Noen uker etter at jeg var ferdig med militæret, så var Pia og jeg på et besøk, hos vår mor, Karen, som da bodde i en leilighet, på Borgheim, på Nøtterøy.
Bestemor Ingeborg var også der, sammen med en dansk venninne, som jeg seinere har lurt på om var Bente Ravn, (og som jeg seinere har lest om, i Holger baron Adelers arveoppgjør-papirer, som jeg fikk tilsendt fra Rigsarkivet i Danmark, siden jeg drev med slektsforskning), at arvet Holger baron Adeler, (den siste slektning etter Cort Adeler), sammen med sin bror, Palle Ravn.
Under middagen, så ble jeg spurt om det var tøft, i militæret, (eller noe sånt).
Og jeg begynte å skulle fortelle om vinterøvelsen og alt det andre, som jeg har skrevet om i Min Bok 3.
Men da utbrøt Bente Ravn, (eller hvem hu danske venninna av bestemor Ingeborg, egentlig var), at jeg måtte ikke snakke om militærtjenesten min, for den og den hadde vært i militæret på Grønland, sa hun, mens hun så på bestemor Ingeborg, for å forsikre seg om at hun hadde rett, da.
Og da ble jeg litt paff, (må jeg innrømme), for jeg hadde jo ikke fått snakket noe særlig med hverken min mor eller mormor, om alt det som hendte i militæret.
Og det var vanskelig for meg, som nordmann, å si noe om, hva som var tøffest, av Geværkompaniet, (som var en tøff og krevende tjeneste), og noe greier på Grønland, som jeg ikke skjønte helt hva var.
Så da holdt jeg bare kjeft, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg har vel tenkt det seinere, at det kanskje var litt uhøflig av Bente Ravn, (eller hvem hun danske damen egentlig var), å begynne å ‘bable’ om noe danske greier, når hu var på besøk i Norge.
For det er jo ikke sånn, at Danmark og Norge, er det samme landet lenger, liksom.
Selv om det kanskje kunne virke sånn, i det her middagsselskapet, til min mor da, sommeren 1993.
(Når hu Bente Ravn begynte å sammenligne Geværkompaniet med noe danske militærgreier, (må det vel ha vært), på Grønland, da).
Og Grønland har jo vært norsk og, så det var vel kanskje et litt betent tema, å ta opp.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før middagsselskapet, til mora mi, så hadde jeg sitti i sofaen hennes, og lest på en bok, som hu hadde i bokhylla si.
Og det var ‘Victoria’, av Hamsun.
Men jeg hadde hørt den boka, på radioen, helt på begynnelsen av 80-tallet, på NRK vel.
Så jeg bare skumleste, i den boka, (må jeg vel si).
For jeg prøvde å bli ferdig med den, før toget mitt tilbake til Oslo, skulle gå da.
For jeg orka ikke å låne den, for jeg ville vel ikke at det skulle bli noe mas da, om å levere tilbake den boka.
Bestemor Ingeborg satt også i stua der, mens jeg leste den boka, husker jeg.
Og jeg mener at hu klagde, til Bente Ravn, (var det vel), på at jeg leste for fort.
Og at hu ikke likte den moderne måten, som jeg leste bøker på, da.
Men det var ikke sånn, at jeg pleide å lese bøker så fort.
Men det var fordi jeg ikke hadde lyst til å låne med meg den boka, og fordi at jeg hadde jo hørt den boka, på radioen før, så jeg kjente jo til mye av handlingen, da.
Og samtidig så var jeg kanskje litt anspent, siden bestemor Ingeborg jo ikke hadde villet låne meg penger, det siste året, som jeg gikk, på NHI, når jeg hadde spurt henne, i et brev, om jeg kunne få låne noen penger, siden jeg hadde så mye å gjøre, på NHI da, (et par år før det her).
Og kanskje fordi, at bestemor Ingeborg, hadde med seg en dansk venninne, som jeg ikke visste hvem var.
Men som både søstera mi og mora mi tydelig visste hvem var da, (virka det som for meg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter maten, så gikk vi alle fem, ned til sjøen, som ikke var så langt unna der mora mi bodde, da.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da hun venninnen til bestemor Ingeborg, skulle dra hjem.
Så var jeg fortsatt rimelig satt ut, etter den her ‘Grønlands-avbrytinga’ hennes, ved middagsbordet, da.
Så jeg bare så på hva Pia gjorde.
Og Pia kysset henne på kinnet, for å si hadet, da.
Så da gjorde jeg det samme, husker jeg.
Og da sa hu venninna til bestemor Ingeborg, at jeg var ‘europeisk’ da, husker jeg.
Så det var tydeligvis feil, å kysse henne på kinnet, da, (fant jeg ut).
Men jeg ble rimelig satt ut av den her Grønlands-pratinga hennes da.
For det er jo ikke sånn i Norge, at det er vanlig, å prate om at den og den i slekta, har vært i militæret, på Grønland.
Så hu Bente Ravn kunne nesten like gjerne ha snakka om at den og den hadde vært i militæret i Afrika, for min del.
Så jeg ble litt satt ut da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da jeg kom tilbake til Ungbo igjen.
Så husker jeg det, at jeg nevnte det her med Grønland, for Glenn Hesler, som vel satt i stua der, når Pia og jeg kom tilbake, (mener jeg å huske).
Glenn Hesler flytta seinere inn på Ungbo der, etter at han fikk meg, til å mase på Ungbo-dama, om han kunne få rom der, da.
Men det var etter at først ei Stovner-dame, (mener jeg det var), som het Hildegunn, flytta inn, på Inger Lise sitt gamle rom, (det nærmest stua).
Og Pia fikk så sitt eget rom der, (nemlig Wenche sitt gamle rom).
Og så fikk Glenn det rommet som var mellom Pia og mitt rom, (nemlig Anita og Ali sitt gamle rom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i løpet av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.