Vi var jo nesten som den norske utgaven av Friends.
Vi fire, som bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, høsten 1993.
Men så en dag, da jeg kom hjem fra jobben, (var det vel), så skjedde det noe rart.
Pia fortalte meg at Hildegunn hadde en kjæreste, som het Rune, og som var homo, og som de lurte på, om kunne få bo på, det siste ledige rommet, på Ungbo da, (nemlig det gamle rommet til Per).
Jeg hadde jo aldri sett en homo før, omtrent, så jeg fikk jo nesten sjokk.
Men jeg tenkte på husfreden, og Pia og Hildegunn smiska så fælt.
Så tilslutt så sa jeg det, at det var ‘greit for meg, så lenge det ikke går ut over meg’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På jobben, så jobba jeg også en vakt, for Elin fra Skarnes, i kassa, på Rimi Askergata, ved Tøyen, husker jeg.
Det var en liten butikk, og sjefen der het Betina, (mener jeg å huske).
Jeg satt stort sett i kassa, hvor det fantes en TV-skjerm, husker jeg, siden butikken var videoovervåket.
I pausen, så fikk jeg en pose Kims OL-ringer, av Betina, siden hu hadde fått den posen av en selger, da.
Siden dette var en ny vare, i anledning av vinter-OL på Lillehammer da, året etter.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes det var artig, å jobbe i mange forskjellige butikker.
Og i tillegg til Rimi Munkelia, Rimi Skullerud, Rimi Manglerud og Rimi Askergata, så jobba jeg også en dag på Rimi Bøler, (het vel den butikken), samt også en dag på Rimi Oppsalstubben, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så det ble til sammen seks forskjellige Rimi-butikker da.
Så det var jo ikke dårlig.
Men det stoppet ikke med det.
Neida, ut på høsten 1993 en gang, så fikk jeg tilbud, om å jobbe tre vakter i uka, på Rimi Nylænde, som var en liten butikk, på Lambertseter.
Det var den butikken som Magne Winnem bodde i etasjen overfor, et par år før det her.
(Den butikken som ikke solgte godteri, kun kokosboller, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kristian Kvehaugen var butikksjef der.
Og i begynnelsen så var det bare snakk om at jeg skulle jobbe der, noen få vakter.
Men Kvehaugen spurte meg, (i kassa, på Rimi Nylænde), om jeg kunne ta de tre vaktene fast da.
En gang som han var på vei hjem, med sine tre faste 0.7-liter flasker med Ringnes Pils, som han drakk hver dag, (virka det som for meg, ihvertfall).
Han klarte vel faktisk å knuse tre sånne ølflasker, den dagen, som han spurte meg, om jeg kunne ta de vaktene fast, (mener jeg å huske).
(Så han var kanskje nervøs for at jeg skulle svare nei, til å ta de vaktene, da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rimi Nylænde, den butikken, den så forresten helt jævlig ut, på den her tida, som Kristian Kvehaugen var butikksjef der, (husker jeg).
Grunnen var at dem bare skar bort en liten del av pappen, som var på eskene, med varer, som stod i hyllene.
Så butikken så jo ut som om den solgte papp omtrent, vil jeg si.
Den så grå og kjedelig ut.
Omtrent som en butikk man bare kunne finne i Sovjet, vil jeg si.
(Ikke langt unna, ihvertfall).
Det var ei assistent-dame der, med mørkt hår, som seinere fikk seg jobb, i Follo eller Østfold, eller noe.
Så hvem sin feil det var, at hyllene så sånn ut, det veit jeg ikke.
Men dem så nå ihvertfall sånn ut da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Ikke så lenge etter, at Magne Winnem hadde spurt meg, om jeg kunne være forlover for han, (var det vel).
Så fikk Magne Winnem seg ny jobb, som butikksjef, på Rimi Karlsrud.
Rimi Karlsrud var den tredje Rimi-butikken, som lå på/ved Lambertseter.
(De to andre var jo Rimi Munkelia og Rimi Nylænde).
Og etterhvert, så ble det sånn, at jeg også jobba noen vakter, (hvis noen var sjuke, osv.), på Rimi Karlsrud.
Så jeg jobba altså på til sammen åtte Rimi-butikker, i 1993, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Rimi Karlsrud, så hadde Magne Winnen, en assistent som het Geir, (og også en annen assistent som het Liv, som seinere ble butikksjef på Rimi Grenseveien, ihvertfall).
Geir, han bodde i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, (på St. Hanshaugen).
Der Magne Winnem jo hadde bodd selv, et par-tre år, før det her.
Og det hendte ihvertfall en gang, (husker jeg), at Magne Winnem og jeg, ble bedt på fest der.
Det jobba også ei ung dame, på Rimi Karlsrud, som het Sophie, og som hadde et fransk etternavn, (eller noe), tror jeg.
Jeg møtte en gang Sophie, på T-banen, når jeg skulle på jobb, på Rimi Nylænde, og hu skulle på jobb, på Rimi Karlsrud, etter jusstudiene sine, ved UIO.
Sophie prata også med ei venninne, på T-banen, (den gangen, eller en annen gang), og sa at en som hadde gått i klassen hennes, nå jobba som Piccolo, på Grand hotell.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sophie bodde på Haugerud, (eller noe), så når jeg jobba lørdagsvakter, på Rimi Munkelia, så hendte det at jeg traff Sophie, på T-banen.
Vi måtte da begge bytte T-bane, på Brynseng.
For så å ta Furuset-banen da.
Og jeg har lurt på om hu Sophie kan ha vært hu franske jenta, som satt seg ved siden av meg, på T-banen en gang, når jeg var i Geværkompaniet, og tok T-banen i permuniform, til Oslo S., en søndag, som jeg skulle tilbake til Terningmoen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Sophie var også litt uhøflig, vil jeg si.
Hu sa en gang, på callinga, på Rimi Karlsrud, at ‘kan den fremmede komme til kassa?’.
Og det var visst meg da, skjønte jeg.
(Enda det var hu som hadde utenlandsk etternavn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også en episode, fra da vi skulle gå ut, fra Rimi Karlsrud, en kveld.
(For det var felles utpassering, på Rimi Karlsrud, i tilfelle ran).
Og da, så hadde hu Sophie på seg en kåpe, hvor brystlomma ikke var knept igjen.
Og jeg hadde jo ganske nylig vært i militæret.
Og der, så får man jo kjeft, av befalet, hvis man ikke har alle sånne ‘kneppe-lommer’ knept igjen, da.
Så jeg la jo med en gang merke til det, at kåpelomma til Sophie, ikke var knept igjen, da.
(Mens vi stod der og venta, og prata sammen, liksom).
Så jeg sa til henne, at hu måtte kneppe igjen lomma si, da.
(Bare for å ha noe å si liksom, da.
Sånn halvveis for fleip, må man vel si.
Mens vi venta på at kollegene våre også skulle bli ferdig for dagen, da).
Og da, så bare spratt den knappen opp igjen, med en gang, husker jeg, (når hu Sophie prøvde å kneppe den, da).
For hu Sophie hadde ganske store pupper, da.
Og Sophie fortalte meg det, at hu hadde lånt den kåpa, av ei venninne, da.
Så det var derfor at den kåpa var for liten, over puppene da, forklarte hu.
(Uten å bruke ordet ‘pupper’, men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg hadde jobbet på Rimi Karlsrud, og tok T-banen, ned mot sentrum, sammen med Geir og Sophie.
Så sa Geir det, (husker jeg), at han satt der i en døs, omtrent, for Sophie hadde på seg så mye parfyme, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Geir fikk senere sparken, for å ha tulla, med safen, på Rimi Karlsrud, (fortalte Magne Winnem meg).
Og enda seinere, (etter at jeg begynte å jobbe, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 1996), så fortalte ei dame, som da jobba på Rimi Karlsrud oss, (en gjeng Rimi-ledere, fra Rimi Karlsrud og Rimi Bjørndal, som var og spiste, på et biffhus, som lå i samme bygget som Rimi Karlsrud vel), at Geir hadde begynt å jobbe i Rema, etter at han fikk sparken, i Rimi, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg jobba i Rimi.
Og dette hadde jeg tenkt å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.