Hele den veggen, som vendte ut mot terrassen, i leiligheten min, i Waldemar Thranes gate.
Den bestod for det meste av vinduer.
Fra venstre, så var det et rimelig stort vindu, og så en verandadør, og så et mindre vindu, (hvis jeg husker det riktig).
Så jeg trengte mange og lange gardiner, for å hindre innsyn, i leiligheten, da.
(Og samtidig skjule Waldemar Thranes gate 3, som var en fraflyttet, stygg og falleferdig bygård, på den her tiden).
Men jeg hadde ikke tid og penger, til å skaffe nye gardiner, de første månedene, som jeg bodde der, da.
Så jeg hang opp de to ‘gjennomsiktige’ rød og hvit-stripete gardinene, som jeg hadde fått, av Mette Holter, da jeg skulle flytte, til Ungbo der.
(Selv om de ikke var på langt nær lange nok).
Men det trengtes fortsatt fler gardiner, da.
Og jeg hadde fått et sengesett, til jul, noen uker før, (jula 1995), av Christell da, (var det vel).
Og på dynetrekket, (som hørte til det sengesettet), så var det et bilde, av en blond dame, i bikini da, (husker jeg).
Som Christell hadde hjalp meg å brette sammen, (husker jeg), på julaften, etter at jeg liksom hadde sett på gaven, da.
(Sikkert etter Haldis sitt ønske).
Så jeg hang hu blonde bikini-dama, (som kanskje ligna litt på nettopp Christell), i vinduet, til leiligheten min, (som om det var en gardin), da.
Og så et laken, (eller noe), på den siste ‘gardin-plassen’ da, (var det vel).
(I mangel av noe bedre, å henge der, da).
Og det var kanskje på grunn av at jeg fikk et sånn sengesett, med bilde av en halvnaken ‘Christell-kopi’ på, i cirka full størrelse, at jeg turte det, å ringe Christell, fra jobben, på rundt den her tida, for å høre om hu ville være med på kino, (noe jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Men det ville hu ikke da, (av en eller annen grunn).
Og jeg fikk vel også noen rare kommentarer, fra de damene, som var på innflyttingsfesten min der, i Rimi-leiligheten min.
Siden jeg hadde ei bikini-dame, i cirka full størrelse, hengende foran vinduet, i den lille leiligheten min, da.
(Hvis jeg ikke blander.
Og dette var kommentarer, som jeg fikk fra Magne Winnem seinere, da.
Hm.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når det begynte å nærme seg sommeren, (må det vel ha vært), i 1996, da.
Så fant jeg en Hansen og Dysvik-butikk, nede i Grensen der, (var det vel).
Også målte jeg opp, hvor lange gardiner, som jeg trengte, (fra taket og ned til gulvet nesten), da.
Og så kjøpte jeg fire kongeblå gardiner, (var det vel), i riktig lengde, (tror jeg ihvertfall), i den Hansen og Dysvik-butikken, da.
Noe som kom på 500-600 kroner, eller noe sånt, vel.
For Pia hadde vel ‘babla’ om det, mens vi vel begge fortsatt bodde, på Ungbo der, at det var best å ha mørke gardiner da, (mener jeg å huske, ihvertfall).
(Av en eller annen grunn).
Og jeg syntes også det, at jeg måtte prøve å finne en ‘gutte-farge’, da.
Så derfor mørkeblå, (eller om det var kongeblå), gardiner, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på jobben, (på Rimi Nylænde), på den her tiden.
Så var det sånn, (husker jeg).
At Marianne Hansen, sa til meg det, oppå Platået der, (husker jeg).
At, ‘du får jo alt på en gang, du’.
(Noe sånt).
Og jeg skjønte hva hu mente.
For jeg hadde jo nettopp fått meg lappen.
Og jeg hadde jo nettopp kjøpt en bruktbil, for 4000 kroner.
Og jeg hadde jo nettopp fått meg Rimi-leilighet.
(Men den hadde jeg jo stått på venteliste for, i et par års tid, (eller noe sånt), da).
Og jeg hadde jo nettopp fått meg AG3.
Men det var jo på grunn av omorganiseringer, i Forsvaret.
Og jeg var ikke helt enig med henne heller.
For jeg lurte jo da på, om hu Marianne Hansen, hadde overhørt det, at jeg ringte til Christell, og spurte henne, om hu skulle være med på kino.
Og om Marianne Hansen trudde at jeg hadde fått meg dame også.
Men Christell ville jo ikke være med på kino.
Så det var jo ikke sånn, at jeg var enig i det, som Marianne Hansen sa, om at jeg fikk alt samtidig.
For jeg var jo fortsatt singel, og hadde jo ikke noe dame, liksom.
Så jeg fikk vel ikke svart noe, tror jeg.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For jeg visste vel ikke hva jeg skulle svare, (siden Christell ikke ville være med på kino da, mener jeg).
Og hva Marianne Hansen egentlig mente med det her, det veit jeg ikke.
(Men hu kan være rimelig spesiell noen ganger, da.
En gang, så sa hu for eksempel til Axel, (et par år seinere, i Torggata der, en lørdagskveld), om dama hans, (Heidi, fra Son og UIO), at ‘suger a da, jeg svæljer også jeg’.
Og da svarte ikke Axel noe, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så Marianne Hansen, hu kan være rimelig spesiell, da.
Så hva hu mente med det her, det veit jeg ikke.
Men hu gikk rimelig nærme da, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.