En gang, mens jeg jobbet som assistent, på Rimi Bjørndal.
Så hadde Ove bedt meg med på en fest, hos noen kamerater av han, som bodde i en sidegate, til Youngstorget, (mener jeg å huske).
Og Axel var også i kontakt med meg, på den samme tiden.
Så det endte med at Axel ble med meg, på besøk, hos Ove sine kamerater, da.
Hvor vi vel drakk litt øl, (som jeg vel må ha hatt med meg), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på den festen, så husker jeg at Ove, Axel og meg.
Og muligens noen av kameratene til Ove.
Var ute i bakgården dems der.
Og da begynte Ove, (var det vel), å øve på å ta brannmannsløft, (var det vel, at han kalte det).
Og da skulle Axel ta det og.
Og da ble det vel til at jeg også skulle prøve å ta det, (mener jeg å huske).
(For jeg var litt full, da).
Noe jeg vel også klarte, selv om jeg ganske nylig hadde operert kneet, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen episode, som jeg husker, fra den her festen, hos kameratene til Ove.
Det var at Ove, en kamerat av han, og jeg, satt i stua, i leiligheten der.
Også henta kameraten til Ove et dobbelt-album.
Og sa at han nettopp hadde kjøpt det.
Og det var et gammelt New Order-album.
Et dobbelt-album med hvit cover, vel.
Som jeg hadde kjøpt selv, på Platebaren, på Varemagasinet Lyche, i Drammen, det året, som jeg gikk på Gjerdes videregående.
(Altså sju-åtte år, før det her, da).
For jeg hadde jo fått en New Order-maxi, til jul, av søstera mi, det året.
Og jeg likte nye New Order-sanger, som ‘Touched by the Hand of God’, osv.
Så jeg tenkte at jeg skulle sjekke det da, om de gamle New Order-låtene, var like bra, da.
(Noe sånt).
Og da forklarte jeg det da, (på den her festen), at det New Order-albumet, (‘Substance’?), det hadde jeg selv kjøpt, for mange år siden da, mens jeg gikk på skole, i Drammen.
For da syntes jeg det ble så rart da, at han karen, nettopp hadde kjøpt det samme albumet, så mange år seinere.
Og selv om det ikke albumet vel ikke var så kjent, vel.
Og jeg syntes vel heller ikke at det var så utrolig bra.
Selv om ihvertfall en tidlig versjon, av sangen ‘Blue Monday’, var på det albumet, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel, han inviterte meg med, på et sted i Lille Grensen, som jeg ikke husker hva heter nå.
Men det var et sted, hvor jeg hadde vært en del ganger, under studietida mi.
Sammen med folk som Lill Beate Gustavsen, Pia fra Korea og Magne Winnem, da.
Og da, så satt Axel på en sang, på jukebox-en der, husker jeg.
Og det var en Oasis-sang da, fra det nye albumet deres, ‘What’s the Story, Morning Glory’, vel.
Og jeg lurer på om Axel satt på den Beatles-inspirerte sangen, på det albumet.
(Nemlig ‘Don’t look back in anger’).
Og jeg hadde vel sagt til Axel, like før jeg flytta, fra Ungbo, at jeg likte sangen ‘Wonderwall’, med Oasis, som jeg hadde hørt på radio, da.
Og jeg hadde vel kjøpt både den CD-singelen, og seinere det albumet, som ‘Wonderwall’ var på, da.
Men jeg hadde vel ikke rukket å lytte så mye, på det albumet ennå, vel.
Så det er mulig at Axel ble sur på meg, siden at jeg ikke skrøyt av musikksmaken hans, da han satt på den sangen, da.
Det er mulig.
Og Axel sin dame, var også der, forresten.
Og det var ei som het Heidi, fra Nesodden.
Og noen måneder seinere, så ringte Axel meg, på jobben, på Rimi Bjørndal.
For han ville møte meg, på Snorre, da.
(En torsdagskveld, må vel det her ha vært).
Og da hadde Axel fått seg ei ny dame, da.
Og det var ei ‘Barbie-aktig’ dame som het Heidi, hu og(!)
Og hu var fra Son, (som kusina mi Heidi).
Så det var litt spesielt da, husker jeg.
(Med to Heidi-er fra Son, mener jeg).
Og Axel fortalte meg det, på rundt den samme tida.
At folk bare kalte han og hu ‘nye’ Heidi, for ‘Barbie og Ken’, da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove, han dro meg også med, på en kino, på Aker Brygge, en gang, (husker jeg).
For å se den da nye filmen ‘Trainspotting’, (husker jeg).
Og uten at jeg veit hvordan han visste, at jeg hadde hørt om den filmen.
Men det hadde jeg vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
(Jeg hadde sikkert lest om den, i For Him Magazine, (eller noe sånn), da).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia og Siv fra Røyken, de dro meg også med, på Aker Brygge, en gang, like etter at jeg hadde flytta, til St. Hanshaugen, husker jeg.
De to, de satt på Beach Club der, (var det vel), og Pia ringte meg, fra en mobil, som hu hadde fått seg vel.
(Noe sånt).
Og spurte om jeg ville møte dem der, da.
Det kunne jeg vel, tenkte jeg vel.
(Det var cirka der Magne Winnem og hu nabo-dama hans, (hu med de stygge tenna), i Rimi-bygget hadde dratt meg med, fem-seks år tidligere, vel.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).
Så jeg dro ned til Aker Brygge da, og tok noen øl, sammen med dem, da.
Mens Pia vel kommenterte noe om at alle ved nabobordene, hadde så kule solbriller, (eller noe).
Noe sånt.
Og dette var vel ikke det helt store, vel.
Hvis det hadde vært snakk om å spise middag, så hadde det kanskje vært noe annet.
Men å ringe broren sin sånn, bare for å ta en øl, i Oslo.
Nei, det ble litt rart, kanskje.
Så jeg skjønte vel ikke helt poenget med den her ringinga, da.
(Selv om Siv vel pleide å jobbe på restauranten ‘Druen’, på Aker Brygge, hvis jeg husker det riktig.
Fra den tida, som hu, Pia og Monika Lyngstad, bodde i Christies gate, på Øvre Grunerløkka, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn forresten.
At en gang, så hadde Pia invitert Ove og meg, til en av sine leiligheter, i Tromsøgata.
(Noe sånt).
Og da, så ville Pia og Ove, at jeg skulle ta trikken ned til sentrum, (var det vel), for å kjøpe noe øl, da.
Og mens jeg satt på trikken, så så jeg Bricen, (lagerfører-mulatten fra Geværkompaniet), og ei norsk dame, (som vel antagelig var dama hans), gående på fortauet, ved siden av trikken, da.
Bricen hilste, (mener jeg å huske), og jeg sa vel ‘Bricen’, på en overrasket måte, vel.
(Uten å lage så mye lyd, vel).
Mens jeg satt inne i trikken, da.
Og da nikka vel Bricen, vel.
Og noen måneder etter, (eller om det var noen år seinere).
Så fikk jeg et postkort, fra Marvin Bricen.
(Uten at jeg vet hvordan han visste hvor jeg bodde).
Med bilde av noen skispor på.
Etter en dårlig skiløper, da.
Og det så ikke ut som noe vanlig postkort-motiv, (vil jeg si), sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Så jeg lurte på om dette faktisk var mine skispor, fra vinterøvelsen , (eller noe sånt).
Og som Bricen, (på en eller annen måte), hadde fått laget et postkort av.
Men det ville jo ha vært veldig rart det og.
Men etter det her, så hørte jeg aldri noe mer fra Bricen, mens jeg bodde, i Oslo, da.
Selv om jeg vel lurte en stund, på det her postkortet, vel.
Så var det ikke sånn at jeg prøvde å få tak i Marvin Bricen, liksom.
For jeg huska jo det, fra Geværkompaniet, at han hadde mumla ‘Ribsskog’, i søvne, osv.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
Så jeg lurte vel på om han egentlig var homo, da.
For hu dama, som han gikk sammen med, hu var vel ikke akkurat noe ‘Barbie-dame’ heller, (sånn som hu Heidi fra Son, som Axel var sammen med, for eksempel).
Hu dama, hu så litt rar ut i trynet da, (hvis jeg husker det riktig).
Så det var ikke sånn at jeg mista helt selvtilliten, av å se Marvin Bricen, gående på fortauet, med dama si, liksom.
Siden jeg ikke hadde noen fin dame selv, (mener jeg).
For så fin syntes jeg ikke akkurat at dama til Marvin Bricen var da, (for å være ærlig).
Selv om hu vel var ganske slank, og sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.