var jo det rommet, som var nærmest badet, (og doene da).
Og den ene gangen, som jeg prøvde å runke på do, (seinere, når jeg var på lag 2), så var det jo Øverland, som jeg overhørte, (mener jeg), at romsterte inne på badet der, (og dreit ut den Top Secret-bæreposen, som jeg hadde, siden han syntes at det var alt for mye hårgele og forskjellige ting, oppi der, da).
(Sammen med en annen soldat, som jeg ikke er sikker på hvem var).
Så om det var sånn, at for eksempel Øverland og Løvenskiold, hadde homsesex, inne på doen der, på brakka, til tropp 1, på Terningmoen, dette året, (92/93-kontigenten).
Det er noe jeg har lurt på nå, mens jeg har skrevet, på de siste kapitlene, av Min Bok 3.
For noe rart var det nok der ihvertfall, siden Øverland var så opptatt av hvordan jeg så ut naken og siden Randen hadde lukta sæd på doen, på brakka der da.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På begynnelsen av det året, som jeg var, på Terningmoen, så hendte det at jeg gikk til treningsstudioet, i velferdsbygget der, for å trene.
Et par ganger ihvertfall.
Men jeg var veldig dårlig i benkpress, og klarte vel ikke 30 kilo engang, tror jeg.
Og mens jeg gikk fra brakka og til velferdsbygget, for å trene en gang.
(Sammen med en annen soldat i troppen, tror jeg).
Så overhørte jeg det, at en fra en annen tropp, (eller noe), sa det, (om meg da), at ‘han må trene ja, for å bli mann’.
Så jeg var rimelig tynn, på den her tida, må man si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også forresten, at 10 Torp, (som endte opp på lag 3 etterhvert, mener jeg å huske), han var veldig sosial.
Og en gang, så husker jeg det, at han sa det, til en soldat, fra en annen tropp vel, at ZZ Top var bra, og spesielt ‘Sleeping Bag’.
Og Torp kalte også Pettersen, fra Fredrikstad, for ”n Raymond’, en gang, husker jeg, på troppens oppstillingsplass vel.
Og Torp prata også med en fra en annen tropp en gang, om at han kjente ei fin dame, fra Dal, (eller noe), mener jeg at jeg overhørte.
Og til meg, så sa Torp en gang, at han hadde vært med på å arrangere en triathlon-konkurranse, en gang, og da hadde hu fine dama, bare vrengt av seg t-skjorta, og stått der toppløs, foran en haug av folk, (sa han), mens hu skifta da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 3 – Kapittel 48: Mer fra førstegangstjenesten
En av de siste månedene, på Terningmoen, så mener jeg, at noen må ha laget en flekk, på lakenet, til senga mi.
Jeg spurte folk på laget, ‘hva er det?’.
‘Du har hatt en våt drøm’, svarte Bricen.
Men det tror jeg ikke at det var, for jeg sov jo med underbukse på meg, og denne flekken var jo helt på kanten, av lakenet.
Og jeg pleide ikke å ha våte drømmer heller.
Det skjedde vel bare en gang, da jeg gikk på ungdomsskolen, (eller noe), at jeg hadde det.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så da Bricen mente at jeg hadde hatt en våt drøm, så bare lo jeg inni meg, og tenkte at det var det ihvertfall ikke.
Og da ble det litt pinlig å diskutere den flekken noe mer.
Men jeg tror nå, at det må ha vært noen som har smurt noe olje, eller noe, på lakenet mitt, for å få det til å se ut som, at jeg hadde hatt en våt drøm, (eller noe), da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når vi nettopp hadde fått lønning, på Terningmoen.
Så fortalte noen meg, at Randen, (på lag 3), hadde kjøpt seg det dyre pornobladet, (eller noe), vel.
Så jeg så i det bladet da.
Og der var det ei naken dame som var skikkelig fin, da.
Og alle hadde sånne korktavler, over senga.
Og jeg hadde masse ledig plass, på min korktavle da.
Men det var liksom tradisjon da, å ha bilde av ei sånn pin-up-dame der, (mer eller mindre, ihvertfall).
Så jeg spurte Randen, om jeg kunne få kjøpe det bildet av han, for en tier da.
Og det sa Randen at var greit da.
Så da fant jeg et sånt pin-up-bilde, til å ha over senga, jeg og.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når jeg ble lei av hu pin-up-dama.
Så var det ei annen dame, (ei blond hippie-dame vel), på baksida og.
(For dette var fra en spesial-utgave av Penthouse, eller noe, mener jeg.
Som Randen hadde kjøpt.
Med alle forside-pikene deres, gjennom tidene, (eller noe)).
Og en gang, når det var inspeksjon, av rommet, (eller noe).
Så spurte troppsjef ‘Kalesj-Bjørn’ meg, om ‘hvor er det du får alle disse damene dine fra da, Ribsskog?’.
Men da svarte jeg ikke noe.
For det ble litt flaut, syntes jeg, å diskutere sånne nakne damer, med troppsjefen.
Det tok jeg bare som at det var en fleip, og ikke noe ordentlig spørsmål, da.
Så da bare holdt jeg kjeft, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selv om jeg jobba på Rimi, annenhver helg, så hadde jeg ikke så god råd, når pengene jeg fikk for jobbinga, i juleferien, begynte å ta slutt.
Jeg brukte mye penger til mat, mener jeg å huske, i helgene, etter juleferien da.
(Som jeg pleide å kjøpe på Rimi, ved Grev Wedels Plass da, i Oslo).
Og jeg prøvde å spare penger, ved å gå ned, til å bare røyke en ti-pakning, om dagen, husker jeg.
(Av Prince Mild-sigaretter, som det vel var, at jeg røyka, mener jeg å huske).
Men da måtte jeg liksom sneipe sigarettene, for å klare meg med en ti-pakning, om dagen da, husker jeg.
For jeg var vant med å røyke 15-20 sigaretter om dagen, vel.
Så for å klare meg med en ti-pakning, så sneipa jeg noen ganger sigarettene da.
Og hadde noen ganger for eksempel fire sigaretter og en sneip, i røykpakka da.
For å få ti-pakningen til å holde hele et helt døgn liksom.
Og da lukta det vel mer røyk av meg, vil jeg vel tippe på.
Og Bricen sa vel en gang, at ‘ingenting lukter så vondt som sneip’.
Men som jeg skrev om, i Min Bok, så var det sånn, at jeg syntes at en grunn til at det liksom var bra, å røyke, (som jeg sa til Stein og Magne Winnem, på Gjerdes Videregående), det var, at da gjorde det ikke noe, om man ikke fikk pussa tenna, om morgenen, for da lufta det bare røyk av en, likevel.
Så å lukte røyk, det var jeg vant med liksom.
Så det brydde jeg meg ikke om, for å si det sånn.
Dette her, det var jo også i militæret.
Og det fantes ikke ei eneste dame, som soldat, i Geværkompaniet, på den her tida.
Så når det bare var gutter/menn der, så syntes ikke jeg det var så farlig, om man lukta for eksempel litt røyk da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang jeg hadde vakt, (eller om det var at jeg var hos øyenlegen, inne i Elverum, fordi jeg huska fra ungdomsskolen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), at jeg hadde litt dårligere syn, enn noen av de andre i klassen, så jeg svarte ‘ja’, da troppsbefalet spurte om noen ville ha briller).
Så hadde troppen vært på Rena, (eller noe).
Og klatra i noen klatrestativ der, (eller noe).
Og da hadde visst nestlagfører Frydenlund falt ned, fra et hinder, og slått seg da, (ble jeg fortalt, av de andre, på laget), men uten å bli alvorlig skadet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var jo Nirvana-fan til tusen, på den her tida, (må man vel si).
Og den bensinstasjonen, som var like ved Terningmoen.
Nemlig Bast.
Den bensinstasjonen, den solgte til og med CV-er og man kunne også høre på CV-er der, som i en plateforretning da.
Og Nirvana kom med et nytt album, med en tittel, som jeg syntes var rar, nemlig ‘Incestiside’, på den her tida.
Og en av de beste sangene, på det albumet, den het ‘Rape Me’.
Så selv om jeg var Nirvana-fan, så var jeg ikke helt sikker, på det nye albumet deres da, husker jeg.
Så det ble vel til at jeg aldri kjøpte det, (tror jeg).
Selv om jeg var nysgjerrig på det, og hørte en del på det, på Bast da, et par ganger.
(Mens jeg lurte på hva jeg skulle synes om det da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg søkte litt på nettet nå, og så at jeg hadde blanda litt, når det gjelder hvilke sanger, som var på Nirvana-albumet Incestiside.
For sangen ‘Rape Me’, var ikke på det albumet, men på det neste, In Utero.
(Men sanger som ‘Sliver’ og ‘Dive’, var det nok, som jeg hørte på, på Bast, da).
Men det var kanskje på grunn av de ‘rare’ album og sang-navnene da, som jeg slutta å kjøpe Nirvana-album.
Pluss at jeg hadde litt dårlig råd, på den her tida, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
