Etter at Glenn Hesler flytta inn på Ungbo, (må det vel ha vært).
Så foreslo jeg det, at vi kanskje kunne drive med badminton, om vinteren.
(For vi spilte nemlig mye fotball og tennis, om sommeren).
For jeg hadde jo vært på en trening, med Skøyenåsen badmintonklubb, det første året, som jeg jobba, på OBS Triaden.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så jeg kjente til den klubben da.
Og jeg ringte vel antagelig dem da, og spurte når treningstidene var, osv.
Så etter dette, så begynte Glenn Hesler og jeg, (og noen ganger Magne Winnem), å trene badminton, med Skøyenåsen badmintonklubb, i Ekeberghallen, (på tirsdagkveldene), og i Haugerudhallen, (på lørdagene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt tennis, så dro Magne Winnem med meg, en del ganger, for å spille tennis, på noen kommunale asfaltbaner, like ved Lambertseter Gård, (eller hva det heter der).
Der var det gratis å spille, og det passet meg bra, som var delvis arbeidsledig, etter militæret, da.
Og jeg mener at vi begynte å spille tennis der, allerede de siste månedene, som jeg var, i Geværkompaniet.
For jeg husker det, at en pakistansk tenåring, på sykkel vel, begynte å mase på meg, om jeg hadde spilt fotball, like ved T-banen, på Lambertseter.
Når jeg vel hadde spilt tennis og lånt racket av Magne Winnem.
Og dette mener jeg at var mens jeg fortsatt var i Geværkompaniet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etterhvert, så pleide jeg å dra med Glenn Hesler og/eller halvbroren min Axel, for å spille tennis, på Lambertseter da, for eksempel i helgene, osv.
Og vi pleide også å spille fotball der, noen ganger.
Og jeg var så god i fotball, før jeg skada kneet, at jeg klarte å drible både Glenn Hesler og Axel, så lenge jeg ville, oppe på en gressplen, ved Lambertseter Gård der, husker jeg.
Og Magne Winnem, han ville også noen ganger samle sammen en gjeng, med Rimi Karlsrud-folk, for å spille fotball der, på søndager.
Og en gang, så spurte han assistenten der, Geir, (som seinere fikk sparken, for å ha tulla med safen), meg, om jeg var fotballspiller.
Siden han syntes at jeg spilte så bra da.
Og hu andre assistenten der, Liv, hu hadde en gang tårer i øynene og var veldig nølende, husker jeg, en gang som hu dukka opp der, for å spille fotball, med Rimi Karlsrud, en søndag, (husker jeg).
Og Morten Jenker, han prøvde å skade meg der, en gang, virka det som for meg.
Han liksom subba inn i akillesene mine, på en veldig bemerkelsesverdig måte, da.
Som for å skade meg, husker jeg.
Så da tok jeg og klinte til han i ryggen, husker jeg, med armen/albuen.
(For han stod med ryggen mot meg da.
Og subbet vel baklengs mot akillesene mine, tror jeg.
Noe sånt).
Så da ljomet det ganske høyt, (husker jeg), sånn at man kunne høre det, på hele Lambertseter omtrent vel.
For jeg var fortsatt forbanna på han, fra noe som hadde skjedd tidligere, da.
For han hadde nemlig kødda, en gang, da jeg sa hadet, til hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, på en fest hos Geir, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og sa at hu hadde sagt det, at hu skulle ‘suge pikken min’.
Noe som jeg syntes at hørtes rart ut, (at hu skulle si noe sånt, foran alle folka der).
Og Jenker hadde også brukt meg som en slags slave, for å bære øllen sin, husker jeg, den kvelden.
Så jeg var rimelig forbanna på han, før han i tillegg begynte å prøve å skade meg der, da.
‘Er det krig eller’, (eller noe), sa Jenker da etterhvert, når han fikk bøyd seg opp igjen, (etter det slaget mitt da), husker jeg.
Men jeg sa ikke noe da.
For da hadde jeg vel fått ut frustrasjonen min, da.
Og holdt kjeft da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem og Elin fra Skarnes.
De var jo naboer, med Morten Jenker, på den her tida.
De hadde kjøpt seg en to roms leilighet, (var det vel), i Avstikkeren, på Bergkrystallen, like før jeg dimma, fra militæret, (tror jeg at det var).
Og Winnem dro Glenn Hesler, Axel og meg, opp dit, for å spille fotball, (husker jeg).
For Winnem hadde en grus-fotballbane, rett utafor blokka han bodde i, da.
Og da var jeg i bra form, husker jeg.
For Axel og jeg, vi slo Magne Winnem og Glenn Hesler, 10-0, i en fotballkamp, i Avstikkeren der, like etter at jeg hadde dimma, fra militæret da, husker jeg.
(Selv om Axel, (som vel bare var 14-15 år, på den her tida), ikke hadde spilt så utrolig mye fotball, før det her, vel.
(Så han spilte forsvar, da).
Men Axel var også i god form, for han hadde trent en god del karate osv., i to-tre år, før det her, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler, han også, dro meg forresten med, på å spille fotball.
Dette var sammen med noen Lørenskog-folk, (som jeg visste hvem noen av var, fra før, siden tremenningen min Øystein Andersen, var fra Lørenskog, og siden jeg hadde jobba, på OBS Triaden), på en del søndager.
De her folka, (lederen var vel forresten Tom, som jeg hadde spilt remis mot, i sjakk, en god del år før det her vel, mens jeg fortsatt bodde på Bergeråsen vel, men var med Øystein Andersen, på besøk til han, da), de spilte, på Ellingsrud, da.
Ellingsrud, det lå like på nedsida, av Ellingsrudåsen.
Så Glenn og jeg pleide vel å gå ned dit, noen ganger.
(Og Axel var vel også med å spille der, noen ganger, tror jeg).
Men Glenn, han var litt snobbete kanskje, siden han eide automatfirma, sammen med Øystein Andersen, da.
Så Glenn tok taxi ned dit, en gang, (mener jeg å huske).
Og da fikk han ‘tyn’, av Tom, (var det vel).
Som mente at det ikke var sporty, å ta taxi, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide å score en del mål, når jeg spilte fotball, sammen med de her folka, (husker jeg).
Og Tom og dem kalte meg for ‘Giraffen’, (av en eller annen grunn).
Jeg skjønte ikke hvorfor de kalte meg Giraffen, så jeg sa ingenting, når de kalte meg det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han karen, med det mørke håret, som jeg hadde jobba sammen med, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.
Det siste halve året, (eller noe), som jeg jobba der.
Han var også med å spille fotball, forresten.
For han var i samme gjeng, som Tom da, (mer eller mindre, ihvertfall vel).
Og en gang, som han hadde ballen, helt på sida av banen.
Så tok jeg, (som hadde blitt litt sterkere, og i litt bedre form, av å være i Geværkompaniet, et år, vel), en skikkelig skuldertakling, på han tidligere ‘sjefen’ min nesten, da.
Sånn at han mer eller mindre spratt ut av banen, (må man vel si).
Og bare ga opp å kjempe om ballen, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så det var litt artig da, husker jeg.
At jeg liksom hadde blitt sterkere enn han tidligere kollegaen min nesten, da.
(På det året i Geværkompaniet).
Enda han vel hadde vært litt spydig mot meg, og bedt meg om å holde meg unna, da han med blond hockeysveis, i ferskvaren der, hadde vist han jeg taklet, om hvordan et kjøttstykke, kunne bli som en fitte, hvis man skar et bestemt snitt i det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en god del mer som hendte, dette året, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.