Julebordet med Rimi Nylænde, i 1993, det var på et utested i Kirkegata, (husker jeg).
Det var i en restaurant, litt lenger vekk fra Karl Johan, enn Tut og Kjør, husker jeg.
(Det var muligens en norsk, (eller nord-norsk), restaurant, hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dressen min var så utslitt, (og jeg hadde vel ikke noe hvit skjorte heller, mener jeg å huske), så jeg brukte den smokingen, som jeg hadde kjøpt billig, noen få måneder før, til bryllupet til Elin og Magne Winnem, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu assistenten, på Rimi Nylænde, som nettopp hadde slutta, og blitt butikksjef i Follo eller Østfold, (ei med mørkt hår, i 30-åra, som kanskje het Heidi, eller noe sånt).
Hu gjorde et poeng av det, (husker jeg), at sløyfa, til smokingen min, hadde løsna.
Så jeg måtte feste den blå sløyfa da, (var det vel), på nytt, da.
(Hvis det ikke var en svart sløyfe da.
Det er mulig.
For jeg hadde svart sløyfe, (mener jeg å huske, ihvertfall), på juleballet, til NHI, på Rica Holmenkollen hotell, på slutten av 1989).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Heidi, (eller hva hu het igjen), hu sa også det, at hu hadde fått noen kommentarer, fra ‘bønda’, i den nye butikken, som hu jobba i.
‘Du er ikke i Oslo nå, altså’, hadde dem visst sagt til henne, når hu hadde vært litt vel sjefete kanskje, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Av de jeg husker som var på det her julebordet.
Så var det butikksjefen Elisabeth Falkenberg.
Det var Thomas Sanne, fra Lambertseter.
Det var ei som het Elin, også fra Lambertseter.
Det var ei pen ung dame, med lyst hår, som jobba som ekstrahjelp, i kassa, og var sammen, (selv om jeg vel ikke visste det, på den her tida), med en kollega av oss, som het Magne, (mener jeg), som jeg forresten møtte i Avstikkeren, på Bergkrystallen en gang, som jeg besøkte Magne Winnem der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det som var spesielt, med dette julebordet, det var vel det, at hu butikksjefen, Elisabeth Falkenberg, hu var jo lesbisk.
Så etter middagen, så ville hu på et homo/lesbe-sted, ved Youngstorget der, da.
Hvor jeg ble ganske full, (mener jeg og huske), og kanskje så litt mye, på hu pene, lyshåra kassadama, da.
Hvem vet.
Jeg gikk også på do der, for det ble litt kjedelig, å bare sitte stille der, hele tida, husker jeg.
Og da var det noen ved bordet som begynte å skravle om meg, vel.
Og en av de unge homsene der, (som spilte biljard vel), han begynte å kommentere om at jeg hadde så fin sløyfe, (eller om han sa propell), da jeg gikk fra bordet der da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha vært på dette homse/lesbe-stedet, og etter at jeg satt der, mens fler og fler gikk, og jeg kanskje lurte på hu pene kassadama. da.
Så ble det til, at Thomas Sanne, dro med ei blondinne og meg, til Manhattan, (som nesten var stamstedet mitt, på den tida, som Magne Winnem og jeg, pleide å feste mye, i Oslo, tre-fire år, før det her vel).
Jeg tror at det var Elin, Thomas Sanne og meg, som dro på Manhattan.
(Jeg ble ganske full, på det her julebordet, men jeg mener å huske at det var sånn).
Så vi var liksom de siste tre som holdt ut, fra julebordet, må man vel kanskje si, da.
Mens alle de andre gikk hjem før oss vel.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så vi tre var liksom den ‘harde kjernen’ da, (må man vel kanskje si).
Selv om det vel ikke tok så lang tid, før Thomas Sanne og Elin, skulle dra hjem, fra Manhattan, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.