Bestemor Ingeborg hadde forresten en pakke røkelaks liggende i kjøleskapet, som hadde gått ut på dato, (husker jeg).
Hun tilbydde meg denne røkelaksen, en dag, vitende om at den var gått ut på dato, da.
Men da takket jeg nei, må jeg innrømme.
Mat som var utgått på dato, det var ikke noe som fristet liksom.
Og da sa bestemor Ingeborg det, (på sitt dansk-lignende norsk, eller hva man skal kalle det), at hun kunne spise den røkelaksen selv, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg dukket opp hos bestemor Ingeborg der.
(Hvis ikke dette var under et senere besøk).
Så satt bestemor Ingeborg i telefonen med Hans Kølner, (faren til Frode Kølner, fra Min Bok), i Larvik E-verk, husker jeg.
Dette syntes jeg at var rimelig merkelig.
Men jeg regnet med at dette bare var noe i forbindelse med noen strømregninger, (eller noe sånt), da.
Selv om det kanskje ville ha vært litt rart, det og.
Siden dette jo var en eldrebolig.
Så sånt gikk vel gjennom Larvik kommune, skulle man vel kanskje tro.
Men jeg har ikke prata noe med hverken Frode Kølner eller Hans Kølner etter det her.
(Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).
Så hva det her egentlig var om, det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg turte ikke å runke, da jeg bodde hos bestemor Ingeborg, husker jeg.
(Noe jeg egentlig var vant til å gjøre hver dag, siden jeg bodde aleine, da).
For jeg syntes at det hadde blitt litt flaut, hvis jeg hadde blitt ‘ferska’, da.
Så en gang, (eller om dette var under et annet besøk), så gikk jeg ned til Kjærstranda der, (heter det vel).
(Der bestemor Ingeborg ville at jeg skulle leie et windsurfing-brett, en gang, da hu bodde i Blombakken, på midten av 80-tallet, (like etter at bestefar Johannes hadde dødd).
Men jeg ikke hadde lyst, da).
Og der, så gikk jeg forbi to badenymfer, (som jeg seinere har lurt på om kan ha vært døtrene til kunstneren Odd Nerdrum, for mora mi fortalte meg sommeren etter, (var det vel), at han bodde nedpå der), og hu ene, (som jeg lurer på om kan ha vært Oda Broch), tok av seg badehåndkleet, og blotta seg, (mens jeg gikk forbi), da.
Men da så jeg litt bort, (må jeg innrømme), for de her badenymfene så ganske unge ut, da.
Og det var ganske mørkt, (for det her var om kvelden), så jeg la ikke merke til om hu Oda Broch, (eller hvem det kan ha vært), var naken eller hadde på seg badetøy, under badehåndkleet, som hu liksom ‘flasha’ med, som om det var en kåpe, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg prøvde å runke i et skogområde litt lengre bort, på Kjærstranda der, da.
Men jeg fikk det vel ikke helt til å funke, å runke der, (må jeg innrømme).
For det var i nærheten av noen hus, (og sånn), da.
Så jeg syntes vel at dette var litt risikabelt, da.
Og da jeg kom tilbake til bestemor Ingeborg, så lurte hu på hva jeg hadde drevet med, da.
For hu syntes at jeg hadde brukt for lang tid, på den gåturen min, da.
(Noe sånt).
Hvis ikke det her var under et annet besøk, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg søkte litt på nettet nå, og den fine stranda, der hvor jeg lå og solte meg, like ved hu strøkne, lyshåra tenåringsjenta.
(Og der hvor onkel Håkon og tante Tone telta).
Det må ha vært Oddane Sand, (mener jeg).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dag, mens jeg var hos bestemor Ingeborg, så ringte jeg til Larvik Line, og bestilte en tur-retur billett, til Hirtshals, da.
Dette var med en luftpute-båt, (eller hva det heter igjen), som bare brukte et par-tre timer, på å krysse Skagerak, da.
Jeg hadde vel helst håpet å dra med den kjente danskebåten Petter Wessel, over til Danmark.
Men den båten hadde visst slutta å gå, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bestemor Ingeborg, hun fortalte meg det, at hu likte å handle i en matbutikk, i Larvik, som het Europris.
(Og som lå ikke så langt unna krysset Jegersborggate/Nansetgata der, mener jeg å huske.
Cirka der det hadde ligget en lekebutikk, på 70/80-tallet, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så bestemor Ingeborg, hun ville sitte på med meg, til Larvik, den dagen, som jeg skulle ta ferja over til Danmark, da.
Og da syntes jeg litt synd på bestefar Johannes, husker jeg.
For jeg hadde ikke noe hastverk, med å kjøre til Larvik.
For jeg hadde kjempegod tid, da.
Men plutselig, så begynte bestemor Ingeborg å kommandere meg, da.
Og sa at nå måtte vi kjøre, osv.
Så det var jo et vanvittig stress da, sånn som jeg husker det.
Og uten at jeg skjønte grunnen til dette.
For bestemor Ingeborg hadde vel ingen avtale, i Larvik, som jeg visste om, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De veiene som går, fra Nevlunghavn og til Larvik.
(Ihvertfall på den veien jeg kjørte.
Og jeg kjørte ikke den veien som går om Stavern.
Men jeg kjørte den veien som går forbi Mille-Marie Treschow der, da.
(Mener jeg at onkel Martin viste meg, i 2005)).
De er ganske smale, da.
Og jeg mener å huske det, at bestemor Ingeborg begynte å klage på kjøringa mi også, på veien inn til Larvik, da.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde så god tid, før ferja gikk.
Så jeg skulle kjøre en tur ut til Østre Halsen der, (hvor jeg jo bodde, da jeg gikk i første klasse, osv.), og se litt hvordan det så ut der igjen, da.
(For jeg hadde ikke vært ute på Østre Halsen der, siden 70-tallet vel).
Og bestemor Ingeborg, hu ville det, at jeg skulle slippe henne av, ved Larvik togstasjon og ferjeleiet der, da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig at jeg kjørte innom Rimi, (der hvor tidligere Torstrand Marked lå, på 70-tallet), på veien ut til Østre Halsen.
Det husker jeg ikke helt sikkert.
Men jeg kjørte ihvertfall forbi Rockwoll-fabrikken der da, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Som jeg husker, fordi jeg mener å ha lest i en Ingvar Ambjørnsen bok, at han jobba der, på 70-tallet.
Og så videre over Lågen, og så til høyre etter Lågen og så forbi Shell-stasjonen, (som het Gulf, på begynnelsen av 70-tallet).
Og så videre ned Storgata da, og så parkerte jeg ikke så langt unna Hvittensand der, da.
(Cirka der hvor mora mi pleide å parkere muligens, på 70-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk ned mot Hvittensand der.
(Som ligger liksom der Lågen møter Larviksfjorden, da.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
For det var liksom det eneste stedet jeg tenkte på, at man kunne gå til der, da.
Og man må liksom gå på en slags sti, (var det vel), for å komme til den stranda, da.
Og på den stien, så møtte jeg to tenåringsjenter, da.
Og hu ene tulla med hu andre, og dytta henne bort mot meg, da jeg gikk forbi dem, husker jeg.
(Mens hu sa et eller annet ord på Larviksdialekt, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake til Larvik, så mener jeg å huske at jeg kjørte forbi Hvalen, (den store restauranten, nede ved marinaen der), og jeg kjørte vel også gjennom Mellomhagen, tror jeg, (der hvor jeg jo bodde, (hos mora mi og Arne Thomassen), i et par år, midt på 70-tallet).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom tilbake til Larvik, så hadde jeg fortsatt god tid, før ferja gikk, da.
Og jeg venta litt ikke så langt unna Tollerodden der, (et kommunalt utebasseng, med sjøvann, (hvor det ikke koster penger å bade, liksom), som mora mi pleide å ta med søstera mi og meg til, på slutten av 70-tallet, etter at vi flytta til Jegersborggate).
Og der, så satt jeg bare å slappa av, på en benk, eller noe, vel.
Mens jeg kjeda meg litt, da.
Og jeg la merke til at en dansk dame, sykla rundt der, sammen med sin unge datter, vel.
(Hvis ikke det her var under et annet Larvik-besøk, da.
Men jeg var ikke så mye i Larvik, etter at mora mi flytta derfra, på 80-tallet.
Så jeg tror nok at dette må ha vært den sommeren jeg dro til Danmark, med den HiAce-en, altså sommeren 1996).
Og at de antagelig hadde tatt ferja over, fra Danmark, bare for å sykle rundt litt, en dag, i Larvik, da.
(Noe sånt).
Sånn det virka som, for meg, ihvertfall.
Noe som overrasket meg litt, siden jeg ikke kunne huske å ha lagt merke til noen dansktalende syklister, på den tida, som jeg selv bodde i Larvik, på 70-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som skjedde, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.