En av de mest spesielle tingene, som hendte, den tida, som jeg jobba, som assistent, på Rimi Nylænde.
Det var en kveld, like før stengetid.
Så dukka det opp en eldre gubbe der, som hadde noe slags hjemmelaget saft, i handlevogna si, da.
Og korken var ikke skrudd på ordentlig, på den saftflaska, da.
(Eller noe sånt).
Så det dryppet saft, ned på gulvet, i alle midtgangene, på Rimi Nylænde der, da.
Og jeg var leder, på den vakta, som det her hendte, da.
Men jeg var mest opptatt av, å få ryddet alle hyllene, (noe som det var stort fokus på, i den butikken), da.
Så jeg tenkte det, at den safta, den kunne vaskemannen vaske bort.
Men det som skjedde, det var at den safta, den satt seg i gulvbelegget, da.
Så man kunne se det, lenge etterpå, at gulvet var misfarget da, etter han ‘saft-gubben’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hu ville at vi skulle bestille mange av Bakers Kneip, (den med rød pose), husker jeg.
Siden Rimi averterte med billig kneipbrød, i avisene osv., så ville Skodvin det, at vi skulle ha noen sånne ‘røde’ kneipbrød, igjen, hver kveld da, når butikken stengte.
Og da jeg ble butikksjef selv, på Rimi Nylænde, i 1998.
Så var det i dame, i 50-årene vel, med krøllete hår, (mener jeg å huske).
Innom butikken, da.
(I 1999, eller noe, vel).
Og hu ga seg ikke, før jeg hadde lovet, at vi skulle ha de gule loffene igjen hver kveld da, husker jeg.
Kunden har alltid rett, tenkte vel jeg, da.
Så jeg måtte gi meg, da.
Siden hu kunde-dama absolutt ville at vi skulle bestille mer ‘gul’ loff, da.
(Noe som kunne være litt risikabelt, siden det kanskje ble mer svinn, da.
For det var sånn, i Rimi.
At butikkene fikk retur, på kun en type brød.
Og det var Bakerns Ferske brød, (fire slag).
Så derfor pleide jeg å bestille brød sånn at vi omtrent kun hadde Bakerns Ferske brød igjen, hver kveld, da.
Men hu kunde-dama, hu var så bestemt, (og også rolig og alvorlig vel), så jeg måtte gi meg, da.
Siden kunden alltid har rett, som vi lærte, på handel og kontor, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ikke nok med at det var Rimi-butikker, tre steder på Lambertseter.
(Nemlig ved Munkelia T-banestasjon, ved Karlsrud T-banestasjon, og ned mot Abildsø da, (nemlig Rimi Nylænde)).
Det lå også en Fakta-butikk, på Lambertseter Sentrum der, (like ved Lambertseter T-banestasjon, da).
Og den butikken, den var også nesten som en Rimi-butikk, (på en måte), på begynnelsen av 90-tallet, da.
For Fakta-kjeden, den ble vel kjøpt opp av Rimi, (eller Hagen-gruppen som skiftet navn til Hakon-gruppen), mener jeg å huske, ihvertfall.
Så derfor, så kunne man som Rimi-medarbeider, også handle på Fakta, (mener jeg å huske), uten å liksom ha på seg forkledning, da.
Siden det var samme eier da, av både Rimi og Fakta-kjeden.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, så husker jeg det, at butikkleder Leif Jørgensen, på Rimi Munkelia.
Han begynte å prate om, en ung pakistaner, som satt i kassa, på den Fakta-butikken, på Lambertseter, da.
Leif Jørgensen sa at Fakta ikke var noe snille, mot han pakistanske gutten, da.
For de lot han jobbe så ubekvemme vakter, (når det gjaldt arbeidstid), var det vel, (nemlig at han måtte jobbe noen få timer en dag og så noen få timer en annen dag da, var det vel. Noe sånt).
(Og det var vel ei eldre dame, som var butikksjef, på den her Fakta-butikken, (mener jeg å huske).
Det kan kanskje ha vært den samme dame, (Kirsten noe?), som jobba som butikksjef, på Rimi Ryen, i 1998, (altså 4-5 år seinere), på den tida jeg selv ble butikksjef, på Rimi Nylænde.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg selv jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.
(På den tida som jeg var på frukt/grønt-kurs, (hos hu dama som var så flink), på Gartnerhallen der, på Økern, husker jeg).
Så ble den Fakta-butikken, på Lambertseter Sentrum, bygget om, til å bli et ICA supermarked, (husker jeg).
Det var derfor at vi hadde den ombygningen, i ‘vår’ butikk, på Rimi Nylænde, (ihvertfall ifølge distriktsjef Anne Katrine Skodvin).
(Da vi heiv ut kasse 4 og satt inn noen fler hyller.
Da den seinere kjente håndballspilleren Morgan Lunde, (og jeg selv), fikk kjeft av distriktsjef Anne Katrine Skodvin, for å bare dytte noe vaskevann, ned i et hull, gulvet der.
Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
For da ‘skjedde det liksom noe’, også på Rimi Nylænde, da, (ifølge Anne-Katrine Skodvin).
(Noe sånt).
For vi var litt urolige, (husker jeg), for vi fryktet at Rimi Nylænde kanskje ville gå ned mye i omsetning, grunnet at det ble ICA supermarked, på Lambertseter Sentrum da, (husker jeg).
Men nedgangen i omsetning, på Rimi Nylænde, den var nesten ikke merkbar, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men vi var veldig spente da, på den tiden, som den ICA-butikken åpnet, da.
Men vår omsetning gikk nesten ikke ned.
Så vi kunne fortsette med den samme bemanningen som før, osv., da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og siden både Rimi og ICA var eiet av det samme konsernet, (nemlig Hakon-gruppen).
Så gikk jeg en dag, før jobb, innom ICA Lambertseter der, da.
(For på den tida her, så pleide jeg nesten alltid å være på jobb, cirka en time før jeg vanligvis begynte, da.
Siden jeg var ganske motivert, på den her tida.
Og også ambisiøs, må man vel si).
For å se hvordan det hadde det blitt der, etter den store ombygningen, da.
(Eller utbygningen, må man vel kalle det).
Og det første jeg så, da jeg kom inn i den butikken, det var fruktavdelingen, da.
Og jeg hadde jo nettopp vært på fruktkurs, hos Gartnerhallen, på Økern.
Så jeg fikk jo nesten sjokk, (husker jeg), da jeg gikk inn i den butikken.
For alle bananene, som de hadde, i disken der, var jo helt grønne, husker jeg.
Så da fikk jeg nesten sjokk, (må jeg si).
For sånne bananer, det kunne vi ikke ha solgt, på Rimi Nylænde.
For da hadde vi nok fått masse klager, fra kundene.
For der skulle bananene være gule da, (og ikke grønne).
(Jeg mener at jeg bestilte bananene til å være ‘grad 4’, når det gjaldt ‘gulhetsgrad’, like etter at jeg hadde vært på det fruktkurset, hos Gartnerhallen, da.
Men etter at jeg hadde jobba som leder, i Rimi, en stund.
Så ble jeg nok litt mer ‘laid back’ igjen da, (på akkurat dette området, ihvertfall), og slutta å skrive på modenhetsgrad, for bananene, på bestillingsarket, da.
(For det kunne bli litt komplisert da, syntes jeg.
For det kunne vel kanskje noen ganger være nok av andre ting å klage på.
(Når det gjaldt frukta).
Så å klage på om bananene var grad 3 eller grad 4, det ble kanskje litt dumt da, (tenkte jeg kanskje).
Noe sånt).
Og Rimi byttet etterhvert også fruktleverandør, til Norgesfrukt, husker jeg.
Og de var mye vanskeligere, enn for eksempel Gartnerhallen, når det gjaldt retur da, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Så de hadde nok kanskje ikke likt det, hvis man hadde skrevet på modenhetsgraden, som butikken ønsket, på bananene, på bestillingsarket, da.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del fler ting som hendte, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.