Måned: september 2012
-
Min Bok 5 – Kapittel 61: Svinesund
Romjula 1998, så dro Glenn Hesler meg med på ‘harry-tur’ til Sverige, husker jeg.
Hans kamerat, Alex fra Torshov, var også med.
Vi kjørte i Glenn Hesler sin Volvo stasjonsvogn.
Men før vi kjørte avgårde, så viste jeg Glenn og Axel mitt nye vidunder.
Altså min svart metallic Ford Sierra, som jeg nettopp hadde kjøpt, da.
Den bilen stod trygt plassert på en parkeringsplass, nede i kjelleren, i Rimi-bygget.
Grunnen til dette, det var den stygge nabogården, til Rimi-bygget, (nemlig Waldemar Thranes gate 3), ble revet, av et firma som het Dokken, fra Buskerud, vel.
Og da var det sånn, at jeg en dag plutselig fikk en anonym telefon.
(Jeg mener å huske at han mannen i 30-årene vel, som ringte, ikke oppga navnet sitt, da).
Han som ringte spurte meg bare om jeg hadde lagt merke til det, at jeg hadde fått en ny bulk, i bilen min.
(Som var litt bulka fra før, da.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Jeg svarte det, at jeg ikke hadde merka det.
Men at jeg skulle ta en kikk.
Han som ringte, (og som hadde fått tak i navnet mitt, ved å se på skiltet til bilen min vel).
Han sa da at det firmaet, som rev Waldemar Thranes gate 3, hadde kasta en stein, (eller noe), på bilen min.
For de hadde bomma på en container da, (eller noe sånt), mens de dreiv med rivearbeid.
Og truffet bilen min, som da stod parkert, mellom Waldemar Thranes gate 3 og Waldemar Thranes gate 5, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha sett at det hadde dukket opp en ny bulk, på bilen min.
Så gikk jeg inn i Waldemar Thranes gate 3 der.
Og spurte om jeg kunne få prate med en av sjefene.
Men jeg ble kasta ut, og vel også trua.
Ihvertfall fikk jeg kjeft, da.
Så det endte med at jeg ringte politiet, for å finne ut hva navnet på firmaet var, da.
Og da pekte en sjef der, (som først klagde på meg til politiet, siden jeg hadde gått inn, uten hjelm der), på en maskin av noe slag, som stod langt inne i bakgården, til Waldemar Thranes gate 3, da.
Og sa det, at firmanavnet stod på gravemaskina, (eller noe sånt).
Og da måtte jeg gå langt inn en vei der, og studere gravemaskina, før jeg fant et ganske så lite klistremerke, (var det vel), som det stod Dokken AS på da, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg prata så med Magne Winnem om den her skaden, på bilen, da.
For Magne Winnem han pleide å ringe meg, for å prate om ditt og datt, en gang i uka, eller noe sånt, da.
(Noe sånt).
Og Magne Winnem, han foreslo at jeg burde avtale med Dokken AS at jeg ikke rettet ut bulken, men at jeg istedet fikk noen tusenlapper, i erstatning.
Magne Winnem mente at det var vanlig, å løse sånne tvister sånn, da.
Så jeg dro til Gjensidige, (eller om det var Storebrand), på Helsfyr.
(Jeg hadde vel Gjensidige, som forsikringsselskap, på Hi-Ace-en.
Og Storebrand på Sierra-en.
Noe sånt).
Og de takserte hvor mange tusen det ville kostet, å få rettet ut den bulken, da.
Og han som takserte den skaden, han sa at det var nesten sånn at han kondemnerte bilen.
Siden dette var en gammel bil, allerede i 1998, (det var en 1986-modell), og den var ikke verdt så mye, ifølge papirene til Storebrand, da.
Men bilen unngikk akkurat å bli kondemnert, da.
Og jeg fikk et overslag, om at det ville kostet 6-7.000, (eller noe i den duren vel), å få rettet ut den nye bulken, på bilen, da.
Og da sendte jeg vel en e-post, til Dokken AS.
(Noe sånt).
Og til slutt, så fikk jeg istedet 2-3.000, i erstatning, sendt til bankkontoen min, fra Dokken AS, da.
(Sånn som Magne Winnem hadde rådet meg til å prøve å få til, da).
Istedet for å bruke penger, på å rette ut bulker, på den ganske gamle bilen, som var litt bulka fra før og, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men etter det, at jeg hadde måttet ringe politiet, for å få vite navnet, på det firmaet, som drev rivearbeid, i Waldemar Thranes gate 3.
Så likte jeg ikke det, å parkere bilen min, utafor Waldemar Thranes gate 3, lenger.
For jeg syntes at en del av de folka, som jobba, i Dokken AS, virka litt utrivelige, da.
Og jeg ville ikke ha flere bulker, i bilen min, liksom.
Så jeg ringte Rimi sitt hovedkontor da, for å høre, om det var noe mulighet, til å få parkere bilen min, på en av pakeringsplassene, i kjelleren, til Rimi-bygget, da.
(Der hvor Magne Winnem vel hadde parkert, da han bodde i Rimi-bygget der, noen år tidligere, da).
Og da fikk jeg prate med ei kone, på Hakon sitt hovedkontor, som var litt oppi åra, da.
Og hu sa det, at ‘Stein Erik’, hadde latt to gutter, (som hu sa navna på vel), på parkere nede i kjelleren, da.
Gratis, da.
(Og jeg har også lest om, i Natt og Dag, i en rykte-spalte, at Rimi Hagen hadde utstyrt to gutter, med gratis leilighet, i Oslo sentrum.
Så kanskje det var disse gutta, som hu ‘garasje-dama’, på Rimis hovedkontor, mente, da.
Det er mulig).
Og at de andre pakeringsplassene, ble brukt av tannlegen i andre etasje, og sånn.
Men at det fantes en ‘ulykkes-parkeringsplass’ der.
Som var veldig vanskelig, å parkere på, da.
For man måtte svinge bilen sånn og sånn da, innerst i kjelleren der.
(Så ingen likte å bruke denne vanskelige parkeringsplassen, da.
Og jeg derfor fikk lov til å bruke den gratis, da.
Mens det byggefirmaet dreiv og reiv ned Waldemar Thranes gate 3, da).
Og da var jeg bare glad, siden at jeg hadde fått en parkeringsplass, i kjelleren, i Rimi-bygget der, da.
Selv om Sierra-en var en ganske stor personbil, som egentlig var litt vel stor, til å parkere, på den vanskelige parkeringsplassen, da.
Så jeg klarte å lage et par riper i lakken en morgen, (når jeg var trøtt), og hadde litt dårlig tid, før jeg skulle på jobben, da.
En gang i 1999, vel.
(Og etter 1999, så bytta de kode, (eller noe sånt), til parkingsplass-delen, i kjelleren, i Rimi-bygget.
Og da fikk ikke jeg noe ny kode da, (eller om det var nøkkel).
Så det var bare i et halvt år, eller et år, (eller noe sånt).
At jeg kunne bruke den parkeringsplassen, i kjelleren, i Rimi-bygget, da).
Men Sierra-en min, den så vel litt kul ut, tror jeg, der den stod parkert, i garasjen, i kjelleren, til Rimi-bygget, i romjula, i 1998, da.
Da jeg viste den fram, for Glenn Hesler og Alex fra Torshov.
Men jeg var ikke så opptatt av den bilen, at jeg absolutt måtte kjøre den, til Svinesund, da.
Så det var ikke sånn, at vi kjørte to biler dit.
Nei, jeg ble bare med til Svinesund, fordi at Glenn Hesler hadde mast, da.
Og jeg tenkte at jeg kunne kanskje kjøpe et stereoanlegg til bilen, i Sverige, da.
Siden faren min og brødrene hans, lurte litt på, å kjøpe en politiradio, i Svinesund, på 70/80-tallet, husket jeg.
Så jeg mente å huske at de også hadde ganske billige bilstereoanlegg, i Svinesund, da.
(I de samme butikkene, som de solgte politiradioer.
Fra 15-20 år tidligere, eller noe, da).
Så jeg bare satt på med Glenn Hesler, i hans Volvo stasjonsvogn, til Sverige, da.
For å spare bensin-utgifter, vel.
Og han Alex satt vel i baksetet.
(Eller hvordan det var igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i Sverige så fant jeg en ganske bra JVC-bilstereo, med CD og radio, (var det vel).
Og med avtagbart quartz-panel, osv.
Til 1500 svenske kroner da, (var det vel).
Så jeg kjøpte det, da.
Og jeg fikk også to Pioneer-høytalere, av Magne Winnem, som han hadde i garasjen sin, (var det vel), ute i Spikkestad, da.
En gang jeg var ute hos han, for å låne en sånn ‘varmluft-blåser’, som jeg brukte på bilen, for å ta av noen fartstriper, som jeg syntes at så litt harry-e ut, da.
Så jeg monterte stereoanlegget i bilen, på en fridag, i romjula, da.
Selv om jeg måtte gjøre det utafor Statoil Kiellands Plass der, (husker jeg).
For sikringene i bilen røyk hele tida, da.
Mens jeg prøvde å få det stereoanlegget til å funke, da.
Men jeg klarte det til slutt, etter en del timer og strev, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter den Sverige-turen, så nevnte vel Glenn Hesler det, at jeg burde kjøpe meg CD-brenner og.
Og at det var kult, da.
Så jeg kjøpte meg en CD-brenner, til 2500 kroner cirka, på Komplett da, i Torggata, (som var en ganske nyåpnet butikk vel, på den her tida).
(Hvis det ikke var på Clas Ohlson i Torgata, da).
Og så fikk jeg som hobby, å brenne CD-er med favorittsangene mine på, da.
Som jeg konverterte, fra mp3, til vanlig CD, da.
(Ved å bruke noen dataprogrammer, som jeg fant på nettet, da).
Og så digga jeg de her mp3-ene, (som jeg hadde enten funnet på nettet, eller laget selv, ved å ‘rippe’ CD-er), da.
(Blant annet så lånte jeg en Portishead-CD, av Ove, en gang jeg var på besøk hos han.
For jeg likte den ‘Sour Times’-sangen osv., husker jeg).
Men det var nok sånn, at de fleste sangene, som jeg hørte på, i Sierra-en.
Det var sanger som jeg hadde lastet ned fra nettet, (som mp3-er), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi var i Sverige, så dro vi også innom et supermarked, (Norby?), husker jeg.
Og da kjøpte jeg blant annet noen søppelsekker der, (husker jeg).
Og da spurte Alex fra Torshov meg, hvorfor jeg kjøpte de, husker jeg.
Mens jeg betalte med kort vel, i kassa til ei ganske fin svensk kassadame, i supermarkedet der, da.
Og da svarte jeg det, (som om det var noe morsomt, da).
At når jeg rydda hjemme i Rimi-leiligheten min.
Så holdt det ikke å bruke bæreposer, da.
For da måtte jeg bruke søppelsekker, for å få plass til all søpla, da.
(Men jeg spiste såpass mye mat hjemme vanligvis, etter jobben, (hvor jeg vanligvis jobba seinvakter, da).
Så jeg måtte nesten bruke en søppelsekk hver dag, da.
For å få med all søpla.
Selv om den søppelsekken ikke ble så full akkurat, da.
Men en bærepose ville blitt overfull, liksom.
Så det var praktisk å bruke en søppelsekk da, når jeg rydda leiligheten min, syntes jeg.
Så jeg rydda vel en gang om dagen vanligvis da, i Rimi-leiligheten min.
Men det var ikke sånn at den Rimi-leiligheten var strøken, til alle tider, liksom.
For når jeg hadde satt meg ned, og spist en stor kebab og en grandiosa-størrelse frossenpizza, liksom.
Etter en slitsom dag på jobben.
Så ble jeg ofte sittende noen timer, foran PC-en, da.
For å quizze, på #quiz-show, og sånn, da.
Og så venta jeg til jeg kom hjem fra jobben, den nesten dagen, med å rydde i stua, da.
Og da kaste tomme pizza-esker og sånn, da
Det ble bare sånn, liksom,
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at David Hjort, (som jeg chatta med, på irc), ville at jeg skulle kjøpe med noen brusbokser, (eller noe), for han, i Sverige, da.
Så jeg fikk Glenn Hesler til å kjøre innom David Hjort, på Bjørndal, på vei hjem fra Sverige, da.
Muligens etter å ha kjørt Alex fra Torshov hjem.
(Noe sånt).
Og David Hjort, han hadde vel ikke hilst på Glenn Hesler, før det her, tror jeg.
Så han ville bli med meg ut til bilen til Glenn Hesler, for å hilse på han, da.
(Noe sånt).
Og mens vi gikk bort mot bilen til Glenn Hesler.
David Hjort og meg.
Så så vi plutselig at Glenn Hesler, stod og slapp en kinaputt, (som han hadde kjøpt i Sverige), med brennende lunte på.
Oppi postkassa, til David Hjort, da.
Og da sa vel ikke David Hjort så mye vel.
Men etter at David Hjort gikk inn i leiligheten sin igjen.
Så spurte jeg Glenn Hesler om hvorfor han hadde sprengt en kinaputt, (som var ganske liten, men likevel), oppi postkassa, til David Hjort, da.
Men da ville ikke Glenn Hesler svare noe, husker jeg.
Så Glenn Hesler var litt som en rakkerunge, kan man vel kanskje si.
Jeg var glad i kinaputter jeg og.
Men det var på begynnelsen 80-tallet, da jeg gikk på barne og ungdomsskolen, liksom.
Så jeg var vel kanskje på noen måter som faren til Glenn Hesler, da.
(Kan man kanskje si).
Siden han var så umoden og dreiv med kinaputter og sånn.
Mens han hadde kommet opp i den siste halvdelen av 20-åra, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han Alex fra Torshov, han bodde forresten i en kommunal hybel eller leilighet, (var det vel, at Glenn Hesler sa).
I en blokk, på Torshov eller Sandaker, da.
Og han var vel arbeidsledig, på den her tida, (mener jeg at Glenn Hesler sa).
Og en gang, som Glenn Hesler kjørte til han Alex fra Torshov.
Så gjorde han et poeng av det, at vi kjørte forbi en italiensk restaurant, (på Torshov der), på veien til, (eller fra), der han Alex fra Torshov bodde, da.
Og da prøvde vel jeg å få Glenn Hesler til å forklare om hvorfor han gjorde et poeng av det, at vi kjørte forbi en italiensk restaurant.
Men da ville ikke Glenn Hesler si så mye mer, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så Glenn Hesler er noen ganger litt hemmelighetsfull, da.
(Må man vel kanskje si).
At han sier ‘A’ men ikke ‘B’, liksom).
Noe sånt.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han Alex fra Torshov, han kalte seg forresten Dark Dog, på nettet, (var det vel).
For han var så glad i energidrikken Dark Dog, da.
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var forresten også sånn.
At en stund etter at jeg hadde fått erstatningen, for den bulken, i bilen min, fra Dokken AS, i Buskerud.
Så ringte politiet meg.
Fra politihuset på Grønland, vel.
Han politimannen som ringte, (en i 40-åra kanskje).
Han fortalte meg det, at det også var noen andre, som hadde hatt problemer, med det samme rivingsfirmaet, da.
(I forbindelse med rivingen av Waldemar Thranes gate 3, da).
Og han politimannen, han ville at jeg skulle samarbeide, med politiet, om å ta dette firmaet til retten, da.
Men da måtte jeg bare forklare det, at jeg hadde fått erstatning, for den skaden på bilen min, da.
Og at jeg var fornøyd med å ha fått erstatning, da.
Og at denne saken var ferdig fra min side, da.
For jeg hadde jo kommet til enighet med Dokken AS.
Men da mente han politimannen at jeg gjorde noe galt da, (virket det som for meg, ihvertfall).
Men det hadde vært en ting, hvis jeg ikke hadde fått noen erstatning, mener jeg.
Da hadde jeg nok vurdert å blitt med, som vitne, (eller hva det var snakk om), i en sak, mot det her firmaet, da.
(Hvis det var det, som politiet mente).
Men nå hadde jeg jo fått erstatning, da.
Og lagt denne saken bak meg, liksom.
Da kunne jeg vel ikke plutselig snu igjen, og begynne å klage på det firmaet igjen.
Tenkte nå jeg da.
(Under den her telefonsamtalen, da).
Så det ble litt rart, syntes jeg, at han politimannen liksom ble sur på meg, fordi at jeg var ferdig med den her bulke-saken, da.
Det hadde jo bare blitt tull, hvis jeg skulle begynt å klage på det firmaet igjen, etter å ha fått erstatning, (mente nå jeg ihvertfall, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, at søstera mi ville at jeg skulle kjøre ut til mora mi, i Drøbak, dagen før julaften, 1998.
(Må det vel ha vært).
For å hente og levere julegaver, vel.
(For jeg skulle vel være hos Pia, i Tromsøgata, den julaftenen.
Og da måtte jeg være julenisse, for hennes sønn Daniel, (som da var tre år gammel vel), husker jeg.
Men mora mi hu skulle ikke være hos Pia, da.
(Av en eller annen grunn.
Hu skulle vel kanskje være hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, for alt hva jeg vet).
Og da jeg ringte på, (eller om jeg banka på), hos mora mi, i Holterveien der, i Drøbak.
Ganske seint, på lille julaften, vel.
Så lurte mora mi på, om Sierra-en min var ny, (husker jeg).
For den så vel ganske moderne ut, uten de fartstripene, som jeg hadde tatt av, da.
Og den var jo omlakkert, til svart metallic, (fra svart vel), av den forrige eieren.
Og det var litt mørkt, da.
Så da så vel den Sierra-en ganske moderne ut, (må man vel si).
Men jeg måtte forklare mora mi at det bare var en 86-modell, da.
Som jeg hadde kjøpt for 16.000, etter å sett en annonse, i Aftenposten.
Etter at jeg ble butikksjef, (og det vel nesten ble litt forventet av meg, at jeg burde ha en bil vel).
Så mora mi ble litt stolt, tror jeg, når hu så den ganske store personbilen min, da.
(Jula 1998, da).
Siden Ford Sierra liksom ikke er en slags bybil, eller noe sånt, da.
Men den bilen var en fire-dørs personbil, da.
I en slags standard-klasse vel.
Noe lignende av Mercedes 190 eller 230, kanskje.
Når det gjelder størrelse på bilen, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 60: Nyttårsaften 1998
Nyttårsaften 1998, (altså den siste dagen i 1998), så ble jeg vel først invitert til å møte Pia og Siv fra Røyken, hjemme hos Pia, i Tromsøgata vel.
Pia og Siv var begge unge mødre, på den her tida.
Og begge hadde fått barn med fargede fedre, da.
Jeg husker best at Siv fra Røyken var sammen med en kjempesvær neger, da hu, Pia og Monica Lyngstad bodde i Christies gate.
På den samme tiden som jeg var i Geværkompaniet.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok 3).
Men jeg lurer på om det er en annen farget kar, som er faren, til hennes sønn Dennis.
For Dennis er vel halvt asiatisk, tror jeg muligens.
(Og ikke halvt afrikansk, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siv fra Røyken var forresten veldig nærtagende, når det gjaldt Dennis, som var litt kalvbeint, (eller noe sånt), vel.
For jeg husker det, at i mora mi sin 50-års dag.
Ute i Holterveien, i Drøbak.
(Som var sommeren 1998, da.
Altså cirka et halvt år før det her.
Noe sånt).
Så ble det dramatikk.
For Siv fra Røyken, hu ble plutselig vonbråten, da.
Fordi at noen hadde sagt noe stygt om sønnen hennes Dennis, som var kalvbeint, (eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Så Siv fra Røyken hu lagde nesten skandale, i mora mi sin 50-års dag, da.
For hu rømte bare plutselig med den første bussen, tilbake igjen til Oslo, da.
Uten å vente på Pia og meg, som hu vel hadde dratt dit sammen med, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig at den nyttårsaftenen, hos Pia i Tromsøgata, var nyttårsaftenen, i 1997.
Det var ihvertfall en nyttårsaften, som jeg først var innom Pia, i Tromsøgata.
(Det andre stedet hu bodde, i den gata).
Og så dro jeg videre derfra, og til David Hjort, som bodde noen få kvartaler unna søstera mi, litt nærmere Sofienbergparken og litt nærmere Akerselva, enn der søstera mi bodde, da.
Bare et steinkast unna cirka, da.
(Like ved Freia sjokoladefabrikk der, var det vel at David Hjort bodde).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller, David Hjort, han bodde jo på Bjørndal også.
Så det er kanskje riktigere å si, at det var mora til David Hjort, som bodde ved Freia sjokoladefabrikk der.
På Sofienberg.
Eller Grunerløkka, som David Hjort vel kalte det.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første gangen, som jeg var på fest, i leiligheten til mora til David Hjort der.
(Må det vel ha vært).
Det var mens jeg fortsatt jobba på Rimi Bjørndal, husker jeg.
David Hjort ba blant annet Hava, (fra Rimi Bjørndal), og meg, på en fest, husker jeg.
(Rundt årskiftet 1997/98 en gang, må vel det her ha vært).
Og jeg var litt sliten, etter mye jobbing.
Så jeg kom meg ikke på den her festen, før et stykke ut på kvelden, da.
Og da hadde hu Hava gått hjem allerede, husker jeg.
Men hu Hava, hu fortalte meg en gang på jobben, (eller på bussen hjem fra jobben, eller noe sånt).
At hjemme hos mora til David Hjort, så hadde det vært ‘veldig rotete’, da.
Da hu selv hadde dukka opp der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og David Hjort, han hadde en kamerat, som het Roger, som jobba i et firma, som dreiv med utleie, av diskotek-utstyr.
Så jeg fikk prøve meg litt som DJ og, (husker jeg), på en fest, hjemme hos David Hjort, en gang, (på den her tida), da.
Og Roger, (må det vel ha vært), han mente at jeg så ganske kul ut, som DJ da, (eller noe sånt).
(Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den nyttårsaftenen, hjemme hos mora til David Hjort.
Så husker jeg det, at det ikke var utrolig mange folk der.
Men noen hadde tatt med ei femti år gammel dame dit, husker jeg.
Som oppførte seg ganske ungdommelig, da.
Og jeg husker at jeg begynte å dra hjem, mens vi gikk oppe i Sannergata der, (eller noe).
For jeg ble litt fornærmet, over noe, tror jeg.
Men at noen folk, (et par vel), som var på festen, fikk overtalt meg, til å bli med å feire mer, (eller noe sånt).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det må vel ha vært en annen gang, som jeg husker det, at David Hjort dro meg med, hjem til Roger, (han som jobba i det diskotek-utstyr-firmaet), på Sagene, på nyttårsaften.
Det må nok ha vært nyttårsaften 1998, mener jeg å huske.
Jeg husker at Heidi, (fra Nord-Norge), også var hjemme hos Roger fra Sagene.
Og at hu vel sa til David Hjort at jeg hadde kule bukser, (eller noe sånt).
(For jeg brukte det kredittkortet jeg fikk av DNB, (da jeg ble butikksjef), da.
For å prøve å liksom få meg en garderobe, da.
Men det ble til at jeg kjøpte mye ‘kule’ klær, liksom.
(Ihvertfall en god del).
For jeg syntes at det var vanskelig å finne klassiske klær, i Oslo, da.
For det gikk mest i moteklær, i klesbutikkene i Oslo, husker jeg, at jeg syntes).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror at foreldrene til Roger, også var på den her festen.
Som var rimelig sivilisert, vel.
Og jeg husker at Roger hadde noen dyre after-shave-flasker eller deo-spray-flasker, på badet sitt.
For på slutten av 90-tallet, så var det liksom moderne, å ha dyre merkeklær og sånn, da.
Omtrent som det var midt på 80-tallet.
Da Ball og Poco Loco var to av de store merkene, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at når klokka begynte å nærme seg 24.
Så var vi, i en park, på Sagene der.
(For å sende opp og se på raketter og sånn, da.
Som ihvertfall David Hjort hadde, sikkert).
Og da sa David Hjort det, (husker jeg), at årets sitat, det måtte være Bill Clinton, som hadde sagt: ‘I did not have sex with that woman’.
Og en bil, som stod parkert, like ved den her parken.
(Med noen unge pakistanske menn i, var det vel).
Den spilte Prince, med sangen ‘1999’, ganske høyt, på bilstereoen da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 59: Julebordet 1998
Det første julebordet mitt, som butikksjef.
Det var på Bjerke travbane, (der hvor jeg hadde panta tomflasker en gang, femten-tjue år tidligere, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok), av alle steder.
Det var vel Audi-Monika som bestemte at Rimi Nylænde skulle være med på det her julebordet, (hvis jeg husker det riktig).
Det var ihvertfall ikke min ide å ha det julebordet på Bjerke travbane, (for å si det sånn).
Men dette julebordet, det var nesten som det på Ekebergrestauranten, to år før, og de i Bekkelagshuset, de to årene før det igjen.
Nemlig at det var sånn, at en ‘haug’ med Rimi-butikker gikk sammen, om å ha julebord, på det samme stedet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vorspielet til dette julebordet, det var hjemme hos Jan Henrik, (hvis jeg husker det riktig), som bodde hos foreldrene sine, (nemlig sin danske mor og norske far, (hvis jeg skjønte det riktig), som vel ikke var hjemme, under det her vorspielet), i et borettslag, som ligger rett over Lamberseterveien der, fra Rimi Nylænde.
Jan Henrik bød meg på noen små glass med drikken sambuca, (husker jeg).
Som var en slags søt snaps, (eller noe sånt), som jeg vel ikke engang hadde hørt om, før det her.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jan Henrik hadde også noen kamerater der, (hvis jeg husker det riktig).
Og han ene fortalte det, at han pleide å stjele mye godteri osv., på Rimi Nylænde, noen år før det her, da.
(Og da var det ikke fritt for at jeg ble litt irritert.
Men jeg prøvde å beherske meg, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo kjøpt meg ny dress, (eller egentlig en ny tweed-jakke og tweed-bukse), før butikksjef-seminaret på Storefjell, en måned eller to før det her, da.
Og da kjøpte jeg meg også en ny, brun vinterjakke, i samme slengen.
Siden det stod på programmet, at vi skulle traske rundt i naturen, utafor Storefjell høyfjellshotell der, da.
På lørdagen, under seminar-helgen.
Så derfor, (siden jeg hadde både ny jakke og dress).
Så bare gikk jeg i de klærna da, på julebordet.
Men da ble det sagt, (husker jeg), at butikksjefen var den eneste som ikke hadde frakk.
Men jeg brukte den ganske nye vinterjakka som en slags frakk, (utapå dressen), da.
Og jeg måtte også sitte bak i maxi-taxien, sammen med alle Rimi Nylænde-damene, (husker jeg).
For det var sånn at damene satt for seg og kara for seg, (i maxi-taxien), da.
(Av en eller annen grunn).
Og da sa Wenche Berntsen det, (hvis jeg husker det riktig), at ‘Erik er glad i damer’.
Og så lo hu litt, vel.
Og jeg kunne jo ikke nekte på det, at jeg var glad i damer.
Så jeg fikk si at det gikk greit, da.
Selv om det kanskje ble litt dumt, at jeg måtte sitte aleine, som den eneste karen, (bak i maxi-taxien), sammen med alle de Rimi Nylænde-damene, på vei til Bjerke travbane, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom fram til Bjerke travbane.
Så måtte jeg sitte pent ved et bord, (hele kvelden), sammen med blant annet Nordstrand-Hilde, Benny og Ida vel, (husker jeg).
Og Jørn fra Helgeroa, han satt vel også i den samme gruppen av folk, (vil jeg tippe på, ihvertfall).
Men Jan-Henrik og Wenche Berntsen.
De oppførte seg, (mer eller mindre ihvertfall), som om de jobba i en annen butikk, da.
For de fant Marianne Hansen, (som da vel jobba som assistent, på Rimi Karlsrud), der, (mener jeg å huske), og hang det meste av kvelden sammen med henne, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og Benny, hu begynte å flørte litt med meg, (mener jeg å huske, ihvertfall), ved matbordet, da.
Etter middagen, vel.
Mens Nordstrand-Hilde og Ida vel prøvde å passe litt på henne, da.
Hu Benedikte aka. Benny, hu begynte ihvertfall å bable om å flørte med butikksjefen da, (som jo var meg), mener jeg å huske, ihvertfall.
(Noe sånt).
Og det må vel også ha vært Benny som skrøyt av Nordstrand-Hilde og meg, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Det var ihvertfall ei kassadame der, som sa det, at Nordstrand-Hilde og meg, (som begge var ledere på Rimi Nylænde, da), hadde oppført oss så bra, under det her julebordet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så å være butikksjef, på julebord, det kan være litt kjedelig, da.
For da er det liksom ikke lov å tulle med de butikkdamene, som man er sjef for, til vanlig, da.
(Det blir vel ikke sett på som å være greit, tror jeg.
Mens det vel er mer fritt fram, for de ‘vanlige’ ansatte, å tulle seg imellom.
Det blir vel ikke sett på som like ‘galt’, tror jeg.
Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall).
Men jeg hadde jo fått i meg en del øl og sambuca, osv.
Så da jeg var i baren, (på Bjerke travbane der), for å kjøpe meg en halvliter, (eller noe sånt), vel.
(Eller jeg fikk vel muligens noen drikke-bonger jeg og.
Selv om jeg var butikksjef.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig).
Så så jeg noen pene julebord-butikk-damer, i baren der, da.
Og så tenkte jeg vel det, at jeg kunne jo prøve å si hei til de.
(Noe sånt).
Siden de jobba i en annen butikk, enn meg, da.
Men da, så stod det også ei sånn ‘hønemor’, i baren der da, som var som en kjedelig festbrems, (må man vel si).
Og det var ei jeg kjente igjen faktisk, må jeg innrømme.
For det var hu Anette, fra Rimi Munkelia.
Hu som kjente nestlagfører Frydenlund.
Og som hadde lurt på om det stemte at han het ‘Ketil’, (og ikke ‘Kjetil), eller noe sånt.
En lørdag, (i første halvdel av 1993), som jeg jobba, på Rimi Munkelia, mens jeg fortsatt avtjente førstegangstjenesten min, i Geværkompaniet, på hverdagene.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 3).
Men jeg veit ikke om hu Rimi Munkelia-Anette kjente igjen meg.
Hu sa vel ikke hei, ihvertfall.
Hu virka mest sur, fordi at jeg prøvde å finne på noe å si, til de julebord-damene, i baren der, da.
(Som vel da antagelig må ha vært fra Rimi Munkelia, vel.
Noe sånt).
Og etter det her, så har jeg vel aldri sett hu Rimi Munkelia-Anette igjen, heller.
Så jeg fant aldri ut det, om kjente meg igjen, og hva det var, som gjorde, at hu liksom ble så stram i maska, da jeg liksom skulle kjøpe meg en øl og tulle litt med julebord-damene, i baren, på Bjerke travbane der, da.
For det var jo julebord, liksom.
Og når de damene da jobber i en annen butikk, enn meg, så må det være lov å prøve å sjekke dem opp litt ihvertfall, mente nok jeg, da.
Men så ikke, da.
(Ifølge hvordan jeg tolka det anspente trynet til hu hønemor-Anette, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt julegaver, til medarbeiderne, jula 1998.
Så ordna jeg det rakst og enkelt, ved at jeg bare dro innom Vinmonopolet, på St. Hanshaugen, (det gamle, cirka rett ovenfor Kiwi der).
Og så kjøpte jeg bare med en ‘haug’ med forskjellige vinflasker, (i samme prisklasse, nemlig 50-60 kroner vel), som julegaver, da.
Og da var vel Wenche Berntsen sykmeldt, tror jeg.
Og Jan Henrik var vel assistent, da.
(Noe sånt).
Ihvertfall så fikk assistenten velge tre vinflasker.
Og låseansvarlig Nordstrand-Hilde, hu fikk velge to vinflasker, (siden hu hadde mer ansvar enn en vanlig deltidsansatt, da).
Og de deltidsansatte, de fikk velge en vinflaske hver, da.
Og Benedikte aka. Benny.
Hu hadde spurt meg, (muligens på julebordet, eller noe sånt), om hu kunne få noe annet enn vin, da.
For hu likte ikke vin, da.
(Var det vel, at hu sa).
Så jeg hadde også kjøpt med noen flasker rusbrus, (husker jeg), fra polet, da.
Så da fikk hu Benni lov til å istedet velge seg tre flasker rusbrus, som julegave, da.
(Istedet for en flaske vin, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han Jørn, fra Helgeroa, han hadde veldig høye viker da, (for å si det sånn).
Så han var sånn halvveis skalla da, (må man vel si).
Selv om han fortsatt var en UIO-student, i begynnelsen av 20-åra, vel.
Og en gang, så forundret Jørn meg, (husker jeg).
For han kom på jobben.
(Sammen med Nordstrand-Hilde vel).
Iført en glorete, blå ‘fake fur’-jakke da, (husker jeg).
Og det reagerte jeg på, husker jeg.
For det var dametøy, husker jeg, at jeg tenkte.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg trodde egentlig ikke at Jørn var homo, (husker jeg).
For før vi skulle ha den første varetellinga mi, (som butikksjef), der.
Så satt Jørn i kassa, (husker jeg), mens han prata med Norstrand-Hilde, om hvem som skulle være med, på varetellinga, da.
(Etter stengetid en dag, vel.
Noe sånt).
Og da gjorde Jørn noe som jeg ikke ville ha turt, (husker jeg).
For når Norstrand-Hilde ramsa opp at lillesøstera til Ingunn, (fra Munkelia), og lillesøstera til Benedikte, (nemlig Henriette), skulle være med på varetellinga.
Så stønna Jørn, når han hørte navnene på disse hotte tenåringsjentene, da.
(Som jeg ikke visste hvem var engang, på den her tida).
Og det hadde ikke jeg turt å gjøre, (som butikksjef ihvertfall).
For da hadde jeg nok blitt kalt en gris, tror jeg.
For dette her var to veldig hotte, unge tenåringsjenter da, (lillesøstera til Ingunn og lillesøstera til Benedikte).
Som man omtrent fikk vondt i ballene av å se på da, (som vel er et ganske kjent uttrykk), hvis det er lov til å si det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på varetellinga, så ville Ingunn og lillesøstera hennes telle babymaten og bleiene og sånn, (hvor Nordstrand-Hilde var så glad i å rydde forresten), oppe på platået der, husker jeg.
Og det sa jeg at var greit, da.
Og da jeg seinere stod og snakka foran hele gjengen, (på slutten av varetellinga), mens vi stod i øl-avdelinga der, (av en eller annen grunn).
Så husker jeg at hu veldig pene og yppige, (må man vel si), lillesøstera til Ingunn, (fra Munkelia), dreiv og liksom stirra på meg, (med noen veldig store øyne), nesten som at hu ble hypnotisert, (eller noe sånt), da.
Så det var rimelig spesielt, husker jeg.
Men jeg så aldri hu lillesøstera til Ingunn fra Munkelia igjen, (etter den her varetellinga), da.
Så hva som gikk av henne, det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at da jeg begynte å jobbe, som butikksjef, på Rimi Nylænde.
Så var jeg litt bortskjemt, fra å ha jobba sammen med masse unge damer, (som Kristian Kvehaugen hadde ansatt), på Rimi Bjørndal.
Og jeg syntes at det ble en stor overgang, for meg, å begynne, på Rimi Nylænde.
For de folka som jobba på Rimi Nylænde, de var ikke så hyggelige, som de kassadamene, som jeg hadde jobba sammen med, på Rimi Bjørndal da, (syntes jeg).
Men på Rimi Nylænde, så jobba det også en kraftig plugg av en gutt, som het Lars, da.
Og Lars, han hadde blitt ansatt av Audi-Monika, for å jobbe på Rimi Nylænde, i samarbeid med en ungdomsskole, på Lambertseter, da.
Så Rimi betalte ikke noe penger, for at Lars skulle jobbe der, da.
Ihvertfall ikke fram til høsten 1998, (da jeg begynte å jobbe der), eller noe sånt.
Men etter høsten 1998, så tror jeg at Lars fikk lønn når han jobba, (hvis jeg husker det riktig).
For da var vel den praksis-plass-tida hans ferdig, tror jeg.
(Noe sånt).
Og jeg var nesten desperat, etter å få noen i butikken, som jeg kunne hjelpe meg, til å ta flaskebordet og sånn, da.
For på Rimi Bjørndal så hadde vi nemlig ei ungjente, som jobba der, som tok flasker og tipping, og sånn, da.
(Som Kristian Kvehaugen hadde ansatt, da).
Og Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud.
Hu hadde også i sin tid fortalt meg det, at butikken også kunne ansette noen folk, til å vaske her og der, i butikken, da.
(Det vil si at ting som dørene til melkekjøla, flaskebordet, vekta til frukta, rekefryseren, flaskeautomaten, klypa til skolebrøda.
(Det var vel hoved-tinga, som jeg fant på å skrive opp, på den vaskelista, i 1998 eller 1999.
Selv om det sikkert er noe jeg har glemt, og)
At de ble vaska fast, en gang i uka, da.
Og at det da samtidig ble kryssa av, på en liste, at den tingen hadde blitt vaska, da).
Og da kunne den som hadde ‘vaske-vakt’ også ta flaskebordet og sånn, (innimellom vaskinga), da.
(Fortalte hu Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud meg.
En gang i 1993 eller 1994, eller noe sånt, da.
Og dette hadde nok hu selv lært om, mens hu jobba på Rimi Hellerud, eller noe sånt, da.
Før hu begynte på Rimi Nylænde).
Og den her jobbinga, den ble da ført opp på vaskebudsjettet og ikke på lønnsbudsjettet, da.
Så da kunne vi liksom nesten lure en ekstra medarbeider, inn i butikken, en vakt hver uke, da.
Noe som hjalp når det gjaldt å temme butikken, og få kontroll på den, da.
Uten å måtte fly rundt som galninger hele tida da, (for å si det sånn).
Så derfor, så spurte jeg han Lars, om han visste om noen som kunne jobbe, i butikken, da.
Og Lars, han fortalte meg det, noen dager seinere, (eller noe).
At de to peneste jentene, i niende eller tiende klasse, (eller noe sånt), på Lambertseter, ville jobbe på Rimi Nylænde, da.
(Noe sånt).
Og hu ene av dem dukka opp, da.
Nemlig ei flott og pen lyshåra tenåringsjente, ved navn Kristin, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Benny, hu var jo ei brunette, som var litt rund og sånn, (må man vel si).
Selv om hu vel kanskje ikke var like rund, som venninna si Ida, (som også var ei brunette).
Men lillesøstera til Benedikte, nemlig Henriette.
Det var ei lita blondinne, i 16-års alderen da, med et par veldig store pupper, (ihvertfall i forhold til resten av jenta), som jeg husker at David Hjort kommenterte om en gang, som han også jobba for meg, på Rimi Nylænde.
Og hu ville visst også begynne å jobbe, på Rimi Nylænde da, etter den varetellinga, som hu var med på, (hadde sikkert Benny fortalt meg), da.
Og når de her to pene tenåringsjentene Henriette og Kristin, begynte å jobbe, på Rimi Nylænde.
Så husker jeg at Nordstrand-Hilde, ble sur.
For jeg mener at jeg overhøre det, en gang som jeg måtte sitte i kassa, mens Nordstrand-Hilde hadde ledervakt.
(Fordi at vi mangla kasserere der, da.
Og Nordstrand-Hilde ikke ville sitte i kassa.
Noe sånt).
At Nordstrand-Hilde sa noe sånt, (til noen andre som jobba der vel), at: ‘Skal det jobbe to sånne tenåringsjenter her nå da, som bare går rundt og ser deilige ut’, (eller noe sånt).
Og at hu ikke hadde lyst til å jobbe der lenger, (på grunn av det), da.
For Nordstrand-Hilde, hu var liksom noen år eldre og kanskje litt mindre hot, enn de her to nyansatte tenåringsjentene, da.
Så de tenåringsjentene, de gikk kanskje inn på psyken, til hu Nordstrand-Hilde da, (virka det litt som, for meg, ihvertfall).
Så Nordstrand-Hilde hu ville plutselig slutte, da.
For det hadde vært så mye rart som hadde skjedd der, var grunnen som hu sa til meg, da.
(Med konflikter og sånn, da).
Men før hu slutta så spurte jeg Nordstrand-Hilde, om hu trodde at enten Jørn eller Ida, ville klare å overta jobben hennes, som låseansvarlig.
For Nordstrand-Hilde, hu kjente de ansatte der, mye bedre enn meg, da.
(Siden det jo var noen helt andre folk, (med unntak av Wenche Berntsen da), som jobba der, da jeg kom tilbake igjen, til Rimi Nylænde.
Enn som hadde jobbet der, da jeg begynte å jobbe som assistent, på Rimi Bjørndal, våren 1996).
Og Nordstrand-Hilde, hu svarte da det, at hu trodde at både Jørn og Ida ville fungere greit, som låseansvarlige, da.
Så derfor, så ansatte jeg Jørn, (fra Helgeroa), som ny låseansvarlig, (på Rimi Nylænde), etter Nordstrand-Hilde, da.
Og da Jørn slutta, (etter et halvt år kanskje, som låseansvarlig), for å begynne å jobbe på ICA Ullevål, (eller om det var Rimi Ullevål), som lå like ved der han bodde.
Så ansatte jeg Ida som den tredje låseansvarlige, som jeg hadde, på Rimi Nylænde der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Distriktsjefen i 1999, Jan Graarud, han nevnte en gang noe for meg.
En gang, som han var innom, på Rimi Nylænde.
Og det var det, at han ikke likte David Hjort.
For det var sånn, at David Hjort jo jobba som assistent, på Rimi Ljabru, på den her tida.
Men hu Kirsten Sørhagen, (som jeg har funnet ut på nettet nå, på en av Oslo kommune sine nettsider, at hu het), hu eldre dama, som var butikksjef på Rimi Ryen, på den her tida.
(Hu døde forresten i 2003, så jeg, på disnorge.no).
Hu sleit fortsatt da, med å få tak i nok medarbeidere, i 1999 også.
Så David Hjort, han hadde jobba en god del ledervakter, på Rimi Ryen, da.
I løpet av noen måneder, i 1999, vel.
Og Jan Graarud, han fortalte meg av en eller annen grunn det.
At David Hjort hadde tulla med safen, på Rimi Ryen.
For David Hjort hadde bare tatt penger til taxi, fra safen, på Rimi Ryen, da.
Så David Hjort hadde vel da tatt taxi.
Rett fra Rimi Ljabru, (når han var ferdig med vaktene sine der).
Og så til Rimi Ryen, (like ved dumpa på Abildsø der, hvor jeg bodde, det første året jeg bodde, i Oslo).
Og så hadde han tatt penger fra safen, til Rimi Ryen, for å betale drosjeregninga, da.
Og det hadde han visst gjort ganske så mange ganger, da.
(Sånn som jeg forstod Jan Graarud, ihvertfall).
Så det var visst kaos i safen der, og sånn, da.
For David Hjort hadde visst gjort noe galt, da.
Forstod jeg på distriktsjef Jan Graarud.
Men hvorfor Jan Graarud fortalte om det her til meg.
Det veit jeg ikke.
For jeg var jo ikke David Hjort sin overordnede.
David Hjort hadde en sjef som het Frode, (tror jeg), på Rimi Ljabru.
(Hvis ikke det var sjefen hans på Rimi Karlsrud, da.
Hvor David Hjort begynte etter Rimi Ljabru.
Så Jan Graarud, han var kanskje litt lite diskret, siden han prata om Rimi Ljabru og Rimi Ryen-ting, med meg, da.
For dette hadde vel ikke jeg noe med.
Og det var vanskelig for meg å vite om Jan Graarud overdrev, eller ikke.
Jeg kunne jo ikke vite hva David Hjort hadde avtalt med Kirsten Sørhagen, for eksempel.
Kanskje Kirsten Sørhagen hadde sagt til David Hjort, på telefonen, (eller noe), at det var bare å ta taxi til Rimi Ryen, og så kunne Rimi Ryen betalte drosjeregninga.
Det kan jo ha vært sånn og, for alt hva jeg vet.
Og jeg visste jo det, at hu Kirsten Sørhagen, var rimelig utafor.
(Sånn som jeg huska henne, fra den ene ledervakta, som jeg hadde jobba, på Rimi Ryen, like etter at jeg ble butikksjef, på Rimi Nylænde, i oktober 1998).
Så det kunne jo ha vært mye rart som hadde skjedd der nede.
Så jeg var ikke helt sikker på om distriktsjef Jan Graarud ikke var preget av følelsene sine, når han prata om Rimi Ryen.
For jeg visste jo det, at Jan Graarud, ikke likte hu Kirsten Sørhagen.
For den første gangen, som jeg så Jan Graarud.
Det var jo, (som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Da han dukka opp, rundt årsskiftet 1998/99.
Sammen med sin forgjenger, som Rimi Nylænde-distriktsjef.
Nemlig Anne-Katrine Skodvin.
På Rimi Nylænde, da.
Og da satt de to sammen, nede på spiserommet, til Rimi Nylænde, (husker jeg).
Og uffa seg, over hu Kirsten Sørhagen da, (husker jeg).
Og Jan Graarud, han sa da at det var godt å komme til en butikk hvor det var en yngre butikksjef, (enn Kirsten Sørhagen da), eller noe sånt.
(Noe sånt).
Så jeg var nok ikke helt sikker på hvor objektiv, som Jan Graarud var, når han prata om Rimi Ryen-ting, etter det her.
Det virka som at han var prega av følelsene sine muligens, når det gjaldt Rimi Ryen og Kjersti Sørhagen-ting, for meg da, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, så spurte distriktsjef Jan Graarud meg, om hvem som hadde vært butikksjefen min, på Rimi Bjørndal, (hvor jeg jo hadde jobbet, som assistent, før jeg begynte som butikksjef, på Rimi Nylænde).
Og jeg svarte det, at det hadde vært Kristian Kvehaugen.
Og da, så fikk Jan Graarud liksom et nytt sånt følelsesmessig utbrudd, da.
Siden han ikke likte Kristian Kvehaugen da, (fortalte han).
(Eller om han sa ‘å fysj’, eller noe sånt).
Men jeg hadde jo lest i VG eller Dagblandet, (eller noe sånt).
At man ikke skulle prate ‘dritt’ om sin tidligere arbeidsplass, da.
(Et sånt råd da, som hadde lest.
Som gjaldt for jobbintervjuer og sånn, da).
Så jeg prøvde å si noe sånt som at Kristian Kvehaugen, han var vel en grepa kar, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så Jan Graarud, han likte best unge folk da, (virka det som for meg).
Og han ambulerende, som Jan Graarud hadde.
Han var nesten som en pjokk, vil jeg si.
Så det er mulig at han egentlig var sex-slaven til Jan Graarud, (eller noe sånt).
Og at Jan Graarud var homo eller bifil, da.
Siden han var så følelsesstyrt, mener jeg.
Og Jan Graarud, han ville jo ha meg til å begynne som ny butikksjef, på Rimi Manglerud og.
Enda jeg ikke hadde lært noe særlig om butikk-økonomi engang.
På den her tida.
For jeg husker at Jan Graarud beklagde seg over at jeg ikke hadde hørt om begrepet ‘LIS-brutto’, før.
Og han sa da, at det var kanskje litt begrenset, hva han kunne få utrettet, som distriktsjef, når han hadde butikksjefer, som ikke hadde hørt om LIS-brutto før.
Men det uttrykket, det hadde ikke mine tidligere butikksjefer Elisabeth Falkenberg og Kristian Kvehaugen fortalt meg om, (i løpet av mine tilsammen fire år, som assistent), da.
Så Jan Graarud, han uffa seg over at jeg ikke visste hva LIS-brutto var, da.
Og på den samme tida, så ville han ha meg til å være ny butikksjef, på en av Rimi sine mest kjente butikker, nemlig Rimi Manglerud, som er en butikk, som vel var 2-3 ganger større, enn Rimi Nylænde, når det gjaldt omsetning.
(Noe sånt).
Og da ble dette som noe litt klamt, for meg, (mener jeg å huske, at jeg syntes).
For det var liksom som at Jan Graarud ville ha en slags lærling, på Rimi Manglerud.
Som han kunne jobbe mye sammen med der, og sånn, da.
Men selv, så likte jeg å ha litt avstand, til distriktsjefene.
Spesielt etter at Jan Graarud stod bak potetgullet, og spionerte på meg i kassa.
Under sitt første besøk, på Rimi Nylænde, etter at han ble distriktsjef, (var det vel).
Så jeg var en selvstendig butikksjef, på Rimi Nylænde da, (vil jeg si).
Så jeg ønsket ikke å samarbeide veldig nært liksom, med distriktsjef Jan Graarud.
Som en slags korgutt, (eller noe), nede på Rimi Manglerud.
(For jeg forestilte meg det, at det kanskje kunne bli litt sånn, i den jobben, da.
Og det var ikke jeg noe interessert i, da.
For å si det sånn).
Og jeg hadde også hørt det, på et butikksjef-møte.
(At en butikksjef-dame, (Siv?), prata om, i en pause, eller noe).
At en butikk burde være rydda både her og der, før man som butikksjef, lot en ny butikksjef, ta over der, da.
Og så rydda var ikke lagrene osv., på Rimi Nylænde, (på den her tida), syntes jeg.
Så jeg syntes ikke det, at jeg kunne slutte på Rimi Nylænde, på den tida, som Jan Graarud tilbydde meg, å begynne som ny butikksjef, på Rimi Manglerud da.
En gang, på begynnelsen av 1999, (må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en e-post til lederen for Advokatforeningen sitt disiplinærutvalg
Gmail – Tull med Advokatforeningen/Fwd: Klage på advokat Rukke/Fwd: Klage Advokat.no/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på surr/Fwd: Klage på Advokatforeningen/Fwd: Hewan Negassi/Fwd: Din henvendelse til Advokatforeningen 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tull med Advokatforeningen/Fwd: Klage på advokat Rukke/Fwd: Klage Advokat.no/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på surr/Fwd: Klage på Advokatforeningen/Fwd: Hewan Negassi/Fwd: Din henvendelse til Advokatforeningen
Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com>
Fri, Sep 28, 2012 at 4:12 PM
To:
Ernst.Moe@domstol.noCc:
Jeppe Normann <J.Normann@selmer.no>, Mona Mjøen McKiernan <mmm@advokatforeningen.no>, post@tilsynet.noHei,
nå er det tull her.
Nå har Advokatforeningen fått meg til å klage på advokaten.
(En klage jeg syntes at ble svakere enn en klage på advokatfirmaet).
Også får jeg et skriv nå, hvor advokat.no sier de ‘eier’ saken.Hvorfor sier Advokatforeningen at dette går på advokat.Mens advokatfirmaet sier at de eier saken.Hvordan dette fungerer har ikke Advokatforeningen forklart for meg, mener jeg.Jeg vil klage på at dere ikke har fortalt meg at advokatfirmaet liksom eier saken.
Dette har dere ignorert.
For dere vil at jeg skal klage på advokaten.Mens dere godtar et svar fra advokatfirmaet.
Her er det veldig bakvendt-land fra Advokatforeningen, mener jeg.Det er som at det bare er tull og tøys og idioti, synes jeg.Med hilsen,Erik Ribsskog
PS.
Sender med brev jeg fikk i dag fra Advokatforeningen.———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2012/8/23
Subject: Klage på advokat Rukke/Fwd: Klage Advokat.no/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på surr/Fwd: Klage på Advokatforeningen/Fwd: Hewan Negassi/Fwd: Din henvendelse til Advokatforeningen
To: Disiplinærnemnden for advokater <nemnden@jus.no>Hei,
jeg får klage på advokaten da, siden lederen for Disiplinærnmenden mener at det er riktig.Jeg har tidligere fått beskjed om at det er greit at jeg sender til dere på e-post siden jeg bor i utlandet, så jeg prøver å skrive klagen i denne e-posten:1.Advokat Rukke påtok seg min sak enda hun ikke var ekspert på feltet, (barnevern), og det fantes flere eksperter på feltet barnevern i samme advokatfirma.
(Jeg ble ikke opplyst om at advokat Rukke ikke var ekspert på barnevern, (og at det fantes flere sånne eksperter på samme avdeling som hun jobbet), men jeg fant senere ut om dette, på nettsidene, til Advokat.no.
Jeg henvendte meg til Advokat.no på e-post, og spurte om jeg kunne få en advokat i Drammen, siden Drammens-avdelingen deres, er den avdelingen deres, som ligger nærmest Svelvik kommune, som jeg har en sak mot.Men jeg ble tilbud Rukke i Oslo.
Jeg svarte at det var vel hipp som happ, om advokaten var i Oslo eller Drammen.
Men jeg ble senere sur da jeg så på nettsidene, til Advokat.no, at denne advokat Rukke ikke var ekspert på barnevern, samtidig som at Advokat.no hadde en drøss advokater som var nettopp ekspert på barnevern.
Da eksploderte jeg nesten, for å si det sånn.For jeg hadde også min tvil, til hvor effektivt, som Rukke jobbet.
Og når jeg så det at de hadde eksperter på barnevern, som kunne ha gjort jobben mer effektivt, for den Fri Rettshjelp-støtten, som jeg har blitt tildelt, i denne saken, fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, så ble jeg irritert).2.
Advokat Rukke sluttet i jobben sin, uten å gjøre ferdig saken min, (og uten at jeg ble tilbudt ny advokat av Advokat.no, som jo har flere eksperter på barnevern som jeg har skrevet om, under punkt 1).Jeg sliter fortsatt med å få ny advokat, til å ta den saken her nå, enda jeg har sendt dette til flere andre advokater i Drammen og Oslo nå, siden jeg fikk e-posten fra Advokat.no om at Rukke hadde sluttet.Jeg mener at hu burde vel ha gjort ferdig de sakene hu hadde, før hu slutta i jobben.Og jeg synes også at det minste Advokat.no burde ha gjort, var å tilby meg en ny advokat, med barnevern som ekspert-felt, etter at det stokket seg sånn, på det første forsøket.Bare si fra til meg hvis det er noe jeg har glemt å forklare om, i denne klagen.
Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2012/8/22
Subject: Re: Klage Advokat.no/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på surr/Fwd: Klage på Advokatforeningen/Fwd: Hewan Negassi/Fwd: Din henvendelse til Advokatforeningen
To: “Moe, Ernst” <Ernst.Moe@domstol.no>
Cc: Merete Smith <ms@advokatforeningen.no>Hei,
takk for svar!Men jeg synes det er en uskikk, at det bare er advokater, som kan klages inn.
Jeg synes at klagen min blir mye svakere, når den rettes mot advokaten.Dette startet jo da jeg sendte e-post til Advokat.no, og ikke da Advokat.no ga meg den og den advokaten, synes jeg.Jeg kan forklare:1.Advokat.no ga meg en advokat, som ikke var ekspert på det området, som jeg trengte advokat innen.
Enda de hadde flere sånne eksperter, i samme kontorlandskap/adresse.2.
Den ‘inkompetente’ advokaten slutter, og Advokat.no tilbyr meg ikke ny advokat.Altså det blir en sterkere klage enn:1. Advokaten tok på seg mitt oppdrag på tross av at det fantes andre advokater i samme firma med bedre kompetanse på området som min sak gjaldt.2. Advokaten sluttet i jobben uten å gjøre ferdig min sak.Her forsvinner jo advokatfirmaets ansvar.Skal ikke folk beskyttes mot tulling fra advokatfirma da?
Det er svakt at folk ikke blir beskyttet mot tulling fra advokatfirma _også_, synes jeg.
Mvh.
Erik Ribsskog2012/8/22 Moe, Ernst <Ernst.Moe@domstol.no>Erik RibskogDu finner informasjon om klageadgang og fremgangsmåte på advokatforeningens hjemmeside. Der finner du også Regler for god advokatskikk og Advokatforskriften.Det er bare advokater (personer) som kan klages inn for disiplinærorganene.
MvhErnst MoeFra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 22. august 2012 14:05
Til: Moe, Ernst
Kopi: ms@advokatforeningen.no
Emne: Klage Advokat.no/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på surr/Fwd: Klage på Advokatforeningen/Fwd: Hewan Negassi/Fwd: Din henvendelse til AdvokatforeningenHei,jeg fant denne e-post-adressen ved å bruke Google.ms@advokatforeningen.no klarer visst ikke å gi meg e-post adressen din, så jeg måtte gjøre det sånn.
Jeg vil klage på Advokat.no til Displinærnemden, for jeg synes det er mer hensiktsmessig, enn å klage på en bestemt advokat, i denne saken.Men noen advokater som ikke sier hva deres rolle er i advokatforeningen/
disiplinærnemden, driver å motsier hverandre. Når det gjelder hvem som skal avgjøre om det er greit å klage på Advokat.no.En medarbeider skrev at dette er en Disiplinærnemd-avgjørelse.Jeg vil derfor høre dette fra Disiplinærnemnden og ikke fra folk som bare utgir seg for å representere den.
Kan jeg klage på Advokat.no?Hvis det er greit, så forklar meg hvordan jeg kan sende klagen.
Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2012/8/22
Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på surr/Fwd: Klage på Advokatforeningen/Fwd: Hewan Negassi/Fwd: Din henvendelse til Advokatforeningen
To: ms@advokatforeningen.noHei,
i dag fikk jeg et brev fra ei Elisabeth Wille, som sier hun er advokat.Men det må være ei ‘sabotøse’ som har lest på bloggen min, og tuller, tror jeg.
For jeg har jo sent dette til generalsekretær
ms@advokatforeningen.no
.Jeg kan ikke se at vedkommende sabotøse er medlem av Disiplinærnemnden engang.Nå må dere slutte å tulle!
La meg sende til disiplærnemnden nå.
Og slutt å foreta deres arbeid på maur, (byråkrat)-nivå.Dette er MI6 og CIA og det som verre er, frykter jeg.
Skjerpings!
Vedlegger brevet det er snakkings om.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2012/8/8
Subject: Klage på surr/Fwd: Klage på Advokatforeningen/Fwd: Hewan Negassi/Fwd: Din henvendelse til Advokatforeningen
To: ms@advokatforeningen.noHei,
jeg sender denne klagen til generalsekretæren, og satser på at det er riktig.Jeg har først blitt opplyst om at jeg kan sende på e-post, og så har dette blitt forandret til vanlig post.Dessuten, jeg prøver å klage på Advokat.no, til Disiplinærnemden.Men byråkratene stopper klagen.
Den kommer ikke fram dit.
For byråkratene begynner å behandle klagen.
(Noe de selv har sagt de ikke har myndighet til).Kan du være så snill og se på dette.
Egentlig så hadde jeg tenkt å sende dette, til lederen for Advokatforeningen.
Men jeg fant ikke e-post adressen til lederen deres, på nettsidene deres.
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-From: Jeppe Normann <J.Normann@selmer.no>
Date: 2012/8/7
Subject: SV: Klage på Advokatforeningen/Fwd: Hewan Negassi/Fwd: Din henvendelse til Advokatforeningen
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Alle opplysninger og kontaktinfo til Advokatforeningen finner du på nettet.Med vennlig hilsenJeppe Normann
Advokat –leder disiplinærutvalget Oslo krets
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 6. august 2012 16:23
Til: Jeppe Normann
Emne: Re: Klage på Advokatforeningen/Fwd: Hewan Negassi/Fwd: Din henvendelse til Advokatforeningen
Hei,den er grei.Men hvem er leder for Advokatforeningen?
Kan jeg være så snill å få e-post adressen til lederen der.
For jeg synes at de ‘fotsoldatene’ hans surrer så mye.
Så det vil jeg gjerne klage på da.Mvh.
Erik Ribsskog
2012/8/6 Jeppe Normann <J.Normann@selmer.no>Jeg har ikke fått besvart denne tidligere på grunn av ferieavvikling.Alle klager på advokater skal sendes til advokatforeningen, som ivaretar sekreteriatfunksjonene fordisiplinærmyndighetene.
Jeg ber således om at alle henvendelser rettes dit.Med vennlig hilsenJeppe Normann
leder disiplinærutvalget for Oslo Krets
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 30. juli 2012 13:56
Til: Jeppe Normann
Emne: Klage på Advokatforeningen/Fwd: Hewan Negassi/Fwd: Din henvendelse til Advokatforeningen
Hei,jeg synes at Advokatforeningen vimser så mye, så jeg klager til leder for Disiplinærnemden, for Oslo.1. Advokatforeningen sier først at jeg kan sende på e-post, og så sier de at jeg må sende pr. brev.De kan ikke forandre på det de sier, mener jeg.
2. Advokatforeningen sier at det er Disiplinærnemnden som bestemmer om klagen kan godtas.Likevel så sier de at jeg ikke kan klage på et advokatkontor.Jeg mener at her passer det best å klage på advokatkontoret.Og vil ha en saklig vurdering av klagen, fra Disiplinærnemnden.
Likevel så stopper Advokatforeningen klagen min før den når fram til Disiplinærnemnden.
Så derfor denne e-posten.
Klagen på advokat.no er som følger:
1.Jeg ba om en advokat i Drammen, og fikk en i Oslo.Men seinere så fant jeg ut, at denne advokaten ikke var spesialist i barnevernssaker, som min sak gikk på, (jeg fikk Fri Rettshjelp fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus).
Advokat.no hadde derimot mange advokater som var spesialister på nettopp barnevern, (så jeg på deres nettsider).
Så dette var som noe helt meningsløst for meg, det blir som at hvis man leverer en bil på verkstedet, også er det elektrikeren som lakkerer bilen.
Da er det noe galt noe sted.
Men da har sikkert sjefen til elektrikeren beordret han å gjøre dette.
Så derfor er klagen på Advokat.no og ikke advokat Rukke.
2.Da Rukke sluttet i jobben sin, så fikk jeg ikke noe ny advokat av Advokat.no.De bare kastet meg på dør, så og si.
Jeg synes at både punkt 1 og 2 er brudd på god advokatskikk.
Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2012/7/30
Subject: Re: Hewan Negassi/Fwd: Din henvendelse til Advokatforeningen
To: Disiplinærnemnden for advokater <nemnden@jus.no>Hei,
jeg synes dere vingler så mye.Du skrev i den forrige korrespondansen din at det var Disiplinærnemnden som avgjorde om man godta en klage på et advokatkontor.
Og nå stopper du klagen før den når fram til Dispilinærnemnden.
Dette kalles vimsing, mener jeg.
Det samme når det gjelder e-postene.Du sa det var greit å sende på e-post, og så sier du at det må sender per brev.
Kan jeg få ta det her med en ‘scafer’ hos dere, som ikke er så stressa?
Jeg vil gjerne ha det her fra øverste hold nå.
Mvh.
Erik Ribsskog
2012/7/30 Disiplinærnemnden for advokater <nemnden@jus.no>Det vises til din e-post av 27. juli og vårt brev til deg av 24. juli 2012.Disiplinærmyndighetene behandler klage påadvokat (min understrekning) som skal ha opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk eller for øvrig i strid med domstolloven eller annen lov, samt klager over at en advokat har krevd for høyt salær, jf. Advokatforskriftens
§ 5-3 og Behandlingsregler for Advokatforeningens disiplinærutvalg.Din klage er fortsatt rettet mot advokatfirmaet Advokat.no. Det er, som tidligere opplyst, kun advokater og ikke advokatfirmaer som kan klages innfor disiplinærordningen. Vi kan således ikke registrere din klage på Advokat.no.
Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at i tillegg til eventuelle e-postoversendelser, skal underskrevet klage med bilag sendes i to eksemplarerper post.
Denne tilbakemeldingen kun som e-post.Med vennlig hilsenBeate Sundstrømadvokatassistent DNA – sekretær / saksbehandlerDisiplinærnemnden for advokaterKristian Augusts gate 9, 0164 Oslo T 22 03 50 50Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 27. juli 2012 21:16
Til: Disiplinærnemnden for advokater
Emne: Hewan Negassi/Fwd: Din henvendelse til Advokatforeningen
Hei,jeg viser til deg/deres brev, som jeg mottok tidligere denne uken.Jeg synes at i denne saken, så passer det best å rette klagen mot advokatkontoret og ikke advokaten.Så om Disiplinærnevnden kunne ha kikket på dette.(Og svart på om det er greit å klage sånn).Klagen min er som følger, mot Advokat.no:
1.Jeg ba om en advokat i Drammen, og fikk en i Oslo.Men seinere så fant jeg ut, at denne advokaten ikke var spesialist i barnevernssaker, som min sak gikk på, (jeg fikk Fri Rettshjelp fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus).
Advokat.no hadde derimot mange advokater som var spesialister på nettopp barnevern, (så jeg på deres nettsider).
Så dette var som noe helt meningsløst for meg, det blir som at hvis man leverer en bil på verkstedet, også er det elektrikeren som lakkerer bilen.
Da er det noe galt noe sted.
Men da har sikkert sjefen til elektrikeren beordret han å gjøre dette.
Så derfor er klagen på Advokat.no og ikke advokat Rukke.
2.Da Rukke sluttet i jobben sin, så fikk jeg ikke noe ny advokat av Advokat.no.De bare kastet meg på dør, så og si.
Jeg synes at både punkt 1 og 2 er brudd på god advokatskikk.
Sender også kopi til Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet, (som en oppdatering), siden jeg har klaget til de også.Håper dette er i orden!Mvh.
Erik Ribsskog
PS.Du har jo tidligere skrevet at det var greit at jeg sendte på e-post, så jeg regner med at det fortsatt gjelder og sender derfor på e-post istedet for per brev i to eksemplarer.Jeg regner med at dette var en forglemmelse og at dere ikke mente å virke vinglete/uklare.———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2012/7/10
Subject: Re: Din henvendelse til Advokatforeningen
To: Disiplinærnemnden for advokater <nemnden@jus.no>Hei,
det høres bra ut, jeg er vant til å ikke alltid få svar, fra Norge, hit til England, så dere er bedre enn mange andre, (inkludert Kunnskapsdepartementet, f.eks. er det jeg førsttenker på da).
Min adresse skal være:Erik Ribsskog
10 Keith CourtKeith AvenueLiverpoolGB-L4 5XJStorbritanniaIgjen takk for svar!Mvh.
Erik Ribsskog
2012/7/10 Disiplinærnemnden for advokater <nemnden@jus.no>Hei,Det vises til din e-post som ble sendt oss i kopi den 20. juni 2012.Grunnet ferieavvikling i sekretariatet har vi ikke hatt anledning til å svare på din e-post tidligere. Vi beklager dette.Til orientering opplyses det om at all korrespondanse til Disiplinærnemnden skal skje pr. post, men grunnet avstand og sen postgang kan vi godta atdine innlegg kun kommer som e-post. Vi ønsker for ordens skyld i denne forbindelse å opplyse om at dersom denne fremgangsmåten ønskes benyttet, vil du selv stå ansvarlig for om eventuelle personlige opplysninger kommer på
avveie da e-post ikke er en sikker korrespondanse mellom to parter. Du vil derfor motta svar fra oss per post.
Vi tør be deg opplyse oss om din postadresse slik at svarbrev til deg i forbindelse med nedenstående e-post kan postlegges så snart som mulig.Med vennlig hilsenHewan Negassi
Disiplinærnemnden for advokaterKristian Augusts gate 9, 0164 OsloFra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 20. juni 2012 20:57
Til: Mona Mjøen McKiernan
Kopi: Disiplinærnemnden for advokater
Emne: Re: Din henvendelse til Advokatforeningen
Hei,ok, jeg videresender denne korrespondansen til dem, så får jeg håpe at de tar kontakt.Også ønsker jeg samtidig å klage på Advokat.no.Som tidligere nevnt, så ba jeg om en advokat i Drammen, siden dette er den nærmeste store byen, fra Bergeråsen, hvor omsorgssvikten fant sted.
(Etter at jeg ble innvilget Fri Rettshjelp, fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus).Jeg ble tilbudt en advokat i Oslo.
Og jeg tenkte at det var greit.Men da jeg sjekket nettsidene til Advokat.no nærmere, så så jeg det, at Advokat.no hadde syv advokater i Oslo, som var spesialister på barnevern.
Og selv om min sak er en barnevernssak, (min far lot meg bo alene fra jeg var ni år, og jeg fikk fri rettshjelp til en barnevernssak mot Svelvik kommune).Så ble jeg gitt en advokat som _ikke_ hadde barnevern som hovedfelt.Og så, her om dagen, slutter plutselig den advokaten.
Advokat.no skulle jo da selvfølgelig ha tilbudt meg en ny advokat.
Men det gjorde de ikke.
De bare sa at de var ferdig med saken.
Og dette etter at jeg hadde forklart for hun Rukke der, at jeg blir snytt for arv også, og trenger hjelp av en advokat, til å få Tingretten i Larvik, til å ha offentlig skifte, etter min mormor, og fristen der er 26. juni, altså på tirsdag neste uke.
Så at Advokat.no bare sluttet å jobbe med sakene mine, det kan koste meg arven etter min mor, (som døde i 1999), og min mormor som var fra danske kongelige og adelige.Så jeg synes Advokat.no oppfører seg så besynderlig, at jeg ønsker å klage.Samtidlig så lurer jeg på hva vitsen er med å klage, for Øvergård fikk bare 2000 i bot, og jeg fikk ingenting i erstatning.
Og dette gjaldt salg av min del av et sameie i Holmsbu, som jeg ville selge for å ha råd til det nevnte offentlige skiftet da.
For meg så virker det som at jeg bare blir systematisk tullet med av norske advokater, (er det mafian som trekker i tråder, jeg har overhørt i 2003 at jeg er forfulgt av dem).Hvordan skal jeg liksom få ordnet med det offentlige skiftet da.
Hvorfor kan liksom ingen i Norge hjelpe meg med det, nå er det bare noen dager igjen til fristen går ut.
Men Advokatforeningen er så idiotisk organisert at dere ikke gir erstatning til ofre for deres mafia-advokater, og kun gir mindre enn en timelønn i bot til disse mafia-advokatene så det er jo helt håpløst.
Det burde vært som i USA hvor folk får store erstatninger.
Ellers så kommer de aldri av flekken.
Jeg blir litt kvalm her jeg sitter i England av dette mafia-opplegget som foregår i Norge.Så nå må dere forte dere å gi Advokat.no 2000 i bot, de også.
Hva skal liksom løse seg da, tenker dere?
Dette er jo helt meningsløst egentlig.
Kan dere ikke tilby meg advokathjelp, eller noe, i det minste?Hvordan skal jeg få ordnet med dette offentlige skiftet hvor fristen går ut 26. juni.
Det kan jo være at den egentlige grunnen til at Advokat.no oppførte seg så besynderlig var for at jeg skulle miste kontrollen over det arveoppgjøret, pga. at en mafia står bak, og trekker i tråder.
Jeg rekker jo ikke nå å få en ny advokat til å ordne med dette.Så om dere kan ordne med det.
Jeg har skrevet om disse problemene på blogg i tre år nå, og ingen i Norge gjør en dritt, så jeg er rimelig oppgitt, for å si det sånn.Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si.Erik Ribsskog
2012/6/20 Mona Mjøen McKiernan <mmm@advokatforeningen.no>Erik Ribsskog,Vi viser til dine henvendelser av 19.juni 2012, vedrørende klage på advokat Erik Øvergård.Det fremgår av din henvendelse at du har anket beslutningen fra disiplinærutvalget i tide.Vi råder vi deg til å ta kontakt med Disiplinærnemnden dersom du ønsker å få vite hvordan det har gått med anken.Disiplinærnemnden er offentlig oppnevnt nemnd, og hører ikke til Advokatforeningen.Vi har derfor ikke mulighet til å sjekke hvordan det har gått med anken din.
Disiplinærnemndens kontaktinformasjon erVi håper dette var til hjelp.Med vennlig hilsenMona Mjøen McKiernan
ADVOKATFORENINGEN / THE NORWEGIAN BAR ASSOCIATIONKristian Augusts gate 9, N-0164 Oslo T+47 22 03 50 50 E
mmm@advokatforeningen.nowww.advokatforeningen.no www.
advokatenhjelperdeg.no
From: ErikRibsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: 19. juni 2012 15:33
To: Mona Mjøen McKiernan
Subject: Re: Din henvendelse til AdvokatforeningenHei,jeg anket i tide.Men problemet er at dere ikke har gjort noe.
Så det er jo skandale.
Erik Ribsskog
3 attachments advokatforeningen 28 sept 1.jpg
330Kadvokatforeningen 28 sept 2.jpg
464Kadvokatforeningen 28 sept 3.jpg
428KPS.
Her er vedleggene:
-
Jeg sendte en e-post til Advokatforeningen
Gmail – Oppdatering/Fwd: Inhabilitiets-skjema/Fwd: Deres ref. 141241
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/Fwd: Inhabilitiets-skjema/Fwd: Deres ref. 141241
Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com>
Fri, Sep 28, 2012 at 3:02 PM
To:
ijh@advokatforeningen.noCc:
nemnden@jus.noHei,
jeg viser til Deres brev fra 25. september hvor jeg kan lese advokatfirmaet sin kommentar.Jeg ser at det er eieren som kommenterer og ikke Rukke.Her blir det en sammenblanding.
Jeg har tidligere prøvd å klage på eier, men fikk beskjed om å klage på Rukke.
Så klager jeg på Rukke og eier svarer.
Det er jo bakvendt-land.Og så presterer eier å si at de ikke trodde ha hjelp fra dem, siden jeg klagde på Rukke.Så jeg kan ikke si at det er klart om klagen min er på Rukke eller Advokat.no.
Det har ikke Advokatforeningen gjort klart heller.
For Advokat.no blander disse begrepene.Hvordan kan det ha seg at eieren Heistad svarer på min klage på Rukke?
Dere har tidligere sagt at dette går på advokaten og ikke firmaet.
Er det noen Asbjørn-folk eller noen bondekoner som sitter og tuller fælt her?Men jeg må si at han eieren virker fiendtlig nesten i sitt skriv, så det er kanskje best for meg å kutte ut dette advokatkontoret.
Selv om jeg først klagde på Rukke.
Altså, hvorfor opplyser de ikke før nå, at Rukke var ekspert på omsorgssvikt.
Jeg har jo klagd på dette for mange måneder siden, etter å ha lest på nettstedet deres.
Og grunnen til at jeg leste på nettstedet, det var at jeg ikke syntes at hu Rukke fikk gjort noe konstruktivt i denne saken.Kanskje man burde se på hva Rukke egentlig gjorde, på de månedene som hu jobba, (eller ‘jobba’), med den her saken.Og vennligst klar opp i hvorfor eier svarer når jeg klagde på advokat Rukke.
Med Asbjørn-hilsen
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2012/9/13
Subject: Inhabilitiets-skjema/Fwd: Deres ref. 141241
To: ijh@advokatforeningen.no
Cc: nemnden@jus.noHei,
jeg viser til Deres brev fra 5/9, som jeg mottok i dag, og sender herved inhabilitets-skjema tilbake.
Vennligst bare kontakt meg hvis det er noe jeg har glemt å infomere om!Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2012/8/30
Subject: Deres ref. 141241
To: Disiplinærnemnden for advokater <nemnden@jus.no>Hei,
jeg viser til Deres brev av 28. august, og vedlegger Deres skjema i utfylt stand.
Dere har tidligere skrevet til meg at det er greit, at jeg sender denne klagen på e-posten, siden jeg bor i utlandet.
Så jeg regner med at dette fortsatt gjelder.
Vennligst bare kontakt meg hvis det er noe jeg har glemt å forklare om.Mvh.
Erik Ribsskog
inhabil skjema.jpg
190KPS.
Her er brevet fra Advokatforeningen:
-
Jeg sendte en e-post til CCCS
Gmail – *****7867/Fwd: CCCS
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
*****7867/Fwd: CCCS
Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com>
Fri, Sep 28, 2012 at 2:33 PM
To:
Correspondence Queries <client@cccs.co.uk>Cc:
offers <offers@wescot.co.uk>Hi,
thank you for your e-mail!Yes, I send a copy of this e-mail to Wescot as a reminder of my token-payment-offer, of one pound a month untill I find new employement.
I thought it was like you write here, with the budget-form etc., from when I went to business-school, in the eighties.
Even if that was in Norway, I think business-law is mostly the same in the western world.
Mostly based on old British business-law, if I’m not mistaking.Thank you very much for the help with this!The information I sent to Capital One was a new token payment-offer after I had to move to Sunderland for some months last year.
If I remember it right.
I now found a letter on my blog, from Capital One, from 2009, when they also complained about my signature, (so this has happened in both 2009 and 2011), which I attach.Thanks again for the advice!Best regards,
Hi ErickThank you for your email about your Wescot and Capital One accounts.If you have concerns over the wording of the letter from Wescot, I would advise you to raise a complaint directly with them.The complaint procedure can take up to 8 weeks and if you are unhappy with any response they give you, you can raise this further with the financial ombudsman service.You don’t need to fill out the budget form that Wescot have sent you. You have advised them that you have already completed a budget with us. Both forms cover the same areas. If you need a copy of the budget that you completed with us, please let me know as I can send this out to you. The budget can also be sent to Capital One.I wouldn’t advise you to stop making payments towards the Wescot account. It is in your best interest and benefit that you carry on making a token payment. It will show that you are willing to pay the account off.If you don’t make a payment, the creditor can take further action.I understand you would like to keep the contact in writing but it is also best that you call them to discuss your concerns. This will eliminate any responses about them not receiving your letters.You can ask for a Data Access Request from them which will provide you with all the notes made on your account. There may be a charge for this request.Can you advise me what information you sent to Capital One for them to reject your signature? If your signature hasn’t changed, I would advise you to contact Capital One and ask for a further explanation, i.e. are they comparing your signature to the signature on the original credit agreement?Again, you can ask for a Data Access Request to see what has been noted on your account and there may be a charge for this request.I hope this has been helpful.If you have any further queries, please contact us on 0845 272 5400, lines are open 8am to 6pm, Monday to Friday, you can email us at client.service@cccs.co.uk.Kind regardsPaul MarshallCorrespondence Co-ordinator
From: Erik [mailto:eribsskog@gmail.com]Sent: 26 September 2012 00:05
To: Correspondence Queries
Subject: Re: *****7867/Fwd: CCCSHi,I’ve gone to business-school and letters shouldn’t contain lies even if they are standard letters.
Here it’s obvious that the standard letter is used wrongly.I’m not making a token-payment here, you haven’t read up.
Please escalate to your line manager.Regards,
Erik RibsskogPS.
And I don’t think it’s a good idea to call these companies.
It’s better to keep the correspondence in writing, so to keep documentation about what has been agreed.
PS 2.
You haven’t commented on that Capital One told me my signature wasn’t mine.
I want to please escalate this to your line-manager.Hi ErikThank you for contacting us about your account with Wescot.
Creditors will often send standard collection letters out to you. Standard letters will include certain phrases that may not fit entirely, such as “we have not received a reply”.
Unfortunately even though you are making a token payment we cannot stop creditors from contacting you. You should continue to keep your creditors up to date with your financial situation and offer them the most fair and reasonable offer you can.
It may be best to call your creditors and speak to someone directly. That way all issues can be discussed there and then.
If you have any further questions or need some more advise, you can call us on 0845 272 5400. Lines are open from 8am to 6pm, Monday to Friday. You can also email us at client.service@cccs.co.uk.
Kind regards
Gurj
Correspondence AdvisorWe are altering the way in which we handle your correspondence to ensure we safeguard your personal information at all times.
In order for us to do this we will be making some changes to the way in which we validate your identity.
The next time you contact us, we will require you to provide us with at least 2 pieces of information from the list below:· Client reference number
· Postal address
· Postcode
· Telephone number
· Email addressPlease make sure you provide this information along with your full name on every communication you send to us. If not, we will prompt you for these details and this may delay your reply.
Thank you
The Correspondence Team
We are altering the way in which we handle your correspondence to ensure we safeguard your personal information at all times.In order for us to do this we will be making some changes to the way in which we validate your identity.The next time you contact us, we will require you to provide us with at least 2 pieces of information from the list below:· Client reference number· Postal address· Postcode· Telephone number· Email addressPlease make sure you provide this information along with your full name on every communication you send to us. If not, we will prompt you for these details and this may delay your reply.Thank youThe Correspondence Teamstrong>—–Original Message—–
From: Erik ******* [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: 20 September 2012 14:41
To: offers
Cc: Q&A
Subject: Your ref: ******7867/Fwd: CCCS
Hi,
I’m refering to your Final Notice-letter from 17/9, which I recieved today.
You there write: ‘but we have not received a replyto our previous correspondence’.
But this isn’t right, I’ve earlier written to you e-mails a lot of times offering a token-payment.
Is this the Candid Camera?
Your partner Capital One also did a practical joke like this, when they told me my signature wasn’t mine last year.
Please stop with the monkey-business, and be serious.
I hope the CCCS can stop your funny bailiff-actions and lies.
Erik ****
———- Forwarded message ———-
From: Q&A <contactus@cccs.co.uk>
Date: Mon, 20 Aug 2012 17:37:39 +0100
Subject: CCCS
To: Erik******** <eribsskog@gmail.com>
Good afternoon
Thank you for your email.
There isn’t anything in the Consumer credit Act that states you must supply these details to a creditor. You can always provide them a copy of the budget and list of creditors that you have done through us.
Regardless of whether they accept the offer or not please continue to make the token payment.
Kind regards
Jonathan
Follow us on Twitter
http://twitter.com/moneyaware
Like us on Facebook
http://www.facebook.com/moneyaware
Read the MoneyAware blog
http://moneyaware.co.uk/
P Please consider the environment before printing this e-mail.
________________________________
From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: 19 August 2012 20:59
To: Q&A
Cc: offers@wescot.co.uk
Subject: Problems with Wescot/Fwd: Update/Fwd: Wescot reference:
*******867 (Regarding Capital One-debt).
Hi,
I’ve told Wescot I’m unemployed and have offered them a £1 monthly token-payment untill I find new employment.
(Like I’ve offered my other creditors).
Wescot don’t accept but wants me to fill out an income and expenditure-form.
I can’t remember that you at CCCS have mentioned that I have to fill out a form like that, when I do budget-work.
It’s like they go a bit to close, and this seems unecessary, to me.
What do you think at CCCS about this?
Does the law say that I have to fill out a form like that?
I attach the letter from Wescot.
Yours sincerely,
Erik *******
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Fri, Aug 10, 2012 at 10:35 PM
Subject: Update/Fwd: Wescot reference: *******867 (Regarding Capital One-debt).
To: offers@wescot.co.uk
Hi,
I got an income and expenditure-form, in the post, from you, earlier this week.
I don’t understand the point in me filling out that form.
I’ve already told you that I’m on budget in co-operation, with the CCCS, and that I only can afford to pay a token-payment, (on £1), untill I find new employment.
So this is my offer.
I don’t understand why you send me this form.
I think is unnessesary paper-work then.
None of my other creditors have sent me a form like that.
They have just accepted my token-payment-offer.
So I hope you can set up a direct debit-agreement, for £1 a month, for this debt.
Hope this is alright!
Best regards,
Erik *********
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Sat, Jul 21, 2012 at 10:31 AM
Subject: Wescot reference: ******867 (Regarding Capital One-debt).
To: offers@wescot.co.uk
Hi,
I’m refering to your letter from 19/7, which I got in the post today.
I’m currently unemployed, and on a budget in co-operation, with CCCS.
My offer to you is the same as to my other creditors, and that is that I pay a one pound token-payment, each month, until I find new employment.
Hope this is alright!
Yours sincerely,
Erik ********
VISIT OUR WEBSITE AT http://www.cccs.co.uk/
———————————————————— ———
This email message is intended for the individual to whom it’s addressed
and may contain information that is privileged and confidential. If you are
not the intended recipient, you are hereby notified that any use or dissemination
of this communication is strictly prohibited. If you have received this information
in error, please return it to us immediately and delete it from your computer.
The contents or opinions expressed within this email are not intended to
represent the views of CCCS unless specifically stated to be so.
This email is not guaranteed to be free from any computer viruses, although
it has been checked using the Trend Virus Suite. You should check this email
and any attachments for the presence of viruses before downloading any files.
Foundation for Credit Counselling, trading as Consumer Credit Counselling Service (“CCCS”).
Registered Office: Wade House, Merrion Centre, Leeds, LS2 8NG. Registered in England
Company No 2757055. Registered Charity No. 1016630″
This email message is intended for the individual to whom it’s addressed
and may contain information that is privileged and confidential. If you are
not the intended recipient, you are hereby notified that any use or dissemination
of this communication is strictly prohibited. If you have received this information
in error, please return it to us immediately and delete it from your computer.The contents or opinions expressed within this email are not intended to
represent the views of CCCS unless specifically stated to be so.This email is not guaranteed to be free from any computer viruses, although
it has been checked using the Trend Virus Suite. You should check this email
and any attachments for the presence of viruses before downloading any files.Foundation for Credit Counselling, trading as Consumer Credit Counselling Service (“CCCS”).
Registered Office: Wade House, Merrion Centre, Leeds, LS2 8NG. Registered in EnglandCompany No 2757055. Registered Charity No. 1016630″
signature problem letter capital one.jpg
29KPS.
Her er vedlegget:
-
Min Bok 5 – Kapittel 58: Enda mer fra Rimi Nylænde
Jeg var jo butikksjef på Rimi Nylænde fra høsten 1998 til høsten 2000.
Og på denne tida så hadde jeg tre distriktsjefer.
Nemlig Anne-Katrine Skodvin, som var distriktsjefen for min butikk, (mens jeg jobbet der), fra oktober 1998 og ut året.
Og så var Jan Graarud distriktsjef, i hele 1999, (må det vel ha vært).
Og så var Per Øivind Fjellhøy aka. PØF distriktsjef, for Rimi Nylænde, i år 2000, da.
Og jeg begynte jo som butikksjef, på Rimi Kalbakken, rundt oktober år 2000.
Så jeg hadde PØF som distriktsjef i cirka ni måneder, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke sånn, at jeg ringte de her distriktsjefene jeg hadde, (som butikksjef), på Rimi Nylænde, (og seinere), hele tida.
For å spørre om ditt og datt, liksom.
Nei, for jeg husker en av de første gangene, som distriktsjef Anne-Katrine Skodvin dukka opp, på Rimi Nylænde, etter at jeg hadde begynt som butikksjef der.
Da stod jeg inne på melkekjøla, og ordna med melkedisken, (eller noe sånt), da.
Og da tok jeg fram en notatbok, (eller om det var et ark), da Anne-Katrine Skodvin begynte å gi direktiver.
Eller klage, (eller hva man skal kalle det).
Men det fikk jeg ikke lov til, at Anne-Katrine Skodvin, (husker jeg), å notere opp de direktivene hu ga meg.
Det måtte jeg slutte med da, sa Skodvin.
Og Anne-Katrine Skodvin sa jo også det, at å få tak i nye medarbeidere, det måtte jeg klare selv, (uten hjelp av henne som distriktsjef).
Så det bli til at jeg fikk litt avsmak egentlig, mot å ha for mye med de her distriktsjefene å gjøre, da.
Siden de liksom ikke ville hjelpe meg med å få tak i nye medarbeidere, da.
(Noe som kunne være vanskelig på den her tiden.
Siden det var oppgangstider, da).
Og siden jeg ikke engang fikk lov til å skrive opp hva dem sa.
Så det ble sånn, at hvis det var noe jeg lurte på.
Og som jeg hadde tenkt å spørre de her distriktsjefene om.
Så skreiv jeg bare opp det på en sånn ‘distriktsjef-lapp’, da.
Og hvis distriktsjefen ringte meg, for å høre om et eller annet, da.
Så bare fant jeg fram den her distriktsjef-lappen, og spurte dem om det jeg hadde skrevet opp på den lappen, da.
Så da slapp jeg å ha så mye med de her distriktsjefene å gjøre, (må man vel si).
For distriktsjefene, de likte vel kanskje ikke så godt å ringe meg.
Siden jeg da liksom kom med masse ‘vanskelige’ spørsmål, da.
(Eller hva man skal kalle det).
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal.
(Like etter at jeg hadde byttet til den butikken, fra Rimi Nylænde, mener jeg at det her må ha vært).
Så ringte jeg Rimi Nylænde for å prøve å få tak i noen til å jobbe, en vakt, på Rimi Bjørndal, da.
(Sikkert fordi at noen var syke, eller noe, på Rimi Bjørndal, da).
Og da husker jeg at jeg prata med Henning Sanne, på telefonen, da.
Kanskje fordi at Marianne Hansen hadde gitt meg hans telefonnummer.
(Noe sånt).
Og Henning Sanne, han hadde en kamerat, som kunne jobbe, sa han.
Og jeg trodde da at han mente han kameraten hans som spilte amerikansk fotball.
Og som ihvertfall en gang gikk med en sånn amerikansk fotball, i henda, mens han handla, på Rimi Nylænde, da.
En velstelt nabolags-gutt, av Rimi Nylænde, (må man vel kalle han).
Men da Stian Eriksen dukka opp, på Rimi Bjørndal der.
Så så jeg det, at det jo ikke var han amerikansk fotball-kameraten av Henning Sanne, som Henning Sanne hadde ment, da.
Men istedet så dukka det opp en litt stutt-tjukk kar, (må man vel kalle han), som jeg ikke hadde sett før, da.
Og som het Stian Eriksen fant jeg ut.
Og som vel da jobba en vakt, i kassa, på Rimi Bjørndal, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren 1999, (må det vel ha vært).
Så skulle Jan-Henrik i militæret.
Men akkurat på den samme tida.
Så var Stian Eriksen ferdig i militæret, da.
(Han hadde vært Leopard-tanks-sjåfør, i kavaleriet).
Og da passa det bra at Stian Eriksen, (som muligens hadde jobba litt i noen permer også, på Rimi Nylænde, mens jeg var butikksjef, i månedene før det her, for han dukka vel opp i butikken, og spurte om han kunne få jobbe), begynte som ny assistent, på Rimi Nylænde.
For jeg tenkte at han som hadde kommet seg gjennom militæret og kjente min tidligere kollega Henning Sanne osv., ville være en grei løsning, på problemet med å få tak i nok folk da, på Rimi Nylænde.
Så jeg bare ansatte Stian Eriksen som låseansvarlig, da.
Uten å spørre distriktsjefen, eller noe.
For det var så mye gjennomtrekk, på den her tida, på Rimi Nylænde.
Så jeg bare ansatte folk sjæl da, uten å spørre distriktsjefen.
For vi måtte jo ha folk til å jobbe der, liksom.
Og jeg likte ikke de her distriktsjefene så bra, da.
Så jeg ringte dem ikke oftere enn jeg behøvde da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det som var, det var at Stian Eriksen ikke var så nøye med sin personlige hygiene, da.
Så en gang, så nevnte distriktsjef Jan Graarud det for meg, at Stian Eriksen lukta ‘mann’, da.
Så jeg måtte da, (etter at Jan Graarud nevnte det her), si fra til Stian Eriksen om at han måtte begynne å bli mer nøye med sin personlige hygiene, da.
Og da, så sa Stian Eriksen at han skulle bli det, da.
Men i de etterfølgende månedene, så merka jeg ikke noe særlig forbedring, på kroppslukta, til Stian Eriksen.
Han lukta fortsatt like mye mann, (syntes nå jeg ihvertfall), da.
Så hva som foregikk inne i huet på Stian Eriksen, siden han ikke klarte å forbedre sin personlige hygiene.
(Sånn som det virka som for meg, ihvertfall).
Det veit jeg ikke.
Men det veit han vel muligens selv.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var også sånn, at Stian Eriksen kom rett fra militæret, og var motivert til å jobbe bra i Rimi, osv.
Så Stian Eriksen fikk jo gjort mye mer, enn det Jan Henrik gjorde, da han hadde den samme jobben.
Så en gang, som Jan Henrik var innom, i en perm, (eller noe sånt).
Så ‘dullet’ jeg liksom ikke like mye, med Jan Henrik lenger, da.
Siden jeg jo da hadde Stian Eriksen, til å jobbe der.
Og da kom Stian Eriksen med noe vage hentydninger til meg, etterpå.
Om at jeg hadde gjort noe galt da, (eller noe sånt).
Men dette var så uklart, så jeg forstod ikke helt hva det var, som Stian Eriksen hadde ment.
Men Jan Henrik slutta ihvertfall på Rimi Nylænde, etter at jeg hadde brukt en litt mer direkte tone, ovenfor han, da.
Selv om jeg vel ikke sa noe uhøflig, (eller noe sånt).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men jeg var kanskje litt lei av å være som mora til Jan Henrik, da.
(For å si det sånn).
For Jan Henrik var jo en stor gutt, som var i militæret, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Av store prosjekter, så var det ikke bare frukta som skulle flyttes til inngangen, og tipping som skulle startes med, det første året mitt, som butikksjef, på Rimi Nylænde.
Neida, en lang kjøledisk og to frysedisker skulle også byttes ut.
For det var noe problemer med at kjølevæske lakk, i et rom, nede i kjelleren, da.
Så det ble bestemt at et nytt maskinrom skulle bygges, nede i kjelleren, på Rimi Nylænde.
Og at den store kjøledisken og de to fryserne skulle byttes ut.
Og dette ble styrt av Jan Graarud.
Og det nye maskinrommet ble bygget, mens jeg hadde sommerferie vel, sommeren 1999.
Og Jan Graarud hadde sagt til Jan Henrik, (må det vel ha vært), på et eller annet tidspunkt.
At Erik måtte få slappe av i ferien, så jeg skulle ikke ha noe med det maskinrommet-prosjektet å gjøre, da.
Så det var sånn, at da jeg kom tilbake igjen, fra sommerferien min.
Så hadde det blitt bygget et nytt, svært rom, inne i det ytterste lageret der, på Rimi Nylænde.
Og jeg hadde ikke engang fått sett en tegning, for dette, på forhånd.
Så jeg hadde trodd at de bare skulle bygge nytt der hvor de tidligere maskinene hadde stått, (eller noe sånt).
(De som lakk frysevæske, da.
Noe som var dyrt, så firmaet Norild, fra Østfold, måtte ofte helle på ny kjølevæske, da.
Noe som kosta mange tusen kroner for hver gang.
Og jeg hadde egentlig ingen forståelse for dette lekkasje-problemet.
For det var noe som hadde vært sånn, fra før jeg ble butikksjef der, da.
Og jeg er heller ikke noe ekspert på sånne fryseanlegg, for å si det sånn).
Men så ikke, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, den lørdagen i 1999, som kjøledisken og frysediskene skulle byttes ut.
At jeg ikke fikk noen andre ledere til å jobbe for meg.
For dette var min jobb-lørdag, da.
Så jeg måtte jobbe fra klokken 7 til cirka klokken 23, da.
På den lørdagen.
Og et stort vindu, ved kundeporten måtte taes ut, av en glassmester.
For å få ut og inn de fryserne og kjøledisken, da.
Og han glassmesteren, han maste så mye på meg, like før stengetid, (altså rett før klokken 18), husker jeg.
For han spurte om det var koblet sensorer på vinduene, og sånn.
Og det hadde ikke jeg hørt noe om, fra før.
Men Rimi Nylænde var jo en gammel butikk.
Så det var jo noen slags sensorer, på vinduene.
(Som jeg ikke hadde lagt merke til før).
Men de var ikke kobla til noe alarm da, i 1999, (for å si det sånn).
Men de var kanskje kobla til en alarm, på 80-tallet, eller noe sånt, da.
(Noe sånt).
Så han glassmesteren, han maste jo hull i hodet på meg da, (må jeg vel si), like før butikken skulle stenge.
Og akkurat da, så ble butikken rana.
Og en håndverker, (muligens han glassmesteren vel), sa fra til meg.
Og han sa at raneren hadde en kniv, da.
Så jeg gikk bort til ved kundeporten der.
Og jeg stod der og observerte at raneren løp ut av butikken, da.
Og jeg prøvde ikke å stoppe han.
For jeg hadde vært på ranskurs, på Rimi Prinsdal, eller noe sånt vel.
Mens jeg jobba på Rimi Bjørndal.
Og der lærte vi at vi ikke skulle prøve å stoppe ranere, da.
For Rimi ville ikke at vi skulle ofre livet vårt.
Rimi ville heller miste noen tusenlapper enn å miste en butikkansatt, da.
(Lærte vi på det ranskurset, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så på den her lørdagen, så hadde jeg et ran å styre med.
Og jeg hadde vanlig jobblørdag.
Og jeg måtte også lede det store fryse og kjøledisk-prosjektet, da.
Noe som jo ble litt vanskelig.
Å gjøre tre ting på en gang, mener jeg.
For når det har vært ran, så kommer politiet og sikkerhetsavdelingen osv., da.
Og de skal ha svar på ditt og datt, da.
Så det tar mye tid, for butikksjefen, hvis det har vært ran, da.
Men likevel, så skal jo kassene telles og brødsvinn telles og alt sånt, da.
Så dette ranet, det gjorde at kjøle og frysedisk-prosjektet ble forsinket, da.
Og da, så spurte Norild, om ikke de bare kunne tømme kjøledisken.
Siden Rimi-folka var opptatt, da.
Og da, så svarte jeg det, at det var greit.
For de Norild-folka, de satt jo bare der.
Og så heiv de Norild-folka noen esker ost og sånn, oppi noen handlevogner.
Og rulla de vognene inn på melkekjøla.
Og Norild fakturerte seinere Rimi Nylænde mange tusen for det her, husker jeg.
(For det viste distriktsjef Jan Graarud meg en gang, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når dette kjøle og frysedisk-prosjektet endelig var ferdig for dagen.
Rundt klokka 23, vel.
Så måtte jeg kjøre innom politihuset på Grønland, for jeg hadde vel avtalt det, med de politifolka, som dukka opp, etter ranet, da.
At jeg skulle dra innom på politihuset på Grønland der, da.
Men da jeg dukka opp på politihuset på Grønland der.
Så ville de ikke prate med meg der.
Men de ville bare at jeg skulle dra igjen, da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så, fredagen etter, (var det vel).
Så hadde jeg fri, da.
For det var en sånn turnus vi hadde, fra før jeg begynte der.
At man som heltidsansatt leder, måtte jobbe noen lørdager.
Men at man da fikk fri en fredag, istedet.
Og at en låseansvarlig da jobbet for en.
Sånn at man bare fikk i gjennomsnitt fem arbeidsdager i uka, da.
Sånn som loven vel sier.
(Noe sånt).
Men den her fredagen, så var jeg tung i kroppen, husker jeg.
For jeg hadde jo også jobba den søndagen før.
(Altså dagen etter ranet.
Så jeg hadde vel kanskje jobba ti-femten dager i strekk da, (eller noe).
Noe sånt).
For Norild, de skulle jo koble til fryserne, til det gamle maskinanlegget vel.
(For det nye maskinanlegget ble bygget seinere vel, i sommerferien, i 1999, vel.
Så det her må vel ha vært våren 1999, da.
Rett etter at vi begynte med tipping.
Noe sånt).
Og en Norild-ansatt fleipa med at kona mi måtte suge meg osv., da jeg kom hjem dagen før, (eller noe sånt), husker jeg.
(Noe sånt).
Siden jeg hadde hatt en så tøff dag på jobben da, antagelig.
(Mener jeg å huske at jeg at jeg overhørte, ihvertfall).
Men de her Østfold-folka, de skjønte nok ikke det, at i Oslo så er de fleste av damene ‘gold-diggers’, osv.
Så det er kanskje ikke like lett å finne seg en kone der.
Som i Østfold, antagelig.
Så de Østfold-folka, de skjønte nok ikke det at jeg var ungkar da, tydeligvis.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men på den her etterfølgende fredagen da, etter ranet og fryse og kjøledisk-prosjektet.
Så skulle jeg på et møte da, på politihuset på Grønland der, på fridagen min.
Men om det var fordi jeg husket det Davidsen i Geværkompaniet en gang babla om der, at han ikke barberte seg, på fridagene sine.
Eller at det var fordi jeg ikke rakk å barbere meg, før jeg dro til politihuset.
Siden det var fridagen min, da.
Så gjorde jeg ikke det, da.
For jeg skulle jo ikke på jobben og forholde meg til kundene der, liksom.
Så jeg tok vel ikke det så nøye da, at jeg barberte meg, på fridagene mine.
Selv om jeg alltid barberte meg, før jeg skulle på jobb, da.
(Og hvis jeg skulle ut på byen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg presenterte meg i en resepsjon, i politihuset der.
Etter å ha tatt 37-bussen dit vel.
For jeg var vel ikke sikker på hvor jeg kunne parkere der, da.
Og jeg var litt død i kroppen, da.
Og dette var liksom fridagen min.
Så jeg ville vel ta det litt rolig.
(Etter å ha jobbet veldig mange dager i strekk, da).
Og å kjøre rundt i Oslo sentrum, det var ikke det mest avslappende, som jeg visste om da, for å si det sånn.
Ihvertfall ikke på steder jeg ikke er kjent, sånn som på Grønland der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han som jeg skulle prate med, på politihuset, på Grønland der.
Han satt på et kontor, opp en trapp, på politihuset der.
Og han ba meg kikke gjennom et skrin han hadde, som var fullt av bilder, av kriminelle, da.
For å se om jeg kunne klare å gjenkjenne raneren der, da.
Og mens jeg satt og kikka, på de her bildene, da.
Så tok han politimannen, (som var kledd i sivil vel).
Og plasserte et bilde, mellom tommelen sin, og kanten på skrinet.
Så jeg skjønte det, at her var det noe ‘juks’ på gang.
For da skjønte jeg det, at han politimannen ville at jeg skulle si det.
At raneren var han på det bildet, som politimannen holdt mellom tommelen sin og kanten på det ‘foto-skrinet’, da.
Men da reagerte jeg, husker jeg.
For dette ble som at rettsystemet var korrupt, mente jeg.
Det er vel ikke meningen at politiet skal påvirke vitnene sånn, på en utspekulert måte.
Så da fikk jeg nesten litt sjokk, husker jeg.
Når jeg så hvordan politiet egentlig var.
Sånn hadde jeg ikke trodd at det skulle være i Norge, for å si det sånn.
Man hører jo alltid om hvor fint et land Norge er.
På kåringer av land med lite korrupsjon, osv.
Og så, når man for første gang, skal være vitne, i en kriminalsak.
Så er politiet korrupte, og liksom bruker utspekulerte metoder, som ikke hører hjemme i et demokrati da, (må man vel si).
For å liksom å fakke forbrytere, da.
Så da fikk jeg litt sjokk, husker jeg.
For sånn trodde jeg ikke at Norge var, da.
For det her så jeg på som snusk, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu som hadde blitt rana, i det her ranet.
Det var ei lyshåra dame, fra Nummedal, (der bestemor Ågot jo også var fra, som vel nevnte for hu Nummedals-dama, under jobbintervjuet), da.
(Hu lyshåra dama, hu het vel Ingunn hu og, muligens.
Noe sånt.
Og hu spilte kirkeorgel, husker jeg.
Og hu var samboer med en ung mann, på hennes alder vel, i et borettslag, like over Lambertseterveien der, fra Rimi Nylænde, da).
Og hu fra Nummedal, hu var også nede og vitnet der, (på politihuset på Grønland).
Men så ble det et ran igjen, noen måneder seinere da, (eller noe).
Og da overhørte jeg det, at regionsjef Jon Bekkevoll sa til Jan Graarud, (i butikken), at politiet på politihuset på Grønland, hadde sagt det til han, at ‘de folka der’, (altså hu fra Numedal og meg), de ville de ikke ha ned på politihuset igjen.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg overhørte også det, etter det første ranet vel, (det som var da kjøle og frysediskene ble bytta ut).
At Jon Bekkevoll sa til Jan Graarud.
At endelig så var det en butikksjef som hadde vært på vakt, under et ran.
Og så hadde likevel raneren kommet seg unna.
(Noe sånt).
Så Jon Bekkevoll, han sa noe som var helt motsatt, av det som Rimi lærte bort, på ranskurs, da.
Fra det jeg overhørte at han sa til Jan Graarud, på Rimi Nylænde der, da.
Etter et av de ranene som hadde vært på Rimi Nylænde, i 1999, da.
(Så Jon Bekkevoll han la liksom et slags press på meg, da.
Siden jeg da liksom fikk skylda for at raneren kom seg unna, da.
Enda jeg jo hadde lært det, på ranskurs, at vi Rimi-ansatte ikke skulle prøve å stoppe disse ranerne, da.
Så 1999 ble et vanskelig år for meg, da.
Og mora mi døde jo også, noen måneder etter de her ranene, (var det vel).
Så det var ikke bare bare, for meg, å jobbe som butikksjef, på Rimi Nylænde, må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
