Sommeren 1994, (må det vel ha vært), så dukka Axel opp på Ungbo, (som han ganske ofte gjorde, for han bodde på Vestre Haugen som var cirka 20-25 minutter å gå kanskje, fra Ellingsrudåsen, da).
Og Axel er jo født høsten 1978, (i Tønsberg, som jeg har skrevet om, i Min Bok), så han var da nesten seksten år, sommeren 1994.
Så han var vel antagelig nettopp ferdig med ungdomsskolen, da.
(Selv om han vel gikk på Majorstua spesialskole, også på ungdomsskole-trinnet.
Hvis jeg skjønte det riktig).
Axel sa det, at læreren på skolen hans, hadde sagt det, at de kunne få en CD hver, som de kunne velge selv.
Og da hadde Axel valg Beck sin CD, (den med ‘Loser’ på), fortalte han, og han mente det, at jeg skulle få den CD-en da, (av en eller annen grunn).
(Kanskje siden jeg hadde bursdag i juli, eller noe?
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg var ferdig i militæret, sommeren 1993, forresten.
Så ville Mette Holter ha tilbake nattbordet, til senga til dattera hennes, Kirsten Ancona, igjen.
(Var det vel).
For Mette Holter hadde jo hivd meg ut, av Kirsten sitt gamle rom, det året, som jeg leide et rom av dem, på Furuset.
For Holter mente at jeg måtte ha Axel sitt gamle rom da, av en eller annen grunn.
Et rom som var mye mindre enn det som jeg egentlig leide.
Men da hadde jeg vel tatt med et av nattbordene da, fra rommet til Kirsten, og inn på rommet til Axel.
Siden stereoanlegget mitt stod på det da, (var det vel).
Og siden jeg hadde stereoanlegget mitt, oppå det nattbordet, så dro jeg nok med det nattbordet, til Ungbo, på Ellingsrudåsen og da, (da Glenn Hesler hjalp meg med å flytte dit, sommeren 1991).
Men sommeren 1993, så hadde jeg i mellomtiden satt stereoanlegget mitt ut i stua, på Ungbo der.
(Sammen med TV-en min og etterhvert også de to nye videospillerne jeg kjøpte meg, på den elbutikken på Bryn-senteret).
Jeg vet ikke om Mette Holter visste om det.
Men jeg fikk høre det da, av Axel, (eller hvem det var igjen), at de ville ha tilbake nattbordet sitt, da.
Og jeg hadde jo ikke bil, eller noe, etter militæret.
Så jeg bare bar det nattbordet, (i en bag, eller noe, vel), ned til Vestre Haugen, fra Ellingsrudåsen da, (husker jeg).
Så jeg hadde nok blitt en del sterkere, i militæret, vil jeg si.
For det nattbordet, det var i hvitlakkert, massivt tre, vel.
Så det veide vel noen kilo, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting som hendte, som vel må ha vært i 1994.
(Hvis det ikke var i 1995).
Det var det, at søppelbøtta, på badet, begynte å lukte så fælt.
Dette var nok i 1994, vil jeg tippe på.
Jeg husker det, at Rune, gliste litt av meg, mens jeg tømte søppelbøtta på badet, vel.
For jeg vaska jo gulvene, på Ungbo, to av fem uker.
Siden jeg hadde byttet oppvask-pliktene mine mot gulvvask-pliktene til Pia.
Så jeg vaska gulvene der dobbelt så ofte som de andre, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, (etter det her), som jeg også tømte søppelbøtta, på badet, så husker jeg det, at den lukta så vondt.
Den søppelposen lukta som noe av det vondeste jeg noen gang har lukta, (må jeg si).
Det var en skikkelig råtten lukt, som fikk meg til å brekke meg skikkelig, på veien opp til søppelsjakt-luka, i trappa opp til andre etasje der, i Skansen Terrasse 23, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det som lukta, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), det var noe som var på størrelsen med en tampong, og som var pakka inn i dopapir og teip, vel.
Og etterhvert så lurte jeg på hva denne fæle lukta, kunne ha kommet fra, da.
Og jeg la merke til det, at det stadig dukket opp flere nye sånne ‘tamponger’, oppi søppelbøtta, på badet, da.
(Etter det her).
Og etter at jeg fikk de tre vaktene, i uka, på Rimi Nylænde.
Så fikk jeg vel også etterhvert en fjerde vakt, (mener jeg å huske).
Nemlig en ettermiddagsvakt, på torsdager, eller noe vel, (på Rimi Nylænde).
Pluss at jeg også hadde en vakt, annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, da.
Så jeg jobba vel tilnærmet fulltid, etterhvert, i 1993 og 1994, på Rimi, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, mens jeg lå og halvsov i senga mi.
Siden jeg hadde seinvakt vel.
Så hørte jeg det, at Hildegunn dukka opp, på Ungbo der, sammen med en eller to venninner.
Dette var ikke daglig kost, at det dukka opp damer, på Ungbo der.
Siden det lå så langt ut i utkanten, av Oslo da, antagelig.
Så da ble jeg litt nysgjerrig, på de her venninnene til Hildegunn da, husker jeg.
Der jeg lå og halvsov, i senga mi, da.
Så jeg prøvde å høre hva de dreiv med og sånn, da.
For jeg ble litt nysgjerrig da, siden det var en sjeldenhet, at det dukka opp single damer der, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe av det jeg hørte, at de damene prata om, i Ungbo-leilighet, den gangen.
Det var at Hildegunn spurte hu ene venninna, om ‘har du det?’.
(Eller noe).
‘Jeg har det i veska’, svarte hu venninna.
(Noe sånt).
Og så gikk en eller flere av dem inn på badet, og la noe i søppelbøtta vel, (mistenkte jeg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så dro disse damene igjen, like fort som de hadde dukket opp, vel.
Uten å kle av seg yttertøyet, (eller noe vel), mens de var der, (hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).
Og etter dette, så så jeg det, at det lå cirka fire sånne rare ‘tamponger’, i forskjellig lengde og tykkelse, oppi søppelbøtta, på badet, da.
Og alle de tampongene var sirlig pakka inn i dopapir og teip, da.
Og etter denne episoden, med den illeluktende tampongen.
(Som lukta så råttent, at jeg nesten må si det, at det var den verste lukta, som jeg noengang har lukta, hele mitt liv vel).
Så sa jeg faktisk fra, til Ungbo-dama, i et Ungbo-møte, at damene der måtte begynne å tømme søppelbøtta på bader der selv.
Siden de tampongene deres lukta så ille, da.
(For jeg mente også at jeg skjønte der, at Rune nok også mente det samme, siden han hadde glist sånn da, da jeg tømte den søppelbøtta, på badet der, den gangen, da).
Og Ungbo-dama var enig, i det her, da.
Og jeg sa også fra om det her med søppelbøtta på badet, da Hildegunn plutselig kom hjem fra jobb, (eller hvor det var fra), midt i Ungbo-møtet, husker jeg.
(Siden jeg tolka det som at jeg fikk støtte av hu Ungbo-dama, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.