På den tida, som jeg var i militæret, så hadde jeg jo slitt ut den ‘party-dressen’ min, som jeg kjøpte, (etter råd fra Magne Winnem), like etter at jeg flytta til Oslo, høsten 1989.
Så jeg gikk på byen, i den grå skinnjakka, som jeg hadde sett på Kaph Ahl, på Nordstan-senteret, i Gøteborg, på den kamerat-turen, som jeg stod bak ideen for, sommeren 1991.
Og da følte jeg meg litt harry da, må jeg vel si.
Siden jeg gikk rundt i skinnjakke og ikke i dressjakke.
Så hvor skulle jeg gå på byen da, tenkte jeg.
Men det var jo sånn, at det første året, som jeg bodde, i Oslo.
Så hadde Magne Winnem og jeg, vi hadde trålet Oslo ganske mye, for å finne de mest artige utestedene, osv.
Og jeg huska det, at Winnem sa det, at Valentinos, det var et harry sted, da.
(Noe sånt).
Så når jeg ikke hadde den party-dressen, så tenkte jeg at jeg kunne gå på Valentinos da.
Siden jeg så ganske harry ut.
Så jeg gikk dit da, på slutten av den tida jeg var i militæret vel.
En eller to ganger, når jeg hadde helgeperm, da.
Og en gang, (det må vel ha vært våren 1992, eller noe, tror jeg).
Så traff jeg en ung, og pen, (og vel lyshåret), skjønnhet, på Valentinos der, da.
Hu var nok ikke mer enn atten, tror jeg.
Og jeg følte meg ikke helt hjemme der, da.
Siden jeg ikke var vant til å gå på så harry steder, da.
Men jeg fikk prata litt med henne da.
Og hu sa det, at hu trente fem ganger i uka, (mener jeg å huske).
‘Har du hørt om endorfiner, eller?’, sa jeg da.
For jeg syntes det virka litt overdrevet, å trene fem ganger i uka, da.
‘Ja’, svarte hu da.
Også kødda hu tilbake seinere, og satt et askebeger oppå hue mitt, osv.
Siden jeg stod med henda i lomma, sa hu.
Hva ville du ha gjort nå, osv., sa hu.
Men det er kanskje ikke det du venter deg, av pene damer, at de skal begynne å plassere askebegre på huet ditt, osv.
Og vi dansa også til en Guns and Roses-sang, mener jeg å huske.
‘Knockin’ on Heaven’s Door’, muligens.
Noe sånt.
(Ihvertfall vel en sang fra ‘Use Your Illusion’-albumene, som var så populære, i tiden før jeg dro i militæret.
Jeg husker f.eks. at jeg har hørt en Guns and Roses-sang ved navn ‘the Garden’, rimelig mange ganger, da jeg var på besøk hos min adoptiv-tremenning, Øystein Andersen, i Lørenskog, i tiden før jeg dro i militæret).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg havnet også nesten i bråk, med en ‘liten sprett’, en gang, mens jeg var på Valentinos der, (husker jeg).
Og det lurer jeg på om kan ha vært min tidligere kollega Thomas, (eller hva han het igjen), fra OBS Triaden.
(En litt spebygget kar, som var sammen med ei dame, (som også jobba på OBS Triaden), som var en del kraftigere enn han selv, mener jeg å huske).
Han Thomas mente at jeg hadde sett på han, da.
Men jeg så bare litt på ei dame, som stod litt bak og til sida for han, da.
(Mens jeg var ganske full, da).
Så du kunne nesten ikke gjøre noe, på byen, i Oslo, før du havna i bråk, liksom.
Så det var jo ikke så lett å bli kjent med damer heller liksom, når det var sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg begynte jo å lese gratisavisen Natt og Dag, etterhvert, mens jeg bodde, på Ungbo.
Og der stod det jo om de kuleste utestedene, osv.
Og jeg ble vel litt lei av Stedet, etter at jeg fant ut det, at Bengt Rune vanka der.
Så jeg begynte å gå noen ganger på det kuleste utestedet, i Oslo.
(Ifølge Natt og Dag, da).
Og det var Head On, i Rosenkrantzgata vel.
Og der var det vel ikke alltid at jeg kom inn.
(For de skulle liksom være så kule, da).
Men jeg overhørte det en gang, at han ene dørvakt der het Kristian.
Så jeg pleide bare å spørre om, ‘jobber Kristian i dag eller?’, hvis de ikke ville slippe meg inn der, siden jeg ikke var kul nok, da.
Og da pleide de å si noe sånt som at ‘åja, han kjenner Kristian, ja’.
Og så slippe meg inn likevel, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På en av de kanskje 10-15 gangene, som jeg var, på Head On der.
Så traff jeg ei dame, (med ganske kort, lyst hår vel), som jeg mener å huske, at jeg tenkte på, som ‘Hestetrynet’.
(For hu hadde et litt stort ansikt kanskje, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg stod ved baren, ved dansegulvet, på Head On der.
Og da begynte vel to damer der, (Hestetrynet og venninna), tilfeldigvis å prate med meg, da.
Og jeg husker det, at Hestetrynet, tok av seg blusen sin.
Sånn at hu stod der i bare en sports-bh, (eller hva det heter).
(Eller i en farget topp, heter det kanskje.
Noe sånt.
Det var ihvertfall sånn at man så huden mellom puppene og buksa, da).
Også spurte hu Hestetrynet meg, om hva jeg syntes om det, da.
Og jeg måtte innrømme at jeg syntes at det var ‘bra’, da.
Noe sånt.
(Hva skulle jeg ellers si, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at vi hadde stått og prata der, i en time eller to, vel.
Så sa Hestetrynet det til meg, at jeg kunne få lov til å følge henne, til trikken.
(For Hestetrynet bodde i Oslo Vest et sted, da).
Og jeg var kanskje mer vant til damer som Laila Johansen og Raghnild fra Stovner, som dro meg med hjem, på nachspiel/’one night stand’, fra byen.
Så jeg skjønte kanskje ikke helt poenget med den her følginga, da.
Men jeg fulgte nå ihvertfall Hestetrynet til trikkeholdeplassen ved Nasjonalteateret der da, (var det vel).
Og Hestetrynet fortalte meg det, på veien dit, at hu gikk gjennom en slags personlig krise, (på den her tiden).
For bestevenninna hennes og kjæresten hennes, (som hu begge bodde sammen med, var det vel), de hadde plutselig blitt et par, bak ryggen hennes, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer på om Hestetrynet het Line, egentlig.
For jeg hadde lånt en bok, som het ‘Line’, (av Axel Jensen), på ‘hoved-Deichmanske’, like før det her, vel.
Og da sa Hestetrynet noe sånt, som at det er mange norske jenter som er oppkalt etter den boka.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller, det kan også ha vært sånn, at jeg sa det, at jeg kjente flere andre lyshårede jente, som het Line.
(Blant annet Line Nilsen fra Svelvik Ungdomsskole og Sande Videregående.
Og Line, (dama til Pål), fra Rimi Nylænde).
Også sa Hestetrynet det, at ja, det er så mange jente som ble kalt Line, på 70-tallet, siden foreldrene hadde lest en bok, som het ‘Line’, av Axel Jensen.
Noe sånt.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en annen gang, som jeg hadde vært på Head On der.
Så gikk jeg derfra ganske tidlig, (var det vel).
For det var kanskje lite folk der, da.
Og da jeg gikk ut døra, og ut det smuget, som ender ut i Rosenkrantzgate der.
(Like ved diskoteket Snorre, (som tidligere het Comeback, og før det igjen vel het Kreml, (eller noe), før jeg flytta til Oslo).
Så så jeg plutselig det, at Hestetrynet og en kar, på samme alder, stod og prata sammen, utafor Head On der.
Det var liksom som at det var noe hemmelig.
De virka våkne og de pratet raskt vel, og stod nærme hverandre, da.
Nesten som at de var forelska.
Men jeg tvilte på at Hestetrynet var forelska, siden hu nettopp hadde blitt forrådt, av bestevenninna og kjæresten sin, (som ble et par bak hennes rygg da), som nevnt ovenfor.
Så hva dette kan ha vært, det veit jeg ikke.
Kanskje han karen ville at Hestetrynet skulle gå inn på Head On og tulle med meg?
Og fortalte Hestetrynet hva hu skulle si og gjøre?
Det virka som at dem dreiv med noe gjeng-greier, (eller noe lignende av militære greier nesten), ihvertfall.
Uten at jeg tørr å si det her for sikkert, da.
Men da jeg så det her, at Hestetrynet var med i en gjeng, (på tross av at hu var godt opp i 20-åra, vel).
Så gadd jeg ikke å si hei til henne, engang.
Jeg bare stakk fra Head On der, da.
Og etter det, så drøyde jeg det vel litt, før jeg dro tilbake til Head On igjen, tror jeg.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg får ta med om det, at det første året, som jeg bodde i Oslo.
Da Magne Winnem og jeg, var nesten stamgjester, på Marylin, (hvor vi fikk komme inn gratis, til og med, (av en eller annen grunn), av dørvaktene).
Så trålte vi jo rundt i Oslo, og sjekket ut alle utestedene, (for å si det sånn).
Og på samme måte som at So What hadde vært Marylin, før det ble kule So What.
Så hadde det også vært et annet utested, der Head On var, rundt studieåret 1989/90, husker jeg.
Hvor Magne Winnem og jeg, var innom, et par ganger, da.
For mens vi var innom nabostedet, Comeback, en gang.
Så ble vi vel litt nysgjerrige, på hvordan utested det var, som lå inn det smuget der, da.
Og dette var vel før Head On oppstod, mener jeg.
Så det var kanskje derfor at jeg ble litt irritert, noen ganger, hvis jeg ikke slapp inn på nettopp Head On, da.
Siden jeg jo hadde pleid å vanke på de utestedene som lå der, før både So What, Snorre og Head On oppstod, da.
(Uten at jeg husker i farta, hva det stedet som lå der Head On dukket opp, het, på slutten av 80-tallet, da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mens jeg bodde på Ungbo, så hendte det at jeg pleide å se på et filmprogram, på TV.
Og ei litt svær lesbe, hadde visst overtatt, for Pål Bang Hansen.
(Noe sånt).
Og hu lesba, hu var veldig engasjert, når det gjaldt film, da.
Så det hendte at jeg fikk lyst til å se en film, etter å ha sett at hu gjorde reklame for den, på TV, da.
Og Øystein Andersen, han hadde jo bare kutta meg ut, som kamerat, høsten 1993, (var det vel).
Så etter det, så fikk jeg jo ikke lenger den strømmen av filmer, til låns, fra han, (som jeg hadde fått, på slutten av 80-tallet).
Så da ble det til at jeg måtte leie filmer selv, på Torgbua da, husker jeg.
Og det var ikke sånn, at jeg leide film hver kveld, på Torgbua, liksom.
(Sånn som jeg hadde inntrykk av at Elin og Magne Winnem gjorde, da de bodde, på Nordstrand der).
Det var bare hvis det var en spesiell film, som jeg ønsket å se, husker jeg.
(Eller hvis jeg kjeda meg, en søndag kanskje, da).
For Glenn Hesler og jeg, vi dro aldri på kino.
Og Pia og jeg, vi dro aldri på kino.
Og Axel og jeg, vi dro vel heller aldri på kino, på den her tida, for Axel var liksom i 14-15 års alderen, da.
Så det var kanskje ikke noen filmer, som vi begge ønsket å se, tror jeg.
(Noe sånt).
Ihvertfall så var jeg ikke så ofte på kino, på den her tiden, da.
Men jeg leide en videofilm, en gang i blant, på den lokale kiosken, ved Skansen Terrasse der, (nemlig Torgbua), da.
Og noen av de filmene, som jeg husker at jeg leide der.
Det var Nattsvermeren, (eller Silence of the Lambs, heter den vel, på engelsk), med Jodie Foster.
Det var Mask, med Jim Carrey, (som jeg husker at jeg så sammen med Tobias og Maylinn vel, etter at Pia hadde flytta ut, tror jeg at det må ha vært).
Det var Groundhog Day, som jeg husker at jeg syntes at var ok, ihvertfall.
Det var Fisherking, som jeg hadde gleda meg litt til å se vel, etter å ha sett om den, på Filmmagasinet, vel.
Det samme med True Romance, vel.
(Som jeg først prøvde å få med Sophie, fra Rimi Karlsrud, til å bli med å se, på kino.
Men det ville hu ikke).
Det var Pulp Fiction, som var en veldig hypet film, på den her tida, og som jeg kanskje hadde lest om i Natt og Dag da, (eller noe), og gledet meg til å se, da.
Og det var en Al Pacino-film, som het Carlito’s Way, husker jeg.
Som jeg til slutt leide, etter å ha kikka en god stund, etter en film å leie, nede på Torgbua der, da.
Men den Carlito’s Way, den var jo nesten som en kultfilm, husker jeg, at jeg syntes.
Den var bra laget, på slutten der, osv., da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og det var sikkert flere andre filmer, som jeg leide der og, men det her var de jeg kom på, i farta, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.