Det var jo bare to ledere, (assistent Sølvi Berget og meg), som jobba heltid, på Rimi Langhus.
Så jeg slapp liksom å ha en assistent, i strupen, på en hel vakt, flere ganger i uken, da.
Sånn som det hadde vært, (med ‘assistent-regionsjef’ Kjetil Prestegarden), på Rimi Kalbakken.
Så på Rimi Langhus, så hendte det at jeg prata, med de ‘vanlige’ medarbeiderne, som jobba der, husker jeg.
Espen Kristiansen, (eller om han het Espen Kristensen), som jobba som lagerhjelp der.
(Han som spilte fotball for Follo, vel.
Hvis det ikke var Langhus, da).
Han hadde en bror, som spilte i band, (mener jeg å huske).
Og jeg spurte om han Espen Kristensen, hadde noen kule band, å anbefale, da.
(For jeg hørte også litt på alternativ musikk, da.
Etter å ha kjent min søsters venninne Cecilie Hyde, fra Lyche-gjengen og Svelvik, det siste året, som jeg bodde, på Bergeråsen.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Og Espen Kristensen, han kunne anbefale et band som het System of a Down, (husker jeg).
Så jeg lasta ned noen mp3-er, av dette bandet da, når jeg satt foran PC-en, en kveld.
(Innimellom at jeg var op på #quiz-show og chatta på #blablabla, da).
Og den sangen som Espen Kristensen hadde foreslått.
Nemlig ‘Chop Suey’.
Den likte jeg ikke, da.
Den syntes jeg at ble for uharmonisk, (eller hva man skal kalle det), da.
Men jeg klarte såvidt en annen System of a Down-sang, som het ‘Toxicity’, vel.
(Hvis ikke det var ‘Aerials’, da.
Noe sånt).
Og Espen Kristensen han var også fan av TV-programmet, Åpen Post, (med Harald Eia og Bård Tufte Johansen), som jeg også digga, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så vi kunne preike litt om det TV-programmet noen ganger, da.
(Det må vel enten ha vært på onsdager eller torsdager, vel.
For jeg jobba tidligvakt, på mandager og tirsdager.
Og seinvakt på onsdager og torsdager.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.
For assistent Sølvi Berget, (som var så skjør), hu ville at jeg skulle ta over vaktene til trainee-Thomas, og liksom følge den turnusen som de hadde pleid å ha der, da).
Mens jeg dreiv med fruktsvinnet, og pressa pappesker fra frukta, da.
På ettermiddagene, da.
Etter at jeg hadde tatt frukta, og vanligvis brukt en del tid på det, da.
Siden assistent Sølvi Berget, (som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel), kanskje hadde litt å gå på der, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Verneombud Morten Saksgård, han klagde en gang på meg, fordi at jeg hadde ansatt en ‘chipper’.
Men da skjønte jeg ingenting, (husker jeg).
For jeg hadde vel ikke ansatt noen kinesere.
Jeg hadde vel bare ansatt Jokke vel, (på rundt den her tida).
Og han var jo hvit, liksom.
(Sånn som jeg kunne skjønne det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Verneombud Morten Saksgård.
Han sa også noe annet rart til meg, en gang, (husker jeg).
Da han var innom, for å handle vel, på Rimi Langhus.
Og det var at han og noen bekjente av han skulle på en ‘Ski-tur’, da.
Og det hørtes litt dumt ut da, (husker jeg at jeg syntes).
For hvis man sier skitur i Norge, så betyr vel det at man skal ut å gå på langrennski, (mener nå jeg da).
Men det er kanskje bare jeg som er rar.
Det er mulig.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Verneombud Morten Saksgård, han gikk forresten i kokkelæra, (mener jeg å huske).
Men han trivdes ikke som kokke-lærling, da.
På grunn av det høye arbeidspresset, (var det vel).
Som var på en ganske kjent Oslo-restaurant vel, (som jeg ikke husker navnet på nå), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så han verneombud Morten Saksgård, han begynte vel på en annen utdannelse etterhvert vel, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Deltidsansatt Anders Berle.
Han snakka en gang til meg på en rar måte, (husker jeg).
Om en som het Eirik, som hadde søkt jobb der, da.
‘Du skal vel ikke ansette han’, mener jeg at Anders Berle sa, da.
(Noe sånt).
Et par ganger sa han vel det her, inne på kontoret der da, (var det vel).
Og assistent Sølvi Berget, hu reagerte også på han Eirik, (mener jeg å huske).
(Av en eller annen grunn).
Så det ble til at jeg droppa å ansette han Eirik, da.
For jeg trodde at assistent Sølvi Berget og Anders Berle mente at han Eirik var kriminell da, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På et kurs, (eller om det var et møte), inne på hovedkontoret, til Hakon, (på Sinsen).
Så husker jeg det, at tidligere Oslo Øst-regionsjef Jon Bekkevoll, sa det.
At hvis vi butikksjefene skulle ansette noen.
Så ville han at vi skulle ta en telefon til politiet først da, (husker jeg).
Og spørre politiet, om de syntes at vi burde ansette den og den personen, da.
Og det her syntes jeg at virka litt rart, da.
At politiet liksom skulle ha veto, ved ansettelser, da.
For hvem vet hva de så på da, liksom.
Men jeg husker at jeg ringte politiet, (i Follo, må det vel ha vært).
Ihvertfall en gang, etter at Jon Bekkevoll nevnte det her, da.
Angående en ansettelse, da.
Og at Follo-politiet da svarte at vedkommende virka grei, vel.
(Noe sånt).
Men uten at jeg nå husker hvilken ansatt det var igjen, som jeg ringte om da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en kar som jobba der, som het Simen.
Og han var lagerhjelp, da jeg begynte der, da.
Og han spilte også fotball, (husker jeg).
Og hans favorittspiller, det var David Beckham, husker jeg.
For jeg spurte han om det en gang, vel.
For jeg prøvde liksom noen ganger å komme litt på bølgelengde, med de ansatte, da.
(For da ble det kanskje mindre konflikter, og sånn.
Tenkte jeg kanskje.
Noe sånt).
Og Simen, han sa også det en gang, (husker jeg).
Da jeg gikk for å ta toget, tilbake til Oslo, etter jobben, en gang.
(For Simen bodde bort mot Vevelstad togstasjon der, et sted, da).
At i det og det huset, (på veien til togstasjonen da), så bodde Langhus sin eneste pakkis, (eller om han sa ‘pakistaner’), da.
Og han pakistaneren, han satt alltid og så på TV da, husker jeg at Simen sa.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og like før jeg slutta, som butikksjef, på Rimi Langhus.
(Sommeren 2002).
Så trengte vi en ny låseansvarlig, på Rimi Langhus da, (husker jeg).
Og da hørte jeg med han Simen da, (husker jeg), om han kunne jobbe som låseansvarlig, da.
Og det kunne han da, (husker jeg).
Men den første dagen, som han var på opplæring, som låseansvarlig.
Så dukka verneombud Morten Saksgård opp, i butikken igjen, da.
Eller, enten så var han der som kunde, eller så var han på jobb, da.
(Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå).
Men verneombud Morten Saksgård, han sa ihvertfall det, (husker jeg).
At: ‘Erik, Simen ‘loker”.
Og loker, det kommer vel av ‘loco’, (tror jeg).
Som betyr gal vel, (på italiensk).
(Som i ‘Poco Loco’-gensere, vel.
Som var vanlige, på 80-tallet).
Så jeg regna med at verneombud Morten Saksgård mente at Simen surra litt da, på sin første dag, som låseansvarlig.
(Noe sånt).
Og det syntes ikke jeg at var så farlig da, (husker jeg).
For Simen var vel på opplæring, (hvis jeg husker det riktig).
Og uansett, så er det en stor overgang liksom, (mener jeg ihvertfall), når man går fra å være vanlig medarbeider, til å bli leder liksom, i Rimi, da.
Så er det lov å surre litt, (og gå rundt seg selv litt liksom), i begynnelsen da, (når man jobber som leder i Rimi), mener nå jeg ihvertfall, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var forresten sånn, at da jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Langhus.
Så skulle liksom assistent Sølvi Berget lære meg, hvordan jeg tok svinnet, da.
Og det visste jeg vel egentlig fra før.
Men det var vel muligens distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, som mente det, at jeg assistent Sølvi Berget, skulle lære meg det, da.
(Noe sånt).
For på Rimi Langhus, så var de veldig nøye, med kildesortering, da.
Og alt organisk avfall.
(Altså frukt og kjøtt, osv).
Det skulle hives i en stor, gul dunk, da.
Som ble tømt en gang i uka, vel.
(Hvis det ikke var hver fjortende dag, da).
Og den dunken, den var ikke kjølt, da.
Så det lukta jo pyton, (når man tok av lokket, til den dunken), da.
Og bakteriene, de må jo ha florert, som bare søren, oppi den dunken da, (hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).
Og den her stinkende ‘smørja’, den gikk til grisemat, da.
Så det de grisene får å spise, det hadde jeg ikke spist, ihvertfall.
(For å si det sånn).
Men det matavfallet, det blir kanskje kokt, før grisene får det, da.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.