Hei,
jeg var med til langt på natt jeg og, og en pakistansk kollega spurte om jeg skulle ha Jagermaister, i baren på SAS-hotellet der, husker jeg.
Men da sa jeg som min adoptiv-tremenning Øystein Andersen, at det var hostesaft.
Så jeg var nok litt full jeg og.
Fredrick viste meg også porno på kameraet sitt, før vi gikk inn på Peppes i Stortingsgata der, husker jeg.
Jeg var full, da vi så To Rustne Herrer og, og syntes det var kjedelig, (Ole Paus har til og med vært i Holmsbu, som er rett over fjorden fra der jeg er fra, så jeg en gang jeg var på marinaen der, og onkelen min Runar, fra Son, spurte faren min om å de skulle dra dit).
Jeg var aldri syk da jeg jobba på Kalbakken.
Men jeg sleit noe jævlig der, og tok dette opp med driftsdirektør Rune Hestenes, som var innom like før 17. mai 2001, sammen med regionsjefen Steinar et eller annet.
Men Hestenes sa bare at de problemene var avgjort, så jeg har en arbeidssak.
Så det var pga. de problemene at jeg sykmeldte meg, da jeg seinere var butikksjef på Rimi Langhus, (rett etter at jeg vant Rimi Gullårer), rundt årsskiftet 2001/2002.
Skriver memoarer hvor jeg skal komme tilbake til dette.
Jeg vet ikke hvem den mafiaen er.
Jeg har kontaktet politiet om dette, men blir bare møtt med taushet.
Ja, jeg så det var fin kunst du hadde fått laget, med nakenmotiv av deg selv.
Min søster har jeg ikke mer kontakt med, men hu jobber i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.
Og jeg husker at sjefen der var på utkikk etter kunst å kjøpe, fra min onkel Martin sin dame Grete Ingebrigtsen.
Så kanskje de vil kjøpe kunst med motiv av deg og?
Du så ut som en stor baby, på et av de bildene, syntes jeg.
Som min mor sa en gang, om min kamerat Frode Kølner, i Larvik.
At han så ut som en stor baby.
Hvis det er lov å tulle om det.
Irene jobba i Meny, sist jeg hørte noe vel.
Hu har jo jobba i Bunnpris oppe i Trøndelag, mener jeg å huske.
Ikke nok med at jeg måtte jobbe fra 7 – 21 hver dag, i flere uker, etter at du stakk til Trondheim, sommeren år 2002.
Jeg måtte også passe kattene til Irene, husker jeg.
Men men, jeg var glad at jeg var ferdig å jobbe som butikksjef.
Det var sånn at da mora mi døde, så var det vanskelig for meg å få dratt til begravelsen hennes, osv.
Så det var litt som å være i fengsel, å være butikksjef, syntes jeg.
Så jeg savner ikke det, så mye, selv om jeg fikk med meg mye lærdom fra det og.
Man lærer jo å holde holde kaldt, og takle press en del, når man er butikksjef og skal ha ansvaret for alt i butikken, i en lengre periode.
Så det merka jeg, da jeg gikk fra å være assistent til å bli butikksjef, at det var en litt større overgang, enn jeg hadde regna med.
Når det gjaldt press og at man måtte være selvstendig og prioritere , osv.
Men nå skal jeg ikke skrive meg bort.
Jeg her ikke vært i den Rimi-butikken på Nesodden, men mener å huske at ei lyshåra dame var butikksjef der.
Hu var vel i Anne Neteland sitt distrikt, mener jeg.
Når var det du jobbet på Kalbakken og alle var syke da?
Jeg begynte høsten 2000 og slutta i slutten av mai, (må det vel ha vært), i 2001.
Mvh.
Erik Ribsskog