Min Bok 5 – Kapittel 132: Mer fra Rimi Bjørndal

Så var det også sånn, at Christian Grønli kontaktet meg, på MSN, (var det vel).

For han hadde fått en oppgave, på det akademiet han gikk på, (i Barcelona), å lage en modell, av et museum.

(Noe som kanskje høres litt rart ut, at folk som studerer grafisk design, skal lage en fysisk modell av et museum, liksom.

Men jeg var fortsatt litt nedfor, etter problemene i Rimi, på den her tida.

Så jeg orka ikke å tenke så mye, i sånne her baner, da).

Christian Grønli, han var jo fra Norge, så han ville lage en modell av Munch-museet da, (fortalte han meg).

Han sa at en annen kar, som skulle ta bilder av Munch-museet for han, ikke hadde sendt de.

Og jeg tenkte jo da, at selvfølgelig måtte jeg gjøre min barndomskamerat fra Bergeråsen, (som jeg jo også ganske nylig hadde vært ute på byen med, i Oslo), en tjeneste.

Så jeg spurte Fredrick på Rimi Bjørndal, da.

Om jeg kunne få låne hans digitale kamera, da.

(Det han hadde visst meg noe porno på, utafor Peppe’s Pizza, i Stortingsgata, noen måneder tidligere).

Og så dro jeg til Tøyen, på en fridag, da.

Mens det fortsatt lå snø på bakken, husker jeg.

Og Christian Grønli, han ville ha bilder av Munch-museet, fra alle sider og vinkler, da.

Så jeg gikk rundt hele Munch-museet, og tok ganske mange bilder, da.

Og Christian Grønli, han var også interessert i å få mange bilder, fra ved kafeteriaen eller restauranten der, liksom.

Så jeg tok bilder av Munch-museet sitt inngangsparti, fra både ganske lang og ganske kort avstand, da.

Men det er klart, når det så seinere ble et stort ran, av Munch-museet.

(Da Madonna og Skrik ble stjålet, vel).

Da lurte jeg litt på det her, må jeg innrømme.

Om Christian Grønli kanskje ville ha de bildene, siden han var med på Munch-ranet, (eller noe sånt).

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Fredrick, han var en ganske tjukk kar, med en kjedelig sveis som gikk rett ned, vel.

Så han så ut som om han hadde sittet inne på gutterommet, hele livet omtrent, (må man vel si).

Men han var litt som en klegg, på meg, da.

(Må man vel si).

Så det var vel han jeg prata mest med, på den tida, som jeg jobba, på Rimi Bjørndal der.

Fredrick, han hadde gått på folkehøgskole, (et eller annet sted), skoleåret 2001/02 da, (må det vel ha vært).

Og han skrøyt av at han hadde hatt dame, på den folkehøgskolen, da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Fredrick var som sagt veldig sosial, og han flyttet også til Rimi-leilighetene, på Carl Berner, (der hvor Toro også bodde), da.

(Og det Rimi-bygget på Carl Berner, det minnet litt om en stor brakke, syntes jeg, forresten.

Og det Rimi-bygget, (på Carl Berner), det lå ovenfor et sted med et skilt, på arabisk da, husker jeg.

Og Fredrick, han sa en gang, (av en eller annen grunn), at den skriften, som stod på det arabiske skiltet, det betydde ‘danseskole’.

For Fredrick hadde spurt Khaldoon, (eller hvem det kan ha vært igjen), om hva den skriften betydde, da.

Noe sånt).

Så noen ganger, så ville Fredrick spørre meg, om jeg ville bli med, på Burger King, i Grensen, etter jobben.

Og dit hendte det at Toro også ble med da, noen ganger.

Og da ville vi bestille en stor Burger King-meny hver oss, da.

For både Toro og Fredrick var noen store slamper da, (må man vel si).

Og jeg fikk meg medlemskap på Sats, like etter at jeg begynte å studere igjen, da.

For både HiO og Rimi hadde rabattavtaler med Sats da, (husker jeg).

(Selv om jeg ikke husker hvem av de som hadde best rabattavtale lenger).

Så jeg trente en del, (på Sats), på den her tida, da.

Så høsten 2003, så husker jeg det, at jeg overhørte, utafor HiO IU.

At noen medstudenter ‘babla’ om det, (bak ryggen min), at jeg hadde blitt ganske ‘svær’ eller ‘kraftig’, i løpet av sommeren, da.

For jeg kunne jo ikke trene fotball lenger, på grunn av at jeg slo opp den kneskaden min, sommeren 2002.

(Da jeg trente med IT-akademiet, på Vollsløkka).

For hvis jeg skulle løpe, så måtte jeg være forsiktig, sånn at jeg ikke vred kneet, da.

(For da ville kneet svikte, sånn som da jeg spilte badminton, mot han kjørelæreren min, i Haugerudhallen, i 1995 vel, som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Og det er vanskelig når man spiller fotball.

Men det går såvidt å løpe, (med det ustabile kneet), på tredemølle, da.

Så jeg trente på Sats, (på Ila der), et par ganger i uken da, (vanligvis), på den tida, som jeg studerte, ved HiO IU.

Så jeg pleide ikke å kjøpe den minste menyen, på Burger King, jeg heller liksom, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Fredrick, han var forresten litt som en gåte, (vil jeg si).

Han virka som at han bare hadde sittet, inne på gutterommet, hele livet.

Likevel så kunne han være veldig rå i kjeften, (husker jeg).

En gang, som Fredrick, Toro og jeg, gikk gjennom Oslo sentrum, på vei til Burger King, (eller noe sånt), da.

(Etter jobben en gang, på Rimi Bjørndal, da).

Så var det ei tenåringsjente, som spurte oss, om hu kunne få ti eller tjue kroner.

Men jeg er så vant, fra den tida jeg var ganske fattig student, ved NHI.

(På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet).

Å ikke gi penger til tiggere.

For det hadde jeg ikke råd til, for å si det sånn.

For jeg pleide å gå mye rundt i klesforretningene, plateforretningene, matforretningene og hamburgerrestaurantene osv., i Oslo sentrum, på den her tida.

Så hvis jeg skulle ha gitt penger, hver gang jeg møtte en tigger, så måtte jeg ha tigget selv til slutt, (for å si det sånn).

Så jeg sa ikke et ord, når hu ‘tigge-jenta’ tagg, da.

Men jeg overhørte det, at Fredrick sa det til Toro, at: ‘Hvis du suger pikken min, må du svare da’.

(Noe sånt).

Så det virka som at unge Fredrick, som var i 19-20 års alderen vel, (hvis jeg skulle tippe ihvertfall), på den her tida.

Han liksom dreiv og oppdro Toro, som var ihvertfall ti år eldre, da.

Så det her virka litt rart for meg da, (må jeg innrømme).

Så han Fredick er litt som en gåte for meg, (må jeg si).

Siden han både er som en tøff sjøulk, (i språket), og som en forvokst guttunge, (som har sitti inne på gutterommet, hele livet), i utseende og livsstil, (han var jo datanerd, må man vel si), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at i begynnelsen av studieåret 2002/03.

Så skulle jeg kjøpe en ny CD-brenner.

Antagelig fordi at den CD-brenneren jeg kjøpte, i 1998, hadde blitt så treig og utdatert, (på den her tida), da.

Så da måtte jeg kjøre, til en el-butikk, i Strømmen, (eller noe sånt), husker jeg.

For å kjøpe en sånn CD-brenner, som var på tilbud, til 300 kroner da, (eller noe sånt).

Og da ville han Fredrick at jeg skulle kjøpe med en sånn CD-brenner, (som var på tilbud), til han også, da.

Noe jeg gjorde, da.

Og seinere, så fikk jeg låne en dataskjerm, av Fredrick, vel.

For jeg hadde brukt TV-en som dataskjerm, i en periode, vel.

Men da jeg begynte på HiO IU, så trengte jeg en ‘vanlig’ dataskjerm, da.

Siden jeg skulle drive med programmering osv., da.

Og den skjermen, den skulle han Fredrick plutselig ha tilbake vel.

En del måneder seinere, da.

Så da heiv jeg vel den inn i en drosje, som kjørte med den, til Rimi-bygget, på Carl Berner, da.

(Noe sånt).

For jeg hadde vel flere skjermer selv og, i boder osv., muligens.

(Vil jeg tippe på, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som han Dag Anders Rougseth aka. Dagga, var på besøk, hjemme hos meg, (i Rimi-leiligheten min), for å jobbe med noen HiO IU-oppgaver, (må det vel ha vært).

Så ‘babla’ jeg med han Fredrick da, (husker jeg).

Enten på irc eller mobil, vel.

Og han Fredrick, han hadde så mange dataspill, fortalte han.

Men jeg selv hadde jo ikke spilt dataspill, noe særlig, siden den sommeren, som jeg dimma, fra militæret.

(Altså sommeren 1993).

For jeg syntes at dataspill kunne bli som noe heft, da.

Som tok for mye av tiden min, liksom.

Men Dagga, han dreiv og spilte en del dataspill, da.

Så han spurte, (da han Fredrick ‘reklamerte’ med at han hadde veldig mange spill, vel).

Om Fredrick kunne få tak i et spill som het ‘Call of Cthulhu’, (mener jeg å huske, at det var, ihvertfall).

Og det spillet, det hadde Fredrick da, (sa han, på irc, eller mobil, eller hva det var igjen), da.

Så han skulle brenne det spillet, (for Dagga), og ta det med på Rimi Bjørndal, og sende det med meg da, (må det vel ha vært, som ble avtalt).

Men det rare var, at han Fredrick, han brente aldri det spillet, for han Dagga, da.

Selv om jeg minnet han Fredrick på det her, da.

For jeg kjente jo ikke han Fredrick så bra, og så vel kanskje litt på han som en forvokst guttunge, da.

Siden han fortsatt bodde hjemme, (ihvertfall på den tida han begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal), og var mer enn ti år yngre enn meg vel, og siden han satt mye på gutterommet og dreiv med kunstig intelligens spill-programmering osv., da.

(Og sånne ting).

Jeg reagerte ihvertfall litt på det da, at han Fredrick ikke holdt den Call of Cthulhu-avtalen, (husker jeg).

For jeg var vel kanskje redd for at Dagga skulle bli sur på meg da, siden han jeg kjente, (fra Rimi), ikke gjorde som vi hadde avtalt, da.

Men det hjalp ikke om jeg purret, på Fredrick, han hadde aldri med det spillet, på jobben, likevel.

Men jeg kan ikke huske at han Dagga, (som jeg forresten heller ikke kjente så bra), purret noe på meg, om det her.

Så det var kanskje noe symbolsk, fra Dagga, dette?

Prøvde Dagga å si, (til Fredrick), at han var Cthulhu’s representant?

Hvem nå Cthulhu er.

Cthulhu, det høres vel ut på navnet som en demon, (eller noe sånt), kanskje.

I Autopulver-musikkvideoen ‘If I get to deep’, hvor Dagga er hovedpersonen i videoen og vokalist.

Så kan man se en slange, som snoker seg rundt.

Er Dagga en djeveldyrker, kanskje?

Det kan man vel kanskje lure på, når man tenker på dette Call of Cthulhu-mysteriet, (eller hva man skal kalle det), vil jeg si.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.