Min Bok 3 – Kapittel 62: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet X

På den siste øvelsen, som var den siste uka, (eller noe), av førstegangstjenesten.

(Den øvelsen som Bekklund viste meg hvordan man ‘splætta’ mygg på).

På den øvelsen, så delte vi fire soldatene, (var det vel), som var igjen, på lag 2, telt, med to stridsdommere, (eller noe), som var med på øvelsen, for å gi karakter, på vårt befal, eller noe, (tror jeg).

(Noe sånt).

Og middagsmaten, som vi hadde fått, fra staben, på Terningmoen, på denne øvelsen.

Det var boksmat.

‘Tror dem at vi har med boksåpner på øvelse eller’, sa de stridsdommerne, (eller hva de var), til hverandre da.

Og da visste Skjellum og Sundheim, at jeg hadde kjøpt en boksåpner, (muligens før jeg havna på reservelaget og), så de sa vel noe sånt som, at ‘Ribsskog har det’.

Og så fant jeg fram den boksåpneren da, (som jeg vel hadde kjøpt, en frihelg, som jeg surra rundt, og så på butikker, på Grønland, siden jeg vel hadde vært på den platebutikken, (Platekompaniet), på T-banestasjonen, på Grønland der), som jeg hadde, i en sidelomme, på pakksekken min vel.

(Og den dagen, så kjøpte jeg også et billig skopusse-sett, husker jeg.

Som hadde en sånn smart, rund børste, til å smøre skokrem med.

Og en større børste til å ‘shine’ med da.

For den skokrem-børsten, til Forsvaret, denne hadde bare en børste da.

Så man kunne glemme hvilken side man brukte til skokrem og hvilken side man brukte til å shine med, liksom.

Men for å få virkelig bra skopuss, så brukte vi nylonstrømper, (tror jeg at det var), som var veldig bra, for å få skikkelig bra finish, på skopussen, da.

Sånn at vi passerte ‘helgeperm-inspeksjonen’, på troppens oppstillingsplass, og fikk lov å dra ‘ta helga’, da.

Selv om jeg skjønner at det kan høres rart ut, at vi bruke nylonstrømper, til å pusse sko med.

Men jeg mener at det var sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når søstera mi Pia, Monica Lyngstad og Siv Hansen, bodde i Christies gate.

Så pleide de å spørre gjestene om de ville ha ‘kanel i teen’, husker jeg, en av de første gangene, som jeg var der, vel.

Jeg hadde vel lest det, et eller annet sted, at kanel, det var egentlig barken, på kaneltreet.

Og dette her med kanel i teen, det hadde jeg aldri hørt at noen hadde ‘babla’ om, før det her da.

Så jeg tulla litt, og foreslo det, at de kunne jo bare ha et sånt kaneltre stående der, i stua, da.

Og når de da fikk gjester, så kunne de liksom bare skrape litt bark, av det treet da, og oppi tekoppene til gjestene, (mens de satt i stua der, og prata liksom), da.

Jeg tenkte vel det, at hvis de først skulle være originale, så kunne de like godt være skikkelig originale, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå er jeg ferdig med å gå gjennom de notatene, (som jeg har skrevet de siste ukene), fra tiden, i Geværkompaniet.

Så nå må jeg si det, at Min Bok 3, er ferdig.

Den nesten boken, (Min Bok 4), den blir om karrieren min i Rimi.

Og den skal jeg prøve å få begynt å skrive på, innen ikke alt for mange dager.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.