Til sammen så spilte jeg vel fotball, en 20-30 ganger kanskje, (i løpet av 4-5 år vel, fra 1994), med ‘Tom-gjengen’, på enten Ellingsrud eller Åråsen.
Men det var ikke sånn at jeg noen ganger spilte fotball med dem, uten at Glenn Hesler også dro.
Det her var Glenn Hesler sine kamerater, da.
Og de spilte kanskje fotball hundre ettermiddager, (hvis jeg skulle tippe), i løpet av de her årene, da.
Så jeg var ikke fast med på fotballen med Tom-gjengen, da.
Men jeg var kanskje med på en femdel eller en tidel av treningene deres da, (eller noe sånt).
Siden jeg kjente Glenn Hesler, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert så begynte jeg å syntes at fotball var mer morsomt, enn badminton.
Mens Glenn Hesler syntes at badminton var mer morsomt, enn fotball da, (tror jeg, ihvertfall).
Så det ville ofte være jeg som ønsket at vi skulle spille fotball, med ‘Tom-gjengen’, da.
Selv om dette var Glenn Hesler sine kamerater, da.
(For jeg hadde kontakt med Glenn Hesler på irc, på internett, etterhvert.
Så vi diskuterte sånt som trening og sånn der, da).
Og jeg syntes at det var litt kjedelig, at Glenn Hesler ble så god, i badminton.
Og man måtte også betale kontingent, for å spille badminton.
Men jeg var mye plaget av kneskader, innimellom, så jeg hadde sjelden mulighet til å spille badminton en hel sesong, da.
Og jeg hadde inntrykk av at lederne, i Skøyenåsen Badmintonklubb, kanskje var litt sure på meg.
Så jeg syntes at badminton ble litt ‘svett’ kanskje, etterhvert, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tom i Tom-gjengen, han tulla litt med meg, noen ganger, husker jeg.
En sommer, så hadde jeg lagt på meg noen kilo.
(Etter å ha vært skadet i kneet, vel).
Og da sa Tom det, til Thorstein, og/eller noen av de andre, i Tom-gjengen da, (husker jeg).
At ‘Giraffen har spist for mye giraff-mat’.
(Noe sånt).
Om meg liksom, da.
Og en annen gang, så begynte Tom og kalle meg for ‘giraf’, (med engelsk uttale vel), istedet for ‘giraffen’, da.
Og da begynte vel også alle de andre, i Tom-gjengen, å kalle meg for giraf, (med engelsk-aktig uttale da), tror jeg.
(Av en eller annen grunn, som jeg ikke skjønte helt, da).
Så de her i Tom-gjengen, de var noen snålinger da, må man vel kanskje si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler fortalte en gang til Tom-gjengen, at jeg holdt med Vålerenga, (husker jeg).
Men det at jeg holdt med Vålerenga, det var ikke noe som stakk veldig dybt, da.
Jeg holder jo mer med Fram, Berger og Everton, for å si det sånn.
Så Vålerenga, det var mitt fjerde lag, (eller noe), da.
For da jeg vokste opp, på Berger, så var vel Mjøndalen, det beste laget, i Drammensregionen.
Men Mjøndalen, det var liksom et ganske lite sted, som lå lenger fra Berger, enn det Drammen ligger, da.
Så det var liksom ikke vanlig for Berger-folk å holde med Mjøndalen heller, tror jeg.
Og Strømsgodset var langt nede i divisjonene, på den her tiden, da.
Så det var liksom enten Lillestrøm eller Vålerenga, som det var aktuelt å holde med, for gutter på Bergeråsen, på begynnelsen av 80-tallet.
Og det var nesten hipp som happ, syntes jeg, hvem av dem, som man holdt med.
Men jeg holdt med Vålerenga da, siden Petter og Christian Grønli, holdt med Lillestrøm, da.
Da vi så en cup-finale, fra begynnelsen av 80-tallet, en gang, hjemme hos Petter og Christian og dem, i Havnehagen, på Bergeråsen, da.
Så for meg så var ikke dette rivaleriet mellom Vålerenga og Lillestrøm, noe jeg tok noe særlig seriøst.
Da var jeg mer interessert i å følge med på fotballkamper mellom Everton og Liverpool, (for å si det sånn).
Selv om det vel var på 80-tallet, (under oppveksten), at jeg var mest fotball-gal.
Men Tom-gjengen, de hadde vel Lillestrøm, som en slags religion, tror jeg.
Så når Glenn Hesler fortalte dem, at jeg holdt med Vålerenga.
Så begynte de å ta av helt, og trykte opp t-skjorter og sånn, hvor det stod at Lillestrøm hadde slått Vålerenga 5-1, (eller noe sånt), da.
Så det her var jo bare dumt, (syntes jeg).
For jeg ville jo aldri ha gått på en eneste Vålerenga-kamp, hvis jeg ikke hadde fått kommisjonærkort, som tippeansvarlig på Rimi Bjørndal, (fra 1996 eller 1997 vel), og samtidig bodd noen få minutter å gå, fra Bislett Stadion.
Så dette ble bare som noe dumt for meg, (må jeg innrømme).
Siden jeg aldri jo aldri har eiet så mye som en Vålerenga-vimpel, engang.
Men jeg syntes nesten at jeg måtte holde med et lag, i toppen av norsk fotball også, da.
Så da ble det bare tilfeldigvis Vålerenga da, (må jeg vel si).
Men jeg var jo mye mer Everton, Berger og Fram-fan, egentlig.
Så jeg var fan av Vålerenga, på en helt annen måte, enn Tom-gjengen var fan av Lillestrøm, da.
Så å bare si at jeg var fan av Vålerenga, til noen sånne gale Lillestrøm-supportere, det ble litt feil, syntes jeg.
Jeg var på fotballkamper, på Bislett, mer som tippeansvarlig, (som har pleid å se litt på Sportsreyen og sånn), enn som en Vålerenga-supporter, vil jeg si.
Så det var ikke sånn, at jeg ville kjøpt en billett, for å se Vålerenga mot Liverpool, (for eksempel).
Men da jeg flykta til England igjen, i 2005, så ønsket jeg å se Everton spille, da de kom seg til Champions League-kvalifisering, (husker jeg).
Så da kjøpte jeg en billett, på Goodison Park, og så den kampen, da.
(Siden jeg tilfeldigvis var i Liverpool, da den kampen ble spilt, da).
Men hvis Vålerenga hadde kommet seg til Champions League, så hadde jeg nok ikke giddet å kjøpt billett, for å se de kampene, liksom.
Jeg var ikke så Vålerenga-fan, liksom.
Jeg var mer en Everton, Berger og Fram-fan, liksom.
(Selv om det med Berger og Fram mest var da jeg bodde, på Berger og i Larvik.
Så jeg får vel si det sånn, at jeg var mer en Everton-fan, enn en Vålerenga-fan, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tom i Tom-gjengen, han dreiv også prata om, at jeg hadde noe slags ‘giraff-spark’, mener jeg å huske.
(Fra da jeg spilte fotball, med Glenn Hesler og Tom-gjengen, da).
Og Øystein Andersen, han var også med Tom-gjengen og spilte fotball, et par ganger, etter at han hadde kutta meg ut, som kamerat, (husker jeg).
Men Øystein Andersen, (min adoptiv-tremenning), han var langt fra noe fast medlem, i Tom-gjengen da, (sånn som jeg skjønte det).
Han var ihvertfall ikke med å spille fotball med dem, mer enn cirka hver tiende gang de spilte, (eller noe sånt noe).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Magne Winnem, han var også med, å spille fotball, sammen med Tom-gjengen, ihvertfall en gang, på Ellingsrud der, husker jeg.
(Det var vel en gang jeg vrikket ankelen, eller noe, vel).
Men da var nok Magne Winnem med Glenn Hesler og meg.
Det var nok ikke sånn, at Magne Winnem kjente Tom-gjengen, fra før liksom.
Magne Winnem var jo fra Røyken, og var nok ikke så mye ute i Romerike der, (tror jeg).
Selv om jeg husker det, at Magne Winnem og jeg, vi dro på utestedet Spør Gunnar, på Triaden-senteret, en gang.
Det første året, som jeg bodde, i Oslo.
Etter å ha fått tips om at det utestedet var populært, av en taxi-sjåfør, en gang, som vi skulle ut på byen i Oslo da, husker jeg.
(Selv om jeg vel syntes at det var litt kjedelig der, muligens.
Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, da jeg var med Glenn Hesler og Tom-gjengen å spille fotball, på Ellingsrud der.
Så var det en keeper, som også var med å spille der, (bare den ene gangen, vel).
Og han var veldig god, (og nesten umulig å score på da), sånn som jeg husker det.
Og jeg var litt treig i beina, husker jeg, etter kanskje å ikke ha spilt fotball, på en stund, da.
(Sommeren 1995, kanskje).
Eller om jeg var sliten, i beina.
Ihvertfall så bomma jeg, på et skudd, når jeg fikk ballen rett foran mål, da.
(På en rimelig humpete bane da, (vil jeg si), som kanskje var nesten litt som en åker.
Ihvertfall rett foran det ene målet der).
Jeg klarte ikke å stokke beina ordentlig da, (var det vel).
(Noe sånt).
Men likevel, så stoppa jo ballen, i føttene mine, da liksom.
(Selv om jeg først hadde ‘kåla’).
Men jeg var rimelig trøtt i beina, og han keeperen var veldig god, da.
Så jeg bestemte meg for det, at her måtte jeg liksom prøve å få til noe spesielt da, hvis jeg skulle ha noen sjanse, til å score.
Så jeg snudde meg, sånn at jeg stod vendt vekk fra målet, da.
(Etter å først ha bomma, aleine med keeper, da).
Og så tok jeg et hardt hælspark, fra der jeg stod, noen meter foran målet, da.
Istedet for å prøve et vanlig skudd, igjen da.
(Siden jeg var så trøtt og treig i beina, da).
Og da skreik keeperen ‘nei’, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Mens ballen gikk forbi han, og inn i mål, da.
Så jeg pleide å score en del mål, på de kampene, som jeg spilte, sammen med Tom-gjengen og Glenn Hesler, da.
Han ene keeperen, (Anders fra OBS Triaden, var det vel), han var ikke så veldig god kanskje, vel.
Så jeg pleide å score omtrent fra midtbanen noen ganger og, vel.
(Spesielt på den tida som vi spilte på Ellingsrud, vel).
Så jeg var vel nesten en slags topscorer, (vil jeg nok si, ihvertfall), når jeg spilte fotball sammen med Tom-gjengen og Glenn Hesler og dem, da.
Ihvertfall hvis man bare regnet med de treningene, som jeg selv var med på, da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at Tom-gjengen, begynte å spille fotball, på de treningsbanene, ved Åråsen der, (istedet for på Ellingsrud), på søndagene.
Så vant jeg en gang en straffespark-konkurranse der, husker jeg.
Som dem hadde, en gang, da de kanskje var litt lei, av å spille ‘vanlig’ fotball, da.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå har jeg igjen litt mer enn et A4-ark, med notater, for denne boken.
Så det blir kanskje 5-6 kapitler til, (ihvertfall), av Min Bok 4, da.
(Noe sånt).
Så jeg skal prøve å få skrevet disse siste kapitlene, innen ikke alt for lang tid, da.
Så vi får se når jeg klarer å få til det.
Vi får se.