En gang i løpet av 1997, (tror jeg at det må ha vært), så flytta Magne Winnem fra Bergkrystallen til Spikkestad.
Kneet mitt var ikke helt bra igjen etter operasjonen, (det var ihvertfall ikke like sterkt, mener jeg å huske).
Men jeg hjalp til likevel, da.
Siden Magne Winnem hadde spurt meg om jeg kunne hjelpe, da.
Det var også noen andre ‘hjelpe-kamerater’ der, som jeg ikke kjente.
Men som vel antagelig var Røyken-folk, da.
Han ene var sammen med ei ganske sprek og ung dame fra Mexico, (husker jeg).
Og Magne Winnem reagerte på at jeg gikk i noen dyre skinnsko, fra Bianco sko, vel.
Som ble seende litt stygge ut, etter den her flyttingen, da.
Men jeg hadde vel muligens fått en ankelskade, eller noe, like før det her, mens jeg spilte fotball.
For jeg tråkka over en eller to ganger mens jeg spilte sammen med ‘Tom-gjengen’, på treningsbanene på Åråsen, (på den her tida), husker jeg.
Og jeg forklarte at når jeg brukte de skoene, så merka jeg ikke så mye til den ankelskaden, da.
(Noe sånt).
Så da ofret jeg heller de fine skoene litt da, for å si det sånn.
Siden jeg vel nesten syntes at jeg måtte hjelpe til, med den her flyttingen, siden Magne Winnem hadde bedt meg om det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem hadde leid en ganske stor varebil, (som flyttebil), da.
Og vi stoppet ved McDonalds, langs E18, mellom Oslo og Drammen.
Og Magne Winnem spanderte et måltid fra McDonalds på meg, (og sikkert også de andre flytte-hjelperne, da), husker jeg.
Magne Winnem fortalte også at det eneste ‘aber-et’, ved denne villaen, som han hadde kjøpt seg, i Spikkestad.
Det var at det lå et hus, med leiligheter for sosial-klienter, som nærmeste nabo, (mer eller mindre, ihvertfall).
(For Elin og Magne Winnem hadde jo en ung datter.
Og de fikk også seinere en sønn, mens de bodde, i Spikkestad).
Men jeg leste på nettet, (eller om det var i et online avisarkiv), for et par år siden vel, at det sosial-klient-huset brant ned, for noen år siden, og at en eller flere sosialklienter brant inne der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter flyttinga så fikk jeg sitte på med en av Magne Winnem sine kamerater, (som jeg ikke kjente fra før), inn til Oslo.
Og jeg hadde vel spurt under flyttinga, om det var noen som skulle være med, å se Vålerenga spille, på Bislett.
(Noe sånt).
Siden det her vel var en søndag og siden jeg jo var tippeansvarlig, på Rimi Bjørndal, så hadde jeg jo kommisjonærkort fra Norsk Tipping, og fikk to gratisbilletter, til alle seriekampene, i Norge, (hvis jeg ønsket det), da.
Og han ‘Magne Winnem-kameraten’, han ble med for å se på fotballkamp, da.
På Bislett, da.
(På samme måte som at jeg også dro med han Nicklas, fra Bakers og Ayia Napa, på fotballkamp, på Bislett, en gang, et år seinere, eller noe sånt).
Selv om jeg syntes at han Magne Winnem-kameraten var litt upersonlig.
(Og muligens litt kjedelig, vel).
Så det er ikke sånn at jeg husker så mye om han andre ‘Oslo-kameraten’ til Magne Winnem, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort, han fikk seg etterhvert en Rimi-leilighet, ute ved Billingstad, (husker jeg).
Nesten med IKEA som nabo, da.
Like ved der faren min hadde vært medeier, i en møbelbutikk, på 80-tallet, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Og i den Rimi-leiligheten, så bodde også han samboer, (som begynte å jobbe som kasserer, på Rimi Nylænde), husker jeg.
Nemlig Linn Korneliussen, da.
Og jeg husker det, at på 17. mai 1999, (må det vel ha vært).
(For dette var den 17. mai-en, som Galatasaray vant en Europa-cup, husker jeg.
For noen tyrkere hadde hatt et slags 17. mai-tog, i Oslo og, husker jeg.
At jeg leste om, i Aftenposten, eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leste på nettet nå, at Galatasaray vant UEFA-cupen, i år 2000.
Så det må vel ha vært 17. mai år 2000 da, som jeg feira 17. mai ute hos David Hjort og Linn Korneliussen, ute på Billingstad.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og fra den 17.mai-feiringa, på Billingstad.
Så husker jeg det, at David Hjort mangla noe greier, for noe grilling der.
Og da sa jeg det, at jeg kunne kjøpe de tinga, på bensinstasjonen der, da.
For jeg kjeda meg vel litt, da.
(Og da mora mi døde, så fikk Pia, Axel og jeg, hver utbetalt cirka 115.000 kroner, (var det vel).
Siden mora mi hadde hatt noe slags livsforsikring, (som jeg ikke hadde visst om), da.
Og det var første gangen at jeg liksom fikk mye penger på kontoen, da.
Så jeg spanderte litt her og der, da.
Og kjøpte mye klær og data-ting og sånn, da).
Og David Hjort, han sendte Linn Korneliussen, sammen med meg, for å kjøpe de grill-tingene, da.
Som jeg måtte legge ut for, da.
(Og som jeg vel aldri fikk tilbake).
Og inne på bensinstasjonen på Billingstad der.
Så stod det en kar i kilt, husker jeg.
Og Linn Korneliussen mente at det var mote, å gå med skjørt, for menn, da.
Og da svarte jeg vel det, at uansett hvor mote det ble, så ville ikke jeg ha gått sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter grillinga, så satt 10-12 stykker av oss vel.
(Noe sånt).
Inne i leiligheten til Linn og David.
Og David Hjort vaska som en gal, husker jeg.
Selv om festen hadde begynt.
Og David Hjort, han var ofte rimelig stressa.
Så det kameratskapet vi hadde, det var rimelig overfladisk, da.
Det var aldri sånn at jeg fortalte til David Hjort at jeg var fra Berger og Larvik, for eksempel.
(Hvis jeg husker det riktig).
For David Hjort var alltid rimelig stressa, da.
Og han hadde så mange kjente.
Så det var mer sånn at David Hjort og jeg var bekjente enn kamerater, (vil jeg si).
Og jeg hadde jo vært sjefen, til David Hjort, på Rimi Bjørndal.
Og jeg hadde jo lært David Hjort litt om internett, osv.
Så det var mer som at jeg var David Hjort sin mentor, (eller noe sånt), enn kamerat, må man vel si.
Og David Hjort pleide alltid å kalle meg, (på irc, osv.), for sin ‘guru’ og sånne ting, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort han hadde et videokamera, på den her festen, husker jeg.
Og jeg følte meg vel litt utafor, (siden jeg vel var den eneste butikksjefen der, osv.), så jeg begynte å filme fra festen da, (for å ikke bare sitte der og se dum ut, liksom).
Og Alex fra Rimi Sinsen, han dukka opp på den her festen, sammen med en kamerat, og to damer fra Litauen, (eller noe sånt), vel.
Og de damene ble det vel sagt om, at var horer, (tror jeg).
Så hva Alex, (som var assistent, på Rimi Sinsen), gjorde sammen med to horer fra Baltikum.
Det veit jeg ikke.
Men det veit han vel kanskje selv.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert så forflytta festen seg, til Oslo sentrum.
Og jeg ringte vel Axel, i taxien inn til Oslo.
(Noe sånt).
For å høre om han skulle være med å feste, da.
Og det ble til det, at jeg møtte Axel, sjefen hans Peter, (en danske med mørkt hår, som vel var 10-15 år eldre enn Axel), og ei servitør-dame.
På utestedet Seamen, ved Saga kino.
(Hvis ikke det her var en annen gang, da).
Peter og Axel gikk ihvertfall tidlig hjem.
(For de leide en leilighet sammen, i Frogner/Majorstua-området, da).
For hu servitør-dama, hu helte en halvliter, over hue, på Peter, inne på Seamen der, da.
(Av en eller annen grunn).
Etter at hu først hadde fortalt meg, at hu bare viste fram kløften sin, og så fikk hu mye driks, som servitør-dame, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg møtte også Axel en annen gang, som jeg var ute med David Hjort, (og hans kamerat Erik Dahl, fra Rimi Ljabru og Bjørndal), husker jeg.
Og da, så satt det ei dame, på fortauet, i Universitetsgata, (var det vel).
Ei dame i begynnelsen av 20-årene vel, som var full, da.
Og da dro Axel bare med henne inn i en drosje, (husker jeg).
Etter å ha først pratet strengt til henne.
For hu dama ville først ikke bli med han, da.
(For de kjente vel ikke hverandre engang, tror jeg).
Og så dro Axel til Slemdal vel, (hvor han leide et rom, i leiligheten til en kamerat av seg, som hadde en far, som bodde i Nevlunghavn vel, og som vel ble kalt ‘Majoren’, (eller noe), og som bestemor Ingeborg også kjente da, husker jeg).
Hvor Axel ihvertfall bodde, sommeren 2002, (husker jeg).
For jeg hentet nemlig Axel, på Slemdal, (med Pia og Daniel i bilen, som var en leiebil), når vi skulle i bestemor Ingeborg sin 85-års dag, i Nevlunghavn, sommeren 2002, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ikke lenge etter det her, (17. mai 2000), så flytta David Hjort tilbake til Bjørndal, (husker jeg).
Like ved der Vanja Bergersen hadde bodd, da jeg begynte å jobbe, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 1996.
(Ikke så langt unna Karma Thasi Ling og Therese Guliksen der, osv).
Og da hjalp jeg David Hjort å flytte, husker jeg.
Og jeg kjørte en del esker for han, til Bjørndal, med Sierra-en min da, (husker jeg).
Og jeg var på Bjørndal før David Hjort og dem.
Så jeg parkerte bilen min utafor terrasseblokken hvor han bodde, da.
Og venta der i en halvtime, (eller noe sånt), på at David Hjort og Roger og dem, skulle dukke opp der, da.
For Roger flytta vel også inn i den leiligheten, da.
Sammen med David Hjort.
Og også sammen med Linn Korneliussen da, (som ikke så lenge etter det her flytta til Bergen, vel).
Så jeg måtte finne enda en ny heltids-kasserer, på Rimi Nylænde, da.
Og det ble ei dame, fra Sri Lanka, (eller noe sånt), som het Inthu, vel.
(For hu var den eneste som vi viste om, som ville jobbe der, da.
Og dette var ei dame i 30-40-årene vel, som var ganske voksen og pliktoppfyllende, da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at da David Hjort skulle flytte tilbake til Bjørndal.
(Noe som må ha skjedd mellom 17. mai 2000 og sommerferien år 2000.
For David Hjort fikk meg til å bli med på Arvika-festivalen, sommeren år 2000.
Og da kjørte jeg dit med Linn Korneliussen, David Hjort, Erik Dahl og Kristian fra Rimi Ryen, i bilen, husker jeg).
Så ‘babla’ David Hjort om at han trengte vaskemaskin, (husker jeg).
Og da hadde jeg en vaskemaskin stående, på terrassen.
Nemlig mora mi sin gamle vaskemaskin.
For jeg hadde jo snakka med han som var vaktmester, i Rimi-bygget, da jeg flytta inn der, i 1996.
Nemlig Jan Terje Syvertsen, (het vel han).
(Under visningen, da).
Om at det ville vært artig å hatt en vaskemaskin der.
(Og dermed sluppet å bruke vaskekjelleren, da).
Så jeg fikk vaskemaskinen til mora mi, da.
For jeg hadde denne samtalen, (i 1996), med vaktmester Syvertsen, i bakhue, da.
Under den her ‘ryddingen’ til Pia, i Drøbak, da.
Som viste seg å være at vi skulle fordele innboet, etter mora mi, da.
Men for å få den vaskemaskinen til å virke, i Rimi-leiligheten min.
Så måtte jeg ha kontaktet rørlegger, da.
(Mener jeg å huske at han vaktmesteren sa, da jeg flytta inn i Rimi-bygget der, i 1996, da.
Men jeg var ikke så våken, under den innbo-delings-seansen, til søstera mi, i Drøbak.
For Pia hadde jo sagt at vi skulle rydde der.
Så det tok litt tid før jeg skjønte at det Pia mente med å rydde, det var å fordele innboet, etter mora mi.
Så jeg var litt sløv under den her dele-seansen, til søstera mi, da).
Og onkel Martin, han hadde også blitt invitert av søstera mi, til å være med, på den her dele-seansen, da.
Og han fikk vel et kjøleskap, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
Og også en karaffel osv., vel.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Men Axel var ikke med, på den her dele-seansen, (etter mora mi), av en eller annen grunn.
Men onkel Martin hjalp meg, (som var litt trøtt under den her seansen), å flytte mora mi sin vaskemaskin, opp på terrassen min da, på St. Hanshaugen.
For onkel Martin hadde tilhenger da, (var det vel).
Og etter det her, så ble det bare sånn, at den vaskemaskinen, den ble stående, på terrassen min, i noen måneder, etter det her, da.
For jeg hadde egentlig ikke plass til den vaskemaskinen, i hybelleiligheten min, da.
(Fant jeg ut).
Så jeg fortsatte bare å bruke vaskekjelleren, som før, da.
(Selv om jeg hadde fått den gamle vaskemaskinen til mora mi, da).
Så da David Hjort babla om at han trengte en vaskemaskin.
(Til å ha i leiligheten sin, på Bjørndal).
Så sa jeg til han det, at han kunne få mora mi sin gamle vaskemaskin, da.
Som stod på terrassen min, i Rimi-bygget.
Og på den her tida, så hadde Roger, (fra Sagene), tatt på seg det oppdraget, å være sjåfør, for en jente-russebuss.
Så David Hjort og Roger, de dukka opp med den russebussen da, for å hente den vaskemaskinen, (husker jeg).
Og jeg hadde vel da nettopp lasta ned en mp3 som het ‘Bønda fra Nord’, med Racer, (som vel egentlig var DumDumBoys vel).
For jeg syntes at det var morsomt at Norge skulle være med i fotball-EM, da.
(For den sangen var Norges offisielle fotball-EM sang, da).
Så jeg husker at spilte den sangen for David Hjort og Roger fra Sagene, da.
Når de var hos meg, (på St. Hanshaugen), for å hente den vaskemaskinen, da.
(Noe sånt).
Så den vaskemaskinen til mora mi, den havna altså hos David Hjort, og dem, på Bjørndal, da.
Hvor den ble kjørt til, i en russebuss, for rødrussdamer da, (var det vel).
Uten at jeg husker hvilken skole, som den russebussen var fra.
Men Roger, (fra Sagene), han hadde det vel kanskje morsomt, i den jobben.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.