På nyåret, år 2000, så fikk vi igjen en ny distriktsjef, på Rimi Nylænde.
Denne gang en ganske ung distriktsjef, (med kinnskjegg), som alle kalte for PØF, men som jeg ikke hadde snakka med før, da.
PØF het egentlig Per Øivind Fjellhøy, men når man sendte post til distriktsjefene, (via hovedkontoret), så skulle man skrive initialene deres, i et hjørne, (var det vel), på konvolutten, da.
Så Anne-Katrine Skodvin, hu var ‘AKS’.
Og Per Øivind Fjellhøy, han var ‘PØF’, da.
Og for Fjellhøy sin del, så ble dette PØF til hans klengenavn, da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PØF dukket opp på Rimi Nylænde, i januar 2000, (må det vel ha vært), og forklarte det, at Jan Graarud og han, hadde byttet distrikt, da.
Jeg spurte da om hvorfor de hadde byttet distrikt.
Men det ville ikke PØF svare på, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste tiden, som Jan Graarud hadde vært distriktsjef, for Rimi Nylænde.
Så hadde han mast på meg, om at jeg måtte prøve å få plass til mellomsortimentet, i butikken.
Og jeg hadde jo vært med på, å bygge om Rimi Karlsrud, til mellomsortiment, noen år før det her, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Og det er mulig at Rimi Munkelia også ble bygget om til mellomsortiment, i årene før det her.
Men begge disse butikkene var jo større, (i areal), enn Rimi Nylænde, da.
(Hvis jeg ikke tar helt feil, ihvertfall).
Og Magne Winnem hadde sagt til meg det, at han syntes at disse mellomsortiment-butikkene, ble så ‘upersonlige’.
Så jeg var litt skeptisk, til å gjøre om, til mellomsortiment, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Likevel så prøvde jeg å finne plass i butikken, til cirka 8-10 ekstra butikkhyller da, (eller hva det var), som Jan Graarud ville ha inn der.
Men jeg klarte ikke å skjønne hvor de butikkhyllene skulle være, da.
Det endte med at jeg foreslo for Jan Graarud at vi kunne bygge ut butikken, der den tippekiosken hadde vært, for eksempel.
Enten det, ellers så kunne vi klart oss, med en frysedisk, (sånn som det var på Rimi Nordstrand).
For omsetningen på Rimi Nylænde var jo lavere, enn omsetningen på Rimi Nordstrand, da.
Så hvis Rimi Nordstrand klarte seg med en frysedisk, så burde vel Rimi Nylænde kunne klare seg med en frysedisk også, (tenkte vel jeg da).
Det dumme var jo selvfølgelig at disse frysediskene var helt nye, og hadde kostet opp mot en halv million kroner stykket, vel.
Så Jan Graarud burde kanskje ha ventet med fryse og kjøledisk-prosjektet, til det var bestemt om butikken skulle være grunn eller mellomsortiment, da.
For vi kunne jo ha bygget om hele butikken til mellomsortiment og bare hatt en frysedisk, for eksempel.
Og gjort alt dette i samme slengen, da.
Men dette var min løsning for å få inn mellomsortiment, på Rimi Nylænde, da.
Å hive ut en av fryserne.
Men dette likte nok ikke Jan Graarud.
For han hadde jo nettopp hadde kjøpt inn de samme fryserne nye, (i et prosjekt som jeg ikke hadde vært med på å bestemme over), for en halv million kroner stykket, (eller noe sånt), da.
Så det var kanskje derfor at Jan Graarud ville jobbe i et nytt distrikt?
Siden han hadde ‘driti seg ut’, med de fryserne, på Rimi Nylænde.
Hva vet jeg.
Og da Jan Graarud begynte å ‘bable’ om å finne plass til mellomsortimentet.
Så virka ikke dette som noe særlig viktig, for meg, forresten.
(Siden Magne Winnem hadde babla om at han ikke likte disse mellomsortiment-butikkene osv., da).
Men seinere, så nevnte vel Graarud noe sånt, som at grunnsortimentet skulle bli til ICA Nær, da.
For Hakon drev og stokka så mye om på kjede-konseptene sine, på den her tida, da.
Så Rimi Nylænde, den ble faktisk til en ICA Nær-butikk, ikke så lenge etter at jeg slutta som butikksjef der, (høsten 2000), da.
Og ICA Nær, de hadde dyrere priser, enn det Rimi hadde, da.
Så for kundene, i Nylænde-området, så var nok ikke den surringa her, når det gjaldt ombygging og sortiment, så artig, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Og nå er vel denne butikken en Bunnpris-butikk, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og det liker vel antagelig de lokale folka, (i Nylænde-området), bedre.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Enn da den butikken var en ICA Nær-butikk.
For jeg tror at Bunnpris har lavere priser, (og et cirka like stort sortiment), som ICA Nær, da.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den siste gangen, som Jan Graarud var innom, som distriktsjef, på Rimi Nylænde.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Det var vel like før jul, 1999, da.
Og da hadde Jan Graarud med en flaske Rioja-vin til meg, i julegave, (husker jeg).
Og han mente at det var en god vin, da.
Og andre butikksjefer, de fikk vel finere julegaver, av Rimi, (tror jeg).
Men året før, så hadde jeg vel ikke fått noe julegave, i det hele tatt, av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så selv om jeg bare fikk en ganske billig vinflaske, av Rimi og Jan Graarud, i julegave, jula 1999.
Så var uansett dette en forbedring, fra året før, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i julegaver, til de ansatte, i 1999.
Så kjøpte jeg vel ikke vin, (som året før).
Men jeg kjøpte gavekort, fra CD-akademiet, på Oslo City, (var det vel).
Siden det hadde begynt å jobbe noen muslimer, (Gul-e-Hina og Manzoor, var det vel), på Rimi Nylænde, da.
Og siden jeg huska det, at han pakistaneren med hakk i panna, hadde blitt så ‘vonbråten’, jula 1997, (var det vel), på Rimi Bjørndal, da.
For alle Rimi-ansatte fikk vin i julegave, det året, da.
Siden Rimi hadde trodd at det skulle bli lov å selge vin, i butikkene, på den her tida, da.
Og hadde kjøpt inn et stort parti med vin, da.
Og når det ikke ble lov å selge vin i butikkene, likevel.
Så ga Rimi disse vinflaskene i julegave, til personalet, da.
Uansett om disse var muslimer, (som vel ofte ikke drakk vin), eller ikke, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det er forresten mulig at jeg fikk et fenalår, (eller noe sånt), i julegave, av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, jula 1998.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
For jeg husker ikke det her helt nøyaktig, da.
Men jula 2000 og jula 2001, så tror jeg ikke at jeg fikk noe julegave.
Fra Anne Neteland, (som var min distriktsjef, jula år 2000).
Og fra Anne-Katrine Skodvin, (som var min distriktsjef, jula år 2001).
(Ikke som jeg kan huske nå, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og den Rioja-vinflaska, fra Jan Graarud.
Den hadde jeg stående i stuereolen min, i Rimi-bygget, ganske lenge.
For jeg hadde liksom en barskap-hylle der, da.
Og jeg drakk mest øl til vanlig, da.
(Så den Rioja-flaska, den ble vel stående ved siden av en Renault cognac-flaske.
Som David Hjort kjøpte til meg, i Syden, en gang.
Siden jeg hadde kjørt han og Linn Korneliussen, til Gardermoen, (i Sierra-en min da), husker jeg.
Sikkert i 1999, da.
For David Hjort og Linn Korneliussen, de ville ikke ta taxi til Gardermoen, da.
(Av en eller annen grunn).
Så de ringte og ville at jeg skulle kjøre dem til Gardermoen, da.
Uten å si fra på forhånd, liksom.
De bare ringte meg som om jeg var en taxi da, eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og utover på 2000-tallet, så Google-et jeg en gang navnet til min barndomskamerat, fra Bergeråsen, Christian Grønli, (som på den her tida bodde i Spania), da.
(Etter at Magne Winnem en gang viste meg den nye søkemotoren Google, husker jeg.
Mens jeg jobbet som butikksjef, vel.
Og jeg Google-et forresten også navnet til min kusine i Sveits, (og Tyskland), Rahel Savoldelli, på den her tida, husker jeg).
Og jeg spurte Christian Grønli, på MSN, (var det vel).
Om hva han syntes om Rioja-vin, da.
(Siden Rioja var en spansk vin, da.
Og Christian Grønli hadde jo bodd i Spania, i mange år).
Og den flaska, som jeg hadde fått av Jan Graarud, noen år før det her, da.
Det var visst ikke den beste typen Rioja-vin, da.
(Sa Christian Grønli).
Og jeg spurte vel også Christian Grønli om den typen vin tålte å stå noen år, vel.
(Hvis det ikke var ei jeg chatta med, som jobba på Vinmonopolet, da.
Ei som var fra Follo vel, og som chatta på #sol20ognoe osv., (på undernet).
Som jeg noen ganger pleide å chatte litt med om jobben hennes på Vinmonopolet, da).
Og det tålte den visst, da.
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Men da jeg sjekka prisen, på den Rioja-vinflaska, som jeg hadde fått i julegave, av Jan Graarud.
I listene til Vinmonopolet, (må det vel ha vært).
Så fant jeg ut at den flaska bare kosta 70-80 kroner, (eller noe sånt), da.
Og hvis jeg skjønte det riktig, så fikk de andre butikksjefene whiskey og sånn, i julegave, da.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.
Men jeg lurer på om det var sånn, at jeg fikk billigere julegave, enn det de andre butikksjefene fikk, det her året, (nemlig i 1999), da.
Eller kanskje Jan Graarud bare kjøpte billige julegaver til alle butikksjefene?
Hvem vet.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.