Etterhvert, etter at jeg fikk de tre vaktene, i uka, på Rimi Nylænde.
Så mista jeg vel, av en eller annen grunn, (som ikke ble forklart), den lørdagsvakta mi, annenhver lørdag, på Rimi Munkelia.
(Ihvertfall sånn som jeg husker det nå).
Så jeg lurer fortsatt på hva det var som egentlig skjedde da.
(Hvis ikke dette var, da jeg begynte å jobbe heltid, på Rimi Nylænde, da.
Det er kanskje mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Kristian Kvehaugen, ikke var butikksjefen min, særlig lenge, på Rimi Nylænde.
Han fikk ny jobb, som butikksjef, på Rimi Munkelia, (mener jeg at det var), bare noen få uker vel, etter at jeg hadde begynt å jobbe, på Rimi Nylænde.
Ny butikksjef, på Rimi Nylænde, det var Elisabeth Falkenberg, som var lesbisk samboer med Liv Undheim, som allerede da var høyt oppe i LO, og som jeg så på nettet nå, (når jeg sjekket stavingen av navnet), at døde ifjor, 61 år gammel.
Hu var vel nestleder i et av de største LO-forbundene, (om ikke det største), Industri Energi, (mener jeg å ha lest på nettet), og vi på Rimi Nylænde fikk møte henne, et par ganger, når Falkenberg hadde personalfester, hjemme hos seg selv.
Da ville Undheim vanligvis sitte for seg selv, i en lenestol, og gjøre noe LO-arbeid, da.
Akkurat som at hu var voksen og vi var barn, omtrent.
Noe sånt.
Og de viste oss også kolonihagen sin, på Nordstrand/Ekeberg, (eller hva det heter der igjen), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Kristian Kvehaugen ble ny butikksjef, på Rimi Munkelia, så ble skjedde det jo også forrandringer der.
Jeg husker ikke om det var på den samme tiden.
Men Magne Winnem ble jo ny butikksjef, på Rimi Karlsrud.
Og Leif Jørgensen, han ble ny butikksjef, på Rimi Ljabru.
Hvor han tok med seg Terje Sjølie, som jeg fikk inntrykk av at var hans betrodde nøkkelmedarbeider, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selv om jeg også lurer på det, om Leif Jørgensen var butikksjef en stund, på Rimi Munkelia, før han begynte på Rimi Ljabru.
(Eller om han var assistent, under Kristian Kvehaugen?).
Det husker jeg ikke helt sikkert, hvordan dette var igjen, dessverre.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Rimi Nylænde, så jobba det ei dame, i kassa, som het Solveig.
Hu var fra Sogndal-området, mener jeg.
Hu var vel i 40-50-åra, vil jeg tippe på.
Og hu ville oftest sitte i kassa da, mens jeg satte opp varer.
En gang, så klikka det for Solveig, og hu angrep meg i kassa, og sa til meg noe sånt, som at ‘du aner ikke hvordan det er å være alene’, (eller noe).
Men Solveig var jo en generasjon eldre enn meg, må jeg vel nesten si.
Hu hadde jo en tenåringsdatter, som het Belinda, (som Falkenberg kalte for Bellona).
Så det ble litt rart, syntes jeg.
Så jeg svarte ikke noe da, når Solveig klikka, og var så kåt og gæern da, i kassa, den gangen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu som var assistenten til Falkenberg.
Det var ei dame, i begynnelsen av 20-årene, fra Haugerud-området, (mener jeg å huske).
Hu het Hilde, og hadde jobba i en butikk, som het Rimi Hellerud, eller Rimi Trosterud, eller noe sånt.
Og der var butikksjefen sånn, at han sette prestisjen sin i, å få sparket flest mulig selgere, husker jeg, at Hilde fortalte.
Hilde fortalte også, at hu hadde vært i Jehovas Vitner, og at hu syntes hu ble plaga av dem, etter at hu hadde slutta der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Istedet for å prøve meg på Solveig eller Hilde, (som jeg begge hadde sjangs på, tror jeg, men som ikke var så fine kanskje da), så prøvde jeg meg heller på hu Sophie, som jobba, på Rimi Karlsrud.
Jeg spurte Magne Winnem, (som var butikksjef der), om jeg kunne få telefonnummeret, til hu Sophie, da.
Og Winnem sa det, at vanligvis, så ga han ikke bort telefonnumre, men han trodde det var i orden, denne gangen her.
(Av en eller annen grunn).
Men da jeg ringte hu Sophie, så sa mora hennes, (må det vel ha vært), at de ‘ikke kjente igjen jenta si lengre’.
Så da ringte jeg ikke noe mer, etter det her, (for å si det sånn).
Men jeg spurte hun Sophie, en gang, på T-banen om hu ville bli med på kino, å se en actionfilm, som het ‘True Romance’, husker jeg, (som jeg syntes at virka kul, da).
Men det ville hu ikke, husker jeg.
Selv om vi pleide å prate på T-banen og sånn, og hu syntes at den maten jeg pleide å lage, som var spagetti, kjøttdeig og hermetiske tomater, (sånn som Mette Holter pleide å lage, på Furuset), var god, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at Magne Winnem, Morten Jenker, Andre Willassen og jeg.
(Var det vel).
Vi var på en fest, hos Geir, i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen.
Og da, så ville Morten Jenker at jeg skulle bære øllen hans, på deler av veien, fra Bergkrystallen og ned til St. Hanshaugen, husker jeg.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg husker også at Sophie prata dritt om meg, siden favorittsangen min, var ‘Until the end of the World’, med U2.
Men det hu ikke skjønte, det var at det var en av mine kanskje hundre favorittsanger da, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg dro fra den festen.
(Hvor Sophie blant annet sa at Willassen ikke ligna på Richard Gere.
Noe Winnem mente at Willassen hadde begynt å gjøre, da).
Så sa Sophie noe, da jeg sa hadet.
Så spurte jeg hva hu sa.
Så sa Morten Jenker, at hu hadde sagt det, at hu ‘skulle suge pikken min’.
Men det var jeg ikke helt sikker på, om var det, som hu egentlig hadde sagt.
Eller om Jenker kødda.
Så jeg sa hadet enda en gang, må jeg innrømme.
Og da sa ihvertfall ingen noe sånt da.
(Selv om jeg lurer på hva som skjedde der, etter at jeg gikk.
For å tulle litt.
Om de hadde noe orgie eller noe sånt der kanskje.
Geir, Morten Jenker, Sophie og venninna.
Hvem vet).
For jeg er ikke den som vanligvis pleier å dra sist hjem, for å si det sånn.
Men nå kjente jeg jo ikke han Geir, så bra.
Og jeg var jo ikke leder ennå, i Rimi, på den her tida.
Så jeg følte meg kanskje ikke så høy i hatten, omringet av alle de her butikklederne, da.
(For Willassen ble jo leder, på CC Matcenter, i Drammen, etterhvert og).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, de årene, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.