Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt, å dra til Haldis og faren min og dem, på Bergeråsen, i jula etter at jeg var ferdig, med militæret.
Men jeg hadde ikke noe annet sted å dra.
Og Pia fortalte meg det, at jeg var invitert, til Haldis og dem, og at ei venninne av Christell, som ble nummer tre, (eller noe), i Frøken Norge, skulle dit, på julaften, da.
Så da syntes jeg at det virka fristende, å feire jul, hos Haldis og dem, da.
(For jeg kjente liksom ikke noen damer som hadde vært med i Frøken Norge, og sånn).
Så derfor dro jeg dit, da.
(Selv om Pia selv vel skulle til bestemor Ingeborg eller mora vår, for å feire jul.
Men dit var vel ikke jeg invitert, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg kunne jo nesten ikke feire jul, hos Axel og dem, etter 1991.
For Mette Holter kasta meg jo ut derfra, (må man vel vel si), sommeren 1991, da.
Men sånn som jeg husker det, så feira jeg julaftenene på 90-tallet og 2000-tallet, sånn her:
1990: Hos Metter Holter og dem, på Furuset.
1991: Hos bestemor Ågot på Sand.
1992: Hos Haldis på Bergeråsen, (lå over hos bestemor Ågot, på Sand).
1993: Hos Haldis på Bergeråsen, (lå over hos bestemor Ågot, på Sand).
1994: Hos Haldis og faren min i vannsengbutikken i Drammen, (lå over hos Christell, som bodde langs veien ut mot Konnerud, (fra Drammen sentrum), vel).
1995: Hos Haldis på Bergeråsen, (lå over hos bestemor Ågot, på Sand).
1996: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.
1997: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.
1998: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.
1999: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.
2000: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.
2001: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.
2002: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.
2003: Hos Pia i Tromsøgata, i Oslo.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kontaktet ruteopplysningen, på Oslo S., i forkant av denne julefeiringa.
Og de sa at tog og busser gikk som vanlig, på julaften.
Så det var jo bare tull, men jeg var stressa da, siden jeg jobba i matbutikk, (hvor det alltid er mye å gjøre, før jul).
Så da jeg kom til Drammen, så gikk det ikke noe buss, til Berger.
Og jeg ringte og klagde da.
Fra Rutebilstasjonen, i Drammen.
Til NSB vel.
Og da mener jeg det, at Vibeke Kjølstad, fra klassen min, på Svelvik Ungdomsskole, satt inne i ventehallen, på Drammen Rutebilstasjon, og hørte på at jeg ringte, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Videospilleren min, som Magne og Elin Winnem, hadde lånt, det året jeg var i militæret.
Den hadde vært som ny, (vil jeg si), da de fikk låne den.
(For jeg pleide ikke å se så utrolig mye video, på den her tida, da.
Og jeg hadde jo hatt video, siden 1980 vel.
Så jeg var vant til å behandle videoen og videokassettene bra, da.
Etter å ha hatt video, i mange år).
Men da jeg fikk tilbake videoen min, fra Magne og Elin Winnem.
Så kunne jeg ikke bruke den videoen lengre.
For bildekvaliteten var blitt helt elendig da.
Videohodet hadde blitt slitt ut, rett og slett, (virka det som for meg).
Så etter at jeg hadde fått meg de tre faste vaktene, i uka, på Rimi Nylænde, (må det vel ha vært).
Så ville jeg kjøpe meg en ny video, da.
Og jeg fant noen nye videoer, som kosta 2000 kroner pr. stykk, (eller noe), på en elbutikk, på Bryn Senter.
Og jeg tenkte at de var så billige, så det ville vært artig, å hatt to videoer.
For da ble det som en dobbelt kassettspiller.
Og jeg kunne lage musikkvideo-kassetter da, hvor sangene kom på rekkefølge, fra mine gamle opptakskassetter, (fra Abildsø, osv.), hvor det var mye musikk jeg ikke likte også på, da.
Og jeg kunne kopiere filmer da, (som jeg også hadde pleid å gjøre, på Bergeråsen).
Men jeg hadde ikke råd til å betale for de videospillerne kontant.
Men jeg spurte om jeg kunne få kjøpe de på avbetaling da, (husker jeg).
(For jeg så et sånt klistremerke, eller noe, om at de hadde avbetalingsmuligheter der, da).
Og det var greit, sa de.
Og plutselig, så hadde de gitt meg et kredittkort og to videospillere, da.
(Enda jeg bare ba om avbetaling, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men på julaften, i 1993, så var dette flaks, husker jeg.
For det gikk ikke fler busser, til Berger.
(Enda NSB i Oslo hadde fortalt meg, at disse gikk, som normalt.
Så NSB tulla både julaften 1993 og, som julaften 1991, da jeg måtte hive meg inn i samme taxi, som en Jebsen-sønn hadde bestilt, (siden den siste (NSB)-bussen, til Berger, ikke venta på toget, i Sande), som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Men NSB sa vel at de kunne betale for taxiregninga, når jeg ringte og klagde, (tror jeg).
(Noe sånt).
Men jeg hadde ikke tatt med penger, til drosje.
For det kosta flere hundre kroner, da.
Men jeg satt meg inn i en drosje, på Strømsø vel.
Også spurte jeg om han visste hvor jeg kunne bruke det kredittkortet mitt da, for å ta ut penger.
(Noe sånt).
Og det var utafor postkontoret, på Bragernes, (det som ble ranet av han kjente bankraneren Martin Pedersen, (eller noe), helt på begynnelsen av 80-tallet, vel).
Og der tok jeg ut 400, (eller noe), da.
Som drosjesjåføren mente at drosjeturen til Berger, cirka ville koste, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom fram til Haldis og dem, på Bergeråsen.
Så viste det seg det, at hu finalisten i Frøken Norge, ikke skulle være der, likevel.
(For det hadde visst skjedd noe, mellom henne og Jan Snoghøj da, som gjorde at hun ikke dukka opp der likevel).
Og Christell, hu gikk bare rundt i joggebukse, hele kvelden, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Haldis pleide alltid å lage pinnekjøtt, til jul.
(Hu var jo fra Vestlandet).
Så det var vel pinnekjøtt denne julen og, tror jeg.
Og kålrabistappe og kokte poteter, vel.
Men Haldis pleide alltid å ha litt kokte gulerøtter, i kålrabistappa, mener jeg å huske.
Så hu hadde liksom sin egen vri da, på kålrabistappa, (hvis jeg skjønte det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde vel skifta, borte hos bestemor Ågot, (tror jeg).
(Som skulle feire jul, borte hos onkel Håkon og dem vel, tror jeg).
For Christell sa plutselig, at ‘har du på deg smokingbukse, Erik?’.
(Noe sånt).
Og da forklarte jeg det, at jeg hadde det, da.
(For den vanlige dressen min, (eller ihvertfall dressbuksa), den var slitt ut, da.
Så jeg brukte den smokingen, (eller ihvertfall buksa til den), som jeg hadde kjøpt billig, da jeg skulle være forlover, for Magne og Elin Winnem, tidligere det her året, da).
Og da ble faren min sjalu på meg, tror jeg.
For da sa han det, (med en sur stemme vel), at han ikke hadde hatt smoking, da han var på min alder.
Så jeg fikk vel ikke forklart det, at jeg hadde kjøpt den smokingen, for 200-300 kroner, på Dressmann sitt restlager, i Storgata, i Oslo, da.
Siden jeg måtte ha en smoking, siden jeg jo hadde tatt på meg det, (noe jeg vel nesten ikke kunne si nei til, siden Winnem hadde skaffet meg en jobb, på Rimi), å være forlover, for Magne Winnem, da.
Så faren min var kanskje litt smålig da, syntes jeg kanskje.
Og han var vel kanskje også litt ignorant, siden han jo ignorerte det, at han selv jo var oppvokst, på 50 og 60-tallet, da økonomien i Norge, var mye dårligere, siden dette jo var før Norge ble en oljenasjon, og like etter andre verdenskrig, osv.
Og han ignorerte vel også det, at jeg som tidligere Gjerde-elev og NHI-student, pleide å bli invitert på juleball.
Og der var egentlig dresskoden smoking, (ihvertfall gikk de fleste i det vel), selv om jeg ikke hadde hatt råd til, å kjøpe meg en smoking selv, på den tida.
(Men jeg tenkte kanskje på at det var jul da, og at jeg ikke så de her folka så ofte, så jeg prøvde vel å roe det ned, og ikke krangle så mye, da.
Og jeg følte meg vel kanskje ikke så hjemme der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror det må ha vært på den julaftenen her, at enkemannen til Tutta, (Haldis sin venninne), fra Berger, var hos Haldis, på julaften.
For jeg husker det, at en julaften, som jeg var hos Haldis.
Så befant jeg meg plutselig alene, i stua til Haldis, med enkemannen til Tutta, da.
(For faren min, (må det vel ha vært), han fortalte meg det da, at Tutta nettopp hadde dødd da, (eller noe).
Hu som hadde sagt, noen år før det her, til faren min og Haldis, at hu ikke ville slutte å røyke, for det var den eneste gleden hennes.
Og faren min hadde vært irritert over det her da.
Hvis jeg skjønte det riktig).
Og jeg spurte han enkemannen til Tutta, da.
Om Tutta hadde dødd, (eller noe sånt).
(For jeg syntes at jeg måtte si noe, da).
Men da svarte ikke han enkemannen til Tutta noe, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ved julebordet der, (denne jula ihvertfall), så satt jeg vel, med ryggen, mot kjøkkenet.
Mens faren min, han satt ovenfor meg cirka vel.
Og mens Christell vel satt, til venstre for faren min, vel.
Og Jan, han satt på enden av bordet, til venstre for Christell igjen, vel.
(Noe sånt).
Så Jan og Christell, de satt noen ganger og skravla sammen, (nesten privat), da.
Men hvis Christell spurte meg om noe, så måtte vi prate, over hele bordet, da.
Men jeg husker det, at vi vel såvidt prata noe om boksing eller militæret, (eller noe sånt).
Og da skulle jeg kanskje være litt morsom, da.
Også nevnte jeg det, at jeg hadde vunnet en boksekonkurranse, på rommet, da jeg var i militæret.
(Den boksekonkurransen var et snaut år før det her vel, på lagsrommet, til lag 2, i troppen min, i Geværkompaniet, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 3)).
Men da svarte ikke Christell meg noe.
Men hu bare vendte seg, mot Jan, og sa at noe sånt som, at ‘fy faen, er de folka der helt gærne, eller?’).
(Noe sånt).
Noe jeg ikke skjønte noe av, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.