Det var også sånn, på Rimi Kalbakken.
Etter at jeg hadde jobba der en stund, vel.
At assistent Claus, fra Matland og OBS Triaden.
(Han som Mille-tegner og tidligere OBS-Triaden-medarbeider Knut Hauge, hadde sagt om, at ofte bestilte for lite melk).
Han kom vandrende forbi fruktavdelingen, (mens Kjetil Prestegarden, (var det vel), og jeg, stod og jobba der da), med sin lille datter, som knapt hadde lært å gå, vel.
Mens butikken så rimelig bomba ut, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så da ble jeg litt flau, husker jeg.
Men han Claus, han sa ikke hei, (eller noe), da.
Så jeg vet ikke om han kjente meg igjen, da.
Men han bodde vel kanskje på Kalbakken, (eller noe sånt), da.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på Rimi Kalbakken.
At den første dagen, (eller noe sånt), som butikken var åpen, i 2001, vel.
Så dukka det opp en Securitas-vakt, eller to.
Og en butikkleder, vel.
Fra nabobutikken, (og hovedkonkurrenten), Meny Kalbakken, da.
Og de lurte på om vi hadde sett en butikktyv, som de hadde hatt problemer med, (eller noe sånt), da.
(Mens assistent Monika, assistent Kjetil Prestegarden og meg, (var det vel), stod i frukta der, (like etter inngangen), da.
Og han lederen fra Meny, han spurte vel også låseansvarlig Bjørnar, (som jobba i tørrvare-avdelingen vel, litt lenger inn i butikken), om hvordan det gikk, på Rimi Kalbakken, da.
Og låseansvarlig Bjørnar, han svarte vel det, at det gikk bra, da.
(Noe sånt).
Men hva det her egentlig var om.
Var det noe slags spionasje, eller?
Jeg selv, jeg har ihvertfall aldri vært innom Meny Kalbakken, (som lå ved siden av Rimi Kalbakken der), da.
(Selv om jeg innrømmer at jeg har glant ganske bra, inn vinduene der, noen ganger, da.
Når jeg har gått forbi den butikken, da.
Når jeg har gått ut fra lagerutgangen, på Rimi Kalbakken der, (må det vel ha vært), da.
På vei til T-banen da, antagelig.
Mens bilen min har vært på verksted, (eller noe sånt), da).
Så det var kanskje litt rart, at en slags patrulje, bestående av Meny-medarbeidere og vektere, skulle dukke opp, på den her måten, inne på Rimi Kalbakken, da.
En av de første åpningsdagene, i år 2001, da.
(Mener jeg ganske klart å huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og sånn som jeg tenker nå.
Så var dette et johanitterorden-angrep, (eller noe sånt), på meg.
For logoen til Meny, den er jo rød ytterst og hvit innerst, akkurat som logoen, til johanitterordenen, da.
Og de har kanskje hørt, fra Kjetil Holshagen, (eller noen andre), på Bergeråsen.
At jeg stjal, i butikker, under oppveksten, da.
Også angriper de meg, ved å liksom bable noe om butikktyv først, til mine kolleger, da.
Også trodde de nok det, at Bjørnar var meg, da.
Også ropte de om noe annet, til Bjørnar, da.
(Noe sånt).
Og det samme skjedde jo med meg, en gang, i den første vannsengbutikken, til faren min og Haldis og, i Drammen.
At en gang jeg hadde vært inne på Grans, (som vel også er noe sånn ‘kristen-russ’-greier, muligens).
Så gikk jeg inn i vannsengbutikken, da.
Og da kom butikksjefen på Grans, etter meg.
Og sa til faren min, at en narkoman hadde stjålet en kasse øl, på Grans, da.
(Noe sånt).
Så dette er kanskje en underfundig sverte-metode, som ‘kristen-russ’ bruker, da.
(Mistenker jeg ihvertfall, da).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på den tida, som jeg jobba, på Rimi Kalbakken.
At dronning Elisabeth, av Storbritannia, var på besøk, i Norge.
Og i den anledning, så skulle de ti største Rimi-butikkene, i Oslo.
(Var det vel).
De skulle ha en tørrvare-kampanje, hvor de eksponerte varer, som var typisk britiske, da.
Og som fantes i Rimi sitt sortiment, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i anledning, av dronning Elisabeth sitt Norgesbesøk, da.
Så ble jeg, (som var butikksjef på Rimi Kalbakken, som vel var en av Oslos ti største Rimi-butikker).
Jeg ble kalt inn, til et møte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen, da.
Og der, så husker jeg at noen andre butikksjefer, satt og prata dritt om meg.
De sa: ‘Tror han at dette er så viktig, siden han har en tennisskjorte på seg’.
(Noe sånt).
For jeg hadde vel begynt å bruke den svarte tennisskjorta mi igjen, da.
For å variere litt, da.
Men ikke den blå, som søstera mi lånte, på bryllupet til Jan Snoghøj og Hege fra Rødgata da, i Geilo.
Noen måneder før det her, da.
For det ble som noe litt ekkelt ved det, (husker jeg, at jeg syntes).
Å bruke den blå Gant tennisskjorta, som min søster Pia, hadde brukt, på fredagen, på det Geilo-bryllupet, da.
Mens hu hadde armene til Tom Bråten, fra Berger, over hele tennisskjorta, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og utafor det her møterommet, så satt PØF da, husker jeg.
(Av en eller annen grunn).
Og han sa at det her dronning Elisabeth-greiene, bare var noe tull, da.
(Husker jeg).
‘For noe tull’, sa PØF, ganske høyt da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på Rimi Kalbakken, så hadde ikke Kjetil Prestegarden, (som vanligvis ordna med tørrvare-aktivitetene), noe lyst, til å sette opp den dronning Elisabeth-aktiviteten, da.
(Av en eller annen grunn).
Assistent Kjetil Prestegarden, han ville at jeg skulle sette opp den aktiviteten, da.
(Av en eller annen grunn).
Så det ble sånn, da.
Så jeg fant noen typisk britiske varer, i sortimentet, da.
Som Weetabix, Twinings te og Bassetts Allsorts lakriskonfekt, da.
Og så bestilte jeg vel noen esker, av disse varene, fra Hakon, da.
Og så satt jeg opp en aktivitet, da.
Med prisplakater, som var festet ordentlig, med teip, da.
Til forskjell fra assistent Kjetil Prestegarden, sine prisplakater, da.
For når han satt opp prisplakater, på tørrvare-kampanjene sine.
Så brukte han bare en bitte-liten bit, med teip, da.
Og den pris-plakaten, den ville da, (så godt som alltid, ihvertfall), falle ned, en dag eller to senere.
Sånn at gulvet i butikken, ble seende uryddig ut, og sånn at kundene ville spørre om prisene, og på den måten hefte de ansatte, da.
Og kampanjene, de solgte også mindre, hvis de ikke var merket ordentlig, med prisplakater da, lærte jeg, som leder, i Rimi.
Så assistent Kjetil Prestegarden, han strøyk vel egentlig på det, å sette opp tørrvare-kampanjer generelt, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hvilken butikk, som dronning Elisabeth valgte å inspisere.
Av disse ti Rimi-butikkene.
Det veit jeg ikke.
Men jeg tror ikke at det var Rimi Kalbakken, ihvertfall.
(Ihvertfall ikke som jeg fikk med meg, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå var det jo sånn, at min mor, hu het jo Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.
Og grunnen til at hu het både Margrethe og Elisabeth, som mellomnavn.
Det var vel fordi, at hu var så fin, (siden hu var etter kongelige osv, da).
At hu måtte kalles opp etter både dronningen av Danmark og dronningen av England, da.
(Sånn at ikke disse skulle bli sure på henne, da).
Hvis jeg skjønte det riktig.
Det som mora mi ‘babla’ om, en gang, på 70-tallet, da vi bodde i Jegersborggate, i Larvik, da.
Men om dette var grunnen til at dronning Elisabeth, skulle inspisere, en Rimi-butikk, (var det vel), når hu var på besøk, i Norge.
Nemlig at hennes slektning, (meg), hadde blitt butikksjef, på en av de største Rimi-butikkene, i Oslo.
Det veit jeg ikke.
Men det er det vel kanskje noen andre som vet.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.