En gang, sommeren 2000, så ble det til, at jeg måtte kjøre opp Hallingdalen igjen, husker jeg.
For Pia hadde fått meg til, (i et stresset øyeblikk, må man vel si), å si ja til å bli med, på bryllupet, til Jan Snoghøj og Hege fra Rødgata.
Som de skulle ha langt oppe i Hallingdalen, (på et hotell høyt oppe i en dalside der), av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kjørte forbi avkjøringa til Vassfaret der.
(Et stykke opp i Hallingdalen, da).
Så fortalte Pia meg det, at Nina Monsen var død, (husker jeg).
Og det var som et sjokk for meg, husker jeg.
Og jeg spurte Pia litt mer om det her vel.
Og da sa Pia det, at: ‘Kjente du henne så bra, da?’, (eller noe sånt).
Men jeg gadd jo ikke å fortelle Pia, om den gangen som Nina Monsen hadde sugd meg og latt meg pule henne, i stua og på det første soverommet mitt, i Leirfaret 4 der, da.
For noen ting vil man vel ha for seg selv og, liksom.
For Pia kan liksom være litt vel sånn svett eller klam noen ganger da, synes jeg.
Så hun er vel ikke den første personen, som jeg ville ha pratet med, om damer og sex liksom, (mener jeg).
Og dessuten, så satt jo Pia sin lille negersønn Daniel, i baksetet.
Så da kunne jeg jo nesten ikke ha prata noe, om hva Nina Monsen og jeg dreiv med, den seine høstkvelden, i 1988, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom opp til ‘Dalom’ der.
Så kjørte vi først innom en bensinstasjon, for å kjøpe noe mat og bensin og sånn, da.
Og Pia sa det, at hu vanligvis ikke spiste svinekjøtt.
Men at hu likte å kjøpe seg en pølse, når hu var borte hjemmefra, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom opp til hotellet.
Som lå helt oppe i en høy og bratt dalside, da.
Ikke så langt fra den bensinstasjonen der.
Så hadde ikke Pia tatt med seg nok klær, da.
Så hu ville låne en skjorte av meg da, (husker jeg).
Og det var en blå Gant tennisskjorte, som jeg hadde kjøpt på VIC, på Oslo City.
Etter å ha fått et gavekort, til den butikken, i julegave, av nettopp søstera mi, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at en hel gjeng av oss, satt i en stor stue, på det hotellet, på fredagskvelden, da.
Og at Pia satt ved siden av en svær bamse av en kar, fra Berger, ved navn Tom Bråten, da.
(Som jeg også har skrevet om, i Min Bok, vel).
Og at Tom Bråten begynte å flørte med Pia, da.
Tom Bråten sa noe sånt som at: ‘Keiko er en hval’.
Og Pia sa da: ‘Spekkhogger’.
Og Tom Bråten sa da: ‘Sa du sprekk-hogger?’.
(Noe sånt).
Så Pia og Tom Bråten, de råflørta skikkelig da, mens en hel gjeng, (inkludert faren min), satt og så på, da.
Mens Pia og Tom Bråten prata om sprekk-hoggere, og mens Tom Bråten hadde henda sine, på min Gant tennisskjorte da, som Pia hadde på seg.
Og jeg var ikke så nøye på hvem søstera mi flørta med egentlig.
For jeg hadde jo sett henne sammen med den mest goofy-e fyren i Svelvik.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok 2, vel).
Og også sammen med masse negre inne i Oslo, da.
Men jeg syntes vel kanskje at ble litt vel mye av det gode, når Pia og Tom Bråten, liksom satt og råflørta sånn, rett foran trynet på meg, og mange andre folk, da.
(Ihvertfall siden dem satt og liksom grisa med min tennisskjorte og, da).
Så jeg sa til Tom Bråten, med en vennskapelig tone da, (vil jeg vel si).
At: ‘faren sitter der og broren sitter der og du tuller med søstera’.
(Noe sånt).
Og da ble Tom Bråten gæern, husker jeg.
Og lurte på hvem som skulle stoppe den her tullinga, da.
Om det var faren eller broren.
Og faren min satt der og så ned, og sa noe sånt som at: ‘Jeg har aldri hatt noe imot deg jeg Tom’.
Så faren min syntes visst at den her råflørtinga var grei, da.
Og han holdt visst med Tom Bråten, da.
Og da skulle vel Tom Bråten begynne å diskutere mer med meg, da.
Men en som het Frank vel, (som hadde dukka opp litt seinere enn de andre, mens jeg tilfeldigvis var i resepsjonen der, for å spørre om noe, og da samtidig fikk forklart han Frank, at vi som skulle i det bryllupet, vi satt der og der da), han fikk roa ned han Tom Bråten litt, da.
Så han gikk imellom da, må man vel si.
Men jeg hadde jo egentlig bare sagt en vennskapelig kommentar, liksom.
Så jeg syntes at han Tom Bråten var litt vel aggressiv da, (må jeg vel si).
Og hvorfor søstera mi absolutt skulle ha på seg min tennisskjorte, den her kvelden, det skjønner jeg vel ikke så mye av ennå, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Christell forsvant vel ganske fort i bingen, på fredagen, mener jeg å huske.
Jeg kan ikke huske at hu var der, da Tom Bråten og jeg kjegla, ihvertfall.
Og Pia gjorde seinere et poeng av det, at nesten alle gikk å la seg tidlig, på fredagen, fordi at de ville se pene ut, i bryllupet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så var det bryllup, nede i Geilo sentrum da, (mener jeg at det må ha vært, ihvertfall).
Og jeg husker at Christell babla om noe greier, på hotellet, (før Pia, Daniel og jeg kjørte ned til ved kirken der), da.
Men jeg husker ikke hva det var, som Christell babla om, da.
Og jeg tror at faren min og Haldis ville sitte på med meg, ned den dalsida, ned til kirken, da.
For de hadde tatt toget til Geilo, (og ikke kjørt), av en eller annen grunn, da.
Men jeg lot som at jeg ikke skjønte noe, og spurte ikke om faren min og Haldis om de ville sitte på, ned til kirken, da.
På grunn av omsorgssvikten deres på 80-tallet, som jeg har skrevet om, i Min Bok.
Og jeg var vel også litt skuffa, over faren min, fordi at han hadde vært så ettergivende, ovenfor Tom Bråten, under den her kjeglinga, angående oppførselen til søstera mi, kvelden før, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter seremonien i kirka.
(Som jeg ikke husker så mye fra).
Så husker jeg at jeg kjørte innom den bensinstasjonen, i Geilo der, (med Pia og Daniel i bilen), før jeg kjørte opp til hotellet igjen, da.
(For jeg hadde jo så mye penger, å bruke på alt mulig.
Etter at jeg fikk alle de pengene, etter mora mi, et drøyt halvår før det her, da.
Så jeg sløste kanskje litt mye, på den her tida.
Det er mulig).
Og jeg lurer nå på om den bensinstasjonen kan ha vært den samme, som den bensinstasjonen, som jeg noen ganger pleide å handle på, den ferien, som vi var på Highland Hotel der, i Geilo, jula 1989.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok 2).
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under bryllupsmiddagen, så så et sang-ark, veldig rart ut, i mitt sanghefte da, husker jeg.
Og det var brudgommen sin mor sin sang, da.
(Nemlig Haldis sin sang, da).
For det arket, det hadde blitt veldig krøllet, da.
Og så hadde det blitt rettet og glattet ut igjen da, liksom.
(Før det så hadde blitt satt inn, i sangheftet mitt, da).
Så Haldis likte nok ikke meg, da.
(Skjønte jeg).
Uten at jeg vet om dette bare var på grunn av at jeg ikke ville kjøre henne og faren min, ned til kirka, tidligere på dagen.
Eller hva det kan ha vært.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det ble også holdt en del pinlige taler der, husker jeg.
Bruden, (altså Hege fra Rødgata), sin lillebror.
(En kar med mørkt hår).
Han begynte å prate ganske lavt om hvor mange sex-partnere, som Christell hadde hatt, (husker jeg).
(Hvis jeg skjønte den utydelige pratinga hans riktig, da).
Og det var jo en hel ‘haug’.
Christell hadde visst hatt 30-40 sex-partnere, eller noe sånt, da.
(Hvis jeg skjønte den her talen riktig, da).
Det var ihvertfall noe med Christell, da.
Og han broren til bruden spurte liksom Christell da, om hvor mange det var igjen.
Om det var førtisju, (eller noe sånt), da.
(Uten at jeg husker det nøyaktige tallet da, som brudens lillebror nevnte).
Men sånn som jeg skjønte det, så babla han lillebroren til bruden, om hvor mange sexpartnere, som Christell hadde hatt, (i sin tale), da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En fra Berger, (jeg tror det må ha vært Tom Bråten), holdt også tale.
Og han nevnte det, at Hege fra Rødgata, kun hadde vært femten år gammel, den første gangen som Jan Snoghøj, hadde klint med henne, da.
Dette må ha vært det året jeg var russ i Drammen.
(Eller året før).
Og fra den tida, så husker jeg det, at Christell bodde mye hos Jan, i Rødgata, da.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
For Christell var venninne med Hege fra Rødgata, da.
Det husker jeg.
Fordi at den første gangen, som jeg skulle ligge over, hos Jan, i Rødgata, (høsten 1988, vel).
Fordi at jeg skulle jobbe, på CC Storkjøp, dagen etter.
(En lørdag, da).
Og faren min hadde foreslått det, (utenom sammenhengen vel), at jeg kunne ligge over hos Jan, på Gulskogen, da.
I et bygg som vel Haldis og faren min eide.
De fredagene, som jeg skulle jobbe tidlig, på CC Storkjøp, dagen etter, da.
(Noe sånt).
Og Christell, hu møtte meg, da jeg gikk av Rødgata-bussen, (denne høstkvelden i 1988), da.
(For jeg var ikke så kjent på Gulskogen, da).
Før hu så dro bort til Hege i Rødgata, da.
Og så overrasket Christell meg.
Når hu noen timer seinere kom tilbake, til Jan sin leilighet, da.
For da satt jeg og prata i kontakttelefonen, da.
Fordi at jeg kjeda meg, da.
Og da ble Christell forbanna, husker jeg.
(Fordi at jeg hadde brukt telefonen, da).
Så jeg fikk visst bare lov til å sitte helt stille i sofaen der da, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så Christell og Hege fra Rødgata, de var venninner, da.
Og en gang, mens Hege fra Rødgata fortsatt bare var femten år.
Så hadde visst hu liggi over, hos Jan, (siden hu var venninne av Christell), da.
Og så hadde Jan, (som var cirka ti år eldre enn Christell og Hege fra Rødgata da), plutselig kommet hjem, seint på kvelden, da.
Og så hadde Jan begynt å kline, med Hege fra Rødgata, mens hu lå og sov, i en seng, i leiligheten til Jan, da.
(Noe sånt).
Så Jan Snoghøj, han hadde faktisk vært bortpå Hege fra Rødgata, da hu Hege var bare femten år, (og Jan var tjuefem år), da.
(Noe sånt).
Ifølge den talen, til Tom Bråten, ihvertfall.
Men Hege fra Rødgata og Jan Snoghøj, de hadde ikke vært et par, helt siden 1988.
Nei, Jan Snoghøj hadde jo en datter ved navn Tiril, med ei annen Buskerud-dame.
(Som han ble far til, på begynnelsen av 90-tallet, vel).
Og jeg så jo Hege fra Rødgata og Christell, sammen med en kavaler, inne i Oslo, like etter at jeg var ferdig med Geværkompaniet, i 1993.
(Han som spurte meg om jeg ville vaske trappa for dem.
Etter at de hadde tømt et brannslukningsapparat, i trappeoppgangen, der de bodde, (like ved Møllergata), da.
Noe jeg syntes at var uhøflig å spørre om, da.
For Christell kunne vel vaske bort sin egen dritt etter seg liksom, tenkte vel jeg, da.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da det var Jan Snoghøj sin tur, til å holde tale.
Så sa han at han hadde lært seg til å bli flink å kline.
Fordi at han ville kompensere, for et eller annet, da.
Antagelig fordi at han hadde liten tiss, virket det som, at han hintet til, (for meg ihvertfall), da.
(Noe sånt).
Og uten at jeg vet hvorfor han begynte å bable om det her.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at middagen og sang-heftet var ferdig.
Så gikk jeg bort til der Christell stod, sammen med sin svenske kjæreste Mattias.
(Som kjørte en grønn BMW, opp til Geilo, husker jeg.
Og som jeg vel hadde møtt, en 17. mai, på Oslo S., ikke så lenge før det her.
Da Christell, Pia og jeg, var på puben Tre Brødre, i Karl Johan.
For så å gå ned til Oslo S, og møte Mattias, som kom med et tog, fra Sverige.
Dette må vel ha vært enten 17. mai 1999 eller 17. mai år 2000, vel.
Hvis det ikke var 17. mai 1998, da.
Noe sånt).
For jeg tenkte vel kanskje at jeg skulle prate med Christell, om den her talen, til brudens lillebror, da.
Men Christell ville ikke prate med meg, husker jeg.
Hu klagde bare til han svensken, og lurte på hvorfor jeg ville prate med henne, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var heller ingen andre folk, som ville prate med meg, der.
Så jeg ble til slutt så lei, så jeg bare gikk og la meg, da.
På samme rom som Daniel.
Siden Pia, Daniel og jeg, måtte dele rom, da.
Og så dukka det opp noen Berger-folk, på døra mi.
Midt på natta, da.
For de hadde hørt noen rykter om at jeg hadde hatt med en skvett vodka, opp dit, da.
(For det var som på bestemor Ingeborg sin 80-års dag.
I Gurvika, sommeren 1997.
At jeg bare pleide å ta med en halvflaske vodka, hvis jeg hadde det stående, i barskapet mitt, da.
Når jeg skulle på sånne her litt kjedelige slektstreff og sånn, da.
Sånn at jeg hadde litt alkohol i reserve, i tilfelle det trengtes, liksom.
Hvis det ble noe nachspiel, eller noe sånt, da).
Så jeg ga dem den Vikingfjord-flaska, som jeg hadde tatt med, da.
Og som kanskje var en fjerdedel full, eller noe sånt, da.
Og det var den andre Vikingfjord-flaska, som jeg hadde kjøpt, på Gardermoen.
Da jeg dro til Ayia Napa, to år, før det her.
(Det var den samme flaska, som hu Stockholm-dama, hadde fått vodka fra, der nede.
Før hu måtte spy, eller noe.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
For jeg ga jo den flaska som jeg ikke åpna der nede, til Christell, da.
Som takk for lånet, for de 2500 kronene, som jeg brukte, i lommepenger der nede, da.
Før jeg fikk feriepengene mine, fra Rimi, da).
Og jeg tenkte vel det, at oppi Dalom der, så var det vanskelig å få tak i drikkevarer.
Så jeg fikk vel bare la de her Berger-folka få den vodkaen min da, (tenkte jeg nok).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på søndagen, så spurte Pia meg om Solveig, (Haldis sin venninne, som var den telegrafisten som hadde vært på jobb, under Scandinavian Star-ulykken).
Kunne få sitte på med oss, ned til Oslo, da.
Og jeg sa at det var greit, da.
Siden jeg skulle den samme veien liksom, da.
Og før vi kjørte avgårde.
Så kom onkel Per, fra Stavanger, (ektemannen til Haldis sin søster Margrete, som Christell hadde kalt for ‘tante Lete’, under oppveksten).
Han kom bort til bilen min, da.
Og sa det, at skiltet foran på bilen manglet.
Og det visste jeg godt fra før, da.
Men jeg skulle ha bilen på EU-kontroll, i august måned, (eller noe sånt).
Så jeg hadde planlagt å få skrudd på det skiltet igjen, i forbindelse med den EU-kontrollen, da.
Og tante Lete, hu hadde jeg vel såvidt sagt hei til, dagen før, (mener jeg å huske).
For jeg huska jo henne, fra to besøk, (med Haldis og faren min), til Stavanger, på 80-tallet, da.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Like før vi kom til Drammen, så begynte Pia å ‘åndse’.
Hu ville at vi skulle stoppe, på en bensinstasjon, som lå langs veien, mellom Hønefoss og Drammen da, (eller noe sånt).
Men da jeg stoppa ved den bensinstasjonen, så skulle ikke Pia ha noe likevel.
Hu ville bare at jeg skulle gå inn på den bensinstasjonen, da.
(Noe sånt).
Og jeg var litt stressa, da.
Så jeg gikk bort til inngangsdøra, til den bensinstasjonen, da.
Men så kom jeg på det, at jeg skulle jo egentlig ikke ha noe.
Så jeg gikk tilbake til bilen igjen, da.
Og da syntes jeg at jeg skimta Mattias sin grønne BMW, på avkjøringa, til bensinstasjonen der, da.
Og jeg spurte de andre i bilen.
Men de hadde ikke sett noen BMW da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi nærma oss Oslo, så ville Solveig at vi skulle kjøre den og den veien, da.
Og jeg forklarte at jeg ikke pleide å kjøre så mye i Oslo Vest, da.
Og da mobba hu Solveig meg litt, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Så hu er vel litt snobbete kanskje, da.
Og da vi slapp av hu Solveig.
Utafor villaen sin, på Holmen der, da.
Så begynte hu å mase om at hu trengte hjelp til å få klippet gressplenen sin, da.
Men jeg var jo en travel butikksjef, som hadde nok å drive med, fra før, liksom.
Så det eneste jeg kom på å si.
Det var at Daniel kunne gjøre det, når han ble litt eldre, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg skulle kjøre ut i Holmenkollveien der.
Fra den sideveien, som Solveig bodde i, da.
Så var det en bil, med et middelaldrende ektepar i.
Som kom fra den bensinstasjonen der, i Holmenkollveien, (ved Holmen der), da.
Og som bare kjørte ut i Holmenkollveien, rett foran meg, da.
Uten å skjønne det, at de hadde vikeplikt, siden de kom fra en bensinstasjon, (som vel er en privat eiendom, og ikke en offentlig vei), da.
(Sånn som jeg mener å ha lært det, fra da jeg tok lappen, ihvertfall).
Men jeg lurer på om Pia mente at det var jeg som kjørte feil, da.
(Siden det her middelaldrende paret også tuta vel.
Hvis jeg husker det riktig).
Det skulle ikke forundre meg.
Men trafikkreglene tas kanskje ikke så nøye, oppe i Holmenkollen-distriktet der, da.
Det er vel kanskje den som har størst bankkonto og dyrest bil, som har forkjørsrett, oppi der, da.
(Uansett om bilen kjører ut fra en privat vei, eller ikke).
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Og noen måneder etter det her bryllupet.
Så fikk jeg et brudepar-bilde, av Pia vel antagelig.
(Hvis det ikke kom i posten, da).
Av det her brudeparet, da.
Og på det bildet, som jeg fikk.
Så åt både bruden og brudgommen.
På den samme pølsa i brød, da.
(Av en eller annen grunn).
Så det var jo rimelig snodig, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.