Ikke så lenge etter at jeg begynte å jobbe, på Rimi Langhus, så møtte jeg plutselig igjen Siri Rognli Olsen, (husker jeg).
David Hjort, han hadde hatt så dårlig råd, den første tida, etter at han flytta fra Billingstad og til Geviret, (heter det vel), på Bjørndal.
(Noe han skylde på sin eks-dame Linn Korneliussen, husker jeg.
Noe sånt).
(Noe sånt).
Og en gang, som jeg ble invitert, til David Hjort, på en fest, (eller om det var et vorspiel), på Bjørndal.
Så spurte David Hjort meg om jeg ville ha en bolle med nudler, (husker jeg).
(Noe sånt).
Og det sa jeg at var greit, da.
Så jeg spiste det der, da.
Mens noen unge Bjørndal-damer satt og så litt lurt på meg, vel.
(Noe sånt).
Og David Hjort, han fortalte det, at han pleide å kjøpe nudler, i en innvandrerbutikk, som lå på baksida av Oslo City der.
For der kosta det bare 70-80 kroner for en eske med 24 pakker nudler, da.
(Noe sånt).
Og jeg syntes det, at de nudlene egentlig smakte ganske godt.
For krydderet til disse nudlene, det smakte jo ganske godt da, (syntes jeg).
Og jeg pleide å kjøpe sånne bokser med hermetisk kalkun-kjøtt, som jeg skar i terninger og heiv oppi nuddel-gryta, når nudlene var ferdigkokte, da.
Sånn at det ble et måltid, liksom.
For jeg likte å variere litt hva jeg spiste, da.
Selv om Magne Winnem en gang ble helt gal, (må man vel si), da han så en nuddelpakke, i kjøkkenskapet mitt, og kalte det for ‘studentmat’, (eller noe), med høy stemme, da.
Når han liksom inspiserte leiligheten min, (som en nazist nesten), da.
(Av en eller annen grunn).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg skulle betale for den her esken med nudler, i innvandrerbutikken.
Så hadde de ikke bankautomat, i kassa, viste det seg.
Så jeg måtte gå i minibanken, på hjørnet av Oslo City der, da.
Og da jeg kom bort dit, så stod Siri Rognli Olsen der, da.
(Hu ‘dundrete’ trønder-dama som har vært med i en sketsj på TV, (med en komiker som heter Henrik Elvestad), som kunde i en Kiwi-butikk, da).
Og Siri Rognli Olsen, hu kjente igjen meg, og sa hei, da.
Og jeg fikk vel e-post adressen hennes, (eller noe sånt), før jeg dro tilbake til den asiatiske butikken, og betalte for de nudlene, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så avtalte jeg å møte Siri Rognli Olsen, på Blue Monk, (hvor jeg jo før dette hadde vært, med søstera mi, Inga Marte Thorkildsen, (hvis det var henne) og hu Blink-dama fra Fredrikstad).
Hvor Siri Rognli Olsen og meg, prata litt om gamle dager, på Braemar osv., vel.
Og det viste seg det, at Siri Rognli Olsen, hu hadde kjøpt seg leilighet, rett over Sannergata, for den Kiwi-butikken, hvor hu var med i den Henrik Elvestad-sketsjen, da.
I en stor, hvit blokk der.
(Ikke så langt unna der NHI arrangerte eksamener, det første året, som jeg bodde, i Oslo.
Og heller ikke så langt unna det utestedet Månefisken, hvor Rimi hadde arrangert julebord, jula år 2000, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette igjen, så dro Siri Rognli Olsen og jeg, ut på en slags ‘Løkka-safari’, på Grunerløkka, en helg.
Jeg husker at vi satt på en uteservering, øverst i Birkelunden der, vel.
Så dette var nok sommeren 2001.
(Noe sånt).
Og halvliterne der, (som jeg betalte vel), de kosta 49 kroner, (eller noe sånt), husker jeg.
Så jeg mobba nesten de som stod i baren der litt, da.
For det var en kjip pris, når det gjaldt driks, skjønte jeg.
For jeg hadde jo vært på en god del byturer, sammen med min halvbror Axel, (som jo jobba som kokk, og var mye ute på byen), osv.
For jeg pleide alltid bare å betale 50 kroner, per halvliter, liksom.
Så hvis halvliterne kosta 47 kroner, så betalte jeg bare 100 kroner, for to øl, da.
Og lot bartenderne beholde resten, liksom.
Noe som jo bare ble to kroner, for de som jobba, på den ‘øl-restauranten’, på Grunerløkka der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen, hu studerte vel bibliotek-fag, (mener jeg å huske), på HiO, på den her tida.
(Noe sånt).
Og på veien til den øl-restauranten.
Så møtte Siri Rognli Olsen ei studie-venninne, (eller noe sånt), da.
Og hu studie-venninna, hu spurte Siri Rognli Olsen, om hu og jeg, var sammen da, (eller noe sånt).
Og da sa Siri Rognli Olsen til meg, at: ‘Vi er vel det’, (eller noe sånt).
Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).
For jeg syntes vel egentlig det, at Siri Rognli Olsen, var litt for dundrete liksom, til å ha som ‘fast’ dame, da.
Jeg så vel heller for meg det, at hvis jeg skulle bli sammen med ei dame, så burde det være ei som så litt finere ut, enn Siri Rognli Olsen, da.
Så jeg svarte ikke noe, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde vært på den øl-restauranten.
Så dro Siri Rognli Olsen og jeg, på en del utesteder, på Grunerløkka der, da.
(Men vi droppa vel å dra på Kjøkkenhagen og Fru Hagen, da.
Muligens fordi at jeg var ganske lei av de her ‘Hagen-utestedene’, da.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På et av de utestedene, som Siri Rognli Olsen og jeg havna på.
Så spurte Siri Rognli Olsen, hva jeg syntes, om ei pen dame, som stod ikke så langt unna oss der.
Og da sa jeg det, (husker jeg), at hu hadde vel ‘pen fremtreden’.
(Noe sånt).
Og da ble Siri Rognli Olsen sur, (husker jeg).
For hu var lei seg vel, fordi at hu selv ikke hadde så pen fremtreden, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde vært på 3-4 utesteder, på Nedre Grunerløkka der, (må det vel ha vært).
Så lokka Siri Rognli Olsen meg med hjem til seg, da.
Ved å ‘bable’ om at hu hadde noen videofilmer og noe potetgull, (og sånn), da.
Og så, etter å ha gitt meg en potetgull-pose, som var spist av, fra før, vel.
Så begynte hu bable om at hu hadde vært sammen med en iraker, (eller noe).
Og begynte å suge pikken min, på irakisk vis da, (eller hva det kan vært).
For hu skulle liksom vise meg, hva nytt hu hadde lært, siden hu rei meg, i vannsenga mi, på Abildsø, i 1990, da.
(Altså elleve år før det her, da).
Og hu sugde liksom pikken min, sånn at hu hadde vakum inni munnen sin, da.
Før hu liksom lagde et smell, med munnen sin, når hu førte hue sitt, oppover og av pikken min, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så havna vi i dobbeltsenga, til Siri Rognli Olsen da, (husker jeg).
Og hu hadde en brett med p-piller, (må det vel ha vært), liggende på nattbordet sitt, (husker jeg).
Så da regna jeg med at det var trygt å knulle litt, da.
Så vi knulla vel i en time eller to kanskje, da.
(Noe sånt).
Og da vi var ferdige, så spurte Siri Rognli Olsen, om jeg ville ha noe tørkepapir, for å tørke av pikken min med.
Men da syntes jeg kanskje at det nok ble litt vel irakisk, da.
Så da sa jeg nei takk, til det, (husker jeg).
Og så gikk jeg vel heller inn på badet, og skylte pikken min i vasken der, (tror jeg).
(Sånn som jeg også hadde gjort, etter at Siri Rognli Olsen plutselig hadde begynt å ri meg, i vannsenga mi, på Abildsø, 11-12 år tidligere, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen, hu var forresten ikke helt den samme personen, som hu hadde vært tidligere, (husker jeg).
For jeg spurte henne, den her kvelden, (må det vel ha vært), om hvordan musikk hu hørte på, for tida, da.
Og da svarte hu det, at hu hadde ikke hatt tid til, å følge med, på musikk-fronten, de siste årene, da.
(Noe sånt).
Enda hu hadde jo vært veldig musikkinteressert, på slutten av 80-tallet, da.
For hu sendte meg jo to-tre opptakskassetter, med forskjellige sanger på, (husker jeg), på den tida, som jeg bodde, på Abildsø, da.
Så hu Siri Rognli Olsen, hu hadde forandra seg en del da, på de her 11-12 åra.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg besøkte hu Siri Rognli Olsen et par ganger til, iløpet av den tida, som jeg bodde, i Norge.
Og det var sommeren 2003, (ihvertfall), husker jeg.
Og en gang imellom sommeren 2001 og sommeren 2003, da.
(Muligens sommeren 2002).
Og jeg husker at Siri Rognli Olsen snakka så mye om sex, de gangene, som jeg besøkte henne, da.
Og det må vel ha vært nettopp sommeren 2001, vel.
At Siri Rognli Olsen ‘babla’ om det, at hu hadde begynt å gå på sex-klubb.
Og at en gang, så hadde hu tatt med seg en hjem fra den sex-klubben, som hadde hatt micro-penis, da.
Og da sa vel jeg noe sånt, som at jeg hadde vel kanskje ikke verdens største negerpikk, jeg heller.
Men da svarte Siri Rognli Olsen det, (husker jeg), at jeg hadde vel ikke noe å skamme meg over.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen, hu begynte også å bable om det, under et av mine besøk hos henne, i leiligheten hennes, (husker jeg).
At hu var interessert i noe som het orgasme-kontroll, da.
Og det betydde, (sa hu), at mannen skulle ha på seg noe slags kyskhetsbelte, som bare dama hadde nøkkelen til, da.
Men det syntes jeg at hørtes veldig lite interessant ut, da.
Og det sa jeg vel også til henne.
Og da jeg kom hjem, fra det her besøket, dagen etter.
Så fortalte jeg alle på sol.20ognoe, på web-chat, (var det vel).
Om hu her rare trønder-dama da, som jeg hadde møtt igjen, etter mange år.
Og som i mellomtiden hadde blitt pervers, (må man vel si), og gikk på sex-klubb og babla om orgasme-kontroll, (og sånn), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn forresten.
At når man lå i senga, til Siri Rognli Olsen der, om natta, (når det var stille), da.
Så kunne man høre en slags brusende lyd da, (husker jeg).
Og det var fra Akerselva, som vel må ha vært nesten som en foss, utafor det bygget, hvor hu Siri Rognli Olsen bodde, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Hu Siri Rognli Olsen.
Hu fortalte meg også det en gang, i leiligheten hennes, ved Akerselva der.
At trøndersk hadde mange ord, som ikke fantes på vanlig norsk, (og som jeg ikke skjønte noe av), da.
Så det er mulig at det er snakk om to forskjellige folkeslag, når man snakker om trøndere og nordmenn.
Hvem vet.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og en annen gang, (tror jeg at det må ha vært), i leiligheten, til Siri Rognli Olsen, ved Akerselva der.
Så spurte Siri Rognli Olsen meg, (av en eller annen grunn), om jeg ikke så forskjell på svenske og norske unger.
Men det hadde jeg vel aldri tenkt over før, så da svarte jeg nei, husker jeg.
Men det var visst lett å se forskjell da, mente hu Siri Rognli Olsen.
(Uten at jeg skjønner hva hu tenkte på da.
For både svensker og nordmenn er vel ofte blonde, for eksempel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg skulle ta min første eksamen, ved NHI.
Så var jeg ikke sikker på hvordan jeg skulle komme meg til Birkelunden, (på Grunerløkka), som NHI hadde anbefalt oss studentene å dra til, da.
(For så å gå noen hundre meter til eksamenslokalene som lå langs den gata som skifter navn fra Waldemar Thranes gate til Sannergata, vel.
Ved Akerselva der.
Ikke så langt unna der Siri Rognli Olsen bodde, mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, da).
Og da, så gikk jeg inn, på Trafikanten der, (husker jeg).
Og spurte i ei luke der, om hvilken buss eller trikk som gikk til Birkelunden.
(Noe sånt).
Og da, så retta hu dama i informasjonsluka på meg, og sa at det het ‘Bjerkelunden’.
Og da, så gikk jeg ut igjen, og sa fra til noen andre NHI-studenter, som stod utafor Trafikanten der.
(Blant annet hu brunetta, i 20-åra, som pleide å sitte i ‘røyke-trappa’ der, å chatte, røyke og drikke kaffe, vel.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Men vi kom oss til Birkelunden likevel, da.
Og gikk så til eksamenslokalene der, da.
Selv om jeg nok gikk rundt litt som i en døs, (på Øvre Grunerløkka der), mens jeg lurte på det her med Birkelunden og Bjerkelunden, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.