 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Payment ref No. 30345737/Fwd: Update/Fwd: Council Tax arrears Flat 3,5 Leather Lane,Liverpool,L2 2AE |
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
CreateSpace – Executive Customer Relations |
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Complaint |
En gang, etter militæret en gang, så dro Magne Winnem med meg, til Tøyenbadet, husker jeg.
Og da satt vi på sida av bassenget der, (husker jeg), hvor det var noe vekter kanskje, (eller noe sånt).
Og da, så satt det ei mørkhuda ung dame, i badedrakt, rett ovenfor der jeg satt, husker jeg.
Og som Andre Willassen hadde sagt, noen år før det her, så ble man jo mer interessert i damer, av å være i militæret.
(Av en eller annen grunn).
Så jeg så nok litt på den her mørkhudede skjønnheten da, som satt nesten naken, (sammen med noen venninner vel), ikke så mange meter fra oss, da.
Og da mener jeg at jeg merka det, at Magne Winnem liksom observerte dette, og gliste litt vel.
Så i det siste, så har jeg lurt på, om dette kan ha vært noe slags ‘set-up’, eller noe.
For å sjekke om jeg også likte mørkhuda damer, (eller noe).
Litt rart syntes jeg ihvertfall at det her var da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg ble ansvarlig, for ostedisken, på Rimi Nylænde, i 1993 eller 1994 en gang, (må det vel ha vært).
Så prøvde jeg jo, å få gjøre om på den disken, helt til jeg syntes den var bra, da.
Osten lå nederst, i flere meter bortover.
Og smør og smøreoster osv., i hyllene over de største ostestykkene, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men så, etter at Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, begynte å jobbe i Rema.
Og jeg fikk mye mer ansvar på Rimi Nylænde, siden vi da bare var to ledere der.
Og en helg, (som jeg hadde jobblørdag), så fikk jeg i oppdrag av butikksjef Elisabeth Falkenberg, å gjøre om ostedisken.
Etter planogrammer.
For hovedkontoret til Rimi ville at kjølevarene nå skulle stå delt opp i høyden.
Sånn at osten fikk noen få meter hylleplass, i alle høyder.
Og så var det smør i alle høyder.
Og så salater, (som rekesalat), i alle høyder.
Og det samme med kaviar-tuber, fisk og kjøttpålegg, da.
(Ting som tidligere hadde stått nesten hulter til bulter, da).
Og man skulle kanskje tro det, at jeg da ville fått ekstra bemanning.
Siden jeg fikk et rimelig stort, ekstra prosjekt, å drive med, en av de første helgene mine, som nestkommanderende, på Rimi Nylænde.
Men så ikke.
Så jeg fikk jo ikke rydda så mye hyller, den helgen.
(Som jeg vanligvis alltid rakk å bli ferdig med).
Og jeg rakk ikke å telle brøda, en kveld, heller.
Noe jeg fikk kjeft for, av butikksjef Elisabeth Falkenberg, (husker jeg).
Og da ble jeg litt irritert, siden jeg jo hadde fått dette ‘ekstra-prosjektet’, en helg.
Uten å samtidig få ekstra folk, da.
Så da butikksjef Falkenberg spurte meg, uka etter, om ‘var det ikke noe brød igjen på fredag, da’, (eller noe sånt).
Så svarte jeg bare ‘nei’, på en skøyeraktig måte liksom da, (må man vel si).
For å markere at jeg var litt misfornøyd da.
Siden jeg hadde fått dette store, ekstra prosjektet, (i tillegg til mine vanlige arbeidsoppgaver), da.
Uten å samtidig få ekstra hjelp.
Men jeg hadde jo ikke skrevet opp lomper og lefser og sånt, som også var igjen, den dagen, heller.
Siden jeg droppa hele den rutinen, siden jeg hadde så mye ekstra å gjøre, i forbindelse med det kjøledisk-prosjektet, da.
Som liksom ‘stokket til’, de vanlige arbeidsoppgavene litt, den helgen, på.
Så når jeg ble forfremmet der, så var det visst meninga, at jeg skulle gjøre min tidligere jobb _også_, (nemlig som ‘ostedisk-sjef’), samtidig med min nye jobb, som ‘nest-sjef’.
Så det ble litt tøysete, husker jeg, at jeg syntes.
Glenn Hesler klagde jo også, av en eller annen grunn, over det samme.
(Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Etter at jeg hadde blitt forfremmet, til nest-sjef der, (på Rimi Nylænde), så kom Glenn Hesler innom, og klagde på jobben jeg gjorde, som oste-sjef der.
(Av en eller annen grunn).
Men som nest-sjef, så kunne jeg jo ikke bruke like mye tid på osten.
Siden vi da var en leder mindre, som jobbet der.
For Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, ble ikke erstattet, (ihvertfall ikke med en gang).
Så vi var bare to ledere, på Rimi Nylænde, i over et halvt år, (var det vel).
Fra like før jul, 1994, (må det vel ha vært).
Og da kunne ikke jeg stå og shine like mye, i ostedisken, som jeg hadde kunnet gjøre, når vi var en leder mer der, da.
For da måtte jeg jo gjøre andre ting, som Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud hadde gjort der tidligere, også.
Så det var nesten sånn, at Glenn Hesler og butikksjef Elisabeth Falkenberg, mente at jeg burde jobbe to jobber på en gang der, (og for en lønn), vil jeg si.
Altså, hvis han som henter murstein, til mureren, bli forfremmet, til murer.
Så forventes det jo ikke, at han både skal hente murstein og mure.
Men dette forventet visst Glenn Hesler og butikksjef Elisabeth Falkenberg av meg da, (vil jeg si).
Så dem var ‘idioter’ da, må man vel kanskje si.
(Hvis det er lov å kalle noen for idioter).
Og Glenn Hesler, han jobba jo ikke i Rimi, engang.
Så hva han gjorde der, (på Rimi Nylænde), mens han klagde på at jeg som ‘murer’ ikke var flink nok til å hente murstein.
(For å bruke en lignelse).
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg syntes også at det var litt trist, at jeg måtte gjøre om, på kjøledisken.
(Som jeg hadde prøvd å få fin og oversiktlig, innimellom at jeg la opp kjølevarene.
I flere måneder, før det her, da.
(Altså, jeg hadde prøvd å trimme disken, da.
Sånn at varene ikke ble utsolgt.
Og sånn at det heller ikke ble mye svinn)).
Men jeg beit tenna sammen, da.
Og bare gjorde om på ostedisken, da.
Siden dette var noe hovedkontoret absolutt ville at vi skulle gjøre, da.
(Ifølge Elisabeth Falkenberg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller, det var vel ikke sånn, at jeg gjorde om den kjøledisken, etter planogram, på Rimi Nylænde, den helgen, i 1995, (må det vel ha vært).
For kjølediskene, i de forskjellige butikkene.
De er ikke like.
Så det fantes vel ikke noe planogram, som passet, for den kjøledisken, som vi hadde, (tror jeg).
Ihvertfall så hadde jeg vel ikke fått det, av Elisabeth Falkenberg, før jeg måtte begynne på det her prosjektet, da.
Men Falkenberg ga meg vel et skriv, (eller noe), hvor det stod sånn ganske generelt forklart, hvordan Rimi ville ha kjølediskene sine, da.
Nemlig sånn at de forskjellige kategoriene stod plassert i seksjoner, da.
Altså sånn at osten lå i alle høyder, i et visst antall meter, da.
Og det samme med smør, kjøtt og fisk, da.
For da solgte disken mer varer, hadde Rimi funnet ut, da.
Og det tror jeg at stemte.
For jeg måtte bestille ganske mye kjølevarer, i tida etter at jeg gjorde om disken, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så man må vel si at den ombyggingen ble vellykket.
Selv om jeg også var litt vemodig, over at jeg måtte gjøre om på den ‘gamle’ ostedisken ‘min’.
(Som også en av kundene, (en mann, i 40-åra vel), sa til meg, at den disken ikke trengtes å gjøres om på, mens jeg jobba på det her prosjektet, da).
Så var jeg litt stolt og, over at disken solgte så bra, etter ombyggingen.
Så jeg syntes nok det, at dette her var fornuftig da, å ha kjølevarene plassert i seksjoner.
Det ble en bedre løsning, enn den gamle, vil jeg nok si.
Etter å ha jobbet med det her prosjektet, da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det at kjølevarene solgte mer, hvis de stod plassert i seksjoner, det var ikke noe jeg hadde hørt noe om tidligere, (sånn som jeg kan huske det, ihvertfall).
Og da jeg tok over den kjøledisken, som ‘oste-sjef’, så var det heller ikke sånn, at varene stod plassert i seksjoner.
Så dette var noe jeg ikke hadde lært om før da, må jeg innrømme.
og når jeg dreiv med ostedisken, så fokuserte jeg på det, å prøve å få disken til å se full og ‘shina’ ut.
Og vi fokuserte også på svinn, på Rimi Nylænde der, (under butikksjef Elisabeth Falkenberg).
Så jeg husker det, at en gang, så traff jeg butikkleder Leif Jørgensen, fra Rimi Munkelia, på T-banen, på vei ned mot sentrum.
Etter jobben en gang.
En gang vi begge hadde jobba på Rimi, da.
Jørgensen hadde jobba en vakt på Rimi Munkelia og jeg selv hadde jobba en vakt, på Rimi Nylænde, da.
Og da, så forklarte jeg til Leif Jørgensen, at jeg hadde fått ansvaret, for ostedisken da, på Rimi Nylænde.
(Hvis han ikke visste det fra før, da).
Og jeg forklarte det, at jeg hadde problemer med ‘Saga’-osten da, (var det vel).
Og at den osten ikke solgte nok, sånn at hvis jeg bestilte en eske av den, så gikk alltid noen av pakkene ut på dato, da.
Og da sa Leif Jørgensen, at da burde jeg bare droppe den osten.
(Selv om den var i Rimi sitt sortiment, da).
Så Rimi fokuserte mye på svinn, da.
Og jeg fulgte vel også Leif Jørgensen sitt råd.
Og begynte å droppe smøreoster, (og sånt), som det ble svinn på, da.
(Hvis man prøvde å selge ut en eske).
Så på Rimi Nylænde så fokuserte vi på butikkstandard og svinn, da.
(Vil jeg si).
Men jeg hadde ikke gått på Varehandelens Høgskole, (men kun på handel og kontor og NHI).
Så at kjølevarene solgte bedre, når de stod plassert i seksjoner.
Sånne ting, det kunde det hende at jeg måtte lære, gjennom for eksempel skriv, fra Rimi sitt hovedkontor, da.
(Eller hvis jeg leste i de litt halvtørre bransjebladene, som vi også fikk i posten, på Rimi Nylænde, der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
En gang, vinteren 1993/94, (må det vel ha vært), som jeg jobba, på Rimi Nylænde.
(Hvis det ikke var vinteren etter).
Så var det en stund, til T-banen, ned mot Brynseng gikk, (husker jeg).
Og dette var om kvelden, og det var rimelig kaldt, da.
Rundt ti kuldegrader, kanskje.
Og det var vel bare halvtimes-ruter, (tror jeg).
(Kanskje det hadde vært varetelling, (eller noe sånt), på jobben.
Noe sånt).
Så jeg bestemte meg for det, å gå fra Lambertseter T-banestasjon og bort til Karlsrud T-banestasjon, for å prøve å holde varmen litt, i vinterkulda, da.
Men jeg venta på at T-banen skulle dukke opp, da.
Og da jeg kom fram til Karlsrud T-banestasjon.
(Etter en gåtur på kanskje ti minutter).
Så var det ei tenåringsjente der, som prøvde å rappe den blå ‘nisselua’ mi, som jeg hadde fått av Magne Winnem, et år eller noe, før det her vel.
(Den lua som jeg hadde hatt på meg, da jeg lette etter Pia.
Vinteren 1993/94, da hu plutselig ble borte, fra Ungbo.
(Hvor hu bodde, på gulvet, på rommet mitt, på den her tida)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var det noen tenåringsgutter, som rappa en six-pack med øl, på Rimi Nylænde.
Butikksjef Elisabeth Falkenberg, assistent Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, og meg, vi stod i kassaområdet der da, på Rimi Nylænde.
Jeg hadde ikke noe erfaring i hvordan man skulle oppføre seg mot butikktyver.
Og jeg var ikke leder ennå, i Rimi.
Så jeg lot butikksjef Elisabeth Falkenberg, ta seg av situasjonen, da.
(Siden jeg ikke så hva som skjedde, helt i starten, på denne situasjonen heller, vel).
Og butikksjef Elisabeth Falkenberg, hu stod og diskuterte, med butikktyven.
(En ung mann, som stod flankert av noen jevnaldrende kamerater, vel).
Og plutselig så reagerte butikksjef Elisabeth Falkenberg lynraskt, og prøvde å gripe tak i six-packen, med øl, som han butikktyven holdt i, da.
Men hu klarte ikke å rive til seg six-packen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg la jo da merke til hvordan butikksjef Elisabeth Falkenberg, hadde reagert, da noen hadde stjålet øl, fra butikken, som hu var butikksjef i.
Så jeg herma litt etter henne, da.
Og jeg grep etter lua mi, (som tenåringsjenta hadde revet av hue mitt), på nesten den samme måten som butikksjef Elisabeth Falkenberg, hadde tatt etter den six-packen med øl da, som han butikktyven, hadde tatt.
Og til forskjell fra butikksjef Elisabeth Falkenberg sitt angrep.
Så ble mitt forsøk vellykket, da.
Jeg bare angrep lynraskt, (på samme måte som jeg hadde sett Falkenberg gjøre det), og rev til meg lua mi, da.
Og tok vel på meg denne igjen også, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hu tenåringsjenta, hu ga seg ikke med dette.
Neida, hu begynte også å skulle sparke meg, husker jeg.
Jeg løfta da på beinet mitt, sånn at skinnleggen hennes traff skinnleggen min, som hang i lufta, liksom.
Så jeg parerte liksom sparket hennes, da.
Og hu jenta hu prøvde også å slå meg, bakfra, i hode/skulder-regionen.
Men jeg merka nesten ikke slagene hennes, må jeg si.
Og til slutt, så la eller satt hu seg vel bare på en benk, og grein, ved siden av venninna si, (eller noe sånt), vel.
Og jeg var jo butikkleder, (eller ihvertfall butikkansatt), på en lokal Rimi-butikk.
Så jeg hadde ikke lyst til å være med i noen slåsskamp, egentlig, da.
Og jeg hadde jo vært i Geværkompaniet, i et år, og lært nærkamp, osv., der.
Så hvis jeg ville så kunne jeg nok drept hu tenåringsjenta, eller hevet henne ut på T-bane-skinnene, eller noe.
Men jeg prøvde å beherske meg, da.
Jeg syntes at dette bare var flaut, egentlig.
At en bøllete tenåringsjente skulle angripe meg sånn.
Og jeg var jo en kjent Rimi-medarbeider, som jo hadde jobba på både Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og også på Rimi Karlsrud, som lå bare noen få hundre meter unna Karlsrud T-banestasjon, da.
Så jeg måtte oppføre meg så pent som mulig, syntes jeg.
Og jeg er heller ikke typen, som starter slåsskamper.
Så jeg har vel heller aldri vært i noen ordentlig slåsskamp, vil jeg si.
Så det var ikke sånn at jeg brukte de nærkamp-triksene, som vi hadde lært, i Geværkompaniet, (eller noe), mot hu her jenta.
Eller at jeg prøvde å slå tilbake, eller noe.
Nei, jeg skjønte ikke hvorfor hu skulle rappe lua mi, (og sånn), så jeg prøvde bare å roe det her ned, da.
Men jeg ville ikke miste lua mi, (som vel var den eneste jeg hadde), så den tok jeg tilbake, da hu her fæle jenta, reiv den av hue mitt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det stod også en gjeng, på 5-6 tenåringsgutter, ikke så langt unna, på T-banestasjonen der, da.
Så jeg var litt redd for det, at jeg skulle få en hel gjeng med tenåringer, mot meg, liksom.
Så derfor sa jeg heller ikke noe.
Men jeg husker det, at jeg hørte det, at de gutta, som stod der, de snakka om hu jenta sitt angrep, på meg, seg imellom, da.
Og sa det, at de trodde det, at hu hadde driti seg ut, den her gangen, eller noe, da.
(Noe sånt).
Så det var tydelig at dette her var ei kjent slåss-jente da, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu slåssjenta, det mener jeg at var ei, som bodde like ved Rimi Nylænde der.
For en gang, ikke så lenge etter denne episoden.
Så husker jeg det, at jeg satt i kasse 1 der, på Rimi Nylænde.
(Muligens mens avløste Solveig fra Vestlandet, og hu hadde lunsjpause, eller noe, da).
Og da var hu slåssjenta innom i kassa mi, og kjøpte seg en sjokolade, eller noe, da.
(Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).
Men jeg vet ikke om hu kjente igjen meg.
Men dette var ei som ganske ofte var innom Rimi Nylænde der da, mener jeg.
Så hu bodde nok like ved Rimi Nylænde der, (et sted), med familien sin, vil jeg nok tippe på.
Så hva hu gjorde borte på Karlsrud T-banestasjon der, om kvelden.
Og slåss mot meg.
Det veit jeg ikke.
Men det var kanskje sant, det som ei av venninnene til Maylinn sa en gang, på Ungbo der.
(Som jeg har skrevet om tidligere, i den her boken).
At ‘Oslo nå var som New York’.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg satt i kassa, på Rimi Nylænde der.
(Altså før jeg ble leder, i Rimi da, antagelig).
Mens Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, fortsatt jobba på Rimi Nylænde, husker jeg.
(Og hu slutta vel der, på slutten av 1994.
Var det vel).
Så var Kjetil, fra Abildsø, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2), innom, på Rimi Nylænde der.
Da, så hadde jeg jo ikke sett han Kjetil, fra Abildsø.
Siden den gangen, som Ragnhild fra Stovner og jeg, møtte han, nede på Jernbanetorget der, (da han fortalte at han hadde begynt å vanke på Blitz vel).
Etter at Ragnhild fra Stovner og jeg, hadde møtt Andre Willassen og Magne Winnem, på Burger King, nederst i Karl Johan der.
Siden Ragnhild fra Stovner, hadde ønsket å møte kameratene mine da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kjetil fra Abildsø, han var vel overrasket, over at jeg jobba, på Rimi Nylænde, (tror jeg).
Jeg fikk vel ikke forklart det, at Magne Winnem, (som Kjetil fra Abildsø muligens visste hvem var, siden Magne Winnem var med meg, på en fest hos Anna Lene og dem en gang, og også vanka mye hos meg, den tida jeg bodde på Abildsø, spesielt før han dro i militæret, på begynnelsen av 1990, var det vel), hadde blitt butikksjef, på Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud, og ansatt meg, på Rimi Munkelia, mens jeg var i militæret, et år eller to, før det her.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kjetil fra Abildsø, han hadde besøkt ei dame, på Lambertseter, fortalte han.
(Det tar bare cirka 10-15 minutter, å gå, fra Abildsø og til Lambertseter).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kjetil fra Abildsø, han kjøpte mye forskjellig godteri.
Og han prøvde liksom å signalisere til meg, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), at jeg ikke skulle slå inn alt godteriet, på kassa mi, da.
Men jeg tok jo min karriere, i Rimi, seriøst.
Og jeg hadde jo planer om å bli butikksjef, (eller ihvertfall assisterende butikksjef).
Så jeg hadde jo ikke noe interesse, av å bli med på noe lureri, da.
Og han Kjetil fra Abildsø.
Han gikk også inn i butikken enda en gang.
Og kjøpte seg enda mer godteri, da.
Men jeg slo inn alt på kassa, også den andre gangen, som han handla, da.
Så det er mulig at han ble sur på meg, siden at jeg ikke ble med på noe fanteri, da.
(Det er mulig).
Hvem vet.
Og jeg mener også å huske det, at Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, stod ikke så langt unna kassa, (opp mot platået der), og rydda hyller, og liksom fulgte med da, på hva Kjetil fra Abildsø og jeg, babla om, i kassa, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Jeg hadde jo vært kamerat med Kjetil fra Abildsø, (eller ihvertfall blitt litt kjent med han), da jeg bodde på Abildsø, (og gikk det første året på NHI), skoleåret 1989/90.
(Og vi begge vanka utafor Abildsø-kiosken der, da
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Men i 1993, (eller om dette var i 1994), så ble jeg rimelig overrasket, (må jeg si), over å se han Kjetil fra Abildsø, på Rimi Nylænde der, da.
(For de hadde jo en egen Rimi, nede ved Abildsø der.
Nemlig den som heter Rimi Ryen.
Men som vel ligger nærmere Abildsø, (hvis jeg ikke tar helt feil)).
Og Kjetil fra Abildsø, han hadde jo begynt å gå på Blitz og sånn.
Sa han ihvertfall, i 1990, (eller om det var i 1991), da hu Ragnhild fra Stovner, og jeg, traff han, ved Jernbanetorget der.
Og Blitz, det er et sted hvor jeg aldri har vært, (for å si det sånn).
Så det var ikke sånn at jeg regna han Kjetil fra Abildsø, for å være en kamerat liksom, i 1993, (eller om dette var i 1994).
For Rimi sin instruks, den sier vel det, at hvis noen du kjenner, dukker opp i kassa di.
Så må du rope på en annen kasserer.
Men det tror jeg at så og si aldri hendte, at kassereren ropte sånn.
For det ville nok ha virka litt dumt, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at jeg jobba en vakt, på Rimi Manglerud, rundt 1996, (eller noe), vel.
(For dem trengte visst hjelp til å sette opp varer der.
For dem hadde visst mye sykdom, (eller noe).
Mener jeg at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin sa.
Eller, det var vel det, at en leder der, skulle slutte, (tror jeg).
Også hadde arbeidsstokken der, blitt urolig, av det her, da.
Også trengte Rimi en der, som bare skulle hjelpe til, sånn at butikkstandarden ble bra, før helga.
Sånn at kundene ikke skulle merke så mye til de her problemene, da.
Noe sånt).
Så da dreiv jeg og satt opp varer, på Rimi Manglerud der da, den vakta.
En vakt jeg vel jobba ekstra, etter min vanlige vakt, da.
Og det var vel ikke snakk om så mye som en full vakt heller, som jeg jobba, på Rimi Manglerud der, vel.
Det var vel bare snakk om 4-5 timers jobbing, (eller noe sånt), en kveld, tror jeg.
Og da var det visst noe slags opprør, (eller noe), på Rimi Manglerud der, (den dagen).
For alle de andre ansatte der, (som jobba gølvet ihvertfall), hadde satt seg inn på spiserommet da, (var det vel).
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så jeg jobba rimelig aleine, på gølvet, på Rimi Manglerud der, og stabla varer, (som var lå spredd, i en ganske lav høyde, nederst ved en del av tørrvarehyllene, i butikken der, da).
(En fredag, eller noe, var vel muligens det her.
Så butikken var vel ikke helt i rute, da.
For de hadde vel antagelig som mål, å få alle eskene med varer, som lå spredd rundt i butikken, opp i hyllene, før helga, vil jeg tippe på, ihvertfall).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en god del fler ting som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
