Jeg dimma jo fra militæret, i slutten av juni, i 1993.
Nemlig den 25. juni 1993, (sjekka jeg nå, på tjenestebeviset mitt).
Også jobba jeg på Rimi Munkelia, lørdag 26. juni.
(Da hu Ihne Vagmo, fra Robinson-ekspedisjonen, var sjefen min der, som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
Og det må vel antagelig ha vært 30. juni, at søstera mi Pia, og dem, måtte flytte ut, fra Christies gate.
Siv, (fra Røyken), hu hadde allerede flytta ut.
Men jeg hjalp Pia og Monica Lyngstad, med å bære tingene deres, ned trappa, (for de bodde i andre eller tredje etasje der da).
Og broren til Monica Lyngstad, han kjørte så tingene til Pia, hjem til Christell, (mener jeg at det var).
Og hu bodde ved Terningen Matcafe der, (viste det seg).
Men Pia skulle ikke bo hos Christell.
Pia ville bo hos meg, (av en eller annen grunn).
Og Christell flytta selv, i slutten av juli, tror jeg det må ha vært.
Så det hendte at Pia dro meg med, ned til Christell, (som bodde like ved Møllergata), en del, i juli, i 1993, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Ungbo, så hadde alle folka flytta ut.
(Av en eller annen grunn).
Men Wenche hadde ikke fått med seg katten sin, Sara.
Så det var nesten som at Pia og jeg hadde katt der, husker jeg.
Jeg måtte kjøpe kattemat og sånn, tror jeg.
Og Sara var ikke snill, den tissa en gang, på den dyre skinnjakka mi, som jeg hadde kjøpt to år før det her, (i Oslo), etter å ha sett den, på Kapp Ahl, i Gøteborg.
Men Wenche, (som var innom en gang i blant, for hu hadde noen ting stående der enda vel), hu tilbydde seg ikke å erstatte skinnjakka mi, som jeg bare måtte kaste, for jeg klarte ikke å få bort lukta av kattepiss, fra den jakka, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sara, (katta til Wenche), den pleide å gå ut på terrassen, (for den døra pleide alltid å stå åpen da).
Men en gang, etter at Wenche hadde flytta.
Så stakk Sara opp til naboen, som hadde terrasse, over og til høyre, (hvis man stod i terrassedøra, og så ut), for der Ungbo hadde terrasse, da.
Så jeg måtte gå og banke på døra, til en av naboene da, (som bodde i første etasje vel), for å få tak i Sara, (som hadde rømt da).
Og Sara pleide vel ikke å rømme, tror jeg.
Så den katta var skikkelig uoppdragen da, (må jeg vel si).
Antagelig siden Wenche hadde flytta fra den, da.
(Hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Wenche endelig hadde fått henta katta si.
Så spurte jeg henne, når hu var innom, for siste gang cirka, vel.
Om hvordan det gikk med katta.
Og da sa hu at dem hadde avlivet katta, for den hadde visst pissa på jakka til broren hennes, da.
Så det var visst ikke bare min dyre skinnjakke, som den katta pissa på, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selv om det ikke bodde noen andre folk, på Ungbo, så var jo dørene til andre rommene låst.
Og Pia hadde jo ikke noe annet sted å bo.
(Jeg huska jo det, at bestemor Ågot hadde klagd på Pia, da Pia bodde hos henne, et par år, før det her).
Så jeg lot Pia få bo på rommet mitt, på Ungbo, da.
I boden der, så stod det en gammel sofa, fra begynnelsen av 80-tallet kanskje, som hadde blitt byttet ut med en svart skinnsofa, seinere på 80-tallet vel.
Og den sofaen, den var nesten som en sovesofa da.
Det var en stor pute, i den sofaen, som man kunne bruke som madrass.
Så på den sov søstera mi på da, inne på gulvet, på rommet mitt.
Sovepose og sånn, det hadde hu vel selv, men ikke så mye møbler, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg måtte registrere meg som arbeidsledig, da.
Og siden jeg bodde på Ellingsrudåsen, så måtte jeg registrere meg som arbeidsledig, på Arbeidsformidlingen, på Stovner.
Jeg dro dit vel først, for å bestille time.
Og på det møtet, så hadde jeg en saksbehandler, som var en mann, i 30-årene kanskje, som var veldig uhøflig, husker jeg.
Fiendtlig, er vel kanskje det riktige ordet, forresten.
Han registrerte meg, som noe med ‘ADB’, (administrativ databehandling), på dataen, til Arbeidsformidlingen.
Enda det skulle ha vært ‘EDB’.
Og han sa at jeg var ‘så fersk’, (med veldig trykk på ‘fersk’), på arbeidsmarkedet.
Enda jeg hadde jobbet i et år på CC Storkjøp.
Og i to måneder hos Det Norske Hageselskap, (selv om det var praksisplass).
Og i to år, på OBS Triaden.
Og i et halv år, på Rimi Munkelia.
Så var jeg liksom så ‘fersk’ på arbeidsmarkedet, da.
Det hørtes litt rart ut for meg.
Men han saksbehandleren, han var så uvennlig og liksom ‘overkjørte’ meg, da.
Så jeg lurte på om det var noe galt, siden saksbehandleren var så fiendtlig, husker jeg.
‘Fersk’, det var jo noe eldre soldater, sa om rekruttene for å mobbe dem, i militæret.
(Selv om såkalt veteranvirksomhet ikke var lov i Forsvaret, egentlig).
Så jeg lurte på om dette hatet, (må jeg vel kalle det), fra saksbehandleren, hos Arbeidsformidlingen, (mot meg), hadde noe med militæret å gjøre.
Kanskje vedkommende hadde traumer fra sin førstegangstjeneste, og skulle hevne seg på en som nettopp hadde dimmet, fra Forsvaret?
Hva vet jeg.
Men jeg husker det møte som så ubehagelig, at jeg faktisk dro, på eget initiativ, ned til Arbeidsformidlingen, ved Schous Plass, en uke eller to seinere.
For der hadde jeg jo gått, som arbeidsledig, høsten 1990.
Tre år før det her da.
Da jeg fikk den praksisplassen, hos Norsk Hagetiden/Det Norske Hageselskap, da.
Og da hadde de vært hyggelige og profesjonelle der, (husker jeg).
Mens han på Stovner, han fikk meg nesten til å gå inn i sjokk, (vil jeg si).
Så derfor dro jeg, halvveis i sjokk, ned på Arbeidsformidlingen, på Nedre Grunerløkka, uten noe avtale, eller noe, en eller to uker, etter det møtet på Stovner, da.
Og da, så ble jeg sendt til en kar der, som sendte meg på intervju, på en datajobb, hos Direktoratet for Sivil Beredskap, (var det vel).
Og han hadde ikke funnet meg, på dataen til Arbeidsformidlingen, (sa han).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, denne tiden, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.